The Edifying and Curious Letters er en samling på 34 bind med brev sendt til Europa av jesuittiske misjonærer i Kina , Levanten , India , Amerika og andre steder. Denne samlingen ble publisert mellom 1702 og 1776, og gjorde mye for å åpne Europa, og spesielt Frankrike , for ikke-europeiske kulturer.
For regjeringen i Jesu samfunn kan være avhengig av god informasjon, oppretter Ignatius et samsvarende system som krever at alle jesuittene som har myndighet, skal skrive ham regelmessig ( Konstitusjoner , nr . 674, 790). Det er for eksempel de årlige forholdene til de forskjellige oppdragene, og de andre brevene, adressert mer personlig til Ignatius, i en varmere tone. I løpet av helgenens levetid sendte noen brev fra India av François Xavier (Januar 1544, April 1552osv.) er opprinnelsen til mange misjonsoppdrag.
Ettersom alt apostolisk arbeid , så vel i Europa som i misjon, avhenger av gavmildhetens gavmildhet, er det viktig å informere dem regelmessig om hva som blir gjort med deres donasjoner. Det er to typer brev, Business Letters , som omhandler mennesker og problemer som skal løses, og andre, som snakker om apostolisk arbeid, dets utvikling og suksesser. Førstnevnte er til internt bruk og ment strengt for den interne regjeringen i selskapet, de andre ("oppbyggende") kopieres og distribueres blant venner, prelater og forskjellige velgjørere. De er veldig vellykkede.
I løpet av XVI - tallet og XVII - tallet, når de reiser utenlands (for kommersielle formål) og multipliserer mellom Europa og andre kontinenter, spesielt Amerika og Asia, utvikler det en nysgjerrighet om at selgere, som bare har sporadisk kontakt med disse "nye landene" ikke er i stand til å tilfredsstille. Misjonærene, som bor der og har lært språket, er gode observatører (på grunn av deres intellektuelle opplæring) og kan dekke denne etterspørselen. Til det "oppbyggende" aspektet av brevene deres legger de "nysgjerrige". I tillegg til å fortelle misjonærenes lidelser, gledene ved mange dåp, martyrer, gir de i samme korrespondanse ekte rapporter om Kina , dets regjeringsmåte, særegenheter ved språket, dets moral og skikker. Alt dette fødte den første europeiske sinologien og vekket en reell mani for "chinoiseries" og alt som kommer fra Midt-Kongeriket. Andre brev sirkulerer, kommer fra Amerika, Levanten eller India, men det er brevene fra Kina som har størst innvirkning. Denne entusiasmen presset til og med far Jean-Baptiste Du Halde - som i sitt liv aldri forlot Paris - til å skrive en beskrivelse av Kina helt basert på mottatt korrespondanse. Hun var autoritativ.
Delvis bokstaver publikasjoner holdes under XVI th -tallet (den første trykte brevet var at av Francis Xavier student i Paris i 1545). Da forpliktet far Charles Le Gobien , påtalemyndighet i Paris for jesuittoppdragene i Kina, å samle korrespondansen og publisere dem sammen. Da det første bindet, utgitt i 1702 , ble veldig godt mottatt, publiserte han andre med en hastighet på ett per år (bind I-VIII). Han gir som tittel på samlingen Letters edifying og nysgjerrig, skrevet fra utenlandske misjoner av noen misjonærer fra Society of Jesus . Fader Jean-Baptiste Du Halde overtok og publiserte (fra 1709 til 1743) bind IX til XXVI. Deretter blir bindene XXVII, XXVIII, XXXI, XXXIII, XXXIV utgitt av fader Patouillet (fra 1749 til 1776) og de manglende bindene (bind XXIX-XXX-XXXII) av fader Ambrose Maréchal (i) .
Disse publikasjonene spilte en primordisk rolle i åpningen og utviklingen av ideene til opplysningstiden . De store hodene i tiden som Voltaire og Montesquieu var fulle av ros for hva bokstavene brakte dem . Leibniz snakket om jesuittmisjonen i Kina som "vår tids største affære". Med sin nøyaktige objektivitet, mangfoldet og bredden til de behandlede fagene og refleksjonsdybden fortjener de å bli plassert blant de store leksikonverkene i opplysningstiden. De tillot en første relativisering av mange europeiske sedler og skikker.
Verket er oversatt helt eller delvis til spansk (16 bind, 1753-1757), italiensk (18 bind, 1825-1829), tysk (7 bind, 1726-1761). For den engelske utgaven (2 bind, 1743) anser John Lockman det tilrådelig å fjerne beretningene om konverteringer og mirakler fra den, fordi "ganske sløv og latterlig i de engelske lesernes øyne, og faktisk til enhver intelligent og behendig person . god smak ". Nye utgaver er født i XIX - tallet, og bokstavene blir deretter ordnet etter opprinnelsesregioner. Den siste store komplette utgaven er Louis Aimé-Martin , utgitt i 1838 og 1843.
Tidsskriftet Nouvelles des missions , grunnlagt i 1822, og som tok navnet Annals of the propagation of the faith in 1826, vises på tittelsiden som en samling etter alle utgavene av 'Edifying Letters' . Sistnevnte suspenderte publiseringen i 1974.