Den terrorbalanse eller massiv gjengjeldelse (DMA eller MAD i engelsk ) er en doktrine av militær strategi på kjernefysisk avskrekking .
Lære utviklet under den kalde krigen , på den ene siden av Sovjetunionen (og dens satellitter innenfor Warszawapakten ), og på den annen side av USA (og dets allierte i ' NATO ), den sier at den utbredte bruk av atomvåpen av en av de to hovedpersonene forårsaker absolutt ødeleggelsen av begge sider. Det er den ekstreme formen for avskrekkelse , hvor fordelene ved et angrep vil bli ugyldiggjort av tapene, siden det vil være utslettelse av hver av de krigførende. Det er derfor nødvendig for hver krigførende å ha et arsenal av masseødeleggelsesvåpen som er tilstrekkelig til å utslette fienden.
Denne strategien er en form for Nash-likevekt , der begge parter bare kan forstyrre likevekten ved å utsette seg for å bli ødelagt.
The Læren tilsi dette uttrykket blir analysert som kapasiteten for hver blokk for å tilintetgjøre den andre ved hjelp av en massiv kjernefysisk angrep i tilfelle av aggresjon: det første som forsøkte å ødelegge den andre er på en eller annen måte sikret bli ødelagt på sin side, fullstendig forn interessen for et slikt angrep. De konstituerte maktene representerte ødeleggelseskrefter som var i stand til å "sprenge planeten flere ganger", ifølge et populært uttrykk som var veldig populært den gangen i tilfelle atomkrig . Amerikanerne fraskriver seg derfor doktrinen om "massive represalier" for en "gradert respons".
Det var ved å påkalle denne doktrinen at de to supermaktene som var USA og Sovjetunionen under den kalde krigen utviklet et lager med atomvåpen som tillot dem å ødelegge hverandre og forhindre en " første " motstanders streik , avvæpner dem ikke.
Siden 4. oktober 1957takket være lanseringen av Sputnik 1 , den første kunstige satellitten , viser sovjettene amerikanerne at de er i stand til å skyte ut interkontinentale raketter .
Utviklingen av atommissiler ubåter (SSBNs) har gjort det mulig for begge sider å ha en " andre streik " evne i tilfelle et atomangrep fra den andre siden.
Mengden bevæpning akkumulert og distribuert på begge sider førte til forsøk på mange forhandlinger, før man nådde delvis nedrustningsavtaler (for eksempel SALT- avtaler eller forhandlinger om begrensning av strategiske bevæpning fra 1969 og fremover.).