Tripitaka

Den Tripitaka ( sanskrit iast  : Tripitaka  , pali  : Tipitaka  , tri  : tre, piṭaka  : kurven) eller tre kurver er det sett av tekster av buddhistiske kanon . Noen ganger blir det også referert til som Pali-kanonen . Dette er en enorm samling av grunnleggende tekster som danner grunnlaget for alle buddhistiske strømninger Theravada .

Navnet kommer fra det faktum at de gamle tekstene, skrevet på palmeblader, ble lagret i kurver. De “tre kurvene” er de tre delene av tripitaka: Sūtra Piṭaka ( Sutta Pitaka ), Vinaya Piṭaka ( Vinaya Pitaka ) og Abhidharma Piṭaka ( Abhidhamma Pitaka ).

Det ville ha blitt skrevet ned for første gang på Sri Lanka i jeg st  århundre  f.Kr.. AD , i anledning det fjerde rådet . Den første trykte versjonen er fra XIX -  tallet og ble laget i Burma . Det er på XXI th  århundre versjoner på CD eller online.

Bruk avledet av begrepet

Begrepet Tripitaka kan også bety bredere all buddhistisk kanon: Kinesisk Tripitaka , Japansk Tripitaka , Tripitaka Koreana , etc.

Dens kinesiske oversettelse Sanzang (三藏) var i Kina en æresbetegnelse som ble tildelt lærde munker som antas å ha mestret hele kanonen. Så i Monkey- showet , Journey to the West inspirert av den fantastiske fortellingen The Journey to the West , kalles den reisende munken og oversetteren Xuanzang Tripitaka .

Komposisjon - De tre kurver

Vinaya Pitaka

Den Vinaya Pitaka omhandler kloster disiplin . Denne "kurven" lister opp hver av klosterreglene og presenterer historien deres, årsaken til skapelsen. Dette korpuset ville ha blitt konstituert dag for dag, og Buddha utstedte en ny regel i møte med hvert problem eller lovbrudd som forekommer i klostersamfunnet. Settet inkluderer:

Sutta Pitaka

I følge tradisjonen lister Sutta Pitaka ordene tilskrevet Buddha , resitert av Ananda etter hans død, og deretter overført muntlig i 400 til 500 år før de ble transkribert på papir. Faktisk registrerer noen suttas også ord og gjerninger fra berømte disipler, som Sariputta . Sutta Pitaka inneholder over ti tusen suttas og er delt inn i fem seksjoner kalt nikayaer  :

Abhidhamma Pitaka

Mens dharma er doktrine (selv om ordet også betyr "ting"), er Abhidhamma eller "over doktrine" settet med analytiske og psykologiske kommentarer til Buddhas lære. Denne "kurven" inneholder 7 deler:


Sen tilskudd

Siden det sjette rådet (1954) inneholder den burmesiske versjonen av Tipitaka tre tilleggstekster i Khuddaka Nikaya . De ble innlemmet i den elektroniske thailandske utgaven som ble tilbudt av dhammasociety.org, og de to første ble tatt opp i Sinhala Buddha Jayanti-utgaven.

Kommentarer theravada

Mesteparten av innholdet i kanonen kommer fra konstitusjonen av Theravada-strømmen, noen passasjer som motsier læren til denne skolen, og den kan til og med omfatte fragmenter som ikke opprinnelig var buddhistiske. Den tradisjonelle Theravadin-tolkningen av kanonen er lagt i form av kommentarer utarbeidet av Buddhaghosa og hans etterfølgere. Den Visuddhimagga , syntese av disse kommentarene er skrevet av Buddhaghosa, er en viktig referanse. Likevel kan tekster som ikke er inkludert i kanonen ha vært viktigere enn de kanoniske tekstene i visse Theravadin-grupper.

Opprinnelse

Sutta Pitaka og Vinaya Pitaka regnes som buddhavacana , som lærer om Buddha . Dette begrepet forstås i vid forstand fordi det også inneholder ord eller dikt fra umiddelbare disipler. Mange forskere som Richard Gombrich mener at hovedideene til Vinaya Pitaka og Sutta Pitaka kommer direkte fra Buddha, men noen som Ronald Davidson tviler på at grunnleggeren av den buddhistiske skolen etterlot seg noen direkte spor i kanonen, som de sier gjenspeiler heller tenkte på hans etterfølgere.

I følge tradisjonen fant den første fullstendige resitasjonen som var ment å etablere Buddhas lære kort tid etter hans død ved det første rådet. Ananda ville ha resitert suttas og Upali Vinaya (det var ingen Abhidharma ennå). Dette innholdet ble senere resitert regelmessig før jeg st  århundre  f.Kr.. E.Kr. der den ble skrevet ned under kong Vattagaminis regjeringstid. Han endret seg lite til XX th  tallet, og var å ha vært nesten satt før introduksjonen i Sri Lanka ( III th  århundre  f.Kr.. ) Fordi det er svært liten innflytelse språk singalesere . Resitasjon har likevel fortsatt å spille en viktig rolle, spesielt siden klimaet i Sør-Asia ikke tillater langvarig bevaring av plantestøttene. Bortsett fra noen få fragmenter funnet i Nepal går tilbake til VIII th og IX th  århundrer, de eldste restene av Palikanonen dateres tilbake til XV th  århundre og utskrifter fra før av XVIII th  århundre er sjeldne.

Prosadelene anses generelt å være de eldste. Dermed ville Vinaya (unntatt Parivara) og de første fire nikayaene i Sutta Pitaka være de eldste delene, med kanskje noen korte verstekster som Sutta Nipata . Likevel anser noen japanske forskere at de eldste delene finnes i Khuddaka Nikaya: Sutta Nipata, Itivuttaka og Udana.

Utgaver og oversettelser

Ingen er perfekte, og forskere konsulterer vanligvis flere

Digitale og online utgaver

Oversettelser

Det er få porsjoner oversatt til fransk. Pali Text Society forpliktet seg til å oversette kanonen til engelsk fra 1895; det er allerede 43 bind. Likevel, i 1994 og 2003, anerkjente presidentene for PTS at kvaliteten på oversettelsen overlot noe å være ønsket fordi den var skrevet på en engelsk som var vanskelig å forstå for ikke-spesialister i buddhistisk filosofi. Nettstedet Accessstoinsight har en liste over andre tilgjengelige oversettelser.

Bibliografi

Delvise oversettelser

Studier

Se også

Relatert artikkel

Eksterne linker

Merknader og referanser

  1. Begrepet Pali brukes normalt bare når man snakker om buddhistiske tekster, for å betegne språket som kalles magadhi for ethvert annet formål.
  2. Kanonene fra kinesisk ( Mahayana ) og tibetansk ( vajrayana ) buddhisme inkluderer versjoner av deler av Pali-kanonen: Vinaya Pitaka og Dhammapada , pluss de fire første nikayaene, Itivuttaka og Milindapanha for den kinesiske kanonen
  3. Encyclopedia of Religion , Macmillan, New York, sv Councils, Buddhist
  4. AK Warder, indisk buddhisme , 3. utgave, side 307. American Asiatic Association, Asia Society, Asia: Journal of the American Asiatic Association , p724.
  5. Bechert & Gombrich, The World of Buddhism, Thames & Hudson, 1984, side 293
  6. "  Dhammapada  " i Philippe Cornu , Encyclopedic Dictionary of Buddhism , Paris, Le Seuil, 2006, s.  172
  7. Guiden , Pali Text Society, 1962, side xii; Hinüber
  8. ( [1] ).
  9. Peter Harvey, Det uselviske sinnet. Curzon Press, 1995, side 9.
  10. Journal of International Association of buddhistiske studier , vol 21, del 1, side 11
  11. Tillman Vetter, Mysticism in the Aṭṭhakavagga pp101-106 i "The Ideas and Meditative Practices of Early Buddhism" (Brill 1988)
  12. Journal of the Pali Text Society , bind XV, side 103f
  13. Gombrich, Theravada Buddhism , 2nd edn, Routledge, London, 2006, side 20f
  14. Davidson, Ronald M. Indisk esoterisk buddhisme . sg 147. Columbia University Press, 2003. ( ISBN  0-231-12618-2 ) .
  15. Harvey, side 3; Warder, Path of Discrimination , Pali Text Society, sider xxxixf; Gethin, Path , side 8
  16. Alexander Wynne, St. Johns 'College, hvor gammel er Sutta Pitaka? 2003
  17. Hinüber, Handbook of Pali Literature , Walter de Gruyter, Berlin, 1996, side 5.
  18. Startsiden til Pali Text Society
  19. AK Warder, Introduksjon til Pali , 1963, Pali Text Society, side viii
  20. L. S. Cousins ​​in Buddhist Studies in Honor of Hammalava Saddhatissa , ed Dhammapala, Gombrich and Norman, University of Jayewardenepura, 1984, side 56
  21. The World of buddhisme , ed Bechert og Gombrich, Thames and Hudson, London, 1984, side 78; Gethin, side 42f
  22. Gethin, Buddhas vei til oppvåkning , EJ Brill, Leiden, 1992
  23. Nakamura, indisk buddhisme , Japan, 1980, utgitt på nytt av Motilal Banarsidass, Delhi, 1987, 1989, side 27
  24. Cone, Dictionary of Pali , bind I, PTS, 2001
  25. Günter Grönbold, Der buddhistische Kanon: eine Bibliography , Otto Harrassowitz, Wiesbaden, 1984, side 12
  26. En ufullstendig utgave ble utgitt i 1893.
  27. Warder, Introduksjon til Pali , 1963, PTS, side 382
  28. Hamm in German Scholars on India , bind I, ed Kulturavdeling for den tyske ambassaden i India, pub Chowkhamba Sanskrit Series Office, Varanasi, 1973, oversatt fra Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft , 1962
  29. PALITEXT versjon 1.0: CD-ROM-database over hele buddhisten Pali Canon ( ISBN  978-974-8235-87-5 ) .
  30. Mark Allon (1997) “En vurdering av Dhammakaya CD-ROM: Palitext versjon 1.0.” Buddhist Studies (Bukkyō Kenkyū) 26: 109–29.
  31. BUDSIR fri programvare , tekster
  32. [2]
  33. [3]
  34. Dhamma Society Fund
  35. [4]
  36. BudhgayaNyheter Pali Canon
  37. Tidsskrift for buddhistisk etikk
  38. Memoarer fra Chuo Academic Research Institute , nr. 23, desember 1994, side 12, omtrykt i Norman, Collected Papers , bind VI, 1996, Pali Text Society, Bristol, side 80
  39. Intervju med professor Richard Gombrich for Ordinary Mind - Et australsk buddhistisk gjennomgang nr. 21
  40. Journal of the International Association of Buddhist Studies , 4.2 (1981)
  41. engelske oversettelser enn PTS - Referanser og online tilgang for noen