Etanolamin | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Struktur av etanolamin |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Identifikasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
IUPAC-navn | 2-aminoetanol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Synonymer |
2-amino-l-etanol, |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100,004,986 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EC | 205-483-3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o RTECS | KJ5775000 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
PubChem | 700 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
ChEBI | 16000 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SMIL |
NCCO , |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
InChI |
InChI: InChI = 1 / C2H7NO / c3-1-2-4 / h4H, 1-3H2 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utseende | fargeløs, oljeaktig væske med en ammoniakalukt | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Formel |
C 2 H 7 N O [Isomerer] |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molarmasse | 61,0831 ± 0,0026 g / mol C 39,33%, H 11,55%, N 22,93%, O 26,19%, |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
T ° fusjon | 10 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
T ° kokende | 170 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løselighetsparameter δ |
31,8 J 1/2 · cm -3/2 ( 30 ° C ); 13,5 kal 1/2 · cm -3/2 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumisk masse | 1,02 g · cm -3 til 20 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Selvantennelsestemperatur | 410 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Flammepunkt | 85 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eksplosjonsgrenser i luft | 5,5 - 17% | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mettende damptrykk |
50 Pa ved 20 ° C 163 Pa ved 40 ° C 343 Pa ved 50 ° C |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termokjemi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
C s |
ligning:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Optiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Brytningsindeks | = 1,4539 ved 20 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fare H302, H312, H314, H332, H335, P261, P280, P305 + P351 + P338, P308 + P313, H302 : Farlig ved svelging H312 : Farlig ved hudkontakt H314 : Forårsaker alvorlige hudforbrenninger og øyeskader H332 : Farlig ved innånding H335 : Kan forårsake irritasjon av luftveiene P261 : Unngå innånding av støv / røyk / gass / tåke / damp / aerosoler. P280 : Bruk vernehansker / verneklær / øyevern / ansiktsbeskyttelse. P305 + P351 + P338 : Ved øyne: Skyll forsiktig med vann i flere minutter. Fjern kontaktlinser hvis offeret bruker dem og de lett kan fjernes. Fortsett å skylle. P308 + P313 : Ved påvist eller mistenkt eksponering: kontakt lege. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
NFPA 704 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2 3 0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transportere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
80 : etsende eller viser en liten grad av korrosivitet UN-nummer : 2491 : ETHANOLAMINE; eller Etanolamin LØSNING Klasse: 8. Etikett: 8 : etsende stoffer Emballasje: Emballasje gruppe III : substanser med liten fare. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheter av SI og STP med mindre annet er oppgitt. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den etanolamin , også kjent som 2-aminoetanol eller monoetanolamin , er en organisk forbindelse med kjemisk formel NH 2 CH 2 CH 2 OHsom er både et primært amin gjennom dens amin- gruppe -NH 2 og en primæralkohol med sin hydroksylgruppe –OH . Som andre aminer oppfører monoetanolamin seg i en svak base . Etanolamin er flytende giftig , brannfarlig , etsende , fargeløs og tyktflytende . dens lukt ligner på ammoniakk .
Etanolamin er ofte referert til som monoetanolamin for å skille det fra dietanolamin og trietanolamin . Etanolamin-gruppen er den nest vanligste hodegruppen av fosfolipider , stoffer som finnes i biologiske membraner . Dette molekylet ble oppdaget i 2020 i Molekylskyen Skytten B2 som ligger ikke langt fra sentrum av Melkeveien .
Monoetanolamin produseres ved å reagere etylenoksyd med vandig ammoniakk ; denne reaksjonen produserer også dietanolamin og trietanolamin . Det er mulig å kontrollere proporsjonene av disse produktene ved å endre støkiometrien til reagensene.
Vitenskapelige analyser har konkludert med at bruk av monoetanolamin (MEA) og trietanolamin (TEA) er trygt i kosmetikk designet for kortvarig bruk, etterfulgt av fullstendig skylling av hudoverflaten. I produkter beregnet på å være i langvarig hudkontakt, bør konsentrasjonen av etanolaminer ikke overstige 5%.
Bruk av kokamid DEA , kokamid DIPA og andre fettsyrer med etanolamin er tillatt i kosmetikk, fordi disse stoffene ikke har de samme egenskapene som DEA. Imidlertid er det forbudt å bruke dem i kombinasjon med nitrosamindannende midler i kosmetikk .
Tilstedeværelsen av dietanolamin (DEA) er ikke tillatt i kosmetikk i Canada. Dette er fordi DEA og lignende forbindelser, som diisopropanolamin (DIPA), kan produsere farlige nitrosaminer som muligens er forbundet med kreft. DEA og DIPA, samt alle ingrediensene som er i stand til å indusere dannelsen av nitrosaminer, når de tilsettes et kosmetisk middel, kan utgjøre en risiko for forbrukernes helse og bør derfor ikke finnes i kosmetikk som selges i Canada, som angitt i Ingrediens Hotlist.
Monoetanolamin brukes i vandig løsning for å nøytralisere visse gasser . Den brukes som en grunnleggende ingrediens i produksjonen av vaskemidler , emulgatorer , lakker , legemidler, korrosjonshemmere, kjemiske mellomprodukter, etc. For eksempel gir reaksjonen mellom etanolamin og ammoniakk etylendiamin , et vanlig chelateringsmiddel :