Ancient Occitan

Ancient Occitan
Romanz, Lemosis, Proensals
Illustrasjonsbilde av den antikke oksitanske artikkelen
Kart over det oksitanske språket på slutten av XII -  tallet.
Periode 900 til 1500
Jentespråk okkitansk
Typologi aksentuell fleksibel SVO
Skrive Latinsk alfabet
Klassifisering etter familie
Språk koder
ISO 639-2 pro
ISO 639-3 pro
IETF pro
Prøve
Innledende tekst eller oversettelse av teksten tilskrevet Richard the Lionheart Ja nuls hom pres non vil si sin razonJa nuls hom pres non vil si sin razon Adrechament, si com hom dolens non; Mas per conort deu hom faire canson. Jeg har ingen venner, men donasjonen min er betalt for; Ancta lur es si, per ma rezenson, Soi dos ivers i nærheten. Eller sapchon ben miei hom e miei baron, Vinkler, norman, peitavin e gascon, Måtte Gud ikke ay ja si paure companhon Måtte Gud forlate fengselet i gjennomsnitt. Ingen ho dic mia per nulla omskoling, Mas anquar soi ie [u] pres. Fordi sai hadde ben per ver certanament At verken død mann eller nær har venner eller slektninger; E si m laissezan per aur ni per argent Mal m'es per mi, mas pieg m'es per ma gent, Det etter min død vil ikke ha irettesett Hvis du lar meg være i nærheten. Navn meravilh s'ieu ay lo cor dolent, La mos senher sette terrassen min på turment; No li membra del nostre sagrament At våre feimes els uten kommunikasjon Ben sai ver que gaire longament Ingen vil være i nærheten. Suer comtessa, din edru pretz Sal Dieus, e gart la bela queieu am tan Ni per cui soi ja pres.

Den gamle oksitanske , også kjent som den gamle provençalske , er det oksitanske språket i middelalderen da det ble overført til oss ved skrifter fra XI -  tallet til rundt år 1500 .

Etter at Pierre Bec kalt "språket i forfall" til den XV th  århundre , den gamle oksitansk utviklet seg i oksitansk midler eller overgang oksitansk ( XV th  -  XVI th  århundre) og moderne eik (det XVI th til XIX th  århundre). Tekster finnes i mange former og destinasjoner: religiøse, administrative og litterære og kalles ofte scripta .

Ancient Occitan har likevel flere navn, men det mest utbredte i middelalderen var Lemozis , ”  Limousinspråket  ” .

Det språklige området okkitansk var større i middelalderen. Fram til det 12. århundre var den nåværende Charentes ( Angoumois , Aunis og Saintonge ) og en sørlig del av Poitou okkitanske. De sørlige grensene til Savoy , de nordlige utkanten av Aragon ( Cispyrene , dialekt forsvant) og viktigere deler av Berry, men også av italiensk Piemonte var også en del av den.

Valør

Språket kalles først lingua romana , men dette begrepet betegner faktisk alle vulgære språk i Sør-Europa, i motsetning til latin som er litteraturspråk. I det XIII th  tallet mottar det navnet katalansk lemosi (Limousin); samtidig kalte italienske forfattere det proensal , som refererte til provincia romana (sør-Gallia under det romerske imperiet). Dette siste begrepet vil kjenne til en ettertid i XIX E  århundre da romanistene og filologene vil bruke den til å betegne språket til trubadurene under begrepet "gammel provencalsk", ikke uten å innføre en uklarhet med dialekten i Provence . Dante gir det navnet lingua d'oco som blir på fransk langue d'oc , i opposisjon til språket si for italiensk, og til langue d'oil for nordfransk.

Historie

Eldste tekster

I XIX th  århundre Raynouard vurderes, synes det galt, de Strasbourg-edene som det eldste dokumentet som produseres i oksitansk. Imidlertid mener noen nåværende kritikere at det faktisk er en tekst i den rustikke romanske språket forfedren til langue d'oïl. To tekster regnes som det eldste beviset i det gamle oksitanske, disse er Cançó de Santa Fe og diktet om Boethius , som begge stammer fra XI -  tallet. Følg chartre bevart i Toulouse-regionen, som stammer fra XI -  tallet .

Språkets fødsel

Språkens gullalder: trubadurene

Utseendet til de første evolusjonene og slutten av det gamle språket

Grammatikk

Fonetisk

Uttalen av eldgamle oksitanske er blitt rekonstruert i henhold til senere utvikling i språket. Noen leser den også i henhold til reglene for moderne uttale.

Ifølge Joseph Anglade ble den gamle oksitanske uttalt som følger:

Forfatteren legger til at datidens grammatikk led "fra de skriftlærdes innfall", noe som reduserte dens ensartethet.

Punkt

Artikler fra antikk oksitansk etter François Raynouard .

Mannlig fransk Ancient mann Occitan Fransk kvinne Gammel kvinnelig oksitansk
De El, Elh, Lo De La, He, Ill, Ilh
De Els, Elhs, Los, Li, Il, Ill De Esset
Av Del, De lo Av Av
Av Dels, Des, De los, De li Av Fra trøtt
På Al, El, A lo Til Til
Til Als, As, A los, A li Til Slitne


De fleste av de siste eller innledende vokalene med artikler er selvinnlysende.

Normal vare Artikkel med utvidet brev
Lo, La de
El, Elh, Il, Ilh, Ill 'l,' lh, 'll
Els, Elhs 'ls,' lhs

Denne måten å gjøre ting på er ikke systematisk, men det oppstår vanligvis når de to vokalene følger hverandre.
Eksempel:

Pronomen

Personlig pronomen

De personlige pronomenene til antikk oksitansk etter François Raynouard .

Singular fransk Ancient Occitan Singular Fransk flertall Gammelt okkitansk flertall
Jeg meg Ieu, Eu, Me, Mi Vi Våre
Meg Meg, Mi Vi Våre
Av meg Fra meg, fra mi Fra oss Av vår
Til meg A me, A mi, Me, Mi Vår Til vår
Du Du Du Din
Du Du, Du, Ti Du Din
Av deg Av deg, Av deg, Av ti fra deg Dine
Hilsen din Til deg, til deg, til ti, til deg, til ti Til deg Til din, din
Han El, Elh, Han Dem de Els, Elhs, Il, Ill, Ilh
Han, ham El, Elh, se, ham Dem, The Els, Elhs, Los, Li,
Fra han D'el, D'elh, De lo, De li, De lui Av dem D'els, D'elhs, De lor
Til ham, til ham A el, A elh, Li, Him, A li, A lui, Il, Ilh For dem, deres Els, A els, A elhs, A li, A lor, Lor
Den Ela, Elha, Ella, Il, Lei, Leys De Elas, Elhas, Ellas
Den, hun La, Lei, Leis, Lieys De Esset
Fra henne D'ela, D'elha, D'ella, De li, De lei, D'ellei, De leys, D'elleis, De lieys Av dem De las, De lor
Til henne A ella, A li, A lei, A leys For dem, deres A ellas, A lor, Lor

Leksikon

Den eneste presentasjonen av ordforrådet til den gamle oksitanen som ønsker omfattende, går tilbake til første halvdel av XIX -  tallet: det er mellom 1836 og 1845 som leksikonromanen til François Raynouard (i 6 bind). I begynnelsen av det følgende århundre, Emil Levy lagt sin Provenzalisches Supplementwörterbuch (i 8 bind, 1894-1924). Et prosjekt med en Dictionary of Medieval Occitan har blitt lansert i München siden 1997 .

Bibliografi

Ikke uttømmende liste i alfabetisk rekkefølge (etternavn).

Referanser

  1. Definisjon av begrepet "Occitan" på CRNTL-nettstedet.
  2. Ordbok over middelalderens oksitansk , presentasjon av prosjektet
  3. Pierre Bec La Langue Occitane , Paris University Press of France , samling Que sais-je? ( ISBN  2-13-039639-9 ) 1963.
  4. Men også noen ganger Romance , men dette begrepet er relativ og utpeker noen romansk språk mellom Xle og XIIe århundre spesielt språket av olje for historiografi.
  5. Henri Boyer og Philippe Gardy, Ti århundrer med bruk og bilder av Occitan: fra trubadurer til Internett (2001) s.  206.
  6. Bernard Cerquiglini , Franskmennenes fødsel , PUF 1991.
  7. Hvordan uttale den gamle oksitanske? på DOMs nettsted
  8. André Bianchi og Alan Viaut, La lenga del trobar. Precís de gramatica d'occitan ancian , Utdrag på nettet
  9. Joseph Anglade, grammatikk av det gamle provencalske eller gamle språket i Oc, 1921, s.20 Stavemåte og uttale, kapittel 1, første del fonetikk
  10. François Raynouard, Grammaire romane: ou, Grammaire de la langue des troubadours, s.14, https://books.google.fr/books?id=O3ASAAAAIAAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false
  11. François Raynouard, Grammaire romane: ou, Grammaire de la langue des troubadours, s.59-62-67, https://books.google.fr/books?id=O3ASAAAAIAAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false

Se også