Jean-Joseph Rabearivelo

Jean-Joseph Rabearivelo
"Første moderne afrikanske poet" Beskrivelse av dette bildet, også kommentert nedenfor Udatert, ikke kreditert fotografi, 1930-tallet Nøkkeldata
Fødselsnavn Joseph-Casimir Rabe
Fødsel 4. mars 1901 eller 1903
Isoraka , Antananarivo
Død 22. juni 1937
Antananarivo
Nasjonalitet Madagaskan fra Madagaskar
Primær aktivitet dikter , forfatter og oversetter
Forfatter
Skrivespråk Madagaskisk og fransk

Primærverk

Jean-Joseph Rabearivelo , født Joseph-Casimir Rabe den4. mars 1901eller 1903 i Isoraka (distriktet Antananarivo ), er den første fransktalende malagassiske forfatteren . Han anses å være en stor litterær skikkelse på Madagaskar og også i Afrika.

Da han ble sparket fra Saint-Michel College i en alder av 13 , visste han ikke det grunnleggende om fransk, men gjennom lidenskapelig arbeid ble han en bokstavsmann. Han begikk selvmord med cyanid på22. juni 1937i Antananarivo ).


Introduksjon

Jean-Joseph Rabearivelo ble født under navnet Joseph-Casimir Rabe , fra de to helliges navn om måneden og dagen for hans fødsel,4. mars 1901eller 1902 eller 1903 eller 1904 i klinikken til doktor Villette i Isoraka , distrikt nord for hovedstaden, Antananarivo . Mindre enn fem år tidligere hadde Madagaskar blitt en fransk koloni under navnet kolonien Madagaskar og avhengigheter .

Han er den naturlige og ukjente sønnen til et medlem av det madagaskiske protestantiske aristokratiet, bror til den protestantiske pastoren Ravelojaona (14. februar 1879, Antananarivo -4. september 1956i Ambatofotsy ) med en ung kvinne som heter Rabozivelo .

Faren hans, som han aldri kjente, var et av fjorten barn av en mester i øvre panel av London Missionary Society og var en nær venn av James Sibree  (in) .

Moren hans, Rabozivelo, tilhørte Merina etniske gruppe , nærmere bestemt Hova- kaste av protestantisk religion . Faktisk, opprinnelig fra Ambatofotsy, akkurat som den naturlige faren til Jean-Joseph Rabearivelo, stammer hun fra den edle kaste Zanadralambo , en familie som ser ut til å stamme fra den suverene Ralambo , etter å ha regert over kongeriket Madagaskar fra 1575 til 1610.

Tidligere store grunneiere er familien ødelagt av omveltningene som ble innført av koloniseringen , spesielt avskaffelsen av tradisjonell slaveri. Rabozivelo må selge de få rismarkene og smykkene hun fremdeles eier for å la sin eneste sønn kjøpe bøker.



Slektsforskning

Slektsforskningen til Jean-Joseph Rabearivelo, til tross for noen hull, kan spores som følger:

    Ravelojaona
Medlem av London Missionary Society . 		                      Ranivo Rabearivelo
bestemor. Etterkommer av kong Ralambo .
                                       
                                                             
                                                   
Pastor Ravelojaona   ???   Rabozivelo   Ramahatandrema   Lucy   ???   Lege Ramangalahy
   
                                               
            Jean-Joseph Rabearivelo   Mary Margueritte Razafitrimo               Gilbert rameliarison   Beby
       
                                                   
                                                       
                                         
Solofo Rabearivelo   Sahondra Rabearivelo   Voahangy Rabearivelo   Noro Rabearivelo   Velomboahangy Rabearivelo       Solofo Rameliarison


Liv og arbeid til Jean-Joseph Rabearivelo

Han er en madagaskisk dikter , ansett som den første moderne afrikanske dikteren .


Fødsel

Rabearivelo ble født den 4. mars 1903eller 1904 under navnet Joseph-Casimir Rabe . Kildene som er konsultert - offisielle dokumenter, muntlige og skriftlige erklæringer fra dikteren, uttalelser fra hans samtid - er ikke enige om det nøyaktige året for hans fødsel. Året 1904 ville ha blitt brukt av Rabearivelo selv til å forfalske sine kandidaturfiler for å komme inn i administrasjonen. Året 1903 , antydet i Antananarivos fødselsattester , ser ut til å være det mest sannsynlige, selv om det utgjør problemer med konsistens som for hans år med skolegang.

Ungdom

1908 -1916

Hans utdannelse er betrodd sin onkel, av katolsk tro . Denne opplæringen skiller ham igjen fra det høye samfunnet, som er protestantisk . I en alder av fem gikk han inn på School of the Brothers of the Christian Schools of Andohalo, deretter gikk han på Saint-Michel des Jésuites College i Amparibe . Klokken 13 ble Rabearivelo sparket for å nekte å delta i en gudstjeneste . Etter å ha blitt kort utdannet i en privat skole kalt Flacour t, i Faravohitra , forlot han all organisert utdanning fordi studiene var ganske dårlige. Rabearivelo vil lære fransk autodidakt . Fra denne perioden dateres hans sannsynlige ønske, raskt slukket, å ta ordrer. Han vil da miste troen til han, ifølge hans ord, blir "antikristen"

Moren hennes, Rabozivelo, protestantisk, var fra Ambatofotsy , som betyr "hvit stein" i Malagasy, en landsby i nord i provinsen Antananarivo , og hun var i slekt med den edle kaste Zanadralambo, påståtte etterkommere av den suverene Ralambo . Familien til hans mor er den til store grunneiere som, som mange av disse familiene, ble ødelagt av omveltningene som ble innført av koloniseringen , særlig avskaffelsen av tradisjonell slaveri. Dikterens familie lever altså i fattigdom. Rabearivelos mor vil selge de få rismarkene og smykkene - suvenirer fra hans tidligere rikdom - slik at den unge dikteren kan kjøpe seg bøker. Beskyttende og hengiven, Rabozivelo vil også oppdra Rabearivelo-sønnen, Solofo , etter selvmordet. Imidlertid forsterket dette aristokratiske heret Rabearivelo ærbødighet for Merina kongelige fortid .

Rabearivelo presenterer seg som å ha " størrelsen på Napoleon, størrelsen på store menn " . Han fortsetter: "Jeg har en ødelagt panne som jeg liker å sammenligne med den som er gitt av et slikt trykk av Baudelaire  " .

Voracious og autodidakt leser, Rabearivelo publiserer antologier av madagaskisk poesi og bidrar til to litterære anmeldelser , 18 Latitude Sud og Capricorne .

1915

På den datoen ville han ha publisert sine første dikt på malagassisk, i anmeldelsen Vakio ity , under pseudonymet til K. Verbal .

Hans arbeid viser et slektskap med både symbolistiske og surrealistiske poeter , mens resterende sterkt forankret i geografi og folklore av Madagaskar . Han følte seg også fransk og malagassisk, men ble nektet enhver mulighet til å gå på jobb og bo i Paris .

1916-1923

Etter å ha fullført studiene jobber Rabearivelo i forskjellige yrker:

En administrator, guvernør Lucien Montaigné , som la merke til hans intellektuelle disposisjoner, støttet sine første litterære essays. Fra disse årene dateres også publiseringen av diktene hans i Le Journal de Madagascar, en tospråklig fransk-malagasisk, under pennnavnene til Amance Valmont, som han senere vil gjenbruke til gjennomgangen Capricorne , Jean Osmé og til slutt Jean-Joseph Rabearivelo .

Han går foran sitt fornavn med "Jean" , med henvisning til Jean Berchmans , en av de tre hellige under hvis protektion han fikk sin bekreftelse . Han vil beholde sitt malagassiske navn etter råd fra vennen Pierre Camo , "den eneste sikre måten å vekke nysgjerrighet og gjøre oppmerksom på ham" ifølge sistnevnte. Madagaskisk skikk som lett godkjente navneendringer, kalte Joseph-Casimir seg Jean-Joseph Rabearivelo for å ha “ de samme initialene som Jean-Jacques Rousseau . "


1920-1926:


Død

I 1933 døde datteren hans Voahangy , noe som skapte stor tristhet hos ham.

På det litterære nivået publiserte vennene hans Armand Guibert og Jean Amrouche i 1935 i Tunis , i sin samling av Cahiers de Barbarie , Traduit de la nuit , en diktsamling presentert som "  transkribert fra hova av forfatteren  ". I 1936 ble en ny jente født til ham, Velomboahangy , som vakte store følelser hos ham. Han sier :

" Tsy misy ahatsapana ny maha ray sy reny, raha tsy very ny iray amin'ny asan'ny nofo sy rà " eller " Vi kan egentlig ikke føle hva som gjør oss til en far eller en mor, før vi har mistet kjøttet og blodet vårt "

I 1936 publiserte han:

Samme år ble Rabearivelo medlem av kommisjonen som var ansvarlig for å forberede Madagaskars deltakelse i den universelle utstillingen i 1937 . Håpet hennes om å forlate øya for å representere henne i Frankrike er enormt. Han vil leve opp til sin forferdelige desillusjon. I 1937 ble han kastet i fengsel på grunn av sin mange gjeld og fikk vite at han ikke ville representere landet sitt på den universelle utstillingen. Desillusjonert, Rabearivelo føler seg forrådt og blir kritisert for sin nærhet til det koloniale samfunnet. Flere av hans landsmenn var mistenkelige for ham:

“Forstyrrelsene i hans private liv, en kunstners liv som er ivrig etter å utforske alle opplevelser, og til og med å trosse alle forbud, selv om Rabearivelo [er] gift og far til fem barn. Men fremfor alt er han mistenkt for ape europeerne, for å tjene som alibi for Frankrike ”

Om kvelden 23. juni 1937, etter å ha sendt forskjellige avskjedsbrev, begår Rabearivelo selvmord med cyanid , og noterte sine siste øyeblikk i den siste av Calepins Bleus , en dagbok på omtrent 1800 sider. Av de rundt 20 volumene han produserte, inkludert poesi, drama, romaner og litterære anmeldelser, forble halvparten upublisert etter hans død.


Postum anerkjennelse

1938: Publisering av en nekrolog av Robert Boudry, etterfulgt av utdrag fra Calepins bleue i gjennomgangen av Mercure de France (utgave av15. september).
1939: Publisering av de gamle sangene til landene i Imerina , i Antananarivo, på det offisielle trykkeriet. Denne utgaven er koloniens postume hyllest til poeten, et verk som ble utgitt i 1980 på Madprint, Antananarivo.
1957: Publisering av diktsamlingen i Malagasy, Lova , i Antananarivo, på Imprimerie Volomahitsy.
1960: Publisering av dikt i Antananarivo, av Committee of Friends of Rabearivelo .

Publisering av den første tospråklige utgaven av Presque Songes et Traduit de la nuit , innledet av Jacques Rabemananjara .
1987: Internasjonal konferanse “Jean-Joseph Rabearivelo, dette ukjente? » Ved universitetet i Antananarivo, mellom 25 og30. mai.
1988: Første publikasjon av L'Interference (skrevet i 1928) i Paris på Hatier .
1990: Publisering av Traduit de la nuit , en diktsamling valgt og presentert av Gonzague Raynaud, i Paris på Orphée / la Difference.

Publisering av Poèmes (samling som samler Presque Songe , Oversatt fra natten , Song for Abeone ), utgave prefaced av Jean-Louis Joubert, i Paris på Hatier.

Verk av Jean-Joseph Rabearivelo

Antologier

Dikt

Dramaserie

Proser

Diverse

Henvisning

  1. Jean-Joseph Rabearivelo, komplette verk: Diaristen (De blå notatbøkene), Brevforfatteren, The moralist , vol.  1, CNRS,28. oktober 2010( les online ) , s.  1074.
  2. Louis Molet, "  Ravelojaona  " , på Biografisk ordbok for kristne i Afrika .
  3. Rambeloson-Rapiera, Jeannine, "Presence of JJ Rabearivelo", Notre Librairie 110 (juli-september 1992): 8

Vedlegg

Bibliografi

Multimedia

Eksterne linker