CDGVAL | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Historie | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Åpning | 3. april 2007 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Siste utvidelse | 28. juni 2012 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Operatør | Transdev | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Infrastruktur | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjøring (system) | Automatisk ( VAL ) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Operasjon | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utstyr brukt | VAL 208 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Stoppesteder | 5/3 (LISA) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde | 3,5 / 1,3 km | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjennomsnittlig avstand mellom stoppested | 875/600 moh | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oppmøte ( gjennomsnittlig per år) |
10 millioner | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
CDGVAL ( akronym som betyr "Charles de Gaulle lett automatisk kjøretøy") er en VAL- type automatisk metro som tilbyr et system med gratis interne skyttelbusser på Paris-Charles-de-Gaulle flyplass , som ligger i Frankrike, tjuefem kilometer unna. Paris . De to linjene som har vært i drift siden 2007 erstatter flere busslinjer ved flyplattformen, og bruker hovedsakelig infrastrukturen til et avbrutt og kostbart hektometrisk transportprosjekt av SK- typen . De to linjene fører ti millioner passasjerer per år. De gir betydelige tidsbesparelser for Roissy-passasjerer samt ansatte på flyplattformen. CDGVAL drives og vedlikeholdes av Transdev på vegne av Paris Aéroport .
Charles-de-Gaulle flyplass er den største i Europa med 3.500 hektar i område, og terminalene er relativt langt fra hverandre. Fra åpningen av terminal 2 i 1982 ble forbindelser mellom terminaler, med jernbanestasjonen Roissypôle og avsidesliggende parkeringsplasser drevet av et pendelbussystem, gradvis avhengig av økende veitrafikk på flyplassen. Det er ikke uvanlig å ta nesten en halv time å koble til de to terminalene i løpet av peak timer. Denne observasjonen og behovet for å tilby passasjerer en effektiv og moderne transportmåte førte til at administrerende selskap Aéroports de Paris designet et transportsystem på sitt eget nettsted.
Det automatiske metrosystemet VAL vurderes og det utføres infrastrukturarbeid for denne typen materiale. Men hyttesystemet SK 6000 , små biler som ble kjørt med kabel fra det franske selskapet Soulé, ble til slutt pålagt av den politiske makten på den tiden selskapet som administrerer flyplassen, Aéroports de Paris (ADP) i 1992 . Etter tilpasningen fungerer av infrastruktur, er linje 1 planlagt for en kommersiell åpning på en st mai 1996 . Imidlertid viser operasjonstestene av denne hektometriske transportmåten de mange feilene i systemet, til slutt upålitelige og ikke i stand til å oppfylle tilgjengelighetsmålene, noe som tvinger ADP til å finne en alternativ løsning, til tross for de høye investeringskostnadene. nesten hundre og femti millioner euro av det offentlige budsjettet. Prosjektet ble derfor forlatt i juni 1999, og ADP måtte investere raskt for å fornye flåten med aldrende busser og for å opprettholde veitjenesten. Linje 2 på SK, som er planlagt å åpne sommeren 1997, går ikke utover det strukturelle arbeidsfasen, etter en investering på nesten en milliard franc på den tiden. Det nye CDGVAL-prosjektet ble lansert i 2000 og valgt. En enkel utvikling av den første ideen, den tar i stor grad utformingen av SK, men tilpasser den eksisterende infrastrukturen til sirkulasjonen av automatisk metro-type utstyr. Arbeidet startet på slutten av 2003 .
Utviklet av Siemens Mobility France (tidligere Matra Transport og deretter Siemens Transportation Systems), utstyrer dette automatiske systemet allerede de franske byene Lille , Toulouse og Rennes , den italienske byen Torino og Chicago O'Hare lufthavn . Selskapet leverte og installerte syv sett med to VAL 208- biler , den sentraliserte kontrollstasjonen (PCC), automatisering, sporutstyr, installasjoner med høy og lav strøm, landingsdører og fasader på de fem stasjonene.
Innvielsen er opprinnelig planlagt høsten 2006 , ti år etter planlagt åpning av SK 6000-linjen, men dette skjer bare med ytterligere seks måneders forsinkelse. Den første linjen av CDGVAL har vært i bruk siden 4. april 2007 , etter at et tørrløp startet 19. mars 2007 . Busslinjene holdes i to eksemplarer i løpet av den ti dagers innkjøringsperioden. Linje 2, kjent som LISA for intern satellittterminal , åpnet 27. juni 2007 med to stasjoner i tollområdet . Denne nye metroen representerer et ekstra element i ADPs strategi for å sikre utviklingen: “Paris spiller sin attraktivitet overfor andre metropoler, vi håper å være porten til Europa. ". CDGVAL er derfor veldig vellykket med nesten 20 000 reisende per dag i gjennomsnitt fra de første ukene av driften.
De 7. desember 2013, ADP publiserer en anbudsinnkalling for å fornye drifts- og vedlikeholdskontrakten for de to linjene for en periode på syv år, som kan fornyes en gang for en periode på tre år, dvs. totalt ti år. Den forhandlede prosedyren vil bli gjennomført med maksimalt tre kandidater.
I juni 2015 etter vedtak av Paris Tribunal de grande eksempel , referert til av Keolis ble drift og vedlikehold av systemet betrodd for en periode på syv år, fornybar gang for tre år, til selskapet. Transdev , for en beløp på 100 millioner euro.
CDGVAL består av to dobbeltsporlinjer utstyrt med spor for rulling på dekk , for helautomatisk og førerløst utstyr.
Den første linjen betjener fem stasjoner, som forbinder de tre flyplassterminalene, RER- og TGV- stasjonene og eksterne parkeringsplasser.
Den andre linjen , kalt LISA ( Internal Satellite Terminal Air Terminal ), kobler terminal 2E under tollkontroll til satellittene S3 og S4.
Den linjen en blir født døde, ute på sørsiden av Terminal 1 med en sentral plattform stasjon. Ruten går rett sørover, innrammet av veiene som betjener Terminal 1, går under taxivei A og flere veier før den svinger østover. Linjen betjener deretter stasjonen med sideplattformer Parkeringsplass PR , som ligger i en grøft mellom parkeringsplassene i sør og Route des Badauds i nord. Deretter går den alltid østover med rekkefølge av tildekkede skyttergraver, under forskjellige veibaner og to taxibaner (N og F), deretter under jorden under flere bygninger før den betjener Terminal 3 - Roissypole stasjon , med en sentral plattform for trafikk. Tog som går mot terminal 2 ( glasert i den andre retningen), og en sideplattform for tog som går mot terminal 1. Linjen fortsetter sin rute øst under jorden under flere Roissypôle-bygninger, og går deretter tilbake til det ytre og skrå i sørlig retning. Rett frem gir en fil tilgang til garasjen og vedlikeholdsverkstedet for rullende materiell. Etter PX parkeringsplassstasjon , som ligger utenfor i en grøft, fortsetter den i en rett linje rett sørover, går under bakken under taxibane og avslutter ruten i blindvei utenfor, ved Terminal 2 - Gare stasjon , ved sentralkaia. Den totale avstanden på 3.500 meter gjør den til den nest korteste VAL-linjen i Frankrike etter linje 2 i samme nettverk ( LISA ), og en av de korteste i verden.
Den linje 2 , Lisa, født omkring fem hundre meter øst for den sørlige endestasjonen Linje 1, den sentrale plattformen stasjonen Terminal 2E (Output, bagasje levering, hall K) på en forhøyet eidet, stakk til fasaden øst for Terminal 2E . Dens to spor adskilt fra hverandre med omtrent ti meter, deretter ned etter en bryter på to skråstilte viadukter for å passere under Satellite S3 (Hall L) og for å bli med sin stasjon ved den sentrale plattformen som åpner til den 'imponerende bygningen. De to sporene, nå via et fotgjengergalleri som forbinder de to satellittene, går i en rett linje mot Satellite S4 terminalstasjon (Hall M), som ligger under den. Denne stasjonen har det spesielle at de to plattformene ikke har samme høyde til tross for den sentrale plattformen (plattform 1 er mye lenger oppstrøms enn plattform 2). Etter denne terminalen møter sporene en bryter som lar togene svinge tilbake for å bli med i garasjen på fire spor. Den har tre spor samt en vaskemaskin som har plass til et 52 m dobbelt tog . Linjen er ikke lengre enn 1300 m .
Stasjonene og togsettene til begge linjene er tilgjengelige for bevegelseshemmede.
Linje 1Stasjonene som betjenes av første linje er:
Veiskilt og gangsti fører til stasjonene fra parkeringsplassene PR (redusert varighet) og PX (lang varighet).
Stasjon | Lat / lang | Kommuner servert | Korrespondanse | |||
---|---|---|---|---|---|---|
■ | Terminal 1 | 49 ° 00 ′ 48 ″ N, 2 ° 32 ′ 31 ″ Ø | Mauregard | |||
• | PR-parkeringsplass | 49 ° 00 ′ 32 ″ N, 2 ° 32 ′ 41 ″ Ø | Roissy-en-France | |||
• | Terminal 3 - Roissypole ( RER Charles de Gaulle flyplass 1 ) |
49 ° 00 '35' N, 2 ° 33 '38' Ø | Tremblay-i-Frankrike | |||
• | PX parkeringsplass | 49 ° 00 '36' N, 2 ° 34 '14' Ø | Le Mesnil-Amelot | |||
■ |
Terminal 2 - stasjon ( RER Charles de Gaulle lufthavn 2 - TGV ) |
49 ° 00 '17' N, 2 ° 34 '18' Ø | Le Mesnil-Amelot |
brede konturer |
Stasjonene som betjenes av den andre linjen er:
Stasjon | Lat / lang | Kommuner servert | Korrespondanse | |||
---|---|---|---|---|---|---|
■ |
Satellite S4 (Dører M21 til M50) |
49 ° 00 '17' N, 2 ° 35 '24' Ø | Le Mesnil-Amelot | |||
• |
Satellite S3 (Gates L21 til L53) |
49 ° 00 '16' N, 2 ° 35 '09' Ø | Le Mesnil-Amelot | |||
■ |
Terminal 2E (Gates K21 til K54) |
49 ° 00 '10' N, 2 ° 34 '41' Ø | Le Mesnil-Amelot |
Oppsettene ble designet av arkitekten Susan Dunne, som ønsket å gi linjen en beroligende atmosfære mens de arkitektonisk reagerte på flyplassens elementer.
Slik sirkulerer linjen halvparten av forløpet under åpen himmel blant magnolias , pil , azalea og mange andre arter. Terminal 1-stasjonen, bygd i betong og glass , har et takokulus som gjør det mulig å se flyplassterminalen. Terminal 2-stasjonen presenterer arkitektoniske nikker til RER-TGV-stasjonen, med sinktak, metallramme og tretak.
Togsettene betjenes på verksted for vedlikehold av garasje, som ligger nordøst for PX-parkeringsstasjonen og er koblet til linjen med et enkelt spor, delvis delt, som fungerer som en testbase for togene. Dynamiske tester av togsettene, som f.eks. nødbremsing, samt et såkalt "injeksjonsskinne" som gjør det mulig å ta imot fire tjuefem meter togsett . Verkstedet er tilgjengelig på tre måter, hvorav den ene ikke er elektrifisert. Den har to linjer med faste jekk, hvorav den ene er for togsett som må gjennomgå en generell overhaling eller for arbeidstog. Den ytre selen består av et sidespor for fire tjueseks meter togsett, og et eksternt vaskespor, bak hvilket arbeidstog for linjevedlikehold er parkert.
Begrensningene knyttet til drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året, har involvert utviklingen av effektive nedbrutte driftsmodi (midlertidig enkeltspor, skyttel, delvise terminaler osv.) Som er særegenheter ved systemet: spesielt kryssbrytere for å bytte fra en kanal til en annen mellom hver stasjon, og toveis autopiloter som tillater drift under de samme forholdene i begge retninger for hver kanal. Dette systemet gir maksimal fleksibilitet for å utføre vedlikehold eller administrere en trafikkavbrudd på et av sporene uten å forstyrre trafikken på linjen. Helheten styres fra en sentralisert kontrollstasjon (PCC).
Første linje går 7 dager i uken. I topptider går det et tog hvert fjerde minutt for en maksimal reisetid på åtte minutter (sammenlignet med omtrent tjue minutter, eller enda mer, av det forrige systemet for skyttelbusser), det vil si å si en kommersiell hastighet på omtrent 25 km / t, og en toppfart på togsettene på 70 km / t. Togfrekvensen er fem minutter på 4 timer til 6 timer 30 minutter på 6 timer 30 til 9 timer 45 , fem minutter fra 9 timer 45 til 12 timer , fire minutter på 12 timer til 15 timer , fem minutter fra 15 timer til 18 timer fire minutter av 18 timer til 21 timer og fem minutter av 21 timer ved 0 h 40 . Siden 2. mai 2013 er nattjenesten 0 t 40 til 4 t erstattet av en busstjeneste.
Trafikk i normal situasjon er til høyre, som i Paris metro .
Den andre linjen kjent som LISA (Internal Satellite Aérogare Liaison) forbinder satellitt S4 og satellitt S3 (kjent som “La Galerie Parisienne”) til terminal 2E med tre stasjoner i det reserverte området. Det fungerer i 4 timer 30 til 0 timer 30 , 7 dager av 7.
Den første delen av satellitt S3 ved terminal 2E har vært åpen siden 27. juni 2007 . Utvidelsen til den nye S4-satellitten har vært i bruk siden mandag 18. juni 2012.
VAL gjør det mulig å reise 1100 meter som skiller terminal 2E fra satellitt S4 på tre minutter. Linjen har en kapasitet på 10 000 passasjerer i timen, med tog hvert annet minutt. Timefrekvensen som ADP ønsker, varierer mellom 2 minutter og 35 sekunder i topptimer ( 5 t 30 til 7 t til 8 t til 9 t 30 og 11 t til 13 t 30 ) og fem minutter til timer hul (i ekstrem morgen på 4 h 30 til 5 h 30 ). Resten av dagen varierer frekvensen mellom 3 minutter og 3 minutter og 35 sekunder med varierende stopptid avhengig av timene på dagen (stopptid varierer fra 36 sekunder i topptimer til 70 sekunder i ekstrem morgen).
Avhengig av tidspunktet på dagen, fungerer LISA- linjen på flere måter.
Vedlikeholdet av de elleve togsettene på linjen utføres i verkstedet, som ligger bak stasjonen til satellitten S4, åpent siden 15. april 2011.
Denne transporttjenesten er basert på VAL- systemet . Den inkluderer to linjer dekket av VAL 208 NG og VAL 208 NG2 togsett .
Flåten har atten togsett (syv togsett for linje 1 og elleve togsett for LISA ) med to biler på tjuefem meter i lengde. På linje 1 gir fem VAL 208 NG-togsett kontinuerlig service, en forblir i reserve i tilfelle feil, og den syvende er under vedlikehold i garasjeverkstedet. På LISA- linjen gir tre eller fire VAL 208 NG2-tog i flere enheter kontinuerlig service. I hyperpointe (av 5 timer 30 for å 7 h ), en femte tannhjul 208 VAL NG2 i flere enheter kan legges. I dette tilfellet blir reversering av tog ved Terminal 2E Gates K stasjon utført vekselvis på de to plattformene.
Hvert av togene er i stand til å frakte 120 passasjerer, dvs. en teoretisk maksimal gjennomstrømning på 2000 passasjerer per time og per retning. På LISA opererer togsettene i flere enheter (MU). Togsettene er identiske med de nye togsettene i Torino og Toulouse- nettverkene (linje B), men har færre seter på grunn av redusert reisetid og behovet for å gi plass til reisendes bagasje. De har også en annen forskjell: CDGVAL-togsett er utstyrt med innebygd video, direkte koblet til linjens PCC, som gjør det mulig å overvåke det indre av kjøretøyene.
Hvert tog kjører 120 000 kilometer per år, dvs. en lengre avstand enn de som er observert i VAL bytransportnettverk.
Fram til juni 2015 hadde Aéroports de Paris betrodd drifts- og vedlikeholdskontrakten til CDGVAL til selskapet Aérosat , et datterselskap 85% av Keolis og 15% av Siemens , i en periode på seks år fra starten av tjenesten, pluss en betinget periode på tre ekstra år.
I januar 2015 kunngjorde Aéroports de Paris at de ville overlate driften av CDGVAL til selskapet Transdev fra juni 2015. Keolis brakte deretter avgjørelsen for Paris tribunal de grande instance for å bestride regelmessigheten av denne tildelingen. I februar 2015 avgjorde retten sin avgjørelse og bekreftet tildelingen av CDGVAL-driftskontrakten til selskapet Transdev for en periode på syv år, som kan fornyes en gang i tre år.
Operatøren må sørge for en tilgjengelighet på 99,5%, som tilsvarer en teoretisk maksimal avbrudd på syv minutter per dag på hovedlinjen, tilgjengeligheten økte til 99,75% for den andre LISA- linjen . Operatørens kontrakt ender ved landingsdørene, og stasjonene administreres direkte av Paris Aéroport.
Tjenesten leveres av åttitre ansatte, inkludert:
Lederteamet har vært komplett siden mai 2005 . De første teknikerne ble utdannet fra oktober 2005 av Keolis- gruppeeksperter fra Transpole og STAR- nettverkene og fullførte opplæringskurset etter fem måneders kurs og praktiske praksisplasser i andre nettverk i gruppen. De andre teknikerne (drift og vedlikehold) ankom i andre halvdel av 2006 .
Paris lufthavn har investert 155 millioner euro for å bygge CDGVAL, driften utgjør en driftskostnad på nesten fire millioner euro per år. Finansieringen av driften av de to linjene, vedlikehold, utstyr og personalkostnader, er levert av Aéroport de Paris.
Bruken av begge linjene er gratis, den andre er kun tilgjengelig etter passering gjennom tollen med flybillett og gyldig identitetsdokument.
CDGVAL fraktet ti millioner passasjerer i løpet av det første driftsåret, i gjennomsnitt 25.000 per dag, i samsvar med etablerte prognoser, hvorav rundt halvparten var flyplassansatte.
Forebyggende tiltak gjør det mulig å se for seg en utvidelse av linje 1 mot øst, særlig en stasjon 2E / 2F (da muligens mot den regionale terminalen 2G, linje 1 deretter parallell med linje 2).
Forebyggende tiltak er iverksatt for en mulig utvidelse av 2G regional terminal.
Det blir ikke opprettet en koblingsforbindelse mellom linje 1 og LISA- linjen , nevnt et øyeblikk, LISA- linjen har et verksted som ligner linje 1.
Utviklingsplanen for Paris Aéroport inkluderer en stor utvikling av persontransportsystemet frem til 2037. Denne planen tar særlig hensyn til ankomst av linje 17 i Grand Paris Express samt bygging av terminal T4. Nettverket vil til slutt inkludere følgende linjer:
Ifølge operatøren, igangsetting av CDGVAL, ved å eliminere buss skyttel som tidligere ble drevet, gjort det mulig i ett år for å spare 750 tonn diesel , så vel som en reduksjon i utslippet av klimagasser til atmosfæren. Drivhus , eller 15 tonn nitrogenoksid og 2000 tonn karbondioksid . Imidlertid er denne reduksjonen fortsatt veldig marginal i forhold til de 3700 tonn nitrogenoksid og de om lag 3.000.000 tonn karbondioksid produsert ved start og landing alene i år 2000 (ICAO LTO-standard), utslippene forårsaket av fly som representerer mellom 75 og 85% av den totale forurensningen på flyplassen, avhengig av komponentene.
Linje 1 kart
Linje 1, terminal 2 stasjon
Linje 1, Parc PX- stasjon
Kobling av CDGVAL
Linje 2 eller LISA