39 th kapittel i Koranen grupper | ||||||||
Den Koranen , den hellige bok Islam . | ||||||||
Informasjon om denne surahen | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Originaltittel | سورة الزمر, Az-Zumar | |||||||
Fransk tittel | Gruppene | |||||||
Tradisjonell orden | 39 th sura | |||||||
Kronologisk rekkefølge | 59 th sura | |||||||
Proklamasjonsperiode | Mekka periode | |||||||
Antall vers ( ayat ) | 75 | |||||||
Antall underavdelinger ( rukus ) | 8 | |||||||
Tradisjonell orden | ||||||||
| ||||||||
Kronologisk rekkefølge | ||||||||
| ||||||||
Az-Zumar ( arabisk : سورة الزمر, fransk : Grupper ) er den tradisjonelle navnet gitt til 39 th sura i Koranen , den hellige bok Islam . Den har 75 vers . Skrevet på arabisk som resten av det religiøse arbeidet, ble det i henhold til muslimsk tradisjon kunngjort i løpet av mekka-perioden.
Selv om tittelen ikke er direkte en del av koranteksten, har den muslimske tradisjonen gitt navnet til denne sura . Gruppene med referanse til vers 71 og 73 som snakker om mennesker som skal til himmelen eller helvete:
“71. Og de som ikke tror, vil bli ført i grupper til helvete. Så når de kommer dit, vil portene åpne seg, og foresatte vil si til dem: Har ikke [utvalgte] sendebud blant dere kommet til dere? resitere for deg Herrens vers og advare deg om møtet på dagen din her? ” De vil si: ja, men tuktedekretet har blitt funnet å være rett mot de vantro. "
“73. Og de som fryktet sin Herre, vil bli ført i grupper til paradiset. Så når de kommer dit og dørene åpnes, vil foresatte si til dem: “Hei! Du har vært god: kom inn for å bli der evig ”. "
Til dags dato er det ingen historiske kilder eller dokumenter som kan brukes til å fastslå den kronologiske ordenen til suraene i Koranen. I følge en muslimsk kronologi tilskrevet Ǧaʿfar al-Ṣādiq (8. århundre) og bredt spredt i 1924 under myndighet av al-Azhar, opptar imidlertid denne surahen 59. plass. Det ville blitt proklamert i løpet av mekka- perioden , det vil si skjematisk under den første delen av historien til Mahomet før den forlot Mekka . Utfordret i det nittende av vitenskapelig forskning , har denne tidslinjen er gjennomgått av Nöldeke som denne surahen er den 80 th .
Forfatterne var uenige om suras mekka- eller medineske opprinnelse. Neuwirth deler denne surahen i tre deler. Men denne strukturen har gjennomgått flere tillegg og modifikasjoner. Dette er synlig i uregelmessigheten av rim eller variasjonen i lengden av versene. Det er komplisert å bestemme den eksakte konteksten til denne suraen som har en sterk bibelsk , jødisk og kristen sammenheng, men også zoroastriske elementer . Enkelte elementer dateres åpenbart etter Muhammeds død .
Vers 23 er selvreferanse, Koranen beskriver seg selv. Likevel har det uklare elementer som har vært gjenstand for tolkninger. Koranen er definert her (som ikke er svært vanlig) som et ord- hadith . Det beskriver seg selv her som kitaban , oversatt som "i bokform". Dette betyr imidlertid mindre det boklige aspektet enn ønsket om å bli innskrevet som "den hellige Skrift " på samme måte som Bibelen .
Et spesielt komplekst begrep er mathani som bare vises to ganger i Koranen . For de muslimske eksegeterne betegner dette begrepet visse deler av Koranen, uten at det er konsensus verken om bruken av begrepet eller om de utpekte delene. Disse nølingene antyder at begrepet er lånt, noe de fleste akademikere mener . For dem kommer det faktisk fra " Mishna ", kanskje via jødisk-arameisk .
Dette begrepet mishna betegner i jødedommen den muntlige læren om tradisjonen i motsetning til miqra , den skriftlige Torahen. Det ville være anakronistisk å forestille seg denne bruken som en islamsk transkripsjon av en koran / sunnah- dikotomi , hvor sistnevnte er et sent begrep. Forfatteren (e) av Koranekorpuset brukte sannsynligvis dette begrepet for å gi Koranens tekster en hebraisk konnotasjon . En annen løsning vil være å se i dette begrepet en skriftfeil (n endret til l) i fravær av et diakritisk punkt (flere bokstaver tilsvarer i dette tilfellet). Dette begrepet vil da fremkalle en muntlig resitasjon.