| Fødsel | 917 |
|---|---|
| Død | 1012 eller 1013 |
| Aktivitet | Dikter |
| Kunstnerisk sjanger | Poesi |
|---|
Yusuf ibn Hārūn ar-Ramādī eller Al-Ramadi (917-1012) er en Hispano-arabisk dikter, panegyrist av Al-Mansour og en av de første forfatterne av mouachahs , etter Muqadam ibn Musafa og Ibn Abd Rabbihi. Bortsett fra tre års eksil i Zaragoza, tilbrakte han livet sitt i Cordoba, hvor han sannsynligvis var fra. Driften fra Ramad (aske) og ikke fra byen Ramdi (nåværende Libya)
Han levde under kalifatet til Al-hakam II og i 972 , før uroen forårsaket av borgerkrigen i al-Andalus ( fitna ), hadde Al-Ramadi bosatt seg i Taifa i Zaragoza styrt av Yahya ibn Muhammad ibn Hasim i Tuyibí, av den arabiske slekten til Toujibidene , der Cordyras lyriske moter ble sendt. Han er kjent både som panegyrist av Al-Mansour og av hans rival, kammerherren ( juğğāb ) Au-Muṣḥafī. Han er kreditert et bohemsk liv, etter eksempelet på Abū Nuwās , likte han å besøke tavernaer og til og med klostre.
Fra en fattig familie, selv om han tilhørte Kindah-stammen, som fødte store klassiske poeter som Imrū-l-Qays eller Au-Mutanabbī , var han veldig kjent i Al-Ándalus Califal. Forankret i tradisjonen med øst-arabisk poesi, introduserte hans panetekster viet til Toujibidene i Saraqusta et spanskt romlig rammeverk langt borte fra de karrige ørkenene i beduin poesi. I henhold til det Ibn Bassām overførte til oss , var han den første dikteren som adopterte nyheter i poesi uttrykt i andalusiske dialekter , så vel som det indre rimet i hans khadjas av hans mouachahs. Han dyrket også modernistisk poesi i stil med Abū Nuwās, i dikt som kombinerte erotiske ( ġazal ), blomster ( waṣf ) og Dionysian (jamriyyāt) sjangre. Hans følsomhet gjenspeiles i hans linjer i dette diktet som beskriver en hage:
“El mirto, la azucena, el jarmín lozano y el alhelí tienen gran mérito y con el se conseñorea el jardín.
Pero el mérito de la rosa es aún borgermester.
¿Acaso es el mirto otra cosa que aroma som slukker arrojado al fuego?
La rosa, aun marchita, deja en el agua parfyme som vil tåle tras de ella.
El mal de la azucena es muy común: tras un instante baja a la tumba.
El jazmín es humilde en sus origins, pero su aroma es solemne y orgulloso.
El carácter del alhelí está trastornado, es como un ladrón, se despierta tras la oración de la noche.
La rosa er señora de los jardines, aunque es sierva de la rosa de las mejillas. "
Takket være datidens kronikker antas det at han grep inn i en sammensvergelse av intellektuelle mot Al Manzour, og at når den først ble oppdaget, ble han fordømt slik at ingen snakket med ham under straffestraf. Han vandret som død i gatene i Cordoba. Uten å vite under hvilke omstendigheter, ble han senere benådet siden han dukket opp i dikteres areopagus som fulgte Al Mansour i hans ekspedisjon mot Barcelona i 985.