Kypriotisk gresk
Det gresk-kypriotiske , (på moderne gresk : Κυπριακή διάλεκτος / Kypriaki dialektos ) eller rett og slett Kypros ( Κυπριακά / Kypriaká ) er en dialekt av moderne gresk talt av over en halv million mennesker på Kypros og flere hundre tusen til 'fremmede.
Bruk og omfang
Det er det daglige språket til de fleste gresk-kyprioter . Det er også det første språket til de tidligere tyrkiske kypriotene i noen landsbyer (Louroudjina, Tylliria / Dillirga-regionen for eksempel), og de fleste andre tidligere tyrkiske kyprioter ville snakke det som andrespråk. Det er også en diglossia mellom standarddemotisk gresk og den kypriotiske dialekten. I noen settinger talende Standard gresk er nødvendig, eller ansett høflig, slik som i klasserom (men ikke i løpet av utsparingen), i parlamentet, i mediene, og i nærvær av gresk- talende fremmede . Gresk-kypriot er vanlig på internett og på mobiltelefonmeldinger.
Generelt: Jo mer en høyttaler bruker denne dialekten (nær basilikum ), jo mer anses han å komme fra landsbygda ( χώρκατος / Chórkatos ), eller fra en vanskelig bakgrunn, uten utdannelse. Dette kan være spesielt stigmatiserende i fordelaktige sosiale klasser. På den annen side kan overdreven unngåelse av dialekten til fordel for standardgresk akrolekt være stigmatiserende i andre kretser der bruken av dialekten anses som elegant.
Den sosiale konsensus om rollene som acrolect og basilect nærmere Kypros-situasjonen som hersket i Hellas på midten av XIX - tallet (da den demotiske greske ble stigmatisert) enn den som utviklet seg i XX - tallet (hvor konsensus ble brutt og dhimotikí og katharévousa konkurrerte om å bli det edle språket). Kypriotisk diglossia gjør denne dialekten til en av de tre mest brukte (de andre er pontisk gresk og kretisk gresk ; den pontiske dialekten er mer levende i det tidligere Sovjetunionen og Tyrkia enn i Hellas selv. Til og med, hvor bruken bare er symbolsk, mens den kretiske dialekt brukes bare sjelden skriftlig. Som et resultat er kypriotisk gresk den eneste greske dialekten som har en betydelig tilstedeværelse på nettet , med blogger, sider som noen ganger bruker gresk .
Historie og litteratur
Den moderne kypriotiske dialekten er ikke en evolusjon av den gamle Arcadochypriot- dialekten , men av Koine som gradvis fortrengte Arcadochypriote-dialekten fra antikken. Som de fleste hellenske regioner opplevde Kypros en intern utvikling av sine språklige egenskaper, sammenlignbar med Rhodos og andre gamle regioner i det bysantinske riket , og delvis knyttet til dens historie. Kypros ble erobret i 1191 av Richard Løvehjerte som donerte det til Guy de Lusignan , grunnlegger av Kongedømmet Kypros , mens det bysantinske riket vil bli delt inn i flere latin USA etter at Konstantinopels fall i 1204.
Lovgivningen i Kongedømmet Kypros i løpet av middelalderen ble skrevet på denne dialekten. Andre viktige middelalderske verk er kronikkene til Léonce Machairas og George Boustronios, samt en samling sonetter i stil med Petrarch .
I løpet av det siste århundret ble dialekten brukt i poesi av store poeter som Vasílis Michailidis (en) og Dimitris Lipértis (in) . Det brukes også tradisjonelt i populære sanger og populær poesi, inkludert τσιαττιστά (poetisk stikk , en form for din mor ) og tradisjonen med ποιητηρηες (bards). Mer nylig har den blitt brukt i reggae av Hadji Mike og i rap av flere kypriotiske hip-hop-grupper . (Se også Kypros Music ).
Lokale TV-serier, ofte komedier eller TV-serier, bruker dialekten.
Språklige kjennetegn ved kypriotisk gresk
Fonologi
- Dobbeltkonsonanter har beholdt sin uttrykksfulle uttale av gammelgresk .
- Doble plosiver døve ( ττ , ππ , κκ ) er uttalt aspireres ([t h ] [p h ] [k t ] eller [c h ] i henhold til følgende vokal).
- De andre dobbeltkonsonantene blir uttalt som geminater . (f.eks uttalt λλ [L], uttalt μμ [M], etc.)
- Den ekstreme palataliseringen av greske velarer i palato-alveolar når de følges av fremre vokaler [e] og [i] eller halvvokalen [j]. Uttalen av standardgresk viser en reell palatisering av velarer til palatals ([k]> [c] og [x]> [ç]). Palato-alveolar på kypriotisk gresk kan utføres av affrikater ( [tʃ] ) og frikativer ( [ʃ] ):
- Palatalisering av κ ( κάππα ), dvs. κ > κ̌ : standardgresk [c] blir en myk affrikat [tʃ] . Denne lyden blir generelt notert τζι eller av den mest korrekte κ̌ . For eksempel er standardgresk καί [ce] som betyr og blir τζιαί på kypriotisk gresk eller κ̌αί [tʃe] . På samme måte blir standardgresk εκείνος [e'cinos] på kypriotisk gresk κ̌είνος ['tʃinos] . Dette er imidlertid ikke en absolutt regel (moteksempler som inkluderer lån fra standardgresk: κηδεία , κέρδος , άκυρο , ρακέττα ).
- Palatalisering av khi ( χι ), det vil si χ > χ̌ : På samme måte blir standardgresk [ç] til [ʃ] . Denne lyden blir generelt notert σι eller av den mest korrekte χ̌ . For eksempel blir standardgresk χέρι ['çeri] som betyr hånd på gresk-kypriotisk σιέρι eller χ̌έρι [' ʃeri] .
- Σι- notasjonen er vanlig, men forutsetter en vokal som følger: σιέρι = <sjeri>. I slutten av ordposisjonen eller foran en konsonant (i lån) kan ikke
σι brukes: / paʃ / <Turkish baş , "main", kan ikke noteres πάσι , fordi det ville bli tolket i [pasi]. Ettersom diakritikere ikke brukes utenfor språkvitenskap, tyr kyprioter ofte til engelsk sh : παsh .
- Lyd av φ , θ og χ (aspirerte konsonanter på gammelgresk ) foran væsker og neser, henholdsvis i β , δ og γ . Eks. Γρόνος (kypriotisk dialekt) i stedet for χρόνος ( moderne gresk ) (= år), άδρωπος (kypriotisk dialekt) i stedet for άνθρωπος ( moderne gresk ) (= menneske). Fenomenet blir delvis avbrutt blant unge talere på grunn av standardgreskens innflytelse.
- Undertrykkelse av intervalliske lydfrikativer β , δ , γ ; eks. κοπελλούδιν > κοππελούιν “lite barn”. I språkvitenskapstekster blir det slettede frikativet noen ganger satt i parentes for tydelighetens skyld: κοππελού (δ) ιν .
- / θ /> / x /: eks. άνθρωπος > άχρωπος “menneske”
-
Defrikasjon av [ʝ] / [ç] som fungerer som halvvokaler i moderne gresk i [c] med mesteparten av tiden modifisering av den forrige konsonanten. (f.eks. ποιός [pços] på standardgresk ville bli uttalt πκοιός [pcos], σπίτια [spi'tça] på standardgresk ville bli uttalt σπίθκια [spi'θca]). Dette fenomenet går enda lenger noen steder på Kypros der høyttalere bruker f.eks. πσοιός [pʃos]
- De eksterne sandhi- lovene for nesekonsonanter på slutten av et ord:
- / n / før bilabial blir [m]: eks. τον παπαγάλον [tom bapa'ɣalon] papegøyen (acc.).
- / n / foran velarer blir [ŋ]: eks. την κρατικήν [tiŋ grati'kin] regjeringen (acc.).
- Sandhi-lovene i standardgresk for det siste ordet [n] gjelder ikke på kypriotisk gresk; / n / brukes mye oftere på kypriotisk gresk.
Morfologi
- Finalen av partisippene til stede i -οντα i stedet for den moderne greske -οντας .
- Arkaismer, inkludert bruk av infinitiver som substantiver (f.eks. Το δειν , blikket)
- I slang den suffikset av bypass tyrkisk -lik , innrettet -λίκκι (ν) , blir brukt til å transformere et navn betong i et navn abstrakt som tyrkisk .
For eksempel: “ ο πρόεδρος ” (presidenten) blir “ το προεδρι λίκκι ” (presidentskapet).
Merk : Låningen av denne spesielle typen tyrkisk morfologi finnes også i
vanlig gresk slang , for eksempel med suffikset
-λίκι .
Gresk-kypriot bruker to
κ , hvor mange konsonanter blir doblet.
- Suffiksen -ούης / -ούα / -ούι (ν) for henholdsvis maskulin, feminin og nøytral, brukes til å danne diminutiver , i stedet for standardgresk -άκης / -ίτσα / -άκι . De gresk-kypriotiske suffiksen stammer fra det gamle -ούδης / -ούδα / -ούδι (ν) med fallet av intervokalske δ (en) .
Ordforråd
- Det moderne kypriotiske leksikonet inneholder mange lån, inkludert italiensk , provençalsk , tyrkisk , engelsk og andre språk. Dermed bruker høyttalere av ikke-muslimsk opprinnelse to typisk muslimske uttrykk som i (n) shalla (h) eller mashalla (h) som har kommet inn i ordforrådet.
- Det kypriotiske leksikonet inneholder også ordforråd fra gammelgresk som ikke lenger brukes i standard moderne gresk. For eksempel: Συντυχάννω / λαλώ (diskusjon).
Syntaks
- Verbet skal være : ένι eller εν i stedet for είναι ( moderne gresk ); εν presenterer en uklarhet mellom den negative partikkelen (moderne gresk: δεν ), foran verbet (f.eks. εν πειράζει = δεν πειράζει “som ikke betyr noe”), og kopulaen (f.eks. εν μαμε = είναι εδώ “hun er der ”)).
- " Έννα " brukt som fremtidens partikkel, i motsetning til standardgresk " θα " (men de to partiklene er en sammentrekning av θέλει νά )
- Personlige pronomen :
|
|
Sterk
|
Treg
|
|---|
| Etternavn.
|
Iht.
|
Gen.
|
Iht.
|
Gen.
|
|---|
|
1 st person
|
Sg.
Pl.
|
εγιώ / εγιώνι / εγώνι
εμείς
|
εμένα (ν)
εμάς
|
με
μας
|
μου
μας
|
|---|
| 2 e person
|
Sg.
Pl.
|
εσού / εσούνι
εσείς
|
εσένα (ν)
εσάς
|
σε
σας
|
σου
σας
|
|---|
|
3 th person
|
Sg.
|
MR.
f.
ikke.
|
τούτος τούτη
(ν)
τούτο (ν)
|
τούτο (ν) / τούντο (ν)
τούτη (ν) / τούντη (ν)
τούτο (ν) / τούντο (ν)
|
τούτου / τούντου
τούτης / τούντης
τούτου / τούντου
|
το (ν)
τη (ν)
το
|
του
της
του
|
|---|
| Pl.
|
MR.
f.
ikke.
|
τούτοι
τούτες
τούτα
|
τούτους / τούντους
τούτες / τούντες
τούτα / τούντα
|
τούτων / τούντων
τούτων / τούντων
τούτων / τούντων
|
τους
τες
τα
|
τους
τους
τους
|
|---|
Merk: εγιώ / εγιώνι og εσού / εσούνι er for tiden ikke like brukt som standardgreske former εγώ og εσύ .
Τούντο er sammentrekningen av Τούτον το , etc. Begge skjemaene kan brukes: eks. Τούτον το πράμαν = τούντο πράμαν .
Foruten τούτος som et generisk demonstrativt, er det også et mer spesifikt romlig demonstrativt pronomen τζείνος, -η, -ο (“han, hun, det der”). (fra standardgresk εκείνος ).
- Rekkefølgen på verbet og personlige pronomen er forskjellig fra moderne gresk, for eksempel:
- "(Han) fortalte meg" på kypriotisk sies det: " Είπεν μου " mens det i standard moderne gresk sies: " Μου είπε ".
Referanser
- Beaudouin, M. 1884: Studie av den moderne og middelalderske kypriotiske dialekten , Paris.
- Horrocks, G. 1997: Greek: A History of the Language and its Speakers , London, ελλ. μτφ. υπό Μ. Σταύρου & Μ. Τζεβελέκου (Athen, 2006).
- Thumb, A., 1909, Handbuch der griechischen Dialekte , Heidelberg.
- Κοντοσόπουλος, Ν., 1994, Διάλεκτοι και Ιδιώματα της Νέας Ελληνικής , Athen.
- Μενάρδος, Σ., 1969, Γλωσσικαί Μελέται , Λευκωσία.
- Μηνάς, Κ, 1987 "του ερρίνου με Αφομοίωση τους άηχους κλειστούς φθόγγους στην ελληνική γλώσσα " [Assimilering av Nasal Lukket med Silent Sounds på gresk.] - Πρακτικά Β Διεθνούς Κυπριολογικού Συνεδρίου, τόμ. 3, σελ. 253-283, Λευκωσία.
- . Μηνάς, Κ, 2000, "Φωνητικά και ετυμολογικά τής Κυπριακής διαλέκτου" [fonetikk og Etymologies av kypriotiske Dialekt] - Νεοελληνική Διαλεκαλλληνική Διαλεκαλλληνική Διαλεκαλλονική Διαλεκαλλονική Διαλεκα . 151-188
- Newton, B., 1972, kypriotisk gresk. Dens fonologi og bøyning , La Haye: Mouton.
- Παντελίδης, Χ., 1929, Φωνητική των Νεοελληνικών Ιδιωμάτων Κύπρου, Δωδεκανήσου και Ικαρίας [ Phonodetics of Neo- Hellen .
- Χατζηιωάννου, Κ., 1996, Ετυμολογικό Λεξικό τής Ομιλουμένης Κυπριακής Διαλέκτου [Etymological Dictionary of the Spoken Cypriot Dialect], Λευκωσ
- Χατζηιωάννου, Κ., 1999, Γραμματική τής Ομιλουμένης Κυπριακής Διαλέκτου [Grammatikk av den talte kypriotiske dialekten], Λευκωσία.
- Χριστοδούλου, Μ, 1970 "Περί των διαλεκτικών ζωνών εν τη νέα Ελληνική γλώσση και της θέσεως της κυπριακής διαλέκτου εν αυταίς " [Plasseringen av den kypriotiske Dialekt dans le dialektisk områder av Neo-Hellenic Language] -. Επετηρίς Κέντρου Επιστημονικών Ερευνών Κύπρου , τόμ. 3, σελ. 119-138.
Merknader og referanser
Se også
Eksterne linker
Programvare