Secretum secretorum

Secretum Secretorum Bilde i infoboks. En side fra Kitâb Sirr al-'asrâr to tabeller for å bestemme om en pasient vil leve eller dø i henhold til den numeriske verdien av navnet hans.
Språk Latin
Forfatter Pseudo-Aristoteles ( i )
Sjangere traktaten
Trial

Den Secretum secretorum , Secret des hemmeligheter , også kjent som Aristoteles 'brev til Alexander , er en middelaldersk pseudo-aristoteliske avhandling, om okkultisme , men også politikk . I en form som ligner leksikonet og fyrstenes speil , tar det for seg veldig varierte emner som politikk, moral , fysiognomi , astrologi , alkymi , medisin og de magiske egenskapene til planter, steiner og tall. Han hadde en viktig innflytelse i Europa i løpet av høymiddelalderen . I følge Gast denne boken “den mest brukte boken i Europa i middelalderen. "

Sammensetning

En del av hemmelighetshemmeligheten ( Secretum secretorum ) heter The health regime ( De regimine sanitatis , med andre ord hygiene i livet). Planen for den nyeste versjonen (versjon C) er som følger:

  1. Innhold.
  2. Første prolog som omhandler forholdet mellom Aristoteles og Alexander og traktatens sammensetning, etterfulgt av de to brevene som ble utvekslet av stagiritten og erobreren etter hans erobring av Persia.
  3. Prolog av Yahyâ ibn al-Batrik, påstått oversetter, og minnet omstendighetene ved oppdagelsen av boken og stadiene i oversettelsen.
  4. Moralske kapitler.
  5. Hygienekapitler.
  6. Utdrag fra kapitlene om rettferdighet.
  7. Utdrag fra kapitler om regjering.
  8. Fysiognomi.


Historie: attribusjon og oversettelser

Denne pseudepigrafen presenteres som et brev adressert av Aristoteles til Alexander den store , som han hadde vært veileder i Makedonia, fra 343 til 341 f.Kr. AD, og ​​som nettopp hadde beseiret den persiske kongen Darius III.

Egentlig Secret of Secrets som følge av en arabisk tekst av X th  århundre den Kitab al-Sirr'asrâr (i arabisk  : كتاب سر الأسرار ). Noen historikere, inkludert J. Ruska ( Buch Geheimnis der Geheimnisse fra Al-Razi , 1937, siv. 1973) gir ham som forfatter Abû Bakr al-Râzî (Rhazes, 865-925). Andre har foreslått Yuhannâ ibn al-Bitrîq, rundt 941.

Den distribueres i Europa i to latinske versjoner, en kort, en lang. Den korte versjonen, som dukket opp rundt 1145, sentrert om medisin, ble oversatt av Johannes av Sevilla Johannes Hispalensis mellom 1112 og 1128, under tittelen De Regimine sanitatis (Fra helseregimet) eller Epistula Alexandro de dieta servanda . Den lange versjonen, rundt 1220, er oversatt av Philip of Tripoli (identifisert av Haskins med en Canon Philip of Tripoli, sitert i registerene til Gregory IX og Innocent IV ).

Den Secretum secretorum har blitt oversatt til mange dialekt språk . Det er sistnevnte som hovedsakelig blir spredt, spesielt XV -  tallet . Teksten blir mer eller mindre modifisert under påfølgende oversettelser. Pierre d'Abernon ca 1287 laget en versifisert og i stor grad revidert versjon av den.

Den er kommentert av Albert den store og Roger Bacon , og inspirerer leksikonavhandlinger som Placides og Timeo eller Sidrac-boken .

I en utvidet versjon av XIII th  århundre funnet alkymistiske betraktninger, inkludert den berømte smaragdtavlen ( Tabula smaragdina ).

Merknader og referanser

  1. Abd al-Raḥmān Badawī, Overføring av den greske filosofien i den arabiske verden på Google Books , Vrin, 1968, s.  11 .
  2. Charles Homer Haskins Studies in the history of mediaeval science Cambridge, Harvard University Press, 1924. (Harvard historical studies, XXVII.) [1]

Bibliografi

Teksten og dens versjoner

Kommentarer til teksten

Tekststudier

Se også

Relaterte artikler

Eksterne linker