Ainu ア イ ヌ イ タ ㇰ , aynu itak | |
Land | Japan , Russland |
---|---|
Region | Hokkaidō- øya , Sibir |
Antall høyttalere | 304 (2006) |
Typologi | SOV , polysyntetisk , treparts |
Klassifisering etter familie | |
|
|
Språk koder | |
ISO 639-2 | ain |
ISO 639-3 | ain |
IETF | ain |
Linguasphere | 45-B |
WALS | ain |
Meny | |
![]() Rød: region der ainu bor. Rose: Gamle regioner antas å være ainu på grunn av toponymer. | |
Den Ainu (autonym:アイヌイタㇰ , aynu Itak på dette språket, japansk :アイヌ語 Ainu-go ) er et språk som tradisjonelt snakkes av Ainu , som ligger på øya japansk i Hokkaido .
Stort sett snakkes i Kurile Islands til midten av XIX th -tallet, og tidligere i øyene av Honshu og Sakhalin , Ainu språk er truet.
La Pérouse bestilte et vokabular over innbyggerne på Isle of Tchoka, dannet i Langle-bukten iJuli 1787.
Misjonæren John Batchelor redigerte i 1905 en trespråklig Ainu-engelsk-japansk ordbok .
I 1996 var det bare et dusin høyttalere igjen, alle over 80 år gamle. I 2006, takket være innsatsen fra forsvarere av dette språket som Shigeru Kayano , var det 304 høyttalere. Den andre Ainu har byttet til japansk.
Ainu er et isolat : spesialister har ikke klart å etablere sitt språklige slektskap med andre språk. Fra et typologisk synspunkt er det ganske nær de såkalte paleo-sibiriske språkene . Det er en rekke vanlige ord mellom Ainu og Nivkhe (også kalt Guiliak) så vel som mellom Ainu og japansk , men i det andre tilfellet er det lån . Noen røtter er imidlertid tydelig sibiriske, for eksempel * it-, "språk, ord", som finnes i Samoyed .
Bilabial |
Labio- Velars |
Alveolar | Palatals | Velarer | Glottales | |
---|---|---|---|---|---|---|
Okklusivt | s | t | k | ('[ʔ]) | ||
Bundet | c ([ts]) | |||||
Nese | m | ikke | ||||
Frikativer | s | h | ||||
Approximants | w | y ([j]) | ||||
Slått | r ([ɾ]) |
Ainu kjenner ingen uttrykk for motstand , og okklusivene og affikatene kan uttrykkes hver for seg eller etter en nese. S og c hvesing kan realiseres som alveolo-palatal . Apostrofen brukes hovedsakelig til å tydeliggjøre visse homonyme stavemåter ved å merke seg en glottal stop som egentlig ikke er et fonem.
Anu har fem vokaler .
Tidligere | Kraftstasjoner | Bakre | |
---|---|---|---|
Lukket | Jeg | u | |
Halvparten stengt | e | o | |
Åpen | på |
Ainu har en særegen tonehøyde aksent som er i stand til å skille ut minimale par som nisáp "tibia" vs. nísap "plutselig". Den stressede stavelsen uttales høy, tidligere stavelser lav. Det er derfor overgangen fra en lav tone til en høy tone som preger aksenten i Ainu.
Ainu-aksentens posisjon er stort sett forutsigbar. De fleste ord er som standard aksentert på den første stavelsen hvis den er en tung stavelse ((C) VC, f.eks. Áynu "person"), på den andre hvis den første er lett (CV, f.eks. Kotán "landsby"). Aksenten er derfor ikke angitt skriftlig bortsett fra unntak fra denne regelen.
Aainu har et indekseringssystem for verbargument der pronominale prefikser festet til verbet indikerer personen til subjektet for intransitive verb, og av emnet og objektet for transitive verb. De pronominalindeksene er ved konvensjon atskilt fra verbene med symbolet "=".
gjenstand | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
intransitiv | 1SG | 1PL | 2SG | 2PL | 3 | INDF | ||
Emne | 1SG | ku = | eci = | eci = | ku = | ku = i = | ||
1PL | som = | eci = | eci = | her = | a = i = | |||
2SG | e = | i = | a = | e = | e = i = | |||
2PL | eci = | eci = in = | eci = a = | eci = | eci = i | |||
3 | ∅ | i = | a = | e = | eci = | ∅ | jeg = | |
INDF | år = | a = e = | a = a = | a = e = | a = eci = | a = | a = i = |
Ainu hadde ikke opprinnelig skriving, deres kunnskap ble overført muntlig. I dag er Ainu-språket skrevet ved hjelp av det japanske katakana- skriptet (med noen spesielle symboler), men også ved bruk av det latinske alfabetet . Den viktigste Ainu-språklige avisen, The Ainu Times , publiserer en Katakana- versjon og en latinsk versjon. Språklige publikasjoner bruker vanligvis den latinske transkripsjonen, og japanske publikasjoner for allmennheten bruker Katakana- transkripsjonen .
Ainu er nesten utryddet: det har ikke blitt gitt videre til nye generasjoner på lenge, og i 1996 var det bare ti morsmål som virkelig behersket språket. Japan har hundre og femti tusen individer som hevder å være av Ainu-avstamning (og sannsynligvis mye mer hvis vi inkluderer de som ikke er klar over denne opprinnelsen, eller foretrekker å tie i frykt for diskriminering). Disse menneskene snakker for det meste bare japansk , selv om det er et økende antall mennesker som ønsker å lære Ainu. Det er også tospråklige trafikkskilt i Ainu-talende områder. Denne nylige utviklingen skal krediteres Ainu-aktivister, spesielt Shigeru Kayano .
Ling Kyosuke Kindaichi har samlet mange poeter og redigert sine arbeider.