Mataró | ||||
Heraldikk |
Flagg |
|||
Mataró-stranden | ||||
Administrasjon | ||||
---|---|---|---|---|
Land | Spania | |||
Autonomous Community | Catalonia | |||
Provins | Barcelona | |||
fylke | Maresme | |||
Ordfører Mandat |
David Bote (ca) ( PSC ) 2019-2023 |
|||
Postnummer | 08301-08304 | |||
Demografi | ||||
Hyggelig | Mataroní, mataronina | |||
Befolkning | 129,661 innbyggere. ( 2020 ) | |||
Tetthet | 5755 innbyggere / km 2 | |||
Geografi | ||||
Kontaktinformasjon | 41 ° 32 '00' nord, 2 ° 27 '00' øst | |||
Høyde | 28 m |
|||
Område | 2.253 ha = 22,53 km 2 | |||
plassering | ||||
Geolokalisering på kartet: Catalonia
| ||||
Tilkoblinger | ||||
Nettsted | www.mataro.cat | |||
Mataró er en kommune i provinsen Barcelona , i Catalonia , Spania , i comarca av Maresme .
Kommunen ligger ved Middelhavet , nær fjellene i Serralada strandsonen og mindre enn 30 km fra Barcelona som det er forbundet med en motorvei.
Opprinnelsen til byen Mataró dateres tilbake til romertiden , under navnet Iluro . Den dyrebare arven fra den tiden er manifestert av den romerske Villa Torre Llauder, slutten av jeg st århundre f.Kr.. J.-C.
Du kan ta en reise gjennom historien, fra den gamle romerske Iluro, og samtidig finne barokke , koloniale arkitektoniske påvirkninger og et bemerkelsesverdig vitnesbyrd om modernistisk kunst takket være en av dens viktigste representanter: arkitekten Josep Puig i Cadafalch fra Mataró .
Den første jernbanelinjen som ble bygget på den iberiske halvøya var en kort linje som forbinder Barcelona med Mataró og ble satt i drift i 1848.
Alcaldes | mandat |
---|---|
Jose leietaker | 1835 - 1836 |
Francisco Viñas | 1836 |
Jose A. Pera av Jordi | 1836 - 1839 |
Antonio Boter Llauder | 1839 - 1841 |
José de Caralt | 1841 - 1842 |
Bruno Martí | 1842 - 1843 |
Juan Camín | 1843 - 1844 |
Antonio Borrás | 1844 - 1846 |
Joaquín Martí Andreu | 1846 - 1847 |
Domingo Martí Ramon | 1847 - 1848 |
Melchor of Palau | 1850 - 1852 |
Desiderio Recode | 1852 - 1854 |
Juan Viñas Feliu | 1854 |
Sisternes Manual | 1854 - 1856 |
José C. De Tuñí | 1856 - 1858 |
Manuel Serra | 1859 - 1860 |
Luis Mª.Moceda | 1860 - 1862 |
Juan de la C. Palau | 1862 |
Jose pineda | 1863 - 1865 |
Pompeyo Serra | 1865 - 1867 |
Antonio Gualba | 1867 - 1868 |
Joaquin llobet | 1868 - 1869 |
Mariano Espín | 1869 |
Sisternes Manual | 1869 - 1870 |
José García Oliver | 1870 - 1872 |
Mariano Espín | 1872 - 1873 |
Jose abadal | 1873 - 1874 |
José García Oliver | 1874 - 1875 |
Peligrín Gallifa | 1875 - 1877 |
José Agustí Vilardebó | 1877 - 1879 |
Jaime Recoder fra Pons | 1879 - 1881 |
Jose Subiñá Martí | 1881 - 1883 |
Marcelino Roca Arenas | 1883 - 1884 |
Joaquín de Palau de Castellar | 1884 - 1886 |
Marcelino Roca Arenas | 1886 - 1887 |
Jaime Juliá Ferrán | 1887 - 1889 |
Marcelino Roca Arenas | 1889 - 1890 |
Selger Camín López | 1890 - 1893 |
Antonio Sans Coy | 1893 - 1894 |
José Barba Rogés | 1894 - 1895 |
Emilio Cabañes Rabassa | 1895 - 1897 |
Antonio Sans Coy | 1897 - 1899 |
Emilio Cabañes Rabassa | 1899 - 1901 |
Antonio Sans Coy | 1902 - 1905 |
Emilio Araño Rossell | 1906 - 1909 |
Angel Fábregas Sabater | 1909 - 1911 |
Emilio Araño Rosell | 1912 - 1915 |
Rafael Carreras Carbon | 1916 - 1917 |
Jose Mª Fradera Pujol | 1917 - 1918 |
Jose soler moreu | 1918 |
José Mª Fradera Pujol | 1918 - 1920 |
Joaquín Capell Vidal | 1920 - 1921 |
Enrique Arañó Rodón | 1921 - 1923 |
Joaquín Boter Marti | 1923 - 1925 |
Antonio de Palau y de Simón | 1925 - 1930 |
Enrique Arañó Rodón | 1930 - 1931 |
José Abril Argemí | 1931 - 1933 |
José Rabat Simón | 1933 |
Jaume Llavina Barneseng | 1933 - 1934 |
Salvador Cruxent i Rovira | 1934 |
Juan Novellas Mora | 1934 - 1935 |
Jose Mª Fradera Puyol | 1935 - 1935 |
Juan Masriera Uten | 1935 - 1936 |
Salvador Cruixent Rovira | 1936 - 1937 |
Ramon Molist Valls | 1937 - 1939 |
Juan Brufau Cusidó | 1939 - 1940 |
José Martí Pascual | 1940 - 1946 |
Joaquín Boter fra Palau | 1946 - 1948 |
Jose av C. Tuñí | 1948 - 1950 |
Antonio Cabot Bover | 1950 - 1952 |
Emilio Albo Franquesa | 1952 - 1955 |
Pedro Crespo Gil | 1955 - 1972 |
Antonio Marti Coll | 1972 - 1973 |
Francisco Robert Graupera | 1973 - 1977 |
Francisco Salas Moret | 1977 - 1979 |
Joan Majó Cruzate | 1979 - 1983 |
Manuel Mas i Estela | 1983 - 2004 |
Joan Antoni Baron Espinar | 2004 - 2011 |
Joan Mora i Bosch | 2011 - 2015 |
David Bote Paz | 2015 - ( 2023 ) |
Kommunen, som har et areal på 22,30 km 2 , har, i henhold til 2,017 kommunale register INE , 126,127 innbyggere og en tetthet på 5,655.92 innbyggere pr kvadratkilometer.
Den økonomiske boom i Mataró ble markert fra 1960-tallet av konstruksjonen av kjøretøyer ( lastebiler og turistbusser ) av Pegaso- merket .
Det ble avholdt et anbud på europeisk nivå slik at de beste ingeniørene kunne delta i utviklingen av en fabrikk med et nytt konsept med robotkjeder.
Blant ingeniørene som markerte dette store eventyret, for Spania André Fadda, for Frankrike Michel Cousin og for Italia Primo Salicorni. Siden den tiden har byen fortsatt å utvikle seg og bedrifter har etablert seg.
Mataró er i dag en by som kan skryte av å ha en formidabel industrisone.
En fabrikk til Procter & Gamble-gruppen holder til der.
Tekstiler og klær, Handel og reparasjon, Bygg og anlegg, Landbruk ( blomster )
Mataró er også et viktig kulturelt senter i comarca av Maresme , hvorav det er hovedstaden. Det er to museer og en park, Central Park ; sistnevnte er veldig stor og har områder for barn og familier. Senteret består av gågater, Riera og Barcelona-gaten er byens viktigste shoppingområde. Det er også et kjøpesenter, Mataró Park, ved siden av sykehuset. Nylig har denne byen opplevd en netto økning i befolkningen, noe som har ført til fødselen av et nytt distrikt med moderne leiligheter: La Via Europa.
I juli har byen en festlig periode, Les Santes . Det er da mange gratis konserter og aktiviteter for familie og barn. Vi lager parader og animasjoner med gegants (giganter), store figurer av papier-maché som representerer viktige mennesker i fortiden av byen. Disse gegants kalles Robafaves , Geganta , Maneló og Toneta . Bært av menn danser disse gigantene i gatene i byen til lyden av musikk spilt av grupper. Det er også Momerotes , figurer av kyr som har ild i hornene og Djevlene , unge jenter med djevelsklær som lager ild mens de ruller. Under Santes foregår Correfoc , en nattrute gjennom gatene under tegnet av ild. Så er det Ruixada (vanningen), hvor publikum forfrisker seg, doused med vann mens de lytter til musikk i Central Park . Folk nøler generelt ikke med å bli våte midt på natten for anledningen.