Den overtro for sjøfolk bekymringer mange områder: møter med dårlig vær, dårlig fangst av fisk, skipsvrak ., Motorhavari, skip encalminated, dødsfall på sjøen Sailors isolert og langt fra jordisk liv har lett etter en ansvarlig eller en spesiell grunn til deres bekymringer.
"Empech" er et ord som brukes ganske ofte av bretonerne . Det representerer det, den eller den som forhindrer at ting utfolder seg normalt.
Fra "Turk's head": kvinne eller prest, til kanin, som går gjennom setningene som er sagt eller ordene som er uttalt til feil tid og på feil sted, har sjømennene laget en liste over forbud eller dårlige varsler. Gitt sin uvitenskapelige natur, varierer denne listen etter region, skikk, religion.
Tidligere ble skipslaster beslaglagt med hampetau. Av kaniner som ved et uhell rømte fra buret deres, kunne gnaget også, og indirekte forårsake båten synket ved å flytte lasten i lasterommene og forårsake destabilisering og innkvartering. I tillegg, på trebåter, ble tetting av plankebrettene gjort med hamp eik som også her kunne dyret tygge stier som førte til dødelig vann til skipet.
Siden den gang har levende kaniner blitt utestengt fra alle sjøreiser. Begrepet "kanin" er til og med for noen sjømenn forbudt på skipene sine. Vi snakker halvhjertet om "pollop", "dyret med lange ører", "fetter av haren", "zebro", "syklist", til og med om "hummer av enger".
Opprinnelsen til denne overtroen undergraves i dag i stor grad, i stor grad av det faktum at det oftere enn kaninene var rotter som gnagde forsyningens fortøyninger, men begrepet rotte ikke er absolutt ikke utestengt fra kantene.
Dessuten var Europa ikke den eneste som navigerte, araberne og kineserne har ingen særlig frykt for kaniner.
Tabuet som treffer ordet kanin, er snarere å finne på siden av middelalderens symbolikk (periode hvor moderne maritime tradisjoner ble dannet) og jødisk-kristen: kaninen var på det tidspunktet et dyr assosiert med det demoniske domenet på grunn av dets tilbøyelighet til å utske ofte første og todelte andre. Havet ble da betraktet som hoveddelen av de ville områdene som rom som ble overgitt til den onde, og det var ikke verdt å legge til ...
Denne overtro ble ekkoet i episode 21 i den animerte serien Pirate Family , hvis hovedtema er invasjonen av kaniner på øya og på Piratskip.
Sangeren Renaud avslutter sangen Så snart vinden blåser med ordene “We will go away (rabbit)” med referanse til denne overtro.
For å navngi et skip, eller for registrering av det, er det nødvendig å vise bokstaver på skroget. Noen bokstaver har stupende seksjoner som A eller E, i motsetning til C. For sjømenn er det viktig å ikke "provosere" eller "angripe" havet, men disse bokstavene med stupende seksjoner gjør det. På mange skip ble altså bokstavene tegnet slik at ingen seksjoner kom til å provosere havet.
Blant fiskerne, det XIX th århundre , de samme overtro hersker, men knyttet til evnen til å fiske. Avrundede tall (0, 2, 3, 5, 6, 9) anses å favorisere fiske. Og de bratte figurene, med tønne som stuper mot havet (1, 4 og 7), betraktes som "ikke-fiske". Tallene for ikke-fiske er så fryktet at noen skippere forsinker søknaden om registrering av fartøyet til de kommer til et gunstig antall.
I havnen i Douarnenez , rundt 1895, bestemte vi oss for å omgå vanskeligheten ved å fullføre fatene med stive tall med veldig avrundede serifs, og danne mothaker (eller kroker). Dermed utstyrt med kroker blir 1, 4 og 7 “fisketall”.
Disse dekorative figurene har spredt seg til andre havner i Bretagne på begynnelsen av XX - tallet . Tradisjonen har til og med utvidet seg til bokstaver som betegner det maritime distriktet: vi pynter bokstaver som ikke er fiske, som A for Audierne . Denne typen registrering finnes fremdeles på noen kystfiskefartøyer, men tradisjonen følges ikke lenger på offshore fiskeenheter.
I lang tid ga familiene til sjømenn sønnene fornavnet Maria i deres dåpsnavn . I den katolske religionen skal sistnevnte beskytte. Selv i dag, i Bretagne, er bruken av å gi Marie som det femtende fornavnet til alle barn utbredt i katolske familier.
Inntil XVIII th århundre , den kvinnen , spesielt hvis hun var den eneste representanten for hans tilstand, ikke har gjort det bra med kanten der det er sikker på at det å leve med en mannlig nærhet kan skape spenninger og frustrasjoner. Hun ble bare tolerert som passasjer, og det skjedde da situasjonen ble farlig for skipet og hvis hun var den eneste om bord, at hun ble holdt ansvarlig for sykdommen i skipet og ved denne anledningen sterkt misbrukt.
Det bør bemerkes at Isabelet Roux tvert imot var i stand til å "redde" ved sine bønner, sjømennene fra en sterk storm der de trodde de ville dø. Isabelet og hennes far legger ut for Marseille, fordi han vil gifte seg med datteren sin med en ung marseilla, for å unngå ham klosteret. Når de forlater Arles på en båt, ødelegger en storm masten og roret, får mannskapet panikk. Alle passasjerene begynner å be unntatt Isabelet. De ber henne be sammen med dem. Hun betinger bønnen sin av farens aksept for ikke å tvinge henne til å gifte seg hvis bønnene hans stopper stormen. Han godtar. Isabelet ber og stormen stopper opp. Tilbake på tørt land ber faren datteren sin om ikke å gå inn i klosteret, men hun står nå fritt til å organisere sine dager som hun ønsker .
På begynnelsen av XX - tallet, tre havner i det maritime distriktet Guilvinec ( Guilvinec , St. Guénolé og Lesconil ), hadde katolicismen store vanskeligheter med å implantere. Seilerne til disse tre havnene er protestanter eller kommunister , men fremfor alt veldig opprørte over rektoren (presten, i Bretagne ). Dette regnes som et "hindret": det gir uflaks.
Denne overtroen om presten er ganske utbredt i det maritime området. Vi vet ikke opprinnelsen: kommer den fra den svarte fargen (dødelig symbol) på kostymet? Er hun en assimilering til kvinnen, som også har på seg en kjole? Blir det peddlet av katoliske politiske eller religiøse fiender? Likevel er ordene prest, rektor, munk, kirke osv. Forbudt om bord, og erstattet av ordet capstan .
I eldgamle tider plystret sjømenn i roen for å få inn vinden. I dag liker ikke russiske sjømenn, men også Quebec og engelsk, fløyta om bord; det er for dem å kalle den sterke vinden, til og med stormen . På den annen side blir ikke sang om bord påvirket av denne overtroen.
Noen fiskere fra Nedre Bretagne unngår å seile på en fredag , et tegn på et dårlig varsel. I dette tilfellet kan man mistenke en religiøs opprinnelse.
En vanlig forklaring refererer også til den tradisjonelle lønningsdagen, som var torsdag. En avgang som foregikk på fredag var arbeidet til sjømenn som ofte var noe gjørmete, noe som resulterte i et høyere antall ulykker.
Også overtro hersker i Haute-Normandie . fredag2. april 1529, i havnen i Dieppe , er østavinden gunstig for avgang av Coronation og La Pensée til den første franske ekspedisjonen til Fjernøsten . Men Jean Parmentier foretrekker å vente til neste dag.
Å tenne en sigarett med et lys ville føre til at en sjømann døde et sted i verden. Denne troen er utvilsomt knyttet til det faktum at en av forfedrene til SNSM , Breton Rescuers Hospital (forening opprettet i 1873), solgte fyrstikker. Således var å frata HSB donasjoner for å tenne en sigarett med stearinlys . Kvinnene til sjømennene tente lys når ektemennene dro til sjøs for å finne veien hjem. Å tenne en sigarett med et lys risikerte å slukke flammen. Dette med henvisning til sjømannskona som slukket lysflammen da mannen hennes aldri kom tilbake. Med voks skapte disse kors av proella .
Noen sjømenn henger sjarm og amuletter som en liten lerretpose som inneholder forskjellige ting ( hvitløk osv.) Fra båten til skipet, for å bli beskyttet mot uflaks.
Når sjømenn klinker briller om bord, slår de ikke glass mot glass, men knytter knyttneve mot knyttneve. Dette er for ikke å lage støy, overtro at lyden av glass tiltrekker seg vinden.
Det er ingen dokumentert overtro ved bruken av ordet tau på skip, selv om det en gang ble brukt til å henge myterister (se detaljert artikkel Cordage ). Derfor har tradisjonen det at ordet "tau" ikke brukes til å betegne et tau. På fransk kalles tau ombord på et skip filins, manøvrer, bout (uttales "Boute") eller med dets spesifikke navn som å lytte . Begrepet tau, men likevel avledet av tau, lider ikke under denne overtro. Begrepet tau refererer bare til tauet som brukes til å ringe klokken.
Kattens hull er en liten passasje på øverste dekk for å få tilgang til riggingen til en stor firkantet seilbåt . Tradisjonen blant gabierne er at bare grunneiere (uerfarne sjømenn) passerer gjennom kattens hull som anses som trygt og ment for de som manglet mot på riggene. Lekterne som går gjennom utsiden av plattformen: litt vanskeligere og mer imponerende operasjon å utføre, spesielt i tungt vær. En annen forklaring ville fremkalle en tro som tilsvarer å gå under en stige.
Kjølvannet av båtene blir noen ganger referert til som macoui , en imaginær enhet som skildrer en stor vannslange assosiert med navnet på båten. For å gi nytt navn til en båt, ville det være nødvendig å kutte macouien for å avverge uflaks.