Brancion Castle | ||||
Delvis utsikt over ruinene av Brancion slott, fra toppen av beholderen. | ||||
Periode eller stil | Middelalderen | |||
---|---|---|---|---|
Type | Befestet slott | |||
Byggestart | XII th århundre | |||
Byggeslutt | XIV th århundre | |||
Opprinnelig eier | Brancion-familien | |||
Første destinasjon | Statslig bolig | |||
Nåværende eier | Privat person | |||
Nåværende destinasjon | Ødelagt, åpent for publikum | |||
Beskyttelse | Klassifisert MH ( 1977 ) | |||
Kontaktinformasjon | 46 ° 32 '49' nord, 4 ° 47 '53' øst | |||
Land | Frankrike | |||
Region | Bourgogne-Franche-Comté | |||
Avdeling | Saone-et-Loire | |||
Kommune | Martailly-lès-Brancion | |||
Geolokalisering på kartet: Frankrike
| ||||
Den Castle of Brancion er et gammelt slott , den XII th århundre, restene av noe som står i byen Martailly-les-Brancion i departementet Saône-et-Loire , i regionen Bourgogne-Franche-Comté .
Restene av Brancion slott, inkludert innhegningen, og tilstøtende byport er klassifisert som historiske monumenter ved dekret av 9. juni 1977 .
Spor etter en gallisk festning finnes på nettstedet.
Restene av Château de Brancion ligger i det franske departementet Saône-et-Loire i byen Martailly-lès-Brancion , på en sperret spore med utsikt over et pass som er tatt av veien som forbinder Cluny til Saône .
De festnings tilbud fra toppen av sin holde en enestående utsikt på føttene på den lille landsbyen Brancion og dens romansk kirke, deretter på en enorm vidde med sletter og åser.
I tre hundre år er slottet familien til dette navnet. "Fat" er kallenavnet som disse herrene bærer. Deres motto er " På høyden av nærkampen " og for våpen : " Azure med tre fasces bølget av gull ".
Historien til disse herrene er en lang rekke kamper og plyndring som skaper noen vanskeligheter for dem med klosteret Cluny ; ved flere anledninger klager munkene og borgerskapet i Cluny over disse eksaksjonene til biskopen og til greven i Chalon, og resultatet er en tur av Louis VII og en voldgift av Philippe Auguste ; en av disse herrene drar til Roma for å be om tilgivelse, andre reiser til Det hellige land .
I XII th århundre, er de høye herrer i Brancion og Uxelles forent og utgjør en homogen helhet som kontroll to hoved slott som er Brancion Uxelles , supplert med de av Boutavant og Nanton.
I 1259, for å betale sin fars gjeld, solgte Henri III Gros de Brancion sine seigneuryer av Uxelles og Brancion til hertug Hugues IV av Burgund .
I to hundre og atten år var Brancion hovedstaden i en hertuglig chatellenie med permanent garnison; slottet fremstår som en av clez du paiz . Hertugene forsterker og øker komforten til slottet, spesielt ved å bygge huset til "Beaujeu". Jean Charette, Esquire, er på slutten av XIV th århundre godseier .
I 1477, med hertugen Charles the Bolds død , kommer bakken inn i domenet til kronen av Frankrike ; etter en kort periode med forvirring, etterfølger en kongelig squire hertugens squire.
I 1548 bar Jean III de Lugny , en engasjerende herre , tittelen Grev av Brancion. Françoise de Lugny, hans datter, kone i 1558 av François Chabot , vil være grevinne av Brancion.
I 1562 tjente festningen som et tilfluktssted for munkene i Tournus , som flyktet fra hugenottene . Rundt 1580 gjorde Jean de Saulx-Tavannes , ektemann til Catherine Chabot (datteren til Françoise de Lugny og François Chabot) og etterfølgeren til de forrige, Lord of Lugny , slottet til et av de sterkeste motstandspunkter i den katolske ligaen . StartOktober 1594, tre måneder etter erobringen av landsbyen (slutten av juni), ble festningen endelig tatt etter å ha tappert motstand mot troppene til oberst Alphonse d'Ornano , løytnant for kong Henry IV , som sparket den. Slottets forfall begynner da.
I Mai 1701, ved død av Claire-Françoise de Saulx, markis og dame av Lugny , grevinne av Brancion og Cruzille , barnebarn av Jean de Saulx og Catherine Chabot, hustru til Charles-François de La Baume de Montrevel, forlater slottet Saulx- Tavannes for å dra til La Baume-Montrevel . Da sistnevnte døde i 1759, ble châtellenie gitt til en advokat ved parlamentet i Dijon .
Brancion, demontert, ødelagt, ble kjøpt i 1844 av Mr. de La Roque, som solgte den i 1860 til Victor de Murard de Saint-Romain.
I 1977 Marie Antoinette Morierre-Bernadotte (née de Murard de Saint-Romain), oldebarn av Victor de Murard og eier av slottet, og hennes ektemann, Jean Morierre-Bernadotte, fikk Society sølvmedalje. Oppmuntring til fremgang for atten år brukt på å heve ruinene og gjøre stedet kjent (arbeidet startet i hagene i 1959, før det fortsatte: redning av befestningene og den omkringliggende muren i 1960; tilstanden til hertugene i Burgund i 1963; av de omkringliggende murene i nord, gjenopptakelse av fresken til bevaringen og omskrivning av historien om slaget ved Mansourah på skorsteinen til bevaringen i 1964; reparasjon av takene i 1965; etc.).
Siden 2005, etter at lokalene ble stengt av prefekturen, har foreningen "La Mémoire Médiévale" hatt ansvaret for restaureringsarbeidet, åpnet slottet for besøkende og utviklet kulturelle aktiviteter på Brancion-området. Det har faktisk inngått en 50-årig emfytutisk leieavtale med eieren av lokalet, François de Murard de Saint-Romain.
2005: antall besøkende er 10 643 (data: Regional Tourism Committee).
Fanger på slutten av straffen ved Varennes-le-Grand- kriminalomsorgen deltar i restaureringen av slottet.
I 2005 ble flere utgravninger utført, for å oppdage et område med habitat middelalderen datert VIII th århundre, og en del av kabinettet, tusen. Utformingen av vollgraven rundt slottet og utvidelsen av kirkegården ved siden av kirken er også identifisert.
Slottet ble forsvart av tre befestede innhegninger , porten til byen gjennomboret den tredje av dem som forsvarte byen. Flere tårn flankerte ensemblet: "Beaufort-tårnet", "Chaul-tårnet", "Longchamp-tårnet" osv. To-tårnets porthus, selv om det fortsatt er primitivt, er et av de første i sitt slag.
I sentrum av denne enheten, står det høyeste punktet i fjellet, forsvaret nord og vest av den tredje veggen, tårnet , høyt tårnfirkant i gjennomsnittsenhet som består av et blindegulv i første etasje uten tilgang til utsiden og tre etasjer. Det er fortsatt imponerende med "tilbaketrekningen", herrens rom.
Inntil XVI th århundre ble kronet med brystvernet og iført en toppet takterrasse som har blitt byttet ut. Mot beholde, er basert i et staselig hjem blakk, gjennomboret bær trekløver, som synes å ha blitt gjenoppbygd i XV th århundre på grunnmuren av den XII th århundre. Det er flankert mot øst av to firkantede tårn integrert med den andre innhegningen, "Tour du Préau" og "Tour de la Gaîte".
Sør for dette settet, forblir veggene med mur fiskebein som tilhører en tidligere konstruksjon XI th århundre.
Slottets kapell ble plassert under beskyttelsen til Saint Catherine .
Slottet, privat eiendom, er åpent for publikum.
Koblingen mellom de to familiene er ikke kjent. Da Hugues "de forlatte" ikke kom tilbake fra korstoget, var det Bernard III Gros de Brancion som så på seg selv som underdanig Brancions land. Dette faktum kan være knyttet til en kobling med Neublans-familien, hvor Hugues far er herren, eller til greven de Châlons ønske om å plassere en pålitelig mann der.
Josserand Ier de Brancion, sire de Brancion X Rotrude │ ├─>Landry Gros │ ├─>Bernard Ier Gros de Brancion, (? - Sutri 10 juillet 1070/72), seigneur d'Uxelles │ X Emma/Ermentrude │ │ │ ├─>Josserand Gros │ │ │ ├─>Josserand, (? - 1074), chevalier, seigneur du château d'Uxelles │ │ │ ├─>Bernard Gros, (? - après juin 1116), prieur Saint-Marcel-les-Châlons en 1093, chambrier de Cluny en 1105, grand prieur en 1110 │ │ │ ├─>Landry Ier Gros de Brancion, (? - après 1100), seigneur du château d'Uxelles │ │ X N... de Malay │ │ │ │ │ ├─>Josserand │ │ │ │ │ ├─>Bernard III Gros de Brancion, (? - Palestine après 1146), seigneur d'Uxelles et de Brancion │ │ │ X Ermengarde/Ermentrude de Lorraine │ │ │ │ │ │ │ ├─>Henri │ │ │ │ │ │ │ ├─>Josserand II Gros de Brancion, seigneur d'Uxelles et de Brancion │ │ │ │ X ? │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Josserand III Gros de Brancion, (avant 1144 - avant 1198), seigneur d'Uxelles et de Brancion │ │ │ │ │ X Alix de Chalon │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Henri II Gros de Brancion, (? - avant 1203), seigneur d'Uxelles et de Brancion │ │ │ │ │ │ X Béatrix de Vignory, (? - après 1228) │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Jocerand IV Gros de Brancion, (? - février 1250), seigneur d'Uxelles et de Brancion │ │ │ │ │ │ │ X Marguerite de Salins, (vers 1190 - 1259) │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Henri III Gros de Brancion, (? - 1260/65), seigneur d'Uxelles et de Brancion │ │ │ │ │ │ │ │ X 1) Héloïse de Semur, (? - 1262) │ │ │ │ │ │ │ │ X 2) Fauque de L'Épervière, (? - après 1266) │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ └─>Marguerite, (? - après 1295) │ │ │ │ │ │ │ │ X 1) Renard de Choiseul, (vers 1259 - vers 1290) │ │ │ │ │ │ │ │ X 2) Geoffroy d'Auxelles, (? - avant 1302) │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Pierre, seigneur de Vifargent │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ └─>Aluis, (? - 1265/66) │ │ │ │ │ │ │ X 1) N... de Leret │ │ │ │ │ │ │ X 2) Anséric de Sercy │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Étienne, (? - 1236), abbé de Cluny │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Barthélemy, évêque de Cinq-Église (Pécs) │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Henri Gros, seigneur du château d'Uxelles │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ └─>? │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Bernard │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ │ └─>Élisabeth │ │ │ │ │ X Josserand de Saules │ │ │ │ │ │ │ │ │ ├─>Humbert │ │ │ │ │ │ │ │ │ └─>Hugues │ │ │ │ │ │ │ ├─>Seguin │ │ │ │ │ │ │ ├─>Sofrid │ │ │ │ │ │ │ ├─>un fils │ │ │ │ │ │ │ ├─>un fils │ │ │ │ │ │ │ ├─>Landry │ │ │ │ │ │ │ ├─>une fille │ │ │ │ │ │ │ └─>une fille │ │ │ │ │ ├─>Landry, chanoine │ │ │ │ │ ├─>Guy/Wido │ │ │ │ │ └─>Ulrich, seigneur de Montpont │ │ │ ├─>Hugues, (? - après le 10 juillet 1070) │ │ │ ├─>Bompar, (? - après le 10 juillet 1070) │ │ │ ├─>Bernard, (? - après 1074), chevalier │ │ │ ├─>? │ │ X Dalmas de Gigny │ │ │ ├─>Milon/Miles │ │ │ └─>Eumar │ └─>Josserand, prieur à ClunyVåpen: Azure med tre bølgete fess Or.
Koblingen Liébaud jeg st av Uxelles er ennå ikke etablert.