Ama Mazama

Ama Mazama Biografi
Fødsel April 1961
Guadeloupe
Nasjonalitet fransk
Aktivitet Språkforsker

Ama Mazama er også kjent som Marie-Josée Cérol. Innfødt i Guadeloupe , født den8. april 1961, hun har doktorgrad i lingvistikk (Sorbonne Nouvelle, 1987), og underviser ved Institutt for afroamerikanske studier ved Temple University ( USA ). I følge Stella Vincenot ville hun være "den mest ivrige og mest berømte støttespilleren for afro-sentrisme i Vestindia". Ama Mazama har gitt ut bøker og artikler basert på Afrocentricity; epistemologisk strøm hvor hun er en av de sjeldne fransktalende kvinnelige forfatterne. Ama Mazama er også en mambo , det vil si voodoo- prestinne , initiert i Haiti.

Kunstverk

I sine første publikasjoner insisterte Ama Mazama spesielt på beskrivelsen av Guadeloupe Creole og på dens egenskaper som er felles for flere negroafrikanske språk; spesielt de i Kongo-bassenget. Hun tok også en viktig rolle i kontroversen mellom kreolsk og afro-sentrisk, og var ganske gunstig for en afrikansk forankring av den guadeloupske kulturen og for tilnærminger mellom Antillene (forstått som afrikansk diaspora) og Afrika.

Likheter mellom Guadeloupe kreolske og afrikanske språk

Formålet med Ama Mazama, ifølge forfatteren, tar sikte på å rehabilitere eller revurdere afrikansk språklig påvirkning i dannelsen av det guadeloupske språket. Ifølge henne kommer de afroavkomende befolkningene i Guadeloupe i større grad fra det sentrale Afrika enn i andre franske kolonier. Dette fordi de guadeloupeanske kolonistene fikk sine forsyninger i negerslaver , på en betydelig måte, også fra engelske og spesielt nederlandske slaver . I tillegg, etter avskaffelsen av slavehandelen, kom de fleste afrikanske "ansettelser" fra Sentral-Afrika. Som et resultat ville innflytelsen fra Bantu-språkene være mer signifikant i Guadeloupean Creole enn for eksempel på Martinique .

Postposisjon av nominelle determinanter " Vasen " Guadeloupe: pot-la Wolof  : ndap-la " min sønn " Guadeloupe: fis-an-mwen kimbundu  : mono-a-mi " den personen " Guadeloupe: moun-lasa kimbundu muntu yo Predikere aspekt- og tidsmarkører " Jeg jobber " Guadeloupe: en ka travay kimbundu: Eme nga mubanga " han jobber " Guadeloupe: Jeg kan reise kimbundu: Eye wa mubanga " De jobber " Guadeloupe: Yo ka travay kimbundu: Ene a mubanga Ideofoner Negasjon, uenighet Guadeloupe: awa (interjection) kikongo  : awa (interjeksjon eller adverb) kimbundu: awa (interjection)
  • Guadeloupe: bita-bita ("samtidig", "sammen"),
  • kikongo: bita-bita ("virvar").
Grammatiske morfemer " hvilken " Guadeloupe: ki kikongo: nki " Hva ? ", " hvem er hvem ? " Guadeloupe: ka kikongo: ka " å gi " Guadeloupe: ba kimbundu: ba Leksikon "Myriapod" Guadeloupe: kongoliyo kikongo: nkongolo flaggermus Guadeloupe: gyenbo / genbo ("flaggermus") kikongo: ngembo ("  dogfish  ") banan Guadeloupe: poto (slags banan) kikongo: mboto ("grønn banan") "Bryst" Guadeloupe: makout kimbundu: makutu
  • Guadeloupe: makrélé (“ snitch ”);
  • kikongo: makela (" bagvaskelse ").
"Bak" (baken) Guadeloupe: bonda kikongo: mbunda kimbundu:  mbunda (også "anus") "Kvinnelige kjønnsorganer" Guadeloupe: founfoun kikongo: funi / funu "Vagina" Guadeloupe: kokot (også "klitoris") kikongo: kokodi
  • Guadeloupe: kòk / kal ("penis");
  • kikongo: koko ("penis"), bakala ("mann").

Ifølge Ama Mazama etter Mervyn Alleyne  (i) , “  “Ord [i Guadeloupe] tilhører den private sfære er mer sannsynlig å være av afrikansk opprinnelse enn de i det offentlige rom. " En privat sfære som omfatter både" seksualitet "og" åndelighet "så vel som" følelsesmessig markerte "ord. Slik at virkeligheten i Guadeloupe ubevisst eller ikke ville være nært preget av afrikanske påvirkninger (språklig, derfor kulturell) ” .

Bibliografi

  • Marie-Josée Cérol, En introduksjon til Guadeloupe Creole , red. Jasor, Pointe-à-Pitre, 1991;
  • Ama Mazama, Language and Identity in Guadeloupe: an Afrocentric Perspective , red. Jasor, Point-à-Pitre, 1997;
  • Ama Mazama, The Afrocentric Imperative , red. Ménaibuc, Paris, 2003;
  • Ama Mazama, Kwanzaa or the Celebration of African Genius , red. Ménaibuc, 2006.

Artikler

  • Ama Mazama, "afrocentric critic of the Clock of Creolity  ", i Maryse Condé og Madeleine Cottenet-Hage (regi), Penser la Créolité , red. Karthala, 1995.

Relatert artikkel

Se også: afrosentrisme .

Eksterne linker

Merknader og referanser

  1. Cerol, Marie-José (1961 -....) , “  BnF Catalogue général  ” , på catalog.bnf.fr (konsultert 17. januar 2018 )
  2. Stella Vincenot, i kollektivt arbeid Afrocentrismes, Afrikanernes historie mellom Egypt og Afrika , red. Karthala, 2000, s.  369-380
  3. Jf Marie-Josée holdene, En innføring i Guadeloupe kreolsk , ed. Jasor, Pointe-à-Pitre, 1991
  4. Jf. Ama Mazama, språk og identitet i Guadeloupe: et afrosentrisk perspektiv , red. Jasor, Point-à-Pitre, 1997
  5. Jf. Ama Mazama, afrocentric Critique of “the Clock of Creolity” , i Penser la Créolité, redigert av Maryse Condé og Madeleine Cottenet-Hage, red. Karthala, 1995
  6. Jfr. Språk og identitet ..., op cit, s.  41  :

    "I det XVIII th  århundre, de tre studiene på spørsmålet om etniske afrikanske (. Vanony-Fish 1985 Schnakenbourg 1973 Debien et al 1963) kom til samme konklusjon:" Congos "numerisk eller taler den første eller andre afrikansk komponent. Bantuene var også til stede gjennom hele XIX -  tallet (eggleder 1983 s.  20 ) "

  7. Jfr. Språk og identiteter ... op. cit. Alle eksemplene ovenfor er hentet fra side 39 til 45
  8. Jfr. Mervyn Alleyne, Roots of Jamaican culture , red. Ann Arbor, Karoma, 1988
  9. Ama Mazama, 1997, op cit s.  49-55