| Igbo Ìgbò | |
| Land | Nigeria |
|---|---|
| Region | Biafra |
| Antall høyttalere | 20 til 35 millioner |
| Klassifisering etter familie | |
|
|
| Språk koder | |
| ISO 639-1 | ig |
| ISO 639-2 | ibo |
| ISO 639-3 | ibo |
| IETF | ig |
| Glottolog | nucl1417 |
| Prøve | |
| Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter ( se tekst på fransk ) A mụrụ mmadụ nile n'ohere nakwa nha anya ugwu na ikike. E nyere ax na mmụọ ime ihe ziri ezi nke na ha kwesiri ịkpaso ibe ha agwa n'obi nwanne na nwanne. |
|
Den ibo eller Ibo (autonym: Asusu ibo ) er et språk som snakkes i Nigeria med om lag 20 til 35 millioner mennesker, ibo , spesielt i sør-østlige Nigeria, tidligere Biafra , og i sørlige deler -Sør-østlige Nigeria, hovedsakelig i Niger River Delta-regioner, inkludert Delta State ( Agbor ) og Rivers State ( Port Harcourt ). Han bruker, for å skrive, det latinske alfabetet, men også nsibidi , brukt av selskapet Ekpe. Igbo er et tonalspråk . Det er hundrevis av dialekter og språk igboïdes gjensidig forståelig med Igbo, for eksempel Ikwere , enuani eller dialekter ekpeye .
Ìgbò har mer enn tjue dialekter som de andre dialektene gradvis konvergerer mot. Det nåværende standard litterære språket utviklet seg fra 1972 og er basert på owerri-isuama og umuahia-ohuhu dialekter.
De viktigste dialektene er:
Det nsibidi logografiske systemet ble brukt i ìgbò. Det brukes fortsatt noen ganger til dekorative, symbolske eller religiøse formål.
Det er arvingen til et eldre Nwagu Aneke proto-skrivingssystem .
Tidlig arbeid ìgbò skrevet med det latinske alfabetet bruker standard Lepsius-alfabetet fra 1854. Det er dette alfabetet som er adoptert av Crowther og Church Mission Society (CMS). I 1929 ga International Institute of African Languages and Civilizations det afrikanske internasjonale alfabetet . Dette nye alfabetet ble vedtatt av regjeringen, katolske misjonærer og metodistmisjonærer i 1929, mens de anglikanske misjonærene i CMS nektet å gi opp alfabetet.
Ìgbò er nå skrevet med det grunnleggende latinske alfabetet , supplert med noen ekstra digrafier eller diakritikk for konsonantene, og med diakritiske aksenter for å markere vokalens tone. Flere stavemåter er brukt: de siste standardiserte stavemåtene stammer fra 1961, og ble anbefalt av Ọnwụ-komiteen (oppkalt etter arrangøren).
| Stor bokstav | PÅ | B | Ch | D | E | F | G | Gb | Gh | Gw | H | Jeg | JEG | J | K | Kp | Kw | L |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Små bokstaver | på | b | ch | d | e | f | g | gb | gh | gw | h | Jeg | Jeg | j | k | kp | kw | l |
| Fonetisk | / a / | / b / | / tʃ / | / d / | / e / | / f / | / ɡ / | / ɡb / | / ɣ / | / ɡʷ / | / ɦ / | / i / | / ɪ / | / dʒ / | / k / | / kp / | / kʷ / | / l / |
| Stor bokstav | M | IKKE | Nw | Ny | IKKE | O | Ọ | P | R | S | Sh | T | U | Ụ | V | W | Y | Z |
| Små bokstaver | m | ikke | nw | ny | ikke | o | ọ | s | r | s | sh | t | u | ụ | v | w | y | z |
| Fonetisk | / m / | / n / | / ŋʷ / | / ɲ / | / ŋ / | / o / | / ɔ / | / p / | / ɹ / | / s / | / ʃ / | / t / | / u / | / ʊ / | / v / | / m / | / d / | / z / |
Det er imidlertid fortsatt uenigheter om diakritikerne å bruke, hovedpunktet på n kan erstattes av en tilde, punktet som er abonnert under vokalene i / o / u kan erstattes av en umlaut, som ikke har noen verdi av diérèse og som utgjør et problem med noteringen av tonene som da ofte blir utelatt (av historiske tekniske grunner som imidlertid ikke burde være berettiget lenger i dag). Bruken av digrafer i stedet for spesifikke bokstaver bestrides, og det samme gjelder mangelen på å ta hensyn til den virkelige fonologien til dialektvarianter og den tilsynelatende kompleksiteten til mutasjonene av konsonanter som det latinske alfabetet har en tendens til å dele ved å skape skiller. Kunstig og kompleks stavemåte vanskelig å forene.
De forskjellige forsøkene på å reformere latinsk stavemåte har ikke klart å løse dette problemet og gjort foreningen av stavemåtene enda vanskeligere, da ofte orientert av dialektpreferanse, dårlig forståelse av varianter og vanskeligheter med å produsere dokumenter. Lesbar og akseptabel av i det minste flertallet av innfødte høyttalere. Ingen av disse foreslåtte reformene har ennå lyktes i å vinne terreng, og det er til og med forslag om å gå tilbake til den gamle logografiske skrivingen eller tilpasse den i en modernisert form, men tilpasset et redusert sett med dialekter, om ikke noen av dagens varianter. I møte med disse vanskelighetene mister Igbo stadig terreng i møte med ikke-urfolkspråk som er veldig til stede i media og i den offisielle administrasjonen (inkludert engelsk i Nigeria og i protestantiske samfunn som ikke har lykkes med å slå seg ned). enighet mellom dem om stavemåten i Igbo, fransk i katolske samfunn, også til stede i Benin, Niger og Kamerun, eller til og med arabisk mye brukt i muslimske samfunn).
I 2009 opprettet Lotanna Igwe-Odunze et nytt skrivesystem for ìgbò, ńdébé og brukte 12 år på å perfeksjonere det. Den ńdébé er en enkel Stavelses laget av en kombinasjon av vokaler og konsonanter som har fordelen av merking av toner, så viktig i ibo.
I følge skaperen ville det være totalt 1134 mulige stavelser i ǹdébé , men bare 97 er nødvendig for å skrive og lese den vanligste ìgbò; disse stavelsene er dannet ved å kombinere på den ene siden en av de 6 innledende stilkene forbundet med en horisontal galge til et av de 7 radikale tegnene festet til høyre under galgen for de første konsonantene (en kombinasjon av stilk og radikal som ennå ikke er brukt for hvilken som helst definert konsonant), og på den annen side 30 diakritikere (festet til toppen av galgen) for å markere de 9 siste vokalene og vokalen n / m for nasalisering i hver av deres 3 toner (tonen markeres av den relative posisjon av prikker plassert til venstre eller høyre for hovedstemme-tegnet)
For stavelser uten konsonanter (innledende eller isolerte vokaler eller n / m nasaliseringsvokal), er bare galgen beholdt, og siden den ikke bæres av noen stamme til venstre og har ingen rot festet til høyre for en første konsonant, er det senkes normalt sammenlignet med de andre stavelsene, og tilstedeværelsen av vokalen forsterkes også av et punkt sentrert under galgen.
I alle tilfeller er hver stavelse markert grafisk av sin kontinuerlige galge som bærer alle elementene. Grafisk arver ńdébé også tradisjonene med logografiske systemer før latinsk skriving, men fungerer på et fonetisk grunnlag, og ikke lenger bare en rent funksjonell form som ikke er egnet for moderne bruk.
Det bemerkelsesverdige er at Stavelses stemmer overens med consonantal mutasjoner av de semantiske røtter, slik at den samme kombinasjon (stilk og stammen) blir brukt til å identifisere mulig rettet eller dialekt mutasjoner av visse konsonanter (som b / w , g / l / v , n / l / y , r / h , y / h , s / sh , r / v , f / v eller s / t ), spesifikt for Igboid-språk , mens distinkte tegn brukes for l 'fravær av fonetisk mutasjon (som b , f , g , l , r , s , t , v , w , y ). I tillegg til å bevare semantikken mens den bedre representerer fonologien, unngår pensum bruk av grafer som noen ganger er fonetisk eller semantisk tvetydige i latinsk skriving, og den systematiserer notasjonen av essensielle toner (for ofte glemt eller forvirret i latinsk skriving, selv om aksenter og diakritikker anbefales normalt).
Pensum er også supplert for å passe mange dialekter av denne familien hvis språk og dialekter stort sett er gjensidig forståelige (bortsett fra sannsynligvis Ekpeye- språket ) til det punktet at de blir en makrolangspråk , slik at det også er mulig å ha dem. forene ortografisk med dette systemet (men en slik innsats for å forene stavemåten til Igboid-språk har ennå ikke blitt utført, bortsett fra det latinske skriftet som er sentrert på en enkelt dialektform ganske dårlig standardisert, men ansett som ufullkommen og ufullstendig av forfatterne av ńdébé, og uten noen reell felles standard), samtidig som man unngår den langsomme, men effektive erosjonen av bruken av disse urfolkspråkene til fordel for internasjonale språk (også dårlig forstått av befolkningen og som bringer bevaring, markedsføring og utvikling av urfolks kulturer i all sin rikdom).
Til dette systemet legges også tallene fra 0 til 10, samt 20, 100, 1000, 10.000, 100.000, 1 million og 1 milliard, hvor alle tallene også er preget av en galge, men variable stenger (aldri til venstre for galgen som for bokstavene). Blant dem kan hvert stortall (større enn eller lik 10, der den vertikale stangen festes til midten under galgen), suppleres med et diakritisk merke som er festet i sjef, for å markere multiplikatortallene fra 2 til 9.
Til slutt blir det lagt til noen få enkle skilletegn for grafisk harmoni med dette skrivesystemet.