Micmac
Den micmac eller Mi'kmaq , (autonym: mi'kmawi'simk ) er et indiansk språk familie av algonkinske språk som snakkes av den Mi'kmaq Nation .
I 2016 telte Statistics Canada 7.140 mennesker hvis morsmål er Mi'kmaq og 8870 mennesker som kan snakke språket. I 2013 var det 205 personer som snakket Mi'kmaq i USA .
Skrive
Opprinnelsen til Mi'kmaq hieroglyfer er et emne for kontrovers. En publikasjon av regjeringen i Quebec tilskriver skriften i hieroglyfer av Micmacs til en fransk misjonær , Chrétien Le Clercq . Han sa at han tilpasset symboler, som barn spores på barker av trebark som et minnehjelpemiddel, til et passende system for å skrive bønner. Andre kilder tilskriver det usannsynlig et besøk fra gamle egyptere . En annen kilde antyder at denne skrivemåten eksisterte før franskmennene ankom, og at den var original for Mi'kmaq .
The Pacific far (Henry Louis Joseph Buisson) har venstre skrevet på Mi'kmaq språk og på engelsk. I 1906 ga han ut en almanakk på Mi'kmaq-språket og senere en katekisme . I 1921 ga han med vanskeligheter ut en bok om Mi'kmaq hieroglyfer.
Alfabetiske transkripsjoner for Mi'kmaq
API
|
på
|
på:
|
e
|
e:
|
Jeg
|
Jeg:
|
ə
|
dʒ / tʃ
|
g / k
|
l
|
m
|
ikke
|
o
|
o:
|
b / s
|
x
|
s
|
d / t
|
u
|
u:
|
w
|
j
|
---|
Francis-Smith
|
på
|
på
|
e
|
é
|
Jeg
|
Jeg
|
ɨ
|
j
|
k
|
l
|
m
|
ikke
|
o
|
ó
|
s
|
q
|
s
|
t
|
u
|
ú
|
w
|
y
|
---|
Listuguj
|
på
|
på'
|
e
|
e '
|
Jeg
|
Jeg '
|
'
|
j
|
g
|
l
|
m
|
ikke
|
o
|
o '
|
s
|
q
|
s
|
t
|
u
|
du '
|
w
|
y
|
---|
Leksikon
|
på
|
på:
|
e
|
e:
|
Jeg
|
Jeg:
|
ɨ
|
j
|
k
|
l
|
m
|
ikke
|
o
|
o:
|
s
|
q
|
s
|
t
|
u
|
u:
|
w
|
y
|
---|
Fredelig
|
på
|
e
|
Jeg
|
|
tj
|
g
|
l
|
m
|
ikke
|
Åh
|
s
|
|
s
|
t
|
o
|
|
|
---|
Rand
|
på
|
a â
|
ĕ
|
på
|
Jeg
|
e
|
ŭ
|
ch
|
ck
|
l
|
m
|
ikke
|
ŏ
|
o ō
|
b
|
h
|
s
|
dt
|
ŏŏ
|
oo u
|
w
|
y
|
---|
Mi'kmaq språksteder
-
Quebec , fra Gepèèg micmac (sundet, innsnevring av elven)
-
Acadie , fra Mi'kmaq (hypotese) algatig (campingplass)
-
Gaspésie , fra Micmac Gespegeoag (sist anskaffet land)
- Restigouche og Ristigouche , fra Micmac Listuguj (ulydighet mot faren eller elven som deler seg som hånden) usikker
-
Cascapedia , fra Mi'kmaq Gesgapegiag (der elva utvides)
-
Gaspé , fra Mi'kmaq Gespeg (slutten av landet)
-
Tracadièche , micmac tracadigash (steder der hegre henger ut )
-
Paspébiac , fra Mi'kmaq Ipsigiag (delte leiligheter , barachois )
-
Matapedia , fra Mi'kmaq Matapediag ( vannmøte , sammenløp)
-
Amqui , fra Mi'kmaq Ankwi (hvor vannet spiller)
-
Lac-Humqui , Mi'kmaq Ankwi eller Unkoui (der vannet spiller)
-
Sayabec , fra Mi'kmaq Sakpediak (sak: fylt, pediak: elv; elv fylt)
-
Causapscal , fra Goesôpsiag micmac (steinen som skinner i bunnen av vannet, rullestein)
-
Kouchibouguac , avledet fra Mi'kmaq Pijeboogwek delvis ødelagt av franskmennene (elv med lange tidevann)
-
Shediac , fra Mi'kmaq Esedeiik (som går langt tilbake)
-
Bouctouche , fra Mi'kmaq Chebooktoosk (stor liten havn)
-
Richibucto , Micmac Kitchipogteo eller Gtjipotog (den store brannen)
-
Mowebaktabaak (stor bukt), i dag heter bukta Baie des Chaleurs
Merknader og referanser
-
" De opprinnelige språkene fra First Nations, Métis and Inuit " , på statcan.gc.ca , Statistics Canada (åpnet 11. august 2020 ) .
-
(no) " Detaljerte språk som snakkes hjemme og evne til å snakke engelsk for befolkningen 5 år og eldre : 2009-2013 " [xls] , på census.gov , United States Census Bureau (åpnet 28. august, 2020 ) .
-
" Language - Highlights Tables, 2016 Census, " på statcan.gc.ca , Statistics Canada (åpnet 11. august 2020 ) .
-
Jacques Maurais (regissør), " De morsmålene i Quebec " , på Superior Council of the French language, Files no 35, Government of Quebec .
-
Gammel versjon av samme publikasjon , Gouvernement du Québec.
-
(in) egyptere i Acadia? fra Science Frontiers.
-
(in) Mi'kmaq (Mi'kmawi'simk, Mi'kmaw, Micmac, Mikmaq) nettsted Native Languages of the Americas: Preservering and Promoting American Indian languages .
Se også
Bibliografi
-
Christian Kauder , håndbok for bønner, instruksjoner og hellige sanger i Mi'kmaq hieroglyfer. Sapeoig Oigatigen tan tetli Gômgoetjoigasigel Alasotmaganel, Ginamatineoel ag Getapegiemgeoel , vol. xii, Ristigouche, The Micmac Messenger,1921, 456 s.- Ny utgave, av Father Pacifique de Valigny , av Father Kauders manual. Den første utgaven ble utgitt i Wien i 1866.
- (en) Peter Bakker , " Two Basque Loanwords in Micmac " , International Journal of American Linguistics , vol. 55, n o toApril 1989, s. 258-261 ( les online , åpnet 14. juni 2014 )
- (en) Peter Bakker , “ The Language of the Coast Tribes is Half Basque: A Basque-American Indian Pidgin in Use between Europeaners and Indianers in North America, ca. 1540-ca. 1640 ” , Anthropological Linguistics , vol. 31, n os 3/4,høst-vinter 1989, s. 117-147 ( les online , konsultert 14. juni 2014 )
- (en) Trudy Sable og Bernie Francis , Language of this Land Mi'kma'ki , Cape Breton University Press,2012, 132 s. ( ISBN 978-1897009499 )
Relaterte artikler
Eksterne linker