Denne artikkelen tar for seg uttalen av japansk . Husk at japansk har tre skrivesystemer:
Det sies ofte at japansk bruker et såkalt syllabary alphabet er et alfabet der hver bokstav ikke representerer et fonem , men en stavelse , men her brukes begrepet " syllabary " misbruk, fordi, for å være nøyaktig, i det japanske alfabetet , hver bokstav, kalt Kana , representerer en mer , det vil si en enhet finere enn stavelsen, og ikke nødvendigvis utgjør den alene
for eksempel i ordet: Ōsaka (oo.sa.ka お お さ か), det er bare tre stavelser, men fire moraer, vi vil derfor skrive det med fire kana
Videre på japansk er det virkelig moraene som punktuerer setningen, og ikke stavelsene, så hver av kanaene nedenfor tar samme tid i talen.
あ[ a ] | い[ ʲ i ] | う[ ɯ ] eller forlengelse |
え[ e ] | お[ o ] | や[ j a ] (eller [ ʲ a ] se
under) |
ゆ[ j ɯ ] (eller [ ʲ ɯ ] se
under) |
c [ j o ] (eller [ ʲ o ] se
under) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Kana uten diakritisk merke | |||||||
か[ k a ] | き[ k ʲ i ] | く[ k ɯ ] | け[ k e ] | こ[ k o ] | き ゃ[ k ʲ a ] | き ゅ[ k ʲ ɯ ] | き ょ[ k ʲ o ] |
さ[ s a ] | し[ ɕ i ] | す[ s ɯ ] | せ[ s e ] | そ[ s o ] | し ゃ[ ɕ a ] | し ゅ[ ɕ ɯ ] | し ょ[ ɕ o ] |
た[ t a ] | ち[ t ɕ i ] | つ[ t s ɯ ] | て[ t e ] | と[ t o ] | ち ゃ[ t ɕ a ] | ち ゅ[ t ɕ ɯ ] | ち ょ[ t ɕ o ] |
な[ n a ] | に[ n ʲ i ] | ぬ[ n ɯ ] | ね[ n e ] | の[ n o ] | に ゃ[ n ʲ a ] | に ゅ[ n ʲ ɯ ] | に ょ[ n ʲ o ] |
は[ h a ] | ひ[ ç i ] | ふ[ ɸ ɯ ] | へ[ h e ] | ほ[ h o ] | ひ ゃ[ ç a ] | ひ ゅ[ ç ɯ ] | ひ ょ[ ç o ] |
ま[ m a ] | み[ m ʲ i ] | む[ m ɯ ] | め[ m e ] | も[ m o ] | み ゃ[ m ʲ a ] | み ゅ[ m ʲ ɯ ] | み ょ[ m ʲ o ] |
や[ j a ] | ゆ[ j ɯ ] | よ[ j o ] | |||||
ら[ ɾ a ] | り[ ɾ ʲ i ] | る[ ɾ ɯ ] | れ[ ɾ e ] | ろ[ ɾ o ] | り ゃ[ ɾ ʲ a ] | り ゅ[ ɾ ʲ ɯ ] | り ょ[ ɾ ʲ o ] |
わ[ w͍ a ] | ゐ [ i ] | ゑ [ e ] | を[ o ] | ||||
ん[ n ] | |||||||
Kana med stemme diakritisk | |||||||
が[ ɡ a ] | ぎ[ ɡ ʲ i ] | ぐ[ ɡ ɯ ] | げ[ ɡ e ] | ご[ ɡ o ] | ぎ ゃ[ ɡ ʲ a ] | ぎ ゅ[ ɡ ʲ ɯ ] | ぎ ょ[ ɡ ʲ o ] |
ざ[ d z a ] | じ[ d ʑ i ] | ず[ d z ɯ ] | ぜ[ d z e ] | ぞ[ d z o ] | じ ゃ[ d ʑ a ] | じ ゅ[ d ʑ ɯ ] | じ ょ[ d ʑ o ] |
だ[ d en ] | ぢ[ d ʑ i ] | づ[ d z ɯ ] | で[ d e ] | ど[ d o ] | ぢ ゃ[ d ʑ a ] | ぢ ゅ[ d ʑ ɯ ] | ぢ ょ[ d ʑ o ] |
ば[ b a ] | び[ b ʲ i ] | ぶ[ b ɯ ] | べ[ b e ] | ぼ[ b o ] | び ゃ[ b ʲ a ] | び ゅ[ b ʲ ɯ ] | び ょ[ b ʲ o ] |
Kana med diakritisk stemme | |||||||
ぱ[ p a ] | ぴ[ p ʲ i ] | ぷ[ p ɯ ] | ぺ[ p e ] | ぽ[ p o ] | ぴ ゃ[ p ʲ a ] | ぴ ゅ[ p ʲ ɯ ] | ぴ ょ[ p ʲ o ] |
Kanaene i rødt er nå foreldet. Når det gjelder を, har den mistet sin lydverdi til fordel for en grammatisk verdi.
ア[ a ] | イ[ ʲ i ] | ウ[ ɯ ] | エ[ e ] | オ[ o ] | ヤ[ j a ] (eller [ ʲ a ] se
under |
ユ[ j ɯ ] (eller [ ʲ ɯ ] se
under) |
ヨ[ j o ] (eller [ ʲ o ] se
under) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Kana uten diakritisk merke | |||||||
カ[ k a ] | キ[ k ʲ i ] | ク[ k ɯ ] | ケ[ k e ] | コ[ k o ] | キ ャ[ k ʲ a ] | キ ュ[ k ʲ ɯ ] | キ ョ[ k ʲ o ] |
サ[ s a ] | シ[ ɕ i ] | ス[ s ɯ ] | セ[ s e ] | ソ[ s o ] | シ ャ[ ɕ a ] | シ ュ[ ɕ ɯ ] | シ ョ[ ɕ o ] |
タ[ t a ] | チ[ t ɕ i ] | ツ[ t s ɯ ] | テ[ t e ] | ト[ t o ] | チ ャ[ t ɕ a ] | チ ュ[ t ɕ ɯ ] | チ ョ[ t ɕ o ] |
ナ[ n a ] | ニ[ n ʲ i ] | ヌ[ n ɯ ] | ネ[ n e ] | ノ[ n o ] | ニ ャ[ n ʲ a ] | ニ ュ[ n ʲ ɯ ] | ニ ョ[ n ʲ o ] |
ハ[ h a ] | ヒ[ ç i ] | フ[ ɸ ɯ ] | ヘ[ h e ] | ホ[ h o ] | ヒ ャ[ ç a ] | ヒ ュ[ ç ɯ ] | ヒ ョ[ ç o ] |
マ[ m a ] | ミ[ m ʲ i ] | ム[ m ɯ ] | メ[ m e ] | モ[ m o ] | ミ ャ[ m ʲ a ] | ミ ュ[ m ʲ ɯ ] | ミ ョ[ m ʲ o ] |
ヤ[ j a ] | ユ[ j ɯ ] | ヨ[ j o ] | |||||
ラ[ ɾ a ] | リ[ ɾ ʲ i ] | ル[ ɾ ɯ ] | レ[ ɾ e ] | ロ[ ɾ o ] | リ ャ[ ɾ ʲ a ] | リ ュ[ ɾ ʲ ɯ ] | リ ョ[ ɾ ʲ o ] |
ワ[ w͍ a ] | ヰ [ i ] | ヱ [ e ] | ヲ[ o ] | ||||
ン[ n ] | |||||||
Kana med stemme diakritisk | |||||||
ガ[ ɡ a ] | ギ[ ɡ ʲ i ] | グ[ ɡ ɯ ] | ゲ[ ɡ e ] | ゴ[ ɡ o ] | ギ ャ[ ɡ ʲ a ] | ギ ュ[ ɡ ʲ ɯ ] | ギ ョ[ ɡ ʲ o ] |
ザ[ d z a ] | ジ[ d ʑ i ] | ズ[ d z ɯ ] | ゼ[ d z e ] | ゾ[ d z o ] | ジ ャ[ d ʑ a ] | ジ ュ[ d ʑ ɯ ] | ジ ョ[ d ʑ o ] |
ダ[ d en ] | ヂ[ d ʑ i ] | ヅ[ d z ɯ ] | デ[ d e ] | ド[ d o ] | ヂ ャ[ d ʑ a ] | ヂ ュ[ d ʑ ɯ ] | ヂ ョ[ d ʑ o ] |
バ[ b a ] | ビ[ b ʲ i ] | ブ[ b ɯ ] | ベ[ b e ] | ボ[ b o ] | ビ ャ[ b ʲ a ] | ビ ュ[ b ʲ ɯ ] | ビ ョ[ b ʲ o ] |
Kana med diakritisk stemme | |||||||
パ[ p a ] | ピ[ p ʲ i ] | プ[ p ɯ ] | ペ[ p e ] | ポ[ p o ] | ピ ャ[ p ʲ a ] | ピ ュ[ p ʲ ɯ ] | ピ ョ[ p ʲ o ] |
Disse katakana-grafene brukes til å notere fremmede ord ved hjelp av lyder som ikke eksisterer direkte på det japanske språket.
ア[ a ] | イ[ i ] | ウ[ ɯ ] | エ[ e ] (eller [ ʲ e ] se
under) |
オ[ o ] | ヤ[ j a ] (eller [ ʲ a ] se
under |
ユ[ j ɯ ] (eller [ ʲ ɯ ] se
under) |
ヨ[ j o ] (eller [ ʲ o ] se
under) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Utvidede vokaldiagrammer | |||||||
イ ェ[ j e ] | |||||||
ウ ィ[ w͍ i ] | ウ ェ[ w͍ e ] | ウ ォ[ w͍ o ] | |||||
Utvidede digrafier uten diakritiske stoffer | |||||||
シ ェ[ ɕ e ] | |||||||
ツ ァ[ t s a ] | ツ ィ[ t s i ] | ツ ェ[ t s e ] | ツ ォ[ t s o ] | ||||
チ ェ[ t ɕ e ] | |||||||
テ ィ[ t i ] | ト ゥ[ t ɯ ] | テ ュ[ t ʲ ɯ ] | |||||
フ ァ[ ɸ a ] | フ ィ[ ɸ i ] | フ ェ[ ɸ e ] | フ ォ[ ɸ o ] | フ ュ[ ɸ ʲ ɯ ] | |||
Utvidede grafer med stemme diakritisk | |||||||
ヴ ァ[ v a ] * | ヴ ィ[ v i ] * | ヴ [ v ɯ ] * | ヴ ェ[ v e ] * | ヴ ォ[ v o ] * | |||
ジ ェ[ d ʑ e ] | |||||||
デ ィ[ d i ] | ド ゥ[ d ɯ ] | デ ュ[ d ʲ ɯ ] |
*ヴbrukes til å transkribere v og uttales som sådan, med mindre det er vedtatt. Men det meste av denne notasjonen kan erstattes av b (for eksempel: ヴ ェ ル サ イus verusaiyu , "Versailles", kan også skrives og sies som ベ ル サ イ ユberusaiyu ), med unntak av ord hvis stavemåte ikke er tillatt, slik som registrerte navn (for eksempel: det franske merket Louis Vuitton , registrert i Japan under navnet ル イ ・ ヴ ィ ト ンrui viton , er ikke skrevet som * ビ ト ン eller uttales som * biton ).
alveolar | bilabial | leppe-velar | palatal | alveolar-palatal | velar | uvular | glottal | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
okklusiv | [ t ] [ d ] | [ p ] [ b ] | [ k ] [ ɡ ] | |||||
affrikat | ([ t͡s ]) ([ d͡z ]) | ([ t̠͡ɕ ]) ([ d͡ʑ ]) | ||||||
frikativ | [ s̻ ] [ z̻ ] | ([ ɸ ]) ([ β ]) | ([ ç ]) | ([ ɕ ]) ([ ʑ ]) | ([ ɣ ]) | [ h ] | ||
mishandlet | [ ɺ ] | |||||||
nese | [ n ] | [ m ] | ([ ȵ ]) | ([ ŋ ]) | [ ɴ̩ ] | |||
spirende | [ w͍ ] | [ j ] |
Merknad:
Den archiphoneme / Q / vil bli skrevetっellerッ.
den brukes til å notere en tvillingkonsonant eller i forlengelse av et glottislag som slutter ordet (det er ikke et fonem )
Konsonant palataliseringvokalen [ i ] har en palataliserende effekt på konsonanten som tjener som et angrep på stavelsen
vi kan derfor betegne det [ ʲi ]
det er andre vokaler som har en palataliserende effekt på konsonanten som fungerer som angrep , nemlig [ ʲa ], [ ʲɯ ] eller [ ʲo ] (og nylig [ ʲe ]) disse er imot [ a ], [ ɯ ] eller [ o ] (som er de samme, men uten denne effekten)
for å notere dem, vil vi bruke ゃ, ゅ eller ょ (や, ゆ, よ i liten) etter en kana i [ i ], som vil lage en digraf der vokalen av mer vil derfor være henholdsvis [ ʲa ], [ ʲɯ ] eller [ ʲo ]
når du skriver i katakana , skrives [ ʲe ] med a ェ etter kana i [ i ]
Denne aggregeringen eksisterer på en lignende måte for kana き, ひ, に, み, り, び, ギ, ぴ etterfulgt av a ゃ, ゅ eller ょ
Vær forsiktig, noen konsonanter endrer artikulasjonspunktet når de palataliserer, i stedet for å vedta en dobbel.
Den alveolo-palatale konsonanten [ ɕ ] av shi (し / シ) og dets derivater sha (し ゃ / シ ャ), shu (し ゅ / シ ュ), sho (し ょ / シ ョ) og den nyeste hun (シ ェ) er nær post-alveolaren [ ʃ ] (av ch at), som kan betraktes som en allofon . Men artikulasjonsstedet er nærmere palasset.
Saken om んTranskripsjon n er en gjenstand. ん har flere uttaler, men bemerker generelt en nese . Det kan bare bli funnet etter en mer, og begynner aldri et ord.
Foran / z / uttaler noen høyttalere ん ved å nasalisere vokalen som går foran den, mens andre uttaler den [ n̩ ] og uttale / z / som [dz].
Vokalen foran prec gjennomgår en mer eller mindre stor nasalisering
Den japanske fDen bilabiale konsonanten [ ɸ ], til stede i fu (ふ / フ) og i sine moderne derivater fa (フ ァ), fi (フ ィ), fe (フ ェ) og fo (フ ォ), skiller seg fra labio-dental [ f ] (de f aute ). Den produseres faktisk ikke ved å presse leppene mot tennene, men ved å lukke leppene litt og ved å blåse lett.
tidligere | sentral | bakre | |
---|---|---|---|
lukket | [ i ] | [ ɯ ] | |
medium | [ e ] | [ o ] | |
åpnet | [ ä ] |
Merknad:
Forlengelsen tilsvarer en fullverdig mer
Dermed er den lange o av あ り が と う ( arigatō , "takk") fonetisk en [oː].
Døve vokalerde lukkede vokalene [ i ] og [ ɯ ] dempes mellom to stemmeløse konsonanter
dermed [ i ] av 人 / ひ と / (hito "person") som ligger mellom en [ ç ] og en [ t ] (døve konsonanter), vil bli uttalt døv [ i̥ ], [ çi̥to ]
Partikkelen som markerer temaet er fortsatt skrevet i dag は men uttales wa og ikke ha . På samme måte blir partikkelen へ uttalt é og ikke hei . I tillegg er de sjeldne kana を, ぢ og づ, som forblir i noen få ord, perfekt homofoner med henholdsvis お, じ og ず.
Japansk er et aksent- språk . På japansk består denne tonehøyde aksenten av bratt stigning og nedstigning av tonehøyde, samt relativt kontinuerlige stigninger i et ord. Disse høydevariasjonene er klassifisert i seks grunnleggende kategorier, hvis variasjon kan endres i løpet av de første seks morene .
Den JSL transkripsjon Metoden tillater disse tonelag til å bli transkribert til Romaji .