Turkmen

Turkmen Turkmen
dili
Land Turkmenistan , Afghanistan , Tyrkia , Iran , Usbekistan , Tadsjikistan , Kasakhstan , Irak , Syria
Antall høyttalere 6500000 (1995)
Typologi SOV , agglutinerende
Klassifisering etter familie
Offisiell status
Offisielt språk Turkmenistan
Språk koder
ISO 639-1 tk
ISO 639-2 tuk
ISO 639-3 tuk
IETF tk
WALS tkm
Glottolog turk1304
Prøve
Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter ( se tekst på fransk )
Hemme adamlar öz mertebesi we hukuklary boýunça deň ýagdaýda dünýä inyärler. Olara aň hem wyždan berlendir we olar bir-birleri bilen doganlyk ruhundaky garaýyşda bolmalydyrlar.

Den turkmenske (autonym: Türkmençe , / t ʏ ɾ k m ø n t ʃ ø / ) er et språk som tilhører gruppen av tyrkisk språk som snakkes av mer enn seks millioner mennesker i Sentral-Asia , hovedsakelig Turkmenistan , hvor det er språket nasjonal , og i nabolandene ( Iran , Afghanistan osv.).

Uttale og skriving

Alfabet

Turkmen ble skrevet med et tilpasset arabisk alfabet , deretter med et latinsk alfabet frem til 1940. Den sovjetiske staten tvang da adopsjonen av en variant av det kyrilliske alfabetet for å skrive turkmenere. Siden1 st januar 1997, det offisielle alfabetet er en variant av det latinske alfabetet med noen diakritikere, nær det for tyrkisk .

Tyrkisk alfabet
Latinsk bokstav Kyrillisk brev Uttale
A a А а [på)]
B b Б б [b]
CC Ч ч [t͡ʃ]
D d Д д [d]
E e Е е [(JEG]
Ä ä Ә ә [æ (ː)]
F f Ф ф [ɸ]
G g Г г [ɡ], [ʁ]
H h Х х [h], [x]
Jeg i И и [Jeg)]
Ikke et ord Җ җ [d͡ʒ]
Ž ž Ж ж [ʒ]
K k К к [k], [q]
L l Л л [l]
M m М м [m]
N n Н н [ikke]
Ň ň Ң ң [ikke]
O o О о [o (ː)]
Ö ö Ө ө [ø (ː)]
P s П п [p]
R r Р р [r]
S s С с [θ], [s]
Ş ş Ш ш [ʃ]
T t Т т [t]
U u У у [u (ː)]
Ü ü Ү ү [y (ː)]
W w В в [β]
Y y Ы ы [ɯ (ː)]
Ý ý Й й [j]
Z z З з [ð], [z]

Det tyrkiske kyrilliske alfabetet brukte også bokstavene Ё , Э , Ю , Я (tilsvarende ýo , e , ýu , ýa ), så vel som Ц , Щ , Ъ og Ь i ord lånt fra russisk .

Vokalharmoni

Vokal harmoni , vanlig for de fleste tyrkiske språk, er til stede i turkmenere. I følge dette prinsippet er vokalene delt inn i to klasser: lette vokaler ( ä , e , i , ö , ü ) og mørke vokaler ( a , y , o , u ). I prinsippet kan det bare være vokaler av en enkelt klasse innenfor et enkelt ord; av denne grunn har suffikser vanligvis minst to former. Dermed kan flertallssuffikset være -lar eller -ler  : guş ("fugl") gir guşlar og gün ("dag") gir günler .

Noen suffikser kan ha fire forskjellige vokaler: dette er for eksempel tilfellet med det eierformede suffikset til førstepersons entall som har følgende former (hvis det legges til et ord som ender med en konsonant):

Vokalharmoni lider av mange unntak på grunn av de mange ordene som er lånt fra persisk , arabisk og russisk (f.eks. Kitap , "bok", fra arabisk, har en lys vokal og en mørk). I dette tilfellet er det den siste vokalen som tas i betraktning for valg av suffikser ( kitaplar ).

Assimilering

Stemmede konsonanter blir dempet på slutten av et ord eller stavelse  : -b blir -p , -d blir -t , etc. På den annen side, konsonantene -p , -t , k og c er sett før et suffiks som begynner med en lang vokal (i mono- og dissyllabic ord): på ( "navn") gir adym ( "mitt navn ").

Serien med bokstaver zd og nd (som kan vises når du legger til et suffiks) blir uttalt henholdsvis zz og nn .

Grammatikk

Turkmen, som andre tyrkiske språk, er et klumpende språk som bruker mange suffikser. Det har ikke et grammatisk kjønn, men det skiller entall og flertall . Den har seks tilfeller  : nominativ , akkusativ , dativ , genitiv , lokativ , ablativ .

Navn

Som sagt før, er flertallssuffiksene -lar eller -ler . I ord som slutter på -i eller -y , blir den siste vokalen -ü eller -u  : süri ("flokk") blir sürüler .

Mulige suffikser

I Turkmenistan er besittelse angitt med et suffiks som legges til objektet som er besatt. Disse suffiksen har flere former: når ordet slutter med en konsonant, begynner suffikset med en vokal og omvendt.

Mulige suffikser i turkmenere
Ingen Singular Flertall
1 re -m
-im / -ym / -um / -üm 		-miz / -myz
-imiz / -ymyz / -umyz / -ümiz
2. nd -ň
-iň / -yň / -uň / -üň 		-ňiz / -ňyz
-iňiz / -yňyz / -uňyz / -üňiz
3. rd -si / -sy
-i / -y

Besittelsessuffikset plasseres etter flertallssuffikset, der det er aktuelt. I et ord som ender på -e , blir denne vokalen erstattet av -ä- i første og andre person. Noen eksempler :

Saksendelser

Sakene er angitt med suffikser knyttet til navnene. Disse suffiksene har også flere former, avhengig av vokalharmonien og den siste bokstaven i ordet.

Tillegg for sakmen fra turkmenere
Sak Suffiks
Nominativ -
Akkusativ -i / -y
-ni / -ny
Dativ -a / -ä / -e
Genitiv -iň / -yň / -uň / -üň
-niň / -nyň / -nuň / -nüň
Utleie -da / -de
Ablativ -dan / -den

Noen tilfeller forårsaker endringer i det radikale:

Eksempler på avviste ord
Betydning "Hånd" "kalvekjøtt" " Fjell "
Nummer Singular Flertall Singular Flertall Singular Flertall
Nominativ el hun R göle göleler dag daglar
Akkusativ eli elleri göläni göleleri dagy daglary
Dativ Ele hun re gölä gölelere daga daglara
Genitiv eliň elleriň göläniň göleleriň dagyň daglaryň
Utleie eld ellerde gölede gölelerde dagda daglarda
Ablativ elden ellerden göleden gölelerden dagdan daglardan

Ordforråd

Personlige pronomen

Turkmen har seks personlige pronomen . Pronomenet siz tilsvarer det franske “vous”: det gjør det mulig å henvende seg til flere personer og adressere.

Turkmeniske personlige pronomen
Nummer Singular Flertall
Ingen 1 re 2. nd 3. rd 1 re 2. nd 3. rd
Nominativ menn sen ol biz siz olar
Akkusativ meni seni vi bizi sizi olary
Dativ maňa saňa vi har bize størrelse olara
Genitiv menyň seniň unň biziň siziň olaryň
Utleie mende sende onda bizde sizde olarda
Ablativ menden senden ondan bizden sizden olardan

Tall

Kardinaltal i Turkmenistan
1 bir 10 vi 100 bir sex
2 iki 20 ýigrimi 200 iki ýüz
3 üç 30 otuz 1000 bir müň
4 dört 40 kyrk 1.000.000 million
5 lav 50 elli 1.000.000.000 milliarder
6 alty 60 altmyş 0 Nei jeg
7 ýedi 70 japansk
8 sekiz 80 segsen
9 dokuz 90 Togsan

Tallene dannes ved å plassere disse tallene ved siden av hverandre: ett bir (11), otuz üç (33), ýetmiş dört (74), etc.

Farger

fransk Turkmen
svart gara
blå gök
brun smak, nærkamp
Grå çal
grønn tenåring
oransje narynç, mämişi
rosa gülgün
lilla benewşe, melewşe
rød gyzyl
Hvit ak
gul sary

Vanlige uttrykk

fransk Turkmen
Ja hawa
Nei ok
ha det sag boluň, hoş
Hallo ertiriňiz haýyrly bolsun
God kveld agşamyňyz haýyrly bolsun
god natt gijäňiz rahat bolsun
vær så snill -aý / -äý
Takk skal du ha sag boluň
Snakker du engelsk ? Siz iňlis dilinde gepleýärsiňizmi?
Jeg snakker ikke tyrkmenn Men türkmen dilinde geplemeýärin
Hva betyr det ? Munuň manysy näme?
  1. -aý / -äý er verbale suffikser, som man kan se i "Maňa ber äý !" (vær så snill å gi den til meg).

Merknader og referanser

  1. Blacher 2002 , s.  21
  2. Blacher 2002 , s.  24–25
  3. Грунина 2005 , s.  36–37
  4. Blacher 2002 , s.  25-26
  5. урунина 2005 , s.  35
  6. Blacher 2002 , s.  29
  7. Blacher 2002 , s.  29–31
  8. Blacher 2002 , s.  35–39
  9. Blacher 2002 , s.  40-41
  10. Blacher 2002 , s.  51–52

Se også

Bibliografi

Relaterte artikler

Eksterne linker