Originaltittel | Ein unbekannter rechnet ab |
---|---|
Produksjon | Peter Collinson |
Scenario |
Enrique Llovet Erich Krohnke |
Hjemland |
Italia Vest-Tyskland Frankrike Spania Storbritannia |
Snill | Politimann , kriminalitet, mysterium |
Varighet | 92 - 105 min. |
Exit | 1974 |
For mer informasjon, se teknisk ark og distribusjon
There Were None ( Ein Unbekannter rechnet ab ) er en film Franco - Anglo - italiensk - tysk - spansk for Peter Collinson , laget i 1974 .
Dette er den tredje filmatiseringen av romanen Dix Petits Nègres av Agatha Christie og den første i farger.
Ti mennesker med forskjellige bakgrunner er samlet i et stort hus i et ørkenområde, på invitasjon fra en viss Mr. Owen, en mystisk og usynlig gjest. Den første kvelden, etter middagen, når gjestene er samlet i stuen, høres en stemme som anklager hver av dem for et drap som ikke ble ustraffet og at hun sverger til hevn. Det var da Michel Raven kollapset etter å ha drukket ganske mye whisky. Han antas å være død beruset, men han har sluttet å leve, og det oppdages at han er blitt forgiftet. Det vil bare være den første på en lang liste. Er Owen blant de gjenværende gjestene?
Nærmere den italienske giallo- sjangeren enn den engelske detektivkomedien, vender denne tredje tilpasningen av Agatha Christies roman bevisst ryggen til enhver satirisk dimensjon for å vie seg til atmosfæren og spenningen.
Etter at huset på øya i 1945- versjonen , omdøpt til Ten Little Indianere ( And Then There Were None ), og hytta ligger på fjellet for 1965 , med samme tittel ( Ten Little Indianers ), er det Here it er turen til et luksushotell tapt midt i ørkenen for å fungere som et kamera for intriger.
Det er nettopp dette knapt betryggende eksotiske miljøet at filmen skylder mye av sin urovekkende atmosfære. Iscenesett ofte på følelsen av isolasjon skapt av det tørre landskapet, og utnytter også labyrinten av korridorer for bedre å forvirre karakterer og tilskuere.
Hvis manus fra romanen neppe avviker fra sine tidligere tilpasninger, understreker det likevel følelser av uro og paranoia. Det skal imidlertid bemerkes at i filmen presenteres Vera Clyde som uskyldig for forbrytelsen som tilskrives henne, og at hun til slutt, i motsetning til Agatha Christies roman, ikke henger seg selv.