Romanche Rumantsch | |
Land | sveitsisk |
---|---|
Region | Kanton Graubünden |
Antall høyttalere | 60.000 inkludert rundt 41.000 som hovedspråk i 2016 |
Typologi | SVO , bøyning , akkusativ , pensum , aksent med intensitet |
Skrive | Latinsk alfabet |
Klassifisering etter familie | |
|
|
Offisiell status | |
Offisielt språk |
Sveits ( 4 th nasjonalt språk)
|
Språk koder | |
ISO 639-1 | rm |
ISO 639-2 | roh |
ISO 639-3 | roh |
IETF | rm |
Linguasphere | 51-AAA-k |
WALS | rmc |
Glottolog | roma1326 |
Prøve | |
Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter ( se teksten på fransk ) Artitgel inn. |
|
Den retoromansk (autonym: Rumantsch ) er et romansk språk som snakkes av mer enn 60 000 mennesker i Sveits , hovedsakelig i kantonen Graubünden . Det er et av de tre offisielle språkene i denne kantonen med tysk og italiensk, så vel som det fjerde sveitsiske nasjonalspråket siden19. februar 1938. På føderalt nivå nyter den semi-offisiell status.
Romansh er et av de retoromansk språkene og er relatert til Ladin og Friulian , språk som snakkes i Nord- Italia .
Ifølge den føderale folketellingen fra 2000 snakker 60 561 innbyggere i Sveits dette språket, eller 0,8% av landets befolkning. Det er hovedspråket til 35 095 mennesker, som representerer 0,5% av alle innbyggerne. Flertallet av høyttalerne finnes i Graubünden og resten i den romanske diasporaen , over hele Sveits . Bruken av dette uttrykket er i langsom regresjon (- 15% i 10 år og snakket av mindre enn 100 000 mennesker), man frykter for fremtiden. Mellom 1980 og 1990 fanget andelen tysktalere andelen av romofonene i regionen tradisjonelt retoromanske kommuner. Turisme og industrialisering hindret bruken av talte romansk på 1800-tallet. Samtidig har innflytelsen fra tysktalende kultur og byråkrati vokst. Angå retoromansk skrevet , det begynte å miste sin betydning på slutten av XVIII th århundre allerede. For å motvirke denne trenden, gir det sveitsiske konføderasjonen støtte til kantonen Graubünden for bevaring og forfremmelse av romansk.
Språket brukes bare i Graubünden , spesielt i regionene Albula , Surselva , Engiadina Bassa / Val Müstair og i tre fjerdedeler av regionen Maloja ( Engadine ). Det praktiseres også i kommunene Cazis , Ferrera og Andeer i regionen Viamala og i Domat / Ems , Trin og Felsberg i regionen Imboden . Disse territoriene representerer omtrent 40% av det kantonale territoriet.
Den retoromansk Graubünden (GR), Rumantsch Grischun i retoromansk, er enhetlig og standardisert form av språket. Den ble opprettet og introdusert av Romansh League ( Lia rumantscha ) i 1982 . Det har blitt anerkjent som et offisielt språk i Graubünden siden 1992 og sin undervisning har blitt oppmuntret i nesten alle barneskoler siden 2010 . For tiden er lærebøker, kantonale og føderale dokumenter, så vel som flertallet av publikasjoner på romansk bare skrevet i Romansh Grison.
Det er også fem tradisjonelle lokale varianter av romansk.
Retoromansk er attestert i skriftlig form fra XVI th århundre: i 1527, Juan Travers, statsmann og krig, skrev en slags episk ( The chanzun da da la guerra dal kyske musch ). To andre grunnleggere av skriftspråket er reformatoren Philippe Saluz og Giachem Bifrun .
Hvis protestanter ofte bruker polemiske formål i Romansh, er det katolske klosteret Disentis hjemmet til XVII - tallet en ny litteratur.
I den moderne perioden finner vi nasjonale poeter som Peider Lansel (de) , Gion Fontana eller Maurus Carnot (de) , samt forskere som Planto eller Andréa Schorta (de) , forfattere av en Grison toponymisk ordbok . Hovedarkitekten til moderne romansk er utvilsomt Zürich- språkforskeren Heinrich Schmid , som i 1982 opprettet, på forespørsel fra Romansh League ( Lia Rumantscha ), en organisasjon for forsvar og markedsføring av romansk kultur, den skriftlige formen til Romansh Grison, som forener de fem viktigste romanske dialektene, og nå brukt til lærebøker og administrative dokumenter.
Det er et romansk språk fra gruppen Rhaeto-Romance , derfor nær Ladin og Friulian .
I motsetning til andre nasjonale språk har romansk status som et semi-offisielt språk. Det utgjør bare et “offisielt språk for Forbundets forhold til personer som snakker romansk”. Romansh brukes bare veldig sjelden under debatter i det føderale parlamentet, men det brukes mer på pressekonferanser . Det vises i nyere versjoner av pass, identitetskort og førerkort (samt engelsk), samt på sedler. Den brukes i lokale veiskilt i kantonen Graubünden , men sjelden i føderale (motorveier).
Romansk er ikke bare ett språk, men fem forskjellige naturlige språk, hver med sin egen standardiserte skriftlige form:
Den puter og den vallader sammen danner Engadinese eller Rumantsch Ladinsk (de) undergruppe . Denne undergruppen skal ikke forveksles med det romanske språket som snakkes i Sør-Tirol, også kalt Ladin og som er en del av den samme retoromanske gruppen .
I disse dialekter, tilsett Jauer (i) , som er omtalt i Val Müstair , og retoromansk Graubünden , tunge tak laget ved enden av det XX th århundre.
Som på fransk;
A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, (W), X, (Y), Z.
Bokstavene w og y brukes ikke (unntatt i fremmede ord).
Uttale VokalerI motsetning til dagens fransk kan romanske vokaler være lange eller korte. (For enkelhets skyld tas dette ikke med i indikasjonene nedenfor.)
Tallrike diftonger, vanligvis uttalt som de er skrevet.
Tonic stress er tydelig uttalt på en av de to siste stavelsene. Sammenlign forskjellen mellom happy and hour på sørfransk. Eksempler i vallader: sandà "helse", men prøvd "lørdag"; pajan (endelig aksent som på fransk: hedensk ), men pajan (aksent på første stavelse som på fransk: “de betaler”).
Tonic stress er angitt med en prikk under vokalen i ordbøker og grammatikker.
KonsonantEn fransk høyttaler risikerer å forveksle denne lyden med / t͡ʃ / (tsch), men på romansk er det et tydelig annet fonem: Engadisk tschinch "five"; som på tysk på ich
Eksempler: glima "lime", egl (Engadin ögl ) "eye".
Latin | Rumensk | fransk | Italiensk | Occitansk | Spansk | Ladin Vallader | Friulan | Romanche grison |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
terra | terra / pământ | Jord | terra | terra | Tierra | terra | tredje | terra |
caelum | cer | himmel | Cielo | denne U | Cielo | tschêl | øyevipper | tschiel |
vann | apă | vann | acqua | aiga | agua | aua | aghe | aua |
tenning / fokus | jib | Brann | fuoco | fuoc | fuego | fö | fûc | Gud |
homō ("menneske") | om | Mann | uomo | ome | hombre | hom | omp | um |
femina / domina | kone | kvinner | ga | femna | mujer | duonna | hunn | dunna |
manducare | mânca | spise | mangiare | manjar | kommer | mangiar | manğhâ | mangiar |
baby | bea | å drikke | bere | smør | beber | baiver | bevi | baiver |
voks opp | dam | stor | stor | stor | stor | knurre | stor | knurre |
pitinnus | pitic / pici | liten | piccolo | pichon | pequeño | pitschen | pičul | pitschen |
nox | noapte | natt | notte | natt | magesmerter | ikke | ikke | notg |
dør / diurnus | zi | dag | giorno | jorn | dia | di | dì | di |
Latin | Rumensk | fransk | Sursilvan | Sutsilvan | Surmiran | Hore | Vallader | Romanche grison |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
aurum | ha | gull | ha | gull | gull | gull | gull, aur, ar | ha |
varte | hard | hard | dir | dir | deir | hard | hard | dir |
oculus | ochi | øye | egl | han | îgl | ögl | ögl | egl |
Levi's | lejer | lys | lev | løv | lev | liger | leiv | lev |
veldig | trei | tre | melk | veldig | treis | melk | melk | melk |
nix | nea | snø | neiv | nev | neiv | naiv | naiv | naiv |
å rape | roată | hjul | roda | roda | roda | rouda | rouda | roda |
kaseus | caș (brânză) | ost | caschiel | caschiel | caschiel | chaschöl | chaschöl | chaschiel |
casa | casă | Hus | casa | tgeasa | tgesa | chesa | chasa | chasa |
canis | kosete | hund | tgaun | tgàn | tgang | Hver | chan | Hver |
( gamba ) | gambă | bein | kombinasjon | tgomba | tgomma | shamma | chomma | chomma |
gallina | gaină | kylling | gaglina | gagliegna | gagligna | gillina | giallina | giaglina |
cattus | cotoi (m.) / pisică (f.) | katt | gat | giat | giat | giat | giat | giat |
totus | tidlig | alle | tut | tut | tidlig | tuot | tuot | tut |
dannet | formă | skjema | fuorma | furma | furma | fuorma | fuorma | furma |
ego | hadde | Jeg meg) | Spill | spille | ja | vann | hadde | jau |
Begynnelsen, forenklet, på fransk, på italiensk og i de forskjellige romanske.
franskReven var sulten igjen. Han så en kråke på et grantre som hadde et stykke ost i nebbet. Høres bra ut for meg, tenkte reven og sa til kråken: "Så vakker du er!" Hvis sangen din er like vakker som utseendet ditt, er du den vakreste av alle fugler. "
ItalienskVolpe era di nuovo affamata. Tøm en corvo posato su un pino con un pezzo di formaggio nel becco. Come lo gusterei, pensò la volpe che disse al corvo: “Come sei bello! Se il tuo canto è così bello come il tuo aspetto, allora sei il più bello fra gli uccelli. "
SursilvanUolp-æraen puspei inagada fomentada. Cheu ha ella viu sin in pegn in tgaper che teneva in toc caschiel en siu bec. Quei gustass a mi, ha ella tertgau, ed ha clamau al tgaper: “Tgei bi che ti eis! Sche tiu cant ei aschi bials sco tia cumparsa, lu eis ti il pli bi utschi da tuts. "
SutsilvanVualp eara puspe egn'eada fumantada. Qua â ella vieu sen egn pegn egn corv ca taneva egn toc caschiel ainten sieus pecel. Quegl gustass a mei, â ella tartgieu, ed â clamo agli corv: “Tge beal ca tei es! Scha tieus tgànt e aschi beal sco tia pareta, alura es tei igl ple beal utschi da tuts. "
SurmiranGolp-tiden puspe eneda famantada. Cò ò ella via sen en pegn en corv tgi tigniva en toc caschiel an sies pecal. Chegl am gustess, ò ella panso, ed ò clamo agl corv: “Tge bel tgi te ist! Schi bånd kan ikke è schi bel scu tia parentcha, alloura ist te igl pli bel utschel da tots. "
PutérVuolp av eira darcho üna vouta famanteda. Cò ho'la vis sün ün pin ün corv chi tgnaiva ün töch chaschöl in sieu pical. Que am gustess, ho'la penso, ed ho clamo al corv: “Che bel cha tü est! Scha tieu chaunt es uschè bel scu tia apparentcha, alura est tü il pü bel utschè da tuots. "
ValladerVuolp av eira darcheu üna jada fomantada. Qua ha'la vis sün ün pin ün corv chi tgnaiva ün toc chaschöl in seis pical. Quai am gustess, ha'la pensà, ed ha clomà al corv: “Che bel cha tü est! Scha teis chant es uschè bel sco tia apparentcha, lura est tü il plü bel utschè da tuots. "
Romanche grisonVulp era puspè ina giada fomentada. Qua ha ella vis sin in pign in corv che tegneva in toc chaschiel en ses pichel. Quai ma gustass, ha ella pensà, ed ha clamà al corv: “Tge bel che ti es! Sche tes chant è uschè bel sco tia parita, lura es ti il pli bel utschè da tuts. "