Anglisisering

Denne artikkelen er et utkast til et språk .

Du kan dele din kunnskap ved å forbedre den ( hvordan? ) I henhold til anbefalingene fra de tilsvarende prosjektene .

Begrepet anglisisering er prosessen der et ord, kultur eller individ blir engelsk . For eksempel sies det at en innvandrer til Storbritannia er anglisisert når han har adoptert britisk kultur. Den vanligste bruken tilsvarer imidlertid den språklige konteksten : et språk sies å være anglisisert når det ligner mer på det engelske språket .

Begrepet anglisisering kan også referere til tapet av det lokale språket til fordel for det engelske språket.

Språklig anglisisering

Det er to typer språklig anglisisering: anglisisering av ord som er fremmed for det engelske språket, som er innlemmet deri, og anglisisering av fremmede språk gjennom innføring av engelske ord (se anglisisme ).

Anglisisering på engelsk

Språklige lån

Ord som er lånt fra andre språk, kan anglisiseres for å endre form og uttale for å lette uttalen av engelsktalende. For eksempel ble det greske ordet aeroplano importert til amerikansk engelsk i moderne flyform .
Endring av slutter på denne bestillingen er hyppig i hvert tilfelle av import av ord fra et fremmed språk til et referansespråk. På samme måte utgjør det engelske ordet damsel en anglisisering av den franske demoisellen . Anglisiseringen av franske ord kommer fra Williams erobring av England .
En tredje vanlig form for retusjering innebærer å legge artikkelen til det fremmede ordet som et prefiks til det angliserte navnet (dette er tilfelle for algebra fra arabisk eller Lavolta fra italiensk ).

Ordentlige navn

Substantiver på engelsk er vanligvis anglisiserte. For eksempel den italienske byen Napoli ( Napoli ), på engelsk Napoli ; den tyske byen München ( München ), på engelsk München ; og den nederlandske byen Haag ( Den Haag ), på engelsk Haag . Slike anglicized var en gang universell: nesten alle navnene på byene og tegnene i engelsk litteratur fram til midten av XX th århundre ble anglifisert. Mot slutten av XX th århundre, men direkte bruk av ikke-engelske navn i engelsk begynte å bli mer vanlig. Når det gjelder språk som bruker det samme latinske alfabetet som engelsk, er substantiv (substantiv) i dag vanligvis skrevet på engelsk med den originale stavemåten, selv ofte med diakritikere som normalt ikke eksisterer på engelsk., Som i forloveden eller klisjeen. Sammenlignet med språk som bruker ikke-latinske alfabeter, som arabiske , kyrilliske eller greske alfabeter , brukes en translitterasjon spesielt for å holde seg mer tro mot den opprinnelige stavemåten i stedet for engelskens standarder.

Denne anglisiseringen har blitt et spørsmål om nasjonal stolthet i noen deler av verden, spesielt i områder som en gang kom under kolonistyret, og hvor levningene etter europeisk kulturell dominans er et berørt tema. Som et resultat ble bruken av anglisiserte navn offisielt motet: Beijing ble Beijing i Kina, og i India heter Bombay nå Mumbai. I andre tilfeller, der nasjonal stolthet ikke spiller inn, har etablerte anglisiserte navn fortsatt vært i bruk. Dette er tilfelle med München, Napoli, Roma , Athen og andre byer i Vest-Europa som har blitt anglisisert i århundrer.

Noen ganger kan et stedsnavn virke anglisisert når det ikke er det, for eksempel når skjemaet som brukes på engelsk, er en gammel form som er endret. For eksempel kalles Torino, i Piemonte, Italia, Torino på det opprinnelige Piemonteespråket, men i dag kalles den offisielt Torino på italiensk.

Personnavn har også blitt mye anglisisert, som tyske Johann (John), russiske Piotr (Peter), greske Giorgos (George) og hebraiske Yehoshua (Joshua). Under den store strømmen av europeiske innvandrere til USA og Storbritannia til XIX th og XX th århundrer har navnene på mange innvandrere blitt endret. Urbane legender sier at dette ofte skyldtes misforståelse av innvandringsmyndigheter, men det var mer generelt et forsøk fra innvandrerne selv å gjøre navnene deres mer tilgjengelige for sine nye amerikanske eller engelske naboer.

Familienavn har endret seg ofte over hele Storbritannia. Et godt eksempel ville være irske etternavn: for eksempel ble Ó Briain ofte Brian, Ó Rothlain ble Rowland, og Ó Néill ble O'Neill. På samme måte har skotske navn gjennomgått endringer, som Somhairle som blir Sorley, Mac Gill-Eain blir MacLean, og Mac Aoidh blir MacKay. Dette kan også skje med historiske figurer: Christopher Columbus er den anglisiserte versjonen av Cristobal Colón (som også er den spansktalende versjonen av Cristoforo Colombo)

Et eksempel på en anglicized navnet er tilfellet av Luxembourg den XVIII th århundre heter Joachim Grün, hvis navn betyr grønt i tysk. Da etterkommerne ble etablert i USA på midten av XIX - tallet, ble navnet endret til Green.

Et filmeksempel på anglisisering av et personlig navn: I filmen The Untouchables fra 1987 anglikiserer en karakter navnet hans fra Giuseppe til George (mens den engelske ekvivalenten heller vil være Joseph) for å integrere seg i det amerikanske samfunnet.

I dag avhenger vanligvis anglisiseringen av et personnavn av preferansen til personen som bærer navnet. Navneendringer er mindre vanlige i dag for de som utvandrer fra Europa til USA enn de er for tegn fra land i Øst-Asia. For eksempel kan Xiangyun bli anglisisert i Sean fordi uttalen er lik (selv om Sean - eller Seán - er irsk og er en gaelisering av Norman French Jean).

Anglisisering på andre språk

En nyere språklig utvikling er anglisisering på andre språk der ord er lånt fra engelsk, og dermed blir målspråket nærmere engelsk: det er anglisisme. Med økningen av engelske medier og den globale spredningen av amerikansk kultur i XX th og XXI th århundrer har mange engelske ord innlemmet populær bruk i andre språk.

Engelske ord relatert til teknologi, internett og datamaskiner blir spesielt brukt og akseptert på planeten, i mangel av eksisterende ord. Engelske ord blir noen ganger adoptert ordrett, og noen ganger tilpasset målspråket ved en prosess som ligner på anglisisering. På språk med ikke-latinske alfabeter kan disse ordene som er lånt fra engelsk skrives som de er, i det latinske alfabetet som blandes med resten av den ikke-latinske teksten, ellers blir disse ordene transformert ved translitterasjon .

I noen land oppleves denne anglisiseringen å være relativt godartet, og bruken av engelske ord kan til og med få et elegant aspekt, sett på som moderne og avansert. Dette gjelder spesielt i Japan , hvor mange lokale japanske firmaer går så langt som å bruke engelsk (eller pseudo-engelsk) til markedsføring av merkenavn og slagord, selv om andre europeiske språk som fransk noen ganger også blir brukt. I andre land blir anglisisering sett på i et mye mer negativt lys - og avslører ofte dominansen av amerikansk kultur - og det gjøres en innsats fra offentlige interessegrupper og regjeringer for å snu trenden. For eksempel skaper Académie française i Frankrike franske neologismer for å beskrive teknologiske oppfinnelser og oppmuntrer til bruken av disse ordene i stedet for importerte engelske ord.

Territoriell anglisisering

Canada

Quebec

I flere tiår, over 80%, falt andelen innfødte frankofoner i Quebec til 78% i 2016. Fra 2011 til 2016 falt andelen frankofoner med 0,5 poeng i gjennomsnitt, noe som er relativt høy ifølge forskeren. Statistiker Charles Castonguay .

Den Island of Montreal er en av de stedene som er mest berørt av anglisering. I 2016 erklærte bare 49,8% av øyas innbyggere at de hadde fransk som morsmål, mot 50,2% i 2011. Antall unilingual anglophones mellom 2011 og 2017 økte med 1,7%, mens antall unilingual francophones falt med 1,7%.

New Brunswick

I New Brunswick , den eneste tospråklige provinsen (engelsk-fransk) i Canada, er det en langsom tilbakegang av det franske språket. I 1971 representerte New Brunswickers av fransk morsmål (for det meste akadere ) 33,8% av provinsens befolkning. I 2016 representerte innfødte frankofoner bare 31,9% av provinsbefolkningen. Tvert imot har andelen mennesker som har engelsk som morsmål holdt seg stabil, rundt 65%.

Bruken av fransk hjemme falt også med nesten tre poeng fra 1981 til 2016, fra 31,7% til 28,6%, mens bruken av engelsk hjemme økte med 2 poeng, og steg til 69,5%. Faktisk har innvandring - gitt at innvandrere snakker uforholdsmessig mer til engelsk enn fransk - økt anglisiseringen av provinsen. Anglisisering av visse frankofoner er også i spørsmålet.

Engelsk Canada

I 1971 erklærte 17% av Franco-Ontarians at engelsk var deres bruksspråk hjemme. I 2016 hoppet tallet til 34%.

Louisiana

Etter salget av Louisiana i 1803 av Frankrike, tok USA territoriet i besittelse. Det var først etter borgerkrigen at det engelske språket begynte å utøve reell språklig dominans i Louisiana. Før borgerkrigen bodde de fleste anglofoner i det nordlige territoriet til staten, men gradvis (og spesielt postbellum) etablerte et anglofonisk samfunn seg i sør. I 1921 startet Louisiana en politikk for anglisisering og forbød bruk av fransk og andre språk enn engelsk. Det var først i 1968 at grunnloven ble endret for å fremme undervisningen i fransk. I dag er det bare rundt 7% av fransktalende Louisianere som er igjen.

Merknader og referanser

(in) Se artikkelen " airplane " på Wikipedia på engelsk.
(in) Se artikkelen " damsel " på Wiktionary på engelsk.
(in) Se artikkelen " algebra " på Wikipedia på engelsk.
(in) Se artikkelen " Lavolta " på Wikipedia på engelsk.
Michel David, " Systemisk anglisisering ", Le Devoir , tribune,11. juni 2020.
Société Zone- ICI.Radio-Canada.ca , “ French fortsetter å avta i Montreal ” , på Radio-Canada.ca (åpnet 19. juli 2021 )
Canadian Institute for Research on Linguistic Minorities, " The Linguistic Situation in New Brunswick: Concerning Trends and Some Encouraging Signs ", New Brunswick ,2018( les online )
(in) Michael D. Picone, op. cit. , s. 122 .
(in) Michael D. Picone, op. cit. , s. 133 .
Mangel på lærere og lokale pedagogiske ressurser betyr at vi må importere de to sistnevnte fra andre fransktalende områdene som Frankrike og Quebec. (Michael D. Picone, op. Cit. , S. 132 ).

Se også

Relaterte artikler

Eksterne linker

Anglisisering av selskaper: en dynamikk som kan reverseres
Jérôme Saulière: Riktig engelsk kreves: Dynamikk og utfordringer med anglisisering i franske selskaper . Avhandling, Polyteknisk skole, 2014