Kana

Denne artikkelen kan inneholde upubliserte arbeider eller ubekreftede uttalelser (september 2014).

Du kan hjelpe ved å legge til referanser eller fjerne upublisert innhold. Se samtalesiden for mer informasjon.

Den kana (仮名, kana , Ordet kana blir ofte endelsen -gana i et sammensatt ord ) er tegn på japansk skrive dette notatet hver og en mer (annen rytme enhet av stavelse ). De ligner derfor ikke bokstavene i det latinske alfabetet som teoretisk betegner fonemer . Kanjis brukes i forbindelse med kanjis ( tegn av kinesisk opprinnelse ). De gjør det mulig å notere språket fonetisk, som ikke er i bruk med kanjis - bortsett fra i tilfelle ateji .

Historie

Kanaene ble standardisert i 1900 for å forene dem og dermed unngå spredning knyttet til regionale bruksområder. En reform ble gjennomført etter tapet av Japan på slutten av andre verdenskrig i 1946 for å forbedre leseforståelsen.

Beskrivelse

Det er to hovedtyper av kana på moderne japansk:

den hiragana , for å skrive morphemes grammatiske og for å skrive (eller transkripsjon ) av noen japanske ord;
den katakana for transkripsjon av utenlandske ord og et stort antall lånord ikke kinesisk.

Kanaene kan brukes til å hjelpe lesingen av kanjier: de kalles da furigana .

Kanaene, selv om de er visuelt forskjellige fra kanjiene (se artikkelen om den geografiske og språklige utvidelsen av sinogrammer for et eksempel i bildet ), kommer faktisk, som bopomofo , fra forenklinger av tegningen av noen få sinogrammer kalt man'yōgana ( forenklinger som ikke har noe å gjøre med såkalte "forenklede" tegn , enten det er kinesisk eller japansk).

De har beholdt en viktig egenskap ved denne opprinnelsen: de er også tegnet i et virtuelt kvadrat av uforanderlig format (se Sammensetning av et sinogram for flere detaljer).

Borde

Hver boks inneholder til venstre hiragana (kursiv syllabisk skriving) og til høyre katakana ("firkantet" syllabisk skrift, hovedsakelig for lån, utenlandske transkripsjoner og toponymer), og over romaniseringen rōmaji i henhold til Hepburn-metoden . For å kjenne uttalen, kryss vokalkolonnen med konsonantlinjen: for eksempel er ka skrevet [か] i hiragana.

Skjøte vokaler	<-at>		<-JEG>								‹-U›		‹-E›		‹-O›
Skjøte vokaler	〈ぁ〉	〈ァ〉	〈ぃ〉	〈ィ〉							〈ぅ〉	〈ゥ〉	〈ぇ〉	〈ェ〉	〈ぉ〉	〈ォ〉
Innledende vokaler	på		Jeg								u / ‹w-›		e		o
Innledende vokaler	あ	ア	い	イ							う	ウ	え	エ	お	オ

stavelser konsonant	ka		ki		kya		kyu		kyo		ku		ke		ko
	か	カ	き	キ	きゃ	キャ	きゅ	キュ	きょ	キョ	く	ク	け	ケ	こ	コ
	ga		gi		gya		gyu		gyo		gu		alder		gå
	が	ガ	ぎ	ギ	ぎゃ	ギャ	ぎゅ	ギュ	ぎょ	ギョ	ぐ	グ	げ	ゲ	ご	ゴ

	henne		shi		sha		shu		sho		vet		se		så
	さ	サ	し	シ	しゃ	シャ	しゅ	シュ	しょ	ショ	す	ス	せ	セ	そ	ソ
	za		ji		ja		ju		jo		zu		ze		zo
	ざ	ザ	じ	ジ	じゃ	ジャ	じゅ	ジュ	じょ	ジョ	ず	ズ	ぜ	ゼ	ぞ	ゾ

	din		chi		cha		shh		valg		tsu		du		til
	た	タ	ち	チ	ちゃ	チャ	ちゅ	チュ	ちょ	チョ	つ	ツ	て	テ	と	ト
	da		ji		‹Ja›		‹Ju›		‹Jo›		zu		av		gjøre
	だ	ダ	ぢ	ヂ	〈ぢゃ〉	〈ヂャ〉	〈ぢゅ〉	〈ヂュ〉	〈ぢょ〉	〈ヂョ〉	づ	ヅ	で	デ	ど	ド

	ikke relevant		eller		har ikke		nyu		nyo		naken		Født		Nei
	な	ナ	に	ニ	にゃ	ニャ	にゅ	ニュ	にょ	ニョ	ぬ	ヌ	ね	ネ	の	ノ

	ha / a-		hei		hya		hyu		hyo		fu		han / e-		ho / o-
	は	ハ	ひ	ヒ	ひゃ	ヒャ	ひゅ	ヒュ	ひょ	ヒョ	ふ	フ	へ	ヘ	ほ	ホ
	ba		bi		bya		byu		byo		drakk		være		bo
	ば	バ	び	ビ	びゃ	ビャ	びゅ	ビュ	びょ	ビョ	ぶ	ブ	べ	ベ	ぼ	ボ
	pa		pi		pya		pyu		pyo		kunne		pe		po
	ぱ	パ	ぴ	ピ	ぴゃ	ピャ	ぴゅ	ピュ	ぴょ	ピョ	ぷ	プ	ぺ	ペ	ぽ	ポ

	min		midt		mya		myu		myo		mu / ‹-n›		meg		mo
	ま	マ	み	ミ	みゃ	ミャ	みゅ	ミュ	みょ	ミョ	む	ム	め	メ	も	モ

	»» »		*		-ya		-yu		-yo		"" "		*		"" "
					ゃ	ャ	ゅ	ュ	ょ	ョ
					ya		du		yo
					や	ヤ	ゆ	ユ	よ	ヨ

	ra		LO		rya		ryu		ryo		ru		re		ro
	ら	ラ	り	リ	りゃ	リャ	りゅ	リュ	りょ	リョ	る	ル	れ	レ	ろ	ロ

	wa		(wi)								*		(vi)		wo / o-
	わ	ワ	(ゐ)	(ヰ)							*		(ゑ)	(ヱ)	を	ヲ

											-ikke
											ん	ン

Merknader

Noen sjeldne eller gamle kombinasjoner (utenfor det vanligste grunnleggende skriptet) er merket mellom 'chevrons' (og på en blå bakgrunn for de tilsvarende kanaene) i tabellen ovenfor.
Pensum inneholder også visse morer i to varianter: normal eller liten bokstav (normale varianter er alltid i starten av en stavelse eller utgjør hele stavelsen; små bokstaver har samme form, bare redusert i høyden, og tjener til å forlenge en annen stavelse for angrep for å danne en annen mer kompleks).
Kanaene i parentes for wi og vi brukes knapt i dag (disse kombinasjonene vises i tabellen over på rød bakgrunn).
Noen konsonanter kan modifiseres med et ekstra diakritisk merke (vanlig for hiraganas og katakanas) for å gi uttrykk for [゛] ( dakuten ) eller avskoging [゜] ( handakuten ), plassert i øvre høyre hjørne, for å danne flere konsonanter; disse kombinasjonene er vist i tabellen over (på grønn bakgrunn).
- Stavelser med en "våt" konsonant oppnås med en kana fra den andre kolonnegruppen (kana i -i , muligens modifisert av en diakritiker) etterfulgt av en kana av linjen i y- (normalt i små bokstaver).
- Stavelser med lange vokaler blir forlenget ved å legge til kanaen til angrepsstavelsen (med den korte vokalen) kanaen til vokalen u (normalt i små versjoner), bortsett fra kanaen til den opprinnelige vokalen o som noen ganger blir fordoblet (fordi dens moderne forlengelse i ō oversetter faktisk en gammel ‹owo› ).
- Tvillingkonsonanter er indikert ved å gå foran dem med små bokstaver kana for tsu , som bare kan vises for en stemmeløs konsonant; den er representert i rōmaji ved å doble konsonanten som følger den.
- De andre diftongene er representert ved å fullføre angrepskanan, med enten ekstra katakana-vokaler (i liten versjon) eller y- stavelser (sistnevnte også i små bokstaver, som vist i tabellen over i kolonnene -ya , -yu , -yo ) eller en eller w- .

Hiragana
		k	s	t	ikke	h	m	y	r	w
på	あ	か	さ	た	な	は	ま	や	ら	わ
Jeg	い	き	し	ち	に	ひ	み		り	(ゐ)
u	う	く	す	つ	ぬ	ふ	む	ゆ	る		ん
e	え	け	せ	て	ね	へ	め		れ	(ゑ)
o	お	こ	そ	と	の	ほ	も	よ	ろ	を

Katakana
		k	s	t	ikke	h	m	y	r	w
på	ア	カ	サ	タ	ナ	ハ	マ	ヤ	ラ	ワ
Jeg	イ	キ	シ	チ	ニ	ヒ	ミ		リ	(ヰ)
u	ウ	ク	ス	ツ	ヌ	フ	ム	ユ	ル		ン
e	エ	ケ	セ	テ	ネ	ヘ	メ		レ	(ヱ)
o	オ	コ	ソ	ト	ノ	ホ	モ	ヨ	ロ	ヲ

(*) Japansk har ikke en kana som representerer lyder:
- yi (erstattet av kanas for vokaler i og -i , den andre med små bokstaver, i lån utenfor japansk),
- ye (erstattet av kanas for vokaler i og -e , den andre med små bokstaver, i lån utenfor japansk) og
- wu (erstattet av kana for vokalene u og -u , den andre med små bokstaver, i lån utenfor japansk).
Andre ikke-japanske vokaler eller konsonanter uttrykkes normalt (oftest) av en av bokstavene i katakana-pensum.
Katakana-pensum inneholder imidlertid også:
- den ekstra stavelsen [ヴ] ( vu ) ikke representert i hiragana, som er skrevet som vokalen u med den talende diakritiske [゛] ( dakuten ),
- og små bokstaver [ヵ] ( -ka ) og [ヶ] ( -ke ) hadde også til hensikt å danne komplekse stavelser etter en annen normal kana i -a (men hvis a normalt ikke uttales).
Kana -n er en gammel mu stavelse og brukes bare på slutten av et ord; bli en enkel mer (og ikke en komplett stavelse), den forlenger den grunnleggende stavelsen (som i seg selv kan være sammensatt av flere morer, inkludert den innledende mer i normal pensum).
Stavelsene ha , he og wo transkriberes til henholdsvis rōmaji wa , e og o når de brukes som klitiske partikler , i samsvar med deres uttale (og skiller seg ut fra ordet i romaniseringen Hepburn, med en bindestrek for å skille dem fra den tilknyttede innledende vokal).

Kodifisering

ISO 15924- koden for kanas er "Hrkt". Denne koden gjelder tekster som bare inneholder hiragana- eller katakana- tegn , men ikke tekster som inneholder andre tegn.

Tegnene til de to japanske læreplanskriptene er kodet separat i Unicode, siden de til tross for deres likhet og bruk på samme språk tillater å skille visse ord, morfemer eller bruksområder som i realiteten ikke nødvendigvis uttaler på samme måte., Kanasene i bare ett av de to skriftene er ikke tilstrekkelig til å transkribere dem fullstendig.

Merknader og referanser

Ordet kana er nevnt i minst to vanlige fransktalende ordbøker og passer derfor som alle vanlige franske navn.
Se Rendaku .
(in) " Når var" sykehus "er samene som en" skjønnhetssalong " " ( Arkiv • Wikiwix • Archive.is • Google • Hva skal jeg gjøre? ) , University of British Columbia (åpnet 2. desember 2014 ) .

Se også

Ekstern lenke

(en) “ Kana: en øvelsesbok ” [PDF] , på brng.jp/50renshuu.pdf (åpnet 9. oktober 2020 ) .