| Titulær erkebiskop av Uppsala |
|---|
| Fødsel |
Oktober 1490 Linköping |
|---|---|
| Død |
1 st August 1557(kl. 66) Roma |
| Begravelse | Roma |
| Fødselsnavn | Olof Månsson |
| Opplæring | University of Rostock |
| Aktiviteter | Kartograf , diplomat , historiker , katolsk prest , antropolog |
| Søsken | Johannes magnus |
| Religion | katolsk kirke |
|---|
Olaus Magnus , ekte navn Olof Månsson , født i 1490 i Linköping i Östergötland og døde den1 st August 1557i Roma , er en svensk religiøs, forfatter og kartograf .
Han ble født av velstående foreldre og orienterte seg i religion gjennom studiene i Rostock . Han var erkediakon i katedralen i Strängnäs da reformasjonen ble forkynt i Sverige . Like knyttet til katolicismen som broren John Magnus , erkebiskop av Uppsala , ble de tvunget til å forlate Sverige og trakk seg tilbake til Roma . Ved Johns død tildelte paven Olaus erkebispedømmet i Uppsala4. juni 1544Men han kunne ta denne verdigheten i besittelse, og heller ikke en kanon i katedralen i Posen , som ble lovet av Sigismund I, den første kongen av Polen . Olaus tilbrakte de siste årene i klosteret Saint Brigid , Roma , og bodde på en liten inntekt som paven tildelte ham. Han døde og ble gravlagt ved siden av broren i Vatikanets kirke .
Da han var erkediakon i Sverige , fikk han muligheten til å gjøre en inspeksjonstur i de nordlige provinsene i Sverige. Senere, forvist til Venezia , og ønsket å vekke interesse i Vatikanet for sitt land, med det formål å hjelpe dem med å gjenopprette katolisismen der som forsvant etter reformasjonen, tegnet han et bemerkelsesverdig kart over landene i Nord, den berømte Carta Marina . Han viet resten av livet til å skrive en monumental Historia de gentibus septentrionalibus eller Nordlandsbeskrivelse, som var i andre halvdel av XVI - tallet , det viktigste referanseverket for de skandinaviske landene . Boken, som han trykket selv i Roma i 1555, inneholder flere hundre tresnitt av stor dokumentar og kunstnerisk interesse.
De andre utgavene er bare utdrag, det samme er den franske versjonen, Paris, 1561 , in-8 °, og den latinske forkortelsen gitt av Scribonius , Anvers , 1562 .
En monumental svensk oversettelse av verket - ledsaget av en kommentar og ekstremt detaljerte notater av professor J. Granlund - ble utarbeidet mellom 1909 og 1951 av Michaelisgillet i Stockholm, og utgitt av Gidlunds i fire bind. Det er også en kommentert engelsk oversettelse, i tre bind, redigert av E. Foote mellom 1996 og 1998 under beskyttelsen av Hakluyt Society of London. Når det gjelder det franske språket, ble noen utdrag fra boka inkludert i katalogen av Les Belles Lettres- utgaver i 2004.