Seks sonater for akkompagnert tastatur Opus 5 (G.25-30) | |
![]() Luigi Boccherini, Seks sonater for keyboardet med akkompagnement av en fiolin (op.5) [G.25-30], redigert av Hummel, Amsterdam ( c . 1800 ). | |
Snill | kammermusikk |
---|---|
Nb. av bevegelser | 16 |
Musikk | Luigi Boccherini |
Effektiv | Cembalo eller fortepiano og fiolin |
Sammensetningsdatoer | 1768 (rev. 1798 ) |
Dedikat | Anne Louise Brillon de Jouy |
De sonater for Keyboard Akkompagnert av Luigi Boccherini er et sett med seks stykker for cembalo eller piano-forte med obligatorisk fiolin akkompagnement . Skrevet i 1768 under oppholdet i Paris, er de viet Anne Louise Brillon de Jouy , en strålende cembalo fra den tiden. De ble revidert i 1798 for piano-forte og bærer opus nummer 5 i komponistkatalogen.
Disse seks sonatene for akkompagnert keyboard (G.25-30) utgjør det viktigste verket komponert av Boccherini på fransk jord. Uten tvil hans beste bidrag til utviklingen av datidens cembalo-sonate. Skriften er i det vesentlige pianistisk, slik den store bruken av dynamiske prosedyrer vitner om. Fiolindelen, mindre privilegert, er imidlertid ikke begrenset til akkompagnementet og spiller en viktig rolle i redegjørelsen for temaene.
Alle er i tre satser unntatt den tredje og den sjette i to, med henholdsvis en Moderato i første posisjon og en Rondo som finalen for den siste. Hovednøkkelen er fremtredende i fem av dem, bortsett fra Sonata n o 5 etasje mindre, som ifølge L della Croce er bevis på en eksplisitt deltakelse av Boccherini-bevegelse av Sturm und Drang begynnende.
De patos, markert med hyppige indikasjoner som Dolce og Soave , kulminerer i Largo i do mindre sonaten n o 2 do større (G.26), og særlig i Andantino-Lento sonate n o 5 etasje moll (G.29), tankevekkende side på terskelen til romantikken, mellom Haydn og Beethoven .
Den Andante i 2/4 av sona n o 4 i D større (G.28) består av et tema tatt opp senere ved Boccherini kvintett verket 10 n o 1 av 1771 (G.265) så som i det følgende bevegelse, en Allegro-assai briljant til 4/4, hele satsen som gjenbrukes i Allegro sin symfoni i d- moll casa del Diavolo opus 12 n o 4 (G.506) samme år.
Når det gjelder Moderato- sonate nr . 3 i b- dur (G.27), er hans andre tema omtrent det samme som i siste sats av Beethovens første symfoni.
Til slutt kan det rytmiske temaet ligge nærmere Allegro Maestoso sonata nr . 6 i Es- dur den for en marsj som den som finnes i de spanske symfoniene. Denne satsen blir også gjenbrukt i strengtrioen opus 6 n o 2 1769.
De seks sonatene opus 5 ble utgitt i Paris av Vénier iFebruar 1769slik som: Sei sonate di cembalo e violino obbligato dedikere, en Madama Brillion de Jouy, da Luigi Boccherini di Lucca inngravert av Mme la Vve Leclair, Opera Va . På den annen side er det angitt på forsiden av partituret at: Flere av disse stykkene kan utføres på harpen uten at Boccherini uttrykkelig har nevnt det. Opus 5-sonatene er Opera Grande i Boccherinis autografkatalog.
En kopi beregnet på cembalo alene ble funnet i Besançon (Ms. Z 501) av Anne Robert som spilte den inn for BNL-merket i mai 2000 .