En språklig grense er en grense som skiller to territorier der det snakkes to forskjellige språklige varianter (språk eller dialekter ). Hvis de to variantene er knyttet til urelaterte språklige systemer, markerer grensen således grensen for gjensidig forståelse. Tvert imot, når det gjelder et språklig kontinuum , er det ofte vanskelig å presist etablere en grense fordi overgangen skjer over et mer eller mindre omfattende område; grensen blir da ofte definert på grunnlag av en bestemt isogloss , eller av en isoglossisk bunt når den eksisterer.
Blant de kjente eksemplene på språklige grenser er:
En språklig enklav (eller språklig øy) er et språklig område helt avgrenset av en språklig grense.