Snakk sartoer

Hovedpersonene er vanlige for noen av dialektene i Great West:

• Lyden / o / (ofte skrevet "o", "au" eller "ô" på fransk) uttales sterkt og blir / aø / skrevet "aeu". Dermed raskere blir taeût , å ta bort blir til smak, vår og din bli født og vaeûtre (men vår og dine adjektiver si noûtre et vaûtre ), dårlig blir paeuvre, pot blir paeut etc.
• Den franske lyden "oi" blir ofte erstattet av "ai" (forsterket posisjon) eller "é" (ubelastet posisjon), fordi, i likhet med de andre varianter av oïl fra vest, har Sarthois holdt den gamle lyden "ei" fra Old Fransk før den utviklet seg til “oi” i østlige dialekter på 1200-tallet (spesielt fra Bourgogne og Champagne). For eksempel, den latinske stella ( "stjerne") ga esteile i gammelfransk ble Estoile og stjerne i moderne fransk (uttales Estele eller èstèïle til XI th  århundre , èsteuïle den XII th  århundre , ESTOILE den trettende og èstoèle eller étoèle den XV th  århundre , étouèle til XVIII th  århundre der "OUE" åpnet i "OAU" gi uttalen av "oi" strøm i moderne fransk: étouâle ), men Sarthe alltid sier étaile (uttales Etele eller etæïle ) . Imidlertid, et stort antall av verb fra den tredje gruppen som ender i fransk en - oir kan ende i Sarthois en - ouer , på grunn av innvirkningen av de nabo Orléans dialekter . Så, drikking sies å drikke , noen ganger sies quieauquefais , nabo heter Vesin , bilen blir klær (eller klær , eller klær ), men vel vitende blir sçavouèr (eller sçavair ), ønsker er ønsket eller ønsket (å være i stand til, på den andre hånd, sies overalt å være ) etc.

• De endelige konsonantene, som på fransk, uttales ikke, men i Sarthois er dette fenomenet enda mer omfattende. Så vi skriver il mange som på fransk, men vi uttaler i manj , fordi den siste l av "il" ikke blir uttalt. For eksempel er verbene til den andre gruppen på -ir som på fransk, men vi uttaler -i fordi den siste r er stille (å fullføre sies å være ferdig, men er skrevet som på fransk).
• Tilsvarende slutter ord som slutter på fransk med -eur regelmessig på Sarthois med -oux (uttales -ou ), og den endelige r blir ikke lenger uttalt. Bêcheur kalles altså bèchou at vi skriver baîchoux (sjeldnere baîchou , baichour , baîchous etc.). Stavemåten - oux gjør det mulig å koble disse substantivene som på fransk er i - eur til deres feminine som er in - ouse (fransk - euse i de fleste tilfeller), samt til adjektiver in - oux (som tilsvarer franske adjektiver en - dem ) hvis feminine også er enuse (og på fransk også enuse ). Dermed betyr achaloux "kjedelig" når det brukes som substantiv og "kjedelig" når det brukes som adjektiv ( achaler betyr "kjedelig").
• oign - (uttalt "ogn" som i løk ) og ogn - uttales ongn -. Så, tenk for løk .
• - hvitløk , på slutten av et ord, blir alltid sagt -al  : portal for portal  ; traval til jobb . Ved forvirring tar mange substantiver i - hvitløk , som de i - al , flertall som ender på - aux .
• ui fra fransk (og av og til é , è eller i ) er redusert til en enkelt lyd eu . Dermed natt av nevnte neut .
• eu av fransk utvikler seg noen ganger til u / y / ( Ugène tilsvarer Eugene ), men i mange tilfeller finner vi eller i stedet, fordi her igjen holdt Sarthois den gamle uttalen "eller" av den gamle franske før qu 'den utviklet seg ikke i det 14. århundre i dialektene til Loire, Paris-bassenget og Picardie. Også her har dette fenomenet ikke påvirket dialektene i Vesten ( Mayenne , Angevin , Gallo , Norman ). Dermed sier vi mangeoux et chantoux (fem. Mangeouse og chantouse ) for spiser og sanger (kvinnelig spiser og sanger ), time for time , ghoul for munn , fiour for blomst , kue for hale (derav den franske dynen , "liten hale" ) node til node etc.
• hils franskmennene for å si i (jevnlig skrevet i, i ): Chin matcher hund , ben (uttales bin ) for godt, han kom inn han kommer (men like forbi den kom fra franskmannen sier han venit i Sarthe) osv.
• Det er en diftong notert i brukt i stedet for Al og på fransk: en jevau / hest "hest"
• Gruppene cl , gl , bl , pl , fl blir qui , gui , bi , pi , fi  : pien (full), bianc (hvit), pianche (plank), fiour (blomst), eguyis (kirke), equiésiastic (kirkelig )) etc.
• De personlige pronomenene jeg og på brukes i stedet for oss  : Jeg spiser (vi spiser), jeg vil (vi vil), jeg hadde (vi hadde) osv.
• Den 3 th  person flertall indikativ presens ender i -ing og -aint imperfektum ( han spiste , han mangeaint ), dette fenomenet også påvirker den enkle fortid og betinget: Diant det eller han sa (denne) , sier han (enkel fortid ) for de sier og de sa  ; sa han og han sa for de sa og de ville si; eller han drar derfra om morgenen, for de kommer herfra i morges
• I det siste enkel , avslutninger i er , det er felles for alle verb i den første gruppe, og en stor del av de i det tredje. ( Jeg spiste, du spiste, han spiste, jeg spiste, du spiste, han spiste )
• Subjektivet avsluttes av - alder for verbene til den tredje gruppen: que je saige "que je sois", que je vinge "que je vienne", que je sais "que je sois", que je sais "que je suis " ", At jeg går " som jeg ser "osv.
• Flertallens x-grafikk blir uttalt [s], cosials (cosiaws) "the jumps"
• The sound " r er ikke uttalt i en god rekke situasjoner, for eksempel: 'douaitte' for retten, 'head tynn' å være tynn.
• Nord for avdelingen uttales ord som slutter på -er, -é, -ai -eu . Eksempel: Vin 'don' mang eu '! (Kom og spis!)

Konsonantene til Sarthois er nære eller analoge med franske.

• Behandling av [e] lang og [i] kort latin analog med den som er observert i store deler av vest

• Behandling av [o] lang og [u] kort latin

Grammatikk

Generell uttale

Alle disse generalitetene ligger ganske nær gammelfransk, som i seg selv manglet regler med mange staveavvik mellom flere tekster for et enkelt ord. Her bør du vite at selv om det ikke var et spørsmål om regler, var skrivingen i Manceau (produksjonssted mer enn Sarthois på grunn av college i Le Mans, for eksempel) veldig berørt.

• Å snakke er ment å være treg og med lav oratorisk flyt, Montesson beskriver denne måten å snakke på som "klok og forsiktig".
• "A" erstatter ofte "e" og "a" blir også "ai" før "g": "partaige" for "deling".
• "E" blir ofte elidert som for uttalen av landsbyen "Vezot", ofte kalt "V'zot".
• Den endelige "f" forsvinner som med "chéti" for "puny" eller "beu" for "beef".
• "G" og "j" erstatter "ch" når den følges av en vokal som for "hest" som uttales "geval" eller "jeval".
• "Jeg" blir "ei" før "n" og før "gn": "veigne" for "vintreet".
• "L" uttales ikke i finalen: "machecou" for "  machecoul  ".

Eksempler på bøyninger

Verb i 1. gruppe i -      Bøyning av verbet épiéter ("å utnytte, gjøre arbeidet raskt") i Sarthois

infinitiv			krydre
gerund			urovekkende
hjelpestøtte			avair
partisipp				maskulin		feminin
		entall		epiety		episk
		flertall		epiety		epiteter
		entall			flertall
		1. person	2. person	3. person	1. person	2. person	3. person
veiledende		Jeg (jeg)	du	bare han	Jeg (jeg)	du	han, eules
	tilstede	epiaitt	spionert	epiaitt	epietomer / epietoner	bekymre	spionasje
	ufullkommen	spiket	spiket	spionert	episoder	ber	brev
	preterite	epietis	epietis	epietit	epiteter	epietitter	bekymringsfull
	framtid	rist	epieteras	vil epikere	epieteromer / epieteroner	epiets	vil krydre
	betinget	ville vært	ville vært	ville illustrere	epilasjoner	ville bekymre seg	epietist
konjunktiv		at jeg (jeg)	som du	at hun, at hun	at jeg (jeg)	som du	at de
	tilstede	epiaitt	spionert	epiaitt	episoder	ber	brev
	forbi	epietisse	epietisses	epietisse	episoder	tykkere	epietissaint
avgjørende		-	du	-	Jeg (jeg)	du	-
	tilstede		epiaitt		epietomer / epietoner	bekymre

Verb i 2. gruppe      Bøyning av verbet allouvir ("å sulte") i Sarthois

infinitiv			lokke
gerund			forlokkende
hjelpestøtte			avair
partisipp				maskulin		feminin
		entall		allouvi		allouvi (t) e
		flertall		allouvis		allouvi (t) es
		entall			flertall
		1. person	2. person	3. person	1. person	2. person	3. person
veiledende		Jeg (jeg)	du	bare han	Jeg (jeg)	du	han, eules
	tilstede	allouvis	allouvis	allouvis	allouvissômes / allouvissons	lindre	forlokkende
	ufullkommen	alluvissais	alluvissais	tildelt	allouvais	allaised	allouvissaint
	preterite	allouvis	allouvis	allouvit	tildelt	allouvais	forlokkende
	framtid	vil lokke	allouviras	allouvera	allouvirômes	allove	vil tillate
	betinget	ville elske	ville elske	ville lokke	ville elske	ville lindre	allouviraint
konjunktiv		at jeg (jeg)	som du	at hun, at hun	at jeg (jeg)	som du	at de
	tilstede	allouvisse	allouvisses	allouvisse	allouvais	allaised	allouvissaint
	forbi	allouvisse	allouvisses	allouvisse	allouvais	allaised	allouvissaint
avgjørende		-	du	-	Jeg (jeg)	du	-
	tilstede		allouvis		allouvissômes / allouvissons	lindre

Verb i 3. gruppe    Sarthe franske   verb konjugering ( "å selge")

infinitiv			å selge
gerund			selger
hjelpestøtte			avair
partisipp				maskulin		feminin
		entall		vendeü		vendeüe
		flertall		vendeüs		vendeües
		entall			flertall
		1. person	2. person	3. person	1. person	2. person	3. person
veiledende		Jeg (jeg)	du	bare han	Jeg (jeg)	du	han, eules
	tilstede	selge	selge	selger	vendomes / la oss selge	selge	selger
	ufullkommen	solgte	solgte	solgte	solgte	solgte	vendaint
	preterite	solgt	solgt	solgt	vi solgte	selger	selger
	framtid	vil selge	vil selge	vil selge	vendrômes / vil selge	vil selge	vil selge
	betinget	ville solgt	ville solgt	ville solgt	ville solgt	ville solgt	selger
konjunktiv		at jeg (jeg)	som du	at hun, at hun	at jeg (jeg)	som du	at de
	tilstede	hevn	hevner	hevn	hevn	hevne	hevnet
	forbi	selge	vendisses	selge	solgte	solgte	fredag
avgjørende		-	du	-	Jeg (jeg)	du	-
	tilstede		selge		vendomes / la oss selge	selge

Verbet å gjøre      Bøyning av verbet å gjøre ("å gjøre") i Sarthois

infinitiv			gjøre
gerund			fessing
hjelpestøtte			avair
partisipp				maskulin		feminin
		entall		laget		ferdig
		flertall		fakta		gjøre
		entall			flertall
		1. person	2. person	3. person	1. person	2. person	3. person
veiledende		Jeg (jeg)	du	bare han	Jeg (jeg)	du	han, eules
	tilstede	gjøre	gjøre	laget	fomes / fesons	gjør / fess	holder på med
	ufullkommen	gjøre	gjøre	gjorde	la oss feire	feire	svak
	preterite	fis / fesis	fis / fesis	passform / fesit	fîmes / fesîmes	gjør / gjør	firant / fesirant
	framtid	Vil gjøre	Vil gjøre	vil	feromes / vilje	Vil gjøre	vil
	betinget	ville gjort	ville gjort	ville gjort	ville gjort	ville gjort	feraint
konjunktiv		at jeg (jeg)	som du	at hun, at hun	at jeg (jeg)	som du	at de
	tilstede	faige / ansikt	faiges / ansikter	faige / ansikt	faigions / facions	faigiez / faciez	faigeaint / faigeaint
	forbi	fisse / fississe	baken	fisse / fississe	spaltinger / spaltninger	sprekk	fesissaint / fesissaint
avgjørende		-	du	-	Jeg (jeg)	du	-
	tilstede		gjøre		fomes / fesons	gjør / fess

Verbet som kommer      Bøyning av verbet å komme / komme ("å komme") i Sarthois

infinitiv			kom kom
gerund			fra
hjelpestøtte			å være
partisipp				maskulin		feminin
		entall		veneü		veneüe
		flertall		veneüs		veneües
		entall			flertall
		1. person	2. person	3. person	1. person	2. person	3. person
veiledende		Jeg (jeg)	du	bare han	Jeg (jeg)	du	han, eules
	tilstede	viner	viner	kom	gift / kom igjen	komme	kommer
	ufullkommen	kom	kom	skulle komme	vi kommer	vi kommer	skikkelig
	preterite	komme	komme	kom	kom	komme	kommer
	framtid	vindrai	vindras	vindra	vindromes / vindrons	bekrefte	Skal komme
	betinget	vindrais	vindrais	ville stadfeste	hevn	bekrefte	vindraint
konjunktiv		at jeg (jeg)	som du	at hun, at hun	at jeg (jeg)	som du	at de
	tilstede	vinge	vinges	vinge	vingioner	tjue	tjue
	forbi	Venezia	Venezia	Venezia	kom	vi kommer	venissaint
avgjørende		-	du	-	Jeg (jeg)	du	-
	tilstede		viner		gift / kom igjen	komme

Verbet å være      Bøyning av verbet å være ("å være") i Sarthois

infinitiv			å være
gerund			å være
hjelpestøtte			å være / avair
partisipp				maskulin		feminin
		entall		sommer		sommer
		flertall		somre		somre
		entall			flertall
		1. person	2. person	3. person	1. person	2. person	3. person
veiledende		Jeg (jeg)	du	bare han	Jeg (jeg)	du	han, eules
	tilstede	seus / seis	es	er	stomier / stengler	étez er	å være
	ufullkommen	var	var	var	var	var	etaint
	preterite	feüs	feüs	feüs	kvinner	feütes	feuring
	framtid	vil være	vil være	vil være	seromes / vil være	vil være	vil være
	betinget	ville vært	ville vært	ville vært	ville vært	ville vært	vil være
konjunktiv		at jeg (jeg)	som du	at hun, at hun	at jeg (jeg)	som du	at de
	tilstede	blør	saiges	blør	regioner	segize	ségeaint
	forbi	feüsse	feüsses	feüsse	feüssjoner	feess	feüssaint
avgjørende		-	du	-	Jeg (jeg)	du	-
	tilstede		blør		regioner	segize

Verbet "å ha      Bøyning av verbet avair ("å ha") i Sarthois

infinitiv			avair
gerund			har
hjelpestøtte			avair
partisipp				maskulin		feminin
		entall		eü		eüe
		flertall		de		de
		entall			flertall
		1. person	2. person	3. person	1. person	2. person	3. person
veiledende		Jeg (jeg)	du	bare han	Jeg (jeg)	du	han, eules
	tilstede	ha	ess	på	avomes / har	ha	ha
	ufullkommen	hadde	hadde	hadde	fly	hadde	avaint
	preterite	de	de	de	hadde	var	bryter ut
	framtid	airai	airas	aira	airomes / airons	airez	vil se
	betinget	ville luft	ville luft	ville se ut	airions	luftet	airaint
konjunktiv		at jeg (jeg)	som du	at hun, at hun	at jeg (jeg)	som du	at de
	tilstede	aige	sur	aige	ørn	spisse	skarp
	forbi	eüsse	sesses	eüsse	weessions	var	hellig
avgjørende		-	du	-	Jeg (jeg)	du	-
	tilstede		aige		ørn	spisse

Leksikon

(n): navn; (nf) = kvinnelig navn; (nm) = maskulin substantiv (adj.) = adjektiv; (v. tr) = transitive verb; (v. intr.) = intransitivt verb; (v. pron) = pronominal verb.

• abafointé  : (adj.) fra fransk abat-foin , åpning av loft over stallen • Bedøvet.
• abas  : (nm) Lav • Sørlig region • Vestvind .
• å bjeffe  : (v.) å bjeffe.
• abécher  : (v.) fra gammelfransk abéchier • Å gi nebbet til en fugl.
• aberiau  : (nm) eller abériette (nf) Shelter
• å abir  : (v.) til ly
• abernaudir  : (v.) S'assombrir • Variant: Embernaudir
• abeutter  : (v.) Smør eller pynt foten til et tre eller en plante med jord for å være i nærheten av et mål.
• å avsky  : (v.) Å hate, å avsky.
• å hekte  : (v.) Å hakke på hælene.
• to accouir  : (v.) to sag
• accoutrâs  : (nm) Henviser til en dårlig kledd, dårlig kledd person.
• å løpe  : (v.) å hale.
• accoutre  : (v.) Å sitte noe og hovedsakelig tøyet. b
• å smykke  : (v.) Å smykke, å smykke.
• acertainer  : (v.) Bekreft.
• å hagle  : (v.) Å varme opp, irritere • å være achaler , å være trøtt.
• achée  : (nf) meitemark.
• aciarer  : (v.) Vedlegg .
• accouit  : (adj.) Dårlig hevet ( for brød og bakeri ).
• støv  : (v.) Lag eller gjør om kull.
• accrer  : (v.) Gjør tro, legg til det.
• adelaisé  : (adj.) Tomgang, lat.
• å myke  : (v.) Å myke • Å temme.
• affiement  : (nm) Klargjøring av jord for dyrking.
• affier  : (v.) Å kultivere.
• affla  : (nm) Historie.
• affranchissoux  : (nm) Accoucheur, boneetter.
• utkikk  : (nm) Et godt skudd av ljå.
• agoussant  : (adj) Forsonende, ordning • Ikke lett i begynnelsen.
• til agousser  : (v.) Å forstyrre, å irritere.
• aiguillette  : (nf) Tips.
• Likør  : (v.) Rengjør låven.
• alober  : (v.) Å svelge, lure med et triks eller et spill.
• alouser  : (v.) Brag • Flatter.
• å dempe  : (v.) å skrumpe, å stunt.
• angevine  : (nf) Feast of the Nativity of the Virgin, the8. september.
• anguiâs  : (nm) Sarthoise plommekompott .
• anicler  : (v.) Vokser med vanskeligheter • Å være lat.
• aniquelé  : (adj.) Uten mot og uten styrke.
• gouléyant  : (adj.) hyggelig, appetittvekkende
• épiéter / épléter  : (v.) utnytt, gjør arbeid raskt (fra den gamle franske espleitier eller esploitier , som ga utnyttelse på moderne fransk, éplleitaer i Norman, épléter i berrichon)

Ordbøker og oppslagsverk

Alle ordene til Maine har vært underlagt forskjellige klassifiseringer i mange århundrer. For eksempel kan Vocabulaire du Haut-Maine av grev Charles Raoul de Montesson bli funnet som en av de viktigste ordbøkene for forståelsen av denne eldgamle dialekten. Den ble utgitt i 1857, deretter ble en utvidet utgave i sin tur utgitt i 1859. Da er Verdier et annet verk mye brukt av analytikere av Sarthois-språket. Utgitt i 1959, var det en stor suksess i sin tid før den ble glemt. Siden den gang er det rent Sarthois-språket slik det fortsatt snakkes i dag, blitt analysert og fremfor alt bestilt. Le Parler sarthois i to bind, et samleverk i form av en ordbok ble utgitt i 1982 av et kollektiv fra Cénomane- gjennomgangen dannet rundt Patrick Godard og Alain Mala. Boken har blitt gitt ut to ganger, et symbol på interessen den vekker, en gang i 1998, en annen i 2003.

Merknader og referanser

1. http://www.livrehistoire.fr/produit_librairie.php?produit=969&d=4&m=89
2. Patrick Godard og Alain Mala, Parler sarthois , side 17: "skriv patois"
3. nettstedet som nevner er laget av "bobillonnerie": "  Sound samling - Sound arkiver - Avdelings arkiver Sarthe  " , på archives.sarthe.fr (åpnes 06.09.2020 )
4. "  VIDEOER. Sarthe: foreningen “Heulâ! "Arbeid for å bevare patois  " , på actu.fr (konsultert 30. desember 2020 )
5. fra Edith Jacqueneaux, Fablemaine: Fabler av La Fontaine i patois Maine , Editions The Fabulist Warned, découvrance

Se også

Interne lenker

• språklig
  • liste over språk
    • språk etter familie
      • Indo-europeiske språk
        • Romantiske språk
          • Gallo-romantiske språk
            • tunger med olje

Bibliografi

Ordbøker

• Claude Augé et al., Petit Larousse Illustré , Larousse, 1914
• Patrick Godard og Alain Mala, Parler Sarthois , Cénomane utgaver, bind 1 og 2, Le Mans, 1982
• Charles Raoul de Montesson, Vocabulaire du Haut Maine , Dehallais du Temple et Cie utgave, Le Mans, 1859, 2 nd  edition
• Roger Verdier, fonetisk, etymologisk og komparativ ordbok for Haut Maine patois , Le Mans, éditions du Râcaud, 1959

Bokstavelig talt virker

• François Deslandes, Au bon pais de Sillé: Contes sarthois , Edition Sillé-le-Guillaume, 1893
• René Langlais og Roger Verdier, Les Contes phonétiques du Haut-Maine , 1988, 32 s
• Roger Verdier, Contes phonétiques manceaux , Editions du Racaud, 1993, 32 s

Eksterne linker

• Lagrer Sarthe-talen [1]
• Heulâ-foreningen