Fort-de-France | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Våpenskjold |
Logo |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Land | Frankrike | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Region | Martinique | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling | Martinique | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bydel |
Fort-de-France ( hovedstad ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Interkommunalitet |
Bysamfunn i Sentrale Martinique ( hovedkvarter ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ordfører Mandat |
Didier Laguerre ( PPM ) 2020 -2026 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Postnummer | 97200, 97234 ( Balata-distriktet ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig kode | 97209 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Demografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hyggelig | Foyalais | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommunal befolkning |
78,126 innbyggere. (2018 ned 7,19% sammenlignet med 2013) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 1767 inhab./km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
tettbebyggelse befolkningen |
118 579 innbyggere. ( 2018 ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontaktinformasjon | 14 ° 31 '11' nord, 61 ° 04 '13' vest | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høyde | 535 m Min. 0 m Maks. 1.070 moh |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Område | 44,21 km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geolokalisering på kartet: Martinique
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilkoblinger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettsted | www.fortdefrance.fr | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fort-de-France ( / f ɔ ʁ . D ə . F ʁ ɑ̃ s / ; i Martinican Creole : Fodfwans ) er en fransk kommune , hovedstad i Martinique . Innbyggerne kalles Foyalais . Denne byen, som hadde litt over 80 000 innbyggere i 2017, konsentrerer viktige administrative, militære og kulturelle funksjoner. Det er også et viktig økonomisk, kommersielt og havnepunkt i De lille Antillene . Den urbane enheten , det vil si tettbebyggelsen i statistisk og morfologisk forstand som definert av INSEE , omfatter 125 036 innbyggere i 2014. Fort-de-France ligger imidlertid i hjertet av en bydel på 165 500 innbyggere, inkludert nabokommunen Lamentin hvor det er viktige forretningsområder og den internasjonale flyplassen Martinique Aimé Césaire , kommunen Schœlcher , en universitetsby og kommunene Saint-Joseph og Case-Pilot .
Fort-de-France har endret navn flere ganger: Franskmennene kalte stedet Cul-de-Sac Royal (1635-1672), det ble soknet og deretter byen Fort-Royal (1672-1793) før det ble Fort- de-la-République eller République-Ville etter revolusjonen (1793-1794). Byen blir igjen Fort-Royal (1794-1807) og til slutt Fort-de-France siden 1807.
I tillegg er Fort-de-France også kjent for sin bukt som er åpen mot Det karibiske hav og spesielt Baie des Flamands som grenser til sentrum.
Fort-de-France ligger på den karibiske kysten av Martinique , det vil si vest på øya, og nesten halvveis mellom den nordlige og sørlige enden av avdelingen. Byen er bygget på den nordlige kysten av bukten Fort-de-France .
Det er en veldig stor kommune (11,7 km fra nord til sør og 5,2 km fra øst til vest): noen nabolag, som Balata, ligger veldig langt fra sentrum. Den nordlige delen av det kommunale territoriet strekker seg langs RN 3, kjent som Balata-veien eller "La Trace" -veien. Det fører til Morne Rouge og vulkanen Pelée, omgitt av en eksepsjonell tropisk skog.
Schoelcher | Fonds-Saint-Denis | Saint Joseph |
Schoelcher | Lamentin | |
Bay of Fort-de-France | Bay of Fort-de-France | Bay of Fort-de-France |
Topografien er veldig variert. Kommunen Fort-de-France strekker seg fra foten av det vulkanske massivet av Pitons du Carbet (det høyeste punktet i kommunen når omtrent 1100 meter over havet, nær toppen av Piton Dumauzé) og Morne Césaire (603 meter) til Det karibiske hav . De bratte og skogkledde vulkanske bakkene er hakket av noen få bekker, men hvis flyt får en voldsom karakter i regnvær. Høydene som dominerer den sentrale delen av byen, mellom Pitons du Carbet og sletten i Lamentin , danner en slags piedmont dissekert i åser (morgene) og i strimler av forsiktig skrånende platåer. De to viktigste elvene som fører til havet ved Fort-de-France er Rivière Madame og Rivière Monsieur. Byens hypersenter, kalt nedre by , er spredt i et en gang sumpete flatt område (mangrove) mellom Morne Tartenson og Morne Pichevin (Hauts du Port). Det har utsikt over et steinete landskap som danner en projeksjon på 300 meter inn i bukten som Fort Saint-Louis er bygget på . Det utgjør hovedforsvaret i byen med festningene Tartenson og Desaix på åser 140 meter over havet med utsikt over sentrum.
Kysten, langs Foyalais-kysten, veksler derfor mellom klipper og nedre deler, og strendene med grå sand er knapt omfattende. Bare noen få rester av mangrove gjenstår rundt Pointe des Sables.
SeismisitetLigger på en subduksjonsfeil på den østlige kanten av den karibiske platen , er øya utsatt for en betydelig seismisk risiko som hele det karibiske øyområdet. Den mest voldsomme hendelsen som ble registrert var jordskjelvet 11. januar 1839, som ødela byen fullstendig (som da ble kalt Fort-Royal ).
Klimaet i Fort-de-France er tropisk fuktig , preget av høye gjennomsnittstemperaturer gjennom hele året ( 26,5 ° C ) og et stort nedbørsvolum (1.950 mm ). Imidlertid observeres de varmeste månedlige gjennomsnittstemperaturene fra august til oktober ( maks 31 ° C på dagtid, 24 til 25 ° C om natten) og minst varme i januar og februar ( maks 29 ° C om dagen og 22 ° C minimum om natten). Som hele Martinique er Fort-de-France utsatt for passatvind , østlig vind, hvis generelle sirkulasjon bestemmer nedbørssesongene. Dermed skiller vi:
Hvis mellomsesongene (fra november til januar, fra mai til juni) har mellomliggende klimatiske egenskaper, kan de være preget av eksepsjonelle episoder. På grunn av den regnfulle episoden 4. og 5. mai 2009 var nedbøren i mai 2009 den tyngste registrerte de siste femti årene i Fort-de-France i en måned av mai (tre ganger middels volum), og forårsaket alvorlig flom.
En av konsekvensene av den fjellrike naturen i det meste av territoriet til Fort-de-France kommune og episoder med kraftig regn er bakkenes ustabilitet, med fare for ras .
Etter hvert som temperaturene synker med høyde, har middel- og velstående befolkninger oppsøkt disse mer ventilerte områdene for å bygge boliger, for eksempel i Balata, Tivoli, La Redoute eller Haut Didier. I tillegg har plante- og skogområdet fortsatt en stor plass i byen, spesielt i byens nordlige skråninger. Den mesofile vegetasjonen i de første bakkene gir vei til hygrofil vegetasjon (skog med lianer og store trær) over 700 meter. I tillegg inneholder husene omgitt av hagene sine arter som kan supplere dietten til byboere i Foyalais, som brødfrukt, mangotrær, kokospalmer ...
Måned | Jan. | Feb. | mars | april | kan | juni | Jul. | august | Sep. | Okt. | Nov. | Des. | år |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gjennomsnittlig minimumstemperatur ( ° C ) | 21.9 | 21.7 | 22 | 22.8 | 23.6 | 24 | 23.9 | 24 | 24 | 23.8 | 23.4 | 22.6 | 23.1 |
Gjennomsnittstemperatur (° C) | 24.7 | 24.7 | 25.2 | 26.1 | 26.7 | 26.8 | 26.7 | 27 | 27.2 | 26.9 | 26.2 | 25.3 | 26.1 |
Gjennomsnittlig maksimumstemperatur (° C) | 27.5 | 27.8 | 28.5 | 29.4 | 29.8 | 29.5 | 29.5 | 30 | 30.3 | 30 | 29 | 28.1 | 29.1 |
Registrering av kalde (° C) dato for registrering |
17.8 21.1955 |
17.3 25.1955 |
18.6 1951 06 |
18.9 11.1955 |
19.9 27.1946 |
20 17.1981 |
18.4 1995-2020 |
19.5 1988-11 |
17.9 25.1963 |
20.2 1984-02 |
19.7 1986 28 |
17.4 19.1949 |
17.3 1955 |
Record varme (° C) dato for registrering |
31.5 1995-18 |
32.1 25.2010 |
33.6 09.2010 |
33 10.1987 |
33.9 1933 |
33,6 19,1934 |
33.6 1997 23 |
33 23.1949 |
33.8 29.2012 |
33.2 19.2016 |
32.1 01.2014 |
31.3 1995-21 |
33.9 1933 |
Solskinn ( h ) | 204.2 | 197.6 | 222.1 | 209,5 | 207,5 | 190.3 | 201,5 | 224,6 | 205.3 | 187.4 | 183.2 | 204 | 2 437 |
Nedbør ( mm ) | 119,5 | 77.8 | 74.3 | 94 | 131,5 | 159,8 | 219.3 | 254,7 | 234,5 | 265,9 | 254,5 | 134,7 | 2,020,5 |
hvorav antall dager med nedbør ≥ 1 mm | 18.9 | 13.6 | 12.8 | 11.5 | 12.7 | 16.4 | 20 | 19.6 | 17.9 | 18.2 | 19 | 17.6 | 198.2 |
hvorav antall dager med nedbør ≥ 10 mm | 3.6 | 1.9 | 1.7 | 2.5 | 3.6 | 4.9 | 7.2 | 7.1 | 7 | 7.8 | 7.5 | 4.1 | 59 |
Motorveien A1 (972) forbinder Fort-de-France til flyplassen , og fører deretter til RN5 mot sør på øya. Det er den eneste franske motorveien i utlandet. De andre viktigste tilgangene til byen er:
Byen blir omgått av ringveien RD 41 fra øst til vest.
SykkelstierByen ligger bak når det gjelder sykkelutvikling. I 2012 planlegger avdelingen å lage 129 km sykkelstier i en periode på 15 år for hele øya. Sykkelentusiaster møtes imidlertid på farbare steder som Route de Didier etter tunnelen eller strandpromenaden og Louis Achille stadion, eller til og med i Lamentin, mot den sivile flyplassen. Hvert år vandrer "Ronde des Quartiers" animert av hundrevis av entusiaster rundt i byen i vennlig modus.
LufttransportDen internasjonale flyplassen "Martinique Aimé Césaire" ligger omtrent 10 km fra Fort-de-France. Det er rundt 2.000.000 passasjerer i 2019. Det betjener Karibia (Guedeloupe, Saint-Martin, Cuba, Haiti, Den Dominikanske republikk, Puerto Rico, Barbados ...), Europa (Frankrike og Belgia), Nord-Amerika. Nord (USA og Canada) og Sør-Amerika via Guyana.
Maritim transportUtsikt over Fort-de-France multimodale stasjon ved Pointe-Simon, Vedettes Madinina båt for Trois-Îlets .
Havnen i Fort-de-France er den ledende franske cruisehavnen med rundt 470 000 passasjerer på begynnelsen av 2000-tallet.
Offentlig transportOmrådet til CACEM betjenes av offentlig transport og betjener også byene Fort-de-France, Schœlcher , Le Lamentin og Saint-Joseph .
Bytransportnettverket heter Mozaïk . Det er en delt taxistasjon på Pointe-Simon.
Den TCSP med et høyt nivå service bus er nå funksjonell og tilgjengelig siden 13. august 2018. Den forbinder sentrum av Fort-de-France (Pointe Simon) til Lamentin , til Place Mahault på den ene siden og til den Carrère utveksling derimot, og betjener spesielt flyplassen Aimé Césaire.
Navnet på byen skyldes tilstedeværelsen av sterkere enn Frankrike opprettet XVII - tallet. Først kalt Fort-Royal blindvei (1635-1672), ble stedet soknet og deretter byen Fort Royal (1672-1793), Fort-de-la-République eller République-Ville (1793-1794) , igjen Fort-Royal (1794-1807) og Fort-de-France siden 1807.
Byen Fort-de-France består av 135 distrikter. Her er navnene på de viktigste bydelene i byen:
Totalt antall boliger i byen er 46908 ved folketellingen 2015. Av disse er 80,9% hovedboliger, 1,6% er sekundærboliger og 17,5% er ledige boliger, og 23,0%, eller 8 750, er boliger med lav leie. Gjennomsnittsprisen for eiendom for salg er rundt € 2 706 / m 2 i mai 2010.
I mange år har byen Fort-de-France påbegynt et stort byfornyelses- og attraktivitetsprosjekt som har endret bylandskapet betydelig, selv om mange utfordringer gjenstår.
I sentrum er det startet en handlingsplan Heart of the City kalt "Fort-de-France Cœur beating". En utstilling som presenterer prosjektet er tilgjengelig for allmennheten på gårdsplassen til Camille Darsières kultursenter (tidligere Palais de Justice). Prosjektet inkluderer blant annet:
Byen iverksetter også et nytt byfornyelsesprogram med ANRU, National Urban Renovation Agency.
Andre distrikter i Fort-de-France blir faktisk renovert, med en aktiv politikk for medborgerdeltakelse og renovering av boliger, utstyr og tjenester: Terres-Sainville, Trénelle, Volga-Plage; Texaco, Dillon eller Godissard.
Det moderne Pointe Simon-komplekset og cruisebrygga om natten
En bemerkelsesverdig arv, som her Théâtre de la Ville, tidligere rådhuset, som er vert for Aimé Césaire museum, skal besøkes.
Levassor-kanalen som er vert for Madame-elven. Se veggen malt med kunstneriske verk på sentrumssiden. I bakgrunnen, Lumina Tower.
Et kommersielt og livlig sentrum på dagtid og på lørdag morgen
En krone av selvbygde nabolag i arbeiderklassen på åsene, som her i Trénelle
Historien til Fort-Royal, som ble Fort-de-France i 1807 , er preget av grunnleggelsen av kolonien , av dens rivalisering med Saint-Pierre og av naturkatastrofer som ødela byen ved flere anledninger. Det var utbruddet av Mount Pelée i 1902, som ved å ødelegge Saint-Pierre, etablerte Fort-de-France som hovedstaden Martinique.
Mens Karibia favoriserte den kystnære kysten (Atlanterhavskysten) og den sørlige delen av øya for sine bosetninger, bosatte de franske kolonistene seg i 1635 på Côte-sous-le-vent (karibiske kysten) på stedet Saint-Pierre , ved bygging av et fort ved munningen av Roxelane-elven. Likevel, i en sammenheng med konflikter med Karibia , nederlandsk og engelsk, interesserte kolonistene seg raskt for dette strategiske stedet som ligger ved inngangen til den største bukten på øya. Nettstedet er lett å forsvare og godt beskyttet mot stormer, noe som ikke er tilfelle med havnen i Saint-Pierre .
Til tross for det uhygiejniske klimaet i de omkringliggende sumpene , ble det opprettet et første boligsenter på stedet for det nåværende sentrum av guvernør Jacques Dyel du Parquet , nevø av filibuster Pierre Belain d'Esnambuc , som satte opp sin bolig der i 1639 . Han fikk bygd et første palisadefort der, som han kalte Fort-Royal .
Imidlertid var det guvernør Jean-Charles de Baas som bestemte seg for å grunnlegge byen under navnet Fort-Royal den3. oktober 1669. Arbeidet med å rydde opp sumpene begynte, og veiplanplanen for den fremtidige byen ble godkjent av Colbert i 1671 . Dermed ble firkantet på 42 hektar født, med en ruteplan, som utgjør den urbane kjernen i den nåværende byen: den nedre byen .
Beslutningen om å lokalisere en by på et så ugjestmildt sted er imidlertid ikke enstemmig. Den løse jorda favoriserer ikke konstruksjonene, og sumpens luft forårsaker en sterk dødelighet av malaria . Utviklingen av byen pålegger mange hydrauliske installasjoner som krever nesten et århundre for å være fullstendig implementert.
Året 1674 er preget av det berømte slaget ved Fort-Saint-Louis, som ser nederlaget for den mektige nederlandske skvadronen til Admiral de Ruyter i sitt forsøk på å ta byen, og tilknytningen av de franske øyene på Antillene til kronen fra Frankrike .
I november 1677 , den greven av Blénac landet i Martinique å lykkes guvernøren i Baas som nettopp hadde dødd. Det er han som fullfører byggingen av byen, dens fort ( det nåværende Fort Saint-Louis ) og som historien vil beholde som grunnleggeren av byen. En hardnakket arbeider, og oppnådde at setet til regjeringen samt guvernørpalasset ble overført fra Saint-Pierre til Fort-Royal i 1692 , noe som gjorde den nye byen til den administrative hovedstaden i Martinique.
I 1738 ble byen ødelagt av et jordskjelv.
Etter svikt i 1759- sjøangrepet stormet engelskmenn Fort-Royal over land i 1762 etter landing av troppene sine på Case Navire . Fortet og Martinique falt til britene i februar 1762.
Martinique ble returnert til Frankrike et år senere av Paris-traktaten . Byens havneanlegg reduseres deretter til sin enkleste form. Kummen er beheftet med vrakene til elleve båter som er senket av engelskmennene. Georges-René Pléville Le Pelley ble utnevnt til kaptein for havnen i Fort-Royal og hadde ansvaret for rehabiliteringen. I løpet av dette arbeidet tørker han opp de skumle myrene som plager utkanten av byen og gjør havnen tilgjengelig for de største kommersielle bygningene. Det avskaffer tilgangsskatten til havnen og gjenoppliver maritim handel. Han viet seg deretter til å korrigere kartene over Antillene før han ble sendt hjem til Marseille for helseproblemer. Han blir erstattet av Robert Tascher de la Pagerie , faren til den fremtidige keiserinne Joséphine .
Etter passeringen under engelsk dominans i 1794 , inntreden av kaptein general Villaret-Joyeuse til Fort-Royal den14. september 1802innvier Martiniques retur til Frankrike, i samsvar med Amiens-fred som ble signert med England, og det er under imperiet, i 1807 , at byen blir "hovedstaden i kolonien" og tar navnet Fort-de-France. Dette navnet ble ikke stilt spørsmål ved den nye britiske okkupasjonen, fra 1809 til 1815 . Men Fort-de-France, administrativ og militærby, lider fortsatt av konkurranse fra Saint-Pierre , mer befolket, beriket av handel og handel, hvis kulturelle anseelse er stor i hele den vestindiske regionen. De to byene er imidlertid komplementære, for hvis Saint-Pierre fungerer som en fortøyningshavn , fungerer Fort-de-France som en fairing- port . Videre ble det utført nye havneutviklinger i Fort-de-France i løpet av 1860-årene, og et ombyggingsbasseng ble innviet i 1868.
Den nåværende begrensningen av kommunalt territorium er fra 1888.
Ankomsten av slaver, frigitte menn og mulater og befolkninger som nå er fri fra 1848 , etablerer utviklingen av byen, opp fra rundt 9 200 innbyggere ved begynnelsen av XIX - tallet til rundt 17 000 i 1876. I tillegg introduserte dampen motor inn i sukkerproduksjonssystemet mellom 1840 og 1870 førte til en stor transformasjon av jordbruks- og landdistriktene på Martinique. Dette favoriserer konsentrasjonen av land i store jordbruksområder rundt de sentrale sukkerfabrikkene og romfabrikkene, samtidig som en smuldring av små eiendommer og gårder holdt av frigitte eller deres etterkommere, og en stor bevegelse av landlig utvandring . Samtidig akselererer nedgangen i dødeligheten befolkningsveksten. I 1901 gir folketellingen også 29.000 innbyggere i Saint-Pierre mot omtrent 24.700 i Fort-de-France. Men mens den tidligere befolkningen i det vesentlige er urbane, konsentrert i verdensrommet, er befolkningen i Fort-de-France mye mer spredt, den urbane delen består av bare 7000 innbyggere, og arbeidsplassene er fremdeles for det meste jordbruk.
Naturkatastrofer eller menneskelige katastrofer ødelegger byen gjentatte ganger. Dermed ødelegger et jordskjelv byen videre11. januar 1839Og en stor brann ødela tre fjerdedeler av den koloniale byen, nesten alle de 1600 trehusene for å lindre konsekvensene av et fremtidig jordskjelv, markedet, St. Louis Cathedral på22. juni 1890, og til slutt treffer en syklon byen og dreper nesten 400 mennesker 18. august 1891. Ironisk nok er det en annen naturkatastrofe som definitivt vil innvie Fort-de-France i sin rolle som den første byen på øya: utbruddet av fjellet Pelée som ødelegger Saint-Pierre le8. mai 1902.
Etter utbruddet av Mount Pelée er Saint-Pierre ikke lenger en kommersiell by, fordi den mistet alle innbyggerne som hadde blitt værende der (unntatt to overlevende), og dens befolkning utføres sakte og veldig delvis. Migranter fra den nordlige delen av øya ankommer en masse til Fort-de-France, som tar over alle havne-, industrielle og økonomiske og kommersielle forvaltningsfunksjoner på Martinique. For å takle denne tilstrømningen av befolkning relanserte byens borgermester, Victor Sévère , i 1904 et prosjekt som ble nevnt av kommunalrådene på slutten av forrige århundre: sanitet og kommunalisering av Terres-Sainville, en stor sump som ligger nord -Vest for den koloniale nedre byen, deretter befolket av elendige mennesker som hadde bygget hyttene sine der.
Etter en lang juridisk kamp for å ekspropriere innbyggerne, ble arbeidene utført i andre halvdel av 1920-årene , og fødte et moderne distrikt beregnet på en yrkesaktiv befolkning, hvis retthjulne veinett strekker seg fra sentrum, med mindre masker. derimot. På den annen side utvikler distriktene Sainte-Thérèse, Morne Pichevin og Dillon, så vel som andre grupper av spontane individuelle boliger (hytter) langs veiene som fører til de nærliggende byene, under press av vekst. Naturlig befolkning og landlig utvandring , og gi bildet av en anarkisk spredning av urbanisering.
På 1930-tallet var sanitæranlegget fortsatt ufullkommen, noe som fremgår av tilstanden til Levée-kanalen, et sett med grøfter som skiller Terres-Sainville fra sentrum, Simon-deponiet og takrennene som fungerer som kloakk. Utenfor sentrum klatrer velstående boliger i kolonistil imidlertid de luftige høydene på Didier-platået, nordvest for byen (Balata) og ved Redoute, på veien til Morne-Rouge . Fort-de-France ser derfor ut til å være en by med kontraster, mer heterogen og mindre rik enn Saint-Pierre var på tidspunktet for sin prakt.
Den økonomiske krisen på 1930-tallet og andre verdenskrig , ved å begrense sukkerutsalgene på Martinique, undergravde jordbrukssystemet. Nedleggelsen av store sukkerfabrikker i løpet av 1950- og 1960-årene , vanskeligheter for små eiere eller bønder for å leve av inntekt fra produktene fra deres land, sterk demografisk vekst kombinerer med å utvinne utvandring til metropolen og landlig utvandring til Fort-de-France .
Ved å dra nytte av avdelingsloven fra 1946 og nå bedre koblet til resten av øya takket være forbedringen av veinettet, ga byen håp om å finne jobber innen tjenester og utstyr. Befolkningen økte dermed fra 16.000 innbyggere i 1894 til mer enn 52.000 i 1936 , deretter 66.000 i 1946 . Hvis man kan tvile på påliteligheten til folketellingene før 1954 - sistnevnte gir 60.600 innbyggere til Fort-de-France, og avslører overvurderingen av tallet 1946 - er det unektelig at befolkningsveksten var sterk frem til 1967. (97.000 innbyggere) , før den stabiliserte rundt 100 000 innbyggere mellom 1974 og 1990. Den ble ledsaget av utbredelsen av småbyer og andre spontane boligområder som deretter omringet hypersenteret (Terres-Sainville og kolonisenteret): Texaco, som ga navnet til den berømte romanen av Patrick Chamoiseau , Goncourt-prisen i 1992, Canal-Alaric, Volga-Plage, Trénelle, Citron, Fond-d'Or, Renéville, etc.
På midten av 1970-tallet anslås det at 40% av byggingen i Fort-de-France hadde blitt utført uten tillatelse, og at de usunne distriktene inkluderte en fjerdedel av boligene, som inneholdt en fjerdedel av befolkningen i byen. For å imøtekomme behovene påtok Aimé Césaire , borgermester i byen fra 1945 til 2001, bygging av store sosiale boligkomplekser, som byene Dillon, Floréal, Bon-Air og Calebasse på 1960- og 1970-tallet eller Châteaubœuf på 1980-tallet. , eller flere boligstrøk (Cluny, Bellevue, Des Rochers, etc.), og støttet fortetting av sentrale nabolag. “Herdingen” av flertallet av de gamle slummen som var koblet til nettverk (vann, elektrisitet osv.), Med legalisering av installasjonene, fulgte også politikken med resorpsjon av uhygieniske boliger som ble innført av offentlige myndigheter.
Siden 1990 har befolkningen i Fort-de-France gått ned til fordel for nabokommunene Schœlcher, Saint-Joseph og Le Lamentin, og til og med videre, til fordel for kommunene sør for Martinique, hvor boligboliger har blitt etablert. og kollektive boligprosjekter. Det falt under terskelen på 90 000 innbyggere (kommunebefolkning, det vil si uten dobbelttelling) i folketellingen i 2007. På samme måte er det i disse utkanten at de nye sysselsettingssonene har slått seg ned. Dette fenomenet har derfor ført kommunen til å gjennomføre byomstruktureringsoperasjoner som tar sikte på å gjenopprette byens attraktivitet (Pointe-Simon forretningssenter, kjøpesenteret Perrinon, etc.) og forbedre livsmiljøet.
22. mai 2020, dagen for markeringen av avskaffelsen av slaveri på Martinique, blir de to statuene av Victor Schoelcher til stede i Fort-de-France og Schœlcher ødelagt av demonstranter som erklærer seg "anti-eke og antikolonial arv". Demonstrantene vanærer den franske makten og samfunnene "om å feire bare hvite menn, og å skjule figurene til slaverne som gjorde opprør" ; og spesielt Schœlcher, for å tillate økonomisk kompensasjon til de tidligere hvite mestrene, i kompensasjon for avskaffelsen.
Blazon : Argent til et anker av sand, som en bunke liktorer er festet på , plassert i blek på to grener av eik og oliventre passert i saltire , hele gullet. Kommentarer: Dette våpenskjoldet er tilstede på fronten til det gamle rådhuset . |
Offisiell logo for Fort-de-France.
Mottoet til Fort-de-France er Semper Francia ("Alltid Frankrike" på latin ). Dette mottoet er innskrevet under våpenskjoldet på fronten til det gamle rådhuset.
Den arrondissement i Fort-de-France består av fire kommuner og består seksten kantoner, ti av som var plassert på territoriet til kommunen, til etablering av enkelt territorial samfunnet i Martinique , den1 st januar 2016.
Liste over kantoner i Fort-de-FranceFort-de-France-1 | Fort-de-France-2 | Fort-de-France-3 |
Fort-de-France-4 | Fort-de-France-5 | Fort-de-France-6 |
Fort-de-France-7 | Fort-de-France-8 | Fort-de-France-9 |
Fort-de-France-10 |
For valg av varamedlemmer tilhører byen den tredje valgkretsen Martinique . Siden juni 2007 har hun vært representert av Serge Letchimy , borgermester i Fort-de-France mellom 2001 og 2010.
Byen er også hovedkvarteret til urbane samfunnet i Martinique Centre (Cacém), som representerer 157 449 innbyggere en st januar 2016 ( offisiell befolkning i 2016 ), med nabokommuner Lamentin, Saint-Joseph og Schoelcher.
I Fort-de-France er prefekturen , staben til de væpnede styrkene i Antillene-Guyana, tinghuset, Tribunal de grande instance, lagmannsretten, Hôtel de la Collectivité Territoriale de la Martinique (sammenslåing av avdelingen og regionen), erkebispedømmet , universitetssykehus senter og sentralt postkontor .
Prefecture Hotel
(tidligere guvernørens hotell).
Postkontorhotellet i Fort-de-France.
Fort-de-France er også en marinebase av den franske marinen , som ligger i Fort Saint-Louis . En overvåkingsfregatt, to patruljebåter og et lett transportfartøy er tildelt der under nasjonal suverenitet og for å bekjempe narkotikahandel .
Periode | Identitet | Merkelapp | Kvalitet | |
---|---|---|---|---|
Mai 1945 | Mars 2001 | Aimé Césaire | PC og deretter PPM |
Writer nestleder av Martinique (1945 → 1958) Medlem av to th distriktet Martinique (1958 → 1986) Nestleder i Martinique (1986 → 1988 velges av proporsjonal representasjon) Medlem av 3 th distriktet Martinique (1988 → 1993) Generelt rådgiver for den kantonen Fort-de-France-4 (1955 → 1970) President i Regionrådet Martinique (1983 → 1986) |
Mars 2001 |
mars 2010 (oppsigelse) |
Serge Letchimy | PPM |
Byplanlegger Medlem av 3 th distriktet Martinique (2007 →) General Counsel i kantonen Fort-de-France-6 (1992 → 2004) Leder av styret i Senter Martinique (2001 → 2008) |
april 2010 | mars 2014 | Raymond Saint-Louis-Augustin | PPM | Lærer |
mars 2014 | I prosess | Didier Laguerre | PPM |
Professor i fysikk Regional bystyre av Martinique (2010 → 2015) 1 st vice-president i CA for Senter for Martinique (2014 →) bystyre til Assembly of Martinique siden 27 juni 2021 |
I kommunevalget i mars 2020 vinner listen ledet av Didier Laguerre i første runde. Sistnevnte ble valgt til ordfører i Fort-de-France i mars 2020.
Fort-de-France kommunestyreI mer enn 50 år har byen Fort-de-France vært bastionen til Martinique Progressive Party grunnlagt av Aimé Césaire . Foyalais politiske følsomhet er plassert mer til venstre .
By | Land | Periode | ||
---|---|---|---|---|
Belem | Brasil | siden 2011 |
Byen er også en deltaker i et nettverk av "Capital Cities" av de oversjøiske territoriene med Pointe-à-Pitre og Basse-Terre , Cayenne , Saint-Denis de la Réunion og Mamoudzou .
I 2008 produserte byen 1178 kWp elektrisitet ved hjelp av solcelleanlegg. I tillegg er det iverksatt flere tiltak for å fremme bærekraftig utvikling i kommunen (styring, utdanning, energi osv.).
I 2004 var CACEM ansvarlig for den mekaniserte innsamlingen av avfall, som ble behandlet ved CVE (Energy Recovery Center) og CET (Technical Deponi Center) i La Trompeuse sur la commune. Selektive sorteringssentre er tilgjengelige for allmennheten, noe som bekrefter Foyalais økende følsomhet for miljøansvar.
Flere katastrofer har økt dødeligheten i XIX - tallet, og befolkningen er under 17 000 innbyggere. Befolkningsveksten var betydelig i et århundre, fra 1891 (etter den siste katastrofen i byen) til 1990 og spesielt etter 1954, og nådde 100 000 innbyggere på begynnelsen av 1990-tallet. Byen mistet da jevnlig befolkning (82 502 innbyggere). I 2015).
Utviklingen av antall innbyggere er kjent gjennom folketellingene i kommunen siden 1853, den første folketellingen etter avdelingen i 1946. Fra 2006 utgis de lovlige befolkningene i kommunene årlig av Insee . Folketellingen er nå basert på en årlig innsamling av informasjon, fortløpende om alle de kommunale områdene over en periode på fem år. For kommuner med mer enn 10 000 innbyggere finner folketellinger sted hvert år etter en utvalgundersøkelse av et utvalg adresser som representerer 8% av deres boliger, i motsetning til andre kommuner som har en reell folketelling hvert år. Fem år
I 2018 hadde byen 78 126 innbyggere, en nedgang på 7,19% sammenlignet med 2013 ( Martinique : −4,35%, Frankrike utenom Mayotte : + 2,36%).
1853 | 1867 | 1894 | 1901 | 1936 | 1954 | 1961 | 1967 | 1974 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
13 130 | 16 721 | 17.274 | 24 692 | 52.051 | 60 648 | 84 811 | 96 943 | 98.807 |
1982 | 1990 | 1999 | 2006 | 2011 | 2016 | 2018 | - | - |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
99.844 | 100.080 | 94.049 | 90 347 | 86.753 | 81.017 | 78,126 | - | - |
Sammenligningen mellom årene 2006 og 1990 viser en svært ung befolkning i 1990, og en gradvis aldring i 2006, spesielt blant kvinner:
|
|
Kommunen har 25 barnehager, 59 barneskoler, 8 høyskoler, 4 yrkesfaglige videregående skoler, 3 allmenne offentlige videregående skoler og 7 skoler under kontrakt.
Fort-de-France sykehus har totalt rundt 1900 senger.
Den Fort-de-France universitetssykehus består av fire virksomheter (ca 1300 senger) og mottar ca 40.000 pasienter hvert år:
Det andre utstyret er:
Det er også analyselaboratorier og spesialistleger i byen.
Hvert år i november finner den internasjonale halvmaraton i byen Fort-de-France sted. Det er det viktigste sportsarrangementet organisert av byen Fort-de-France.
Mange stadioner og haller ønsker sports- og helseentusiaster velkommen:
IdrettshallFort-de-France har flere idrettsklubber:
Colonial Clubs store spillere fra etableringen til i dag er: Albert Détournel, Robert Juliéno, Jacques Jean-Baptiste-Edouard, Guy Mardayé, Jean Trémor, Léon Borry, Roger Jean-Noël, Claude Cayol, Victor Jean-Baptiste , Victor M'Quiby og José Goron .
The Golden Star Fort-de-France er den første klubben West Indian-Guyanese å ha nådd 32 th finalen i Coupe de France i 1974 etter seieren mot amerikanske Melun 2 mål til en, men han tapte mot OGC Nice av 8 mål til 0. De store spillerne gjennom Golden Star gjennom tidene er: Daniel Charles-Alfred , Hamid Did, Serge Son, Frédéric Betzy, Denis Bellerose, Pierre Verdeau, Pablo Jean-Baptiste, Camille Zali, Serge Stattner, Charles Filin, Félix Zéline, Francky Forest, Jean-Pierre Pilotin, Henri Alonzeau, José Marie-Rose, Joël Saliber, Thierry Fondelot , Frédéric Piquionne , Mathias Coureur og Fabrice Reuperne .
Excelsior opplevde sine glansdager fra 1987 til 1989 ved å vinne 3 Martinique-mesterskapstitler. Dette flotte laget besto av følgende spillere: Raymond Dijon, Gérard Dijon, Francis Rambo, Jean-Luc Largen, Christian Caronique, Camille Marguerite, Patrick Ferrand, Marcel Cassildé, Jean-Claude Linéré og Georges Login . Dette laget utgjorde den gangen ryggraden i Martinique fotballag .
Nettstedet til Excelsior Fort de France
Det er to hovedstadioner i Fort-de-France:
Utsikt over Desclieux stadion i Fort-de-France.
Den katolske religionen (Antillenes kirke) praktiseres i erkebispedømmet Saint-Pierre og Fort-de-France . Siden7. mars 2015, M gr David Macaires erkebiskop ved St. Louis katedralen i Fort-de-France.
9 religiøse bygninger er til stede på territoriet til kommunen Fort-de-France. Her er listen nedenfor:
Fort-de-France er sete for Martinique Chamber of Commerce and Industry .
I 2008, median husholdningsinntekt skatt var 12 743 € , plassere Fort-de-France til 30 716 th plass blant de 31 604 kommuner med mer enn 50 husstander i metropolitan Frankrike.
Den aktive befolkningen bosatt i byen nådde totalt 40 331 personer i folketellingen i 2006 og antall jobber 45 793. Halvparten av arbeidsgivervirksomhetene på Martinique ligger rundt Fort-de-France og Le Lamentin, dvs. 1 394 offentlige og 3324 private arbeidsgivere i 2008. Arbeidsledigheten i 2006 var 25,6%.
Fordeling av sysselsatte etter sosio-profesjonell kategori i 2006
Bønder | Håndverkere, handelsmenn, bedriftsledere | Ledere, intellektuelle yrker | Mellomliggende yrker | Ansatte | Arbeidere | |
---|---|---|---|---|---|---|
Fort-de-France | 0,3% | 7,2% | 12,8% | 25,6% | 38,2% | 15,8% |
nasjonalt gjennomsnitt | 2,2% | 6,0% | 15,4% | 24,6% | 28,7% | 23,2% |
Datakilder: INSEE |
Rådhuset i Fort-de-France og generalrådet er store arbeidsgivere.
Blant de største arbeidsgiverne var EDF (450 ansatte), France-Télécom (740 sal.), Carrefour-butikker (190 sal.) Og Hyper U (125 sal.), De franske Antillene (220 sal.), Groupama call center ( 140 ansatte), og mange andre butikker, banker (Crédit Mutuel, 290 ansatte, BNP, 210 ansatte osv.) Og forsikringsselskaper, vikarbyråer, bygnings- og serviceselskaper (kollektiv catering, sikkerhet, vedlikehold av grønne områder osv.) ...
La Cour Perrinon er et kjøpesenter som ligger i hjertet av det historiske sentrum innviet den4. desember 2008.
Kjøpesenteret ligger i hjertet av sentrum og tilbyr en rekke butikker og tjenester, samt en underjordisk parkeringsplass med 600 plasser.
Havnen i Fort-de-France er den viktigste kommersielle havnen i Martinique. Den er spredt over flere steder (containerterminalen ved Pointes des Grives, kaiene i Tourelles-bukten (nord og sør), vestkaia, ombyggingsbassenget og cruiseterminalen Pointe Simon).
Den Chamber of Commerce and Industry of Martinique klarte havnen i Fort-de-France mellom 1964 og 2013. Men siden en st januar 2013 er offentlig institusjon " Port Authority of Martinique 's hvem tar seg av forvaltningen av havnen .
Fort-de-France er de 6 th port containere i Frankrike med 160 000 beholder TEUs håndteres hvert år, og den første jobben pool av utenlands fransk , med ca 1 000 direkte arbeidsplasser. Hvert år håndteres rundt 3 millioner tonn last i havnen, hvorav 70% er import. Denne importen er hovedsakelig råolje bestemt til SARA-raffineriet og forskjellige containervarer for Martinique-forbrukere (husholdningsapparater, multimedia, mat osv.). Nesten 80% av Martiniques import kommer fra Europa, men hovedsakelig fra Frankrike. Når det gjelder eksport, raffinerte petroleumsprodukter er fortsatt den viktigste eksportvare, etterfulgt av bananer (280.000 tonn årlig) sendt til Europa i kjølecontainere, slik at å Martinique å plassere 16 th stedet for banan importerende land i Europa.
Nesten 96% av varene som importeres eller eksporteres på Martinique, går gjennom havnen i Fort-de-France, dette illustrerer tydelig viktigheten av havnen og dens maritime ruter.
Havnen i Fort-de-France spiller også en viktig rolle i persontransport, enten det er i cruise eller mellom øyer. Med 110.023 cruisepassasjerer og 127.704 passasjerer mellom øyer i 2012, er havnen en viktig lenke for øyas turistøkonomi og for mobiliteten til mennesker i Karibia.
Havnen laster og losser også kjøretøy fra og til Europa ved hjelp av ro-ro-skip ( RORO ).
Turisme og næringslivEt Pointe-Simon forretningssenter er opprettet over et område på femten hektar, nær munningen av Rivière Madame. Den består av:
Hele det oppførte området sørger for et bykompleks på 24 000 m 2 .
I den andre fasen planlegges det også en shoppingarkade av typen “kreolsk landsby” kalt Fort-de-France antan lontan , i nærheten av “Malecon” og som støtter utviklingen på Boulevard Alfassa.
28. april 2012 ble fasadene til tårnet og sameiet ferdigstilt og skallet til den tredje bygningen ble ferdigstilt (Erick Orville og Frank Brière, arkitekter), det er også dagen for demontering av den siste kranen på stedet.
I 2019 ble tjenestene til Martinique 1 re- kjeden installert i 2 etasjer ved Lumina Tower.
forretningssenteret og Lumina Tower under byggingen.
Enden på byggeplassen, sett fra busstasjonen.
Utsikt over forretningssenteret, et knutepunkt for modernitet i den kreolske byen
Utsikt over Fort-de-France, fra Golgata.
Saint-Antoine des Terres-Sainville kirke.
Balata-kirken i Fort-de-France: miniatyrreplika av Basilica of the Sacred Heart of Montmartre, i Paris .
"Française" -stranden mellom bukten og Fort Saint-Louis, langs "Malécon".
Fort Saint-Louis (marinebase).
Det tidligere tinghuset som har blitt et kulturelt rom for Camille-Darsières.
Schœlcher-biblioteket.
Det gamle rådhuset som har blitt Aimé-Césaire teater og museum for borgermester-poeten, far til negritude-bevegelsen.
Gueydon-broen og fontenen på Levassor-kanalen (Madame-elven, sentrum).
Regionalt museum for historie og etnografi.
CMAC Atrium, 6 rue Jacques-Cazotte, 97200 Fort-de-France.
Fort-de-France er tittelen på en roman av Pierre Benoit utgitt i 1933 .
Kjøkkenet består av kreolsk retter : svart pudding, hvit pudding laget med fisk, acras (fritters) av torsk eller reker, fylte krabber, røkt, Colombo ... Den er basert på lokale produkter: sjømat, frukt og eksotiske grønnsaker ...
Databaser og poster