Enkel gruppe

I matematikk er en enkel gruppe en ikke- triviell gruppe som ikke har noen fremtredende undergruppe annet enn seg selv og dens trivielle undergruppe.

Definisjon

En gruppe sies å være enkel hvis den har nøyaktig to fremtredende undergrupper: (som er det nøytrale elementet i gruppen) og seg selv.

Eksempler

Noen eksempler på enkle grupper:

Demonstrasjon

La G være en ikke-triviell gruppe som ikke har noen undergruppe annet enn seg selv og dens trivielle undergruppe. La g være et element av G annet enn det nøytrale; undergruppen generert av g er ikke-triviell, derfor lik G , slik at G er monogen . Videre er G endelig (ellers ville det være isomorf til ℤ og ville inneholde den strenge undergruppen 2ℤ). G er derfor syklisk av endelig orden n . For en hvilken som helst divisor d av n har G en undergruppe av orden d , så d er lik 1 eller n . Dermed er n nødvendigvis prime.

Renter

Uttrykket "enkel" betyr at slike grupper ikke på en måte er "reduserbare" til en mer håndterbar gruppe. Interessen til en fremtredende ikke-triviell undergruppe av en gruppe er ofte å tillate konstruksjon av kvotientgruppen . Studien av blir deretter redusert til den av og . Denne konstruksjonen er ikke mulig for en enkel gruppe, og vi kan derfor ikke redusere studien til en kardinal kvotientgruppe som er mindre enn den.

Enhver enkel ikke- abelsk gruppe er uløselig .

Endelige enkle grupper er viktige fordi de kan sees på som byggesteinene til alle endelige grupper , på samme måte som alle heltall kan spaltes til produktet av primtall .

Den klassifiseringen av endelige enkle grupper ble gjennomført i 1982.

Feit-Thompson-setning

The Feit-Thompson-teoremet sier at enhver endelig gruppe av odde orden er løselig . Det følger at enhver ikke-abelsk enkel endelig gruppe er av jevn orden og derfor inneholder minst en involusjon (det vil si et element i orden 2).

Merknader og referanser

  1. (in) Joseph J. Rotman  (in) , En introduksjon til teorien om grupper [ detaljutgaver ], 4 th  ed., 1999 utgave, s. 39 .
  2. N. Bourbaki , Elements of matematics , Algebra , ch. 1, 1970, s. 36.
  3. D. Perrin, algebra , ellipser,1996

Se også

<img src="https://fr.wikipedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" title="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;">