Menenexene (Platon)

Menenexene Bilde i infoboks.
Originaltittel (grc)  Μενέξενоς
Format Platons dialoger
Språk Gamle grekerland
Forfatter Platon
Snill Dialog
Karakter Sokrates
Sekvens
Serie Platons dialoger

Den Menexenus (i antikkens greske Μενέξενος ) er en dialog av Platon moderne av Gorgias . Det ble sannsynligvis skrevet kort tid etter387 f.Kr. J.-C., datoen for freden i Antalcidas , den siste historiske hendelsen beskrevet i talen hans. Et verk med samme navn er en del av katalogen over Aristoteles verk av Diogenes Laërce . Akkurat som i Republikken og på Kritias , viser Platon i Ménéxène en fiendtlighet for den antropomorfe representasjonen som godtar krangel mellom gudene.

Sokrates selv resiterer en begravelsestale som kommer til ham fra sin elskerinne i retorikk og i musikk, hetairus Aspasia , elsker Perikles . Bønn utgjør den vesentlige delen av dialogen. Denne dialogen er autentisk - Aristoteles fremkaller den ved flere anledninger, og den fullfører Gorgias , som omhandler politisk og rettslig veltalenhet; Cicero siterer ordrett et utdrag (247 a) fra dialogen i sin De officiis .

I denne teksten angriper Sokrates retorikken . Dialogen begynner med en samtale mellom Sokrates og den unge Ménexène som er i ferd med å debutere i det offentlige liv. Sokrates ironisk berømmer seremoniell veltalenhet, og særlig epitaphioi (i gamle greske  : Ἐπιτάφιος , epitaphios eller Ἐπιτάφιον , epitaphion , begravelse tale til ære for soldatene som døde i krigen.

Dialogen inneholder en pastiche av epitaphios ment å demonstrere tomheten i sjangeren som er avhengig av triks som alle, uansett hvor dyktige, kan bruke. Sokrates miskrediterer dermed talerens funksjon og skiller den fra den som oppfatter talen (Aspasia, som en kvinne og fremmed , ville aldri hatt rett til å uttale epitaphios ). Sokrates tale er full av unøyaktigheter eller historiske feil, til og med inkonsekvenser: Sokrates siterer freden til Antalcidas , som finner sted mer enn ti år etter filosofens død, noe som forsterker bildet av parodi på diskursiv praksis. Filosofen Hermogenes anså denne dialogen for den vakreste av panetekster.

Begravelsesordet (epitaphios logos)

Det ser ut til å være en tradisjon i byen Athen å feire krigsofrene årlig. Dette er spesielt rapportert av Thucydides . Få er imidlertid de bevarte kopiene av talene som ble holdt ved denne anledningen: den av Perikles , transkribert etter Thukydides , er kjent, så vel som den som tilskrives Demosthenes .

Tegn

Tegn fremkalt i dialogen

Talestruktur

Den kan deles i to deler:

Merknader og referanser

  1. Émeline Marquis, Alain Billault og Dominique Goust, Lucien de Samosate , Complete Works, Paris, Editions Robert Laffont, 2015, s.  664.
  2. (in) John M. Cooper, i Platon, Complete Dialogues , Indianapolis, Hackett Publishing, 2002 i retorikken (I, 1367 b; II, 1415 b)
  3. Et epigram av Leo filosofen hyller Photios I i Konstantinopel , epigram der han erklærer seg som sin elev og kaller ham "lærer for eldre" (på gammelgresk γεροντοδιδάσκαλος )

Bibliografi

UtgaverStudier