Etylenoksid

Etylenoksid
Struktur av etylenoksyd
Identifikasjon
Synonymer	1,2-epoksyetan; Oxirane
N o CAS	75-21-8
N o ECHA	100 000 773
N o EC	200-849-9
FEMA	2433
Utseende	fargeløs flytende komprimert gass, med en karakteristisk lukt
Kjemiske egenskaper
Formel	C 2 H 4 O   [isomerer]
Molarmasse	44,0526 ± 0,0022  g / mol C 54,53%, H 9,15%, O 36,32%,
Fysiske egenskaper
T ° fusjon	−111  ° C
T ° kokende	11  ° C
Løselighet	i vann: blandbar
Volumisk masse	0,877  g cm −3 ( 7  ° C ) ligning: ρ=1.836/0.26024(1+(1-T/469.15)0,2696){\ displaystyle \ rho = 1.836 / 0.26024 ^ {(1+ (1-T / 469.15) ^ {0.2696})}} Væsketetthet i kmol · m -3 og temperatur i Kelvin, fra 160,65 til 469,15 K. Beregnede verdier: 0,86662 g · cm -3 ved 25 ° C. T (K) T (° C) ρ (kmol m -3 ) ρ (gcm -3 ) 160,65 −112.5 23 477 1.03423 181.22 −91,93 22.96289 1.01158 191.5 −81,65 22.7 1 201,78 −71.37 22.43304 0,98824 212.07 −61.08 22.16174 0.97629 222,35 −50.8 21.88583 0,96414 232,63 −40,52 21.60498 0,95176 242,92 −30.23 21.31884 0,93916 253.2 −19,95 21.02702 0,9263 263,48 −9,67 20,72908 0,91318 273,77 0,62 20.42451 0,89976 284.05 10.9 20.11274 0,88603 294,33 21.18 19.7931 0,87195 304,62 31.47 19.46484 0,85748 314,9 41,75 19.12706 0,8426 T (K) T (° C) ρ (kmol m -3 ) ρ (gcm -3 ) 325,18 52.03 18.77872 0,82726 335,47 62.32 18.41856 0,81139 345,75 72.6 18.04507 0,79494 356.03 82,88 17.6564 0,77782 366,32 93,17 17.25025 0,75993 376,6 103,45 16.82368 0,74113 386,88 113,73 16.37285 0,72127 397,17 124.02 15.89264 0,70012 407,45 134.3 15.37583 0.67735 417,73 144,58 14.81187 0,65251 428.02 154,87 14.18415 0,62485 438,3 165.15 13.46382 0,59312 448,58 175.43 12.59229 0,55473 458,87 185,72 11.40824 0,50257 469.15 196 7.055 0,31079
Selvantennelsestemperatur	429  ° C
Flammepunkt	−20  ° C
Eksplosjonsgrenser i luft	3 - 100  % vol
Mettende damptrykk	ved 20  ° C  : 146  kPa ligning: Pvs=exs(91.944+-5293.4T+(-11,682)×likke(T)+(1.4902E-2)×T1){\ displaystyle P_ {vs} = exp (91,944 + {\ frac {-5293.4} {T}} + (- 11.682) \ times ln (T) + (1.4902E-2) \ times T ^ {1})} Trykk i pascal og temperatur i Kelvins, fra 160,65 til 469,15 K. Beregnede verdier: 175 177,65 Pa ved 25 ° C. T (K) T (° C) P (Pa) 160,65 −112.5 7,7879 181.22 −91,93 109 191.5 −81,65 320,01 201,78 −71.37 828,19 212.07 −61.08 1 927,32 222,35 −50.8 4098.47 232,63 −40,52 8,069,17 242,92 −30.23 14,868.43 253.2 −19,95 25.871,47 263,48 −9,67 42.830,29 273,77 0,62 67,888,16 284.05 10.9 103 578,81 294,33 21.18 152 812,6 304,62 31.47 218 853,28 314,9 41,75 305,289.11 T (K) T (° C) P (Pa) 325,18 52.03 416,002,37 335,47 62.32 555,140.35 345,75 72.6 727.090,72 356.03 82,88 936 462,87 366,32 93,17 1.188.076,77 376,6 103,45 1 486 959,69 386,88 113,73 1.838.351,03 397,17 124.02 2 247 715,18 407,45 134.3 2,720,761,83 417,73 144,58 3 263 473,42 428.02 154,87 3,882,139,13 438,3 165.15 4 583 394,91 448,58 175.43 5 374 269,26 458,87 185,72 6 262 234,31 469.15 196 7 255 300
Kritisk punkt	71,9  bar , 195,85  ° C
Termokjemi
S 0 gass, 1 bar	243  J mol −1  K −1
S 0 væske, 1 bar	149,45  J mol −1  K −1
Δ f H 0 gass	−51,08  kJ mol −1
Δ f H 0 væske	−96  kJ / mol
C s	86,9  J mol −1  K −1 (væske) ligning: VSP=(144710)+(-758,87)×T+(2.8261)×T2+(-3.0640E-3)×T3{\ displaystyle C_ {P} = (144710) + (- 758.87) \ times T + (2.8261) \ times T ^ {2} + (- 3.0640E-3) \ times T ^ {3}} Væskens termiske kapasitet i J kmol -1 K -1 og temperatur i Kelvin, fra 160,65 til 283,85 K. Beregnede verdier: T (K) T (° C) C s (Jkmol×K){\ displaystyle ({\ tfrac {J} {kmol \ times K}})} C s (Jkg×K){\ displaystyle ({\ tfrac {J} {kg \ times K}})} 160,65 −112.5 83.030 1 885 168 −105.15 82,455 1 872 172 −101.15 82 201 1,866 177 −96.15 81.938 1.860 181 −92.15 81772 1,856 185 −88.15 81,642 1 853 189 −84.15 81,549 1,851 193 −80.15 81.490 1.850 197 −76.15 81 465 1.849 201 −72.15 81 473 1.849 205 −68.15 81,512 1.850 209 −64.15 81 581 1,852 214 −59.15 81.708 1 855 218 −55.15 81.840 1,858 222 −51.15 81.999 1.861 T (K) T (° C) C s (Jkmol×K){\ displaystyle ({\ tfrac {J} {kmol \ times K}})} C s (Jkg×K){\ displaystyle ({\ tfrac {J} {kg \ times K}})} 226 −47.15 82,183 1,866 230 −43.15 82 391 1.870 234 −39.15 82 622 1 876 238 −35.15 82 874 1 881 242 −31.15 83,147 1 887 246 −27.15 83.439 1.894 250 −23.15 83.749 1.901 255 −18.15 84,160 1.910 259 −14.15 84,506 1.918 263 −10.15 84.867 1.926 267 −6.15 85,241 1.935 271 −2.15 85 627 1 944 275 1,85 86.023 1.953 279 5,85 86.429 1 962 283,85 10.7 86 930 1 973 ligning: VSP=(30 827)+(-7.6041E-3)×T+(3.2347E-4)×T2+(-3.2747E-7)×T3+(9,7271E-11)×T4{\ displaystyle C_ {P} = (30.827) + (- 7.6041E-3) \ times T + (3.2347E-4) \ times T ^ {2} + (- 3.2747E-7) \ times T ^ {3 } + (9.7271E-11) \ times T ^ {4}} Varmekapasiteten til gassen i J · mol -1 · K -1 og temperatur i Kelvin, fra 50 til 1500 K. Beregnede verdier: 49,404 J · mol -1 · K -1 ved 25 ° C. T (K) T (° C) C s (Jkmol×K){\ displaystyle ({\ tfrac {J} {kmol \ times K}})} C s (Jkg×K){\ displaystyle ({\ tfrac {J} {kg \ times K}})} 50 −223.15 31 215 709 146 −127.15 35 637 809 195 −78.15 39,357 893 243 −30.15 43.720 992 291 17.85 48 634 1.104 340 66,85 54 064 1 227 388 114,85 59 650 1.354 436 162,85 65 376 1.484 485 211,85 71 250 1.617 533 259,85 76 933 1.746 581 307,85 82,459 1 872 630 356,85 87 862 1 994 678 404,85 92 858 2 108 726 452,85 97,514 2.214 775 501,85 101 876 2.313 T (K) T (° C) C s (Jkmol×K){\ displaystyle ({\ tfrac {J} {kmol \ times K}})} C s (Jkg×K){\ displaystyle ({\ tfrac {J} {kg \ times K}})} 823 549,85 105.744 2.400 871 597,85 109.200 2.479 920 646,85 112.304 2.549 968 694,85 114,943 2 609 1.016 742,85 117,211 2,661 1.065 791,85 119,185 2 706 1113 839,85 120 836 2,743 1.161 887,85 122,272 2,776 1 210 936,85 123,594 2 806 1.258 984,85 124,840 2.834 1.306 1 032,85 126,139 2.863 1.355 1 081,85 127,637 2 897 1.403 1 129,85 129,403 2 937 1.451 1 177,85 131.602 2 987 1500 1 226,85 134,452 3 052
Elektroniske egenskaper
1 re ioniseringsenergi	10,56  ± 0,01  eV (gass)
Optiske egenskaper
Brytningsindeks	ikkeD7{\ displaystyle n_ {D} ^ {7}} 1.3597
Forholdsregler
SGH
Fare H220, H315, H319, H331, H335, H340, H350, H220  : Ekstremt brannfarlig gass H315  : Forårsaker hudirritasjon H319  : Forårsaker alvorlig øyeirritasjon H331  : Giftig ved innånding H335  : Kan irritere luftveiene H340  : Kan forårsake genetiske defekter (angi eksponeringsvei hvis det er endelig bevist at ingen annen eksponeringsvei fører til samme fare) H350  : Kan forårsake kreft (angi eksponeringsvei hvis det er endelig bevist at ingen annen eksponeringsvei forårsaker samme fare)
WHMIS
A, B1, D1A, D2A, E, F, A  : Komprimert gass absolutt damptrykk ved 50  ° C = 391,7  kPa B1  : Brannfarlig gass nedre brennbarhetsgrense = 3% D1A  : Meget giftig materiale med alvorlige øyeblikkelige effekter Transport av farlig gods: klasse 2.3 D2A  : Meget giftig materiale giftig med andre giftige effekter Kreftfremkallende egenskaper: IARC gruppe 1, ACGIH A2; reproduksjonstoksisitet hos dyr; mutagenisitet hos dyr. E  : Etsende materialnekrose i huden hos dyr F  : Farlig reaktivt materiale utsatt for en voldsom polymerisasjonsreaksjon; blir selvreaktiv under påvirkning av en økning i temperaturen Offentliggjøring ved 0,1% i henhold til listen over ingredienser
NFPA 704
4 3 3
Transportere
263    1040    Kemler-kode: 263  : giftig gass, brannfarlig FN-nummer  : 1040  : ETYLENOKSID; eller ETYLENOKSID MED NITROGEN under et totalt maksimumstrykk på 1  MPa ( 10  bar) ved 50  ° C Klasse: 2.3 Etiketter: 2.3  : Giftige gasser (tilsvarer gruppene betegnet med et stort T, det vil si T, TF, TC, TO, TFC og TOC). 2.1  : Brennbare gasser (tilsvarer gruppene betegnet med hovedstad F);
IARC- klassifisering
Gruppe 1: Kreftframkallende for mennesker
Innånding	lungeirritasjon, kramper
Øyne	farlig
Økotoksikologi
LogP	−0.3
Luktterskel	lav: 257  spm høy: 690  spm
Enheter av SI og STP med mindre annet er oppgitt.

Den etylenoksyd , eller 1,2-epoksyetan , oksyd dimetylen- , oxacyclopropane , eller oksiran er en organisk forbindelse , den enkleste av klassen av epoksyder . Det er en syklisk eter som er giftig for levende organismer. Det er viktig for den kjemiske industrien , blant annet i produksjonen av etylenglykol , så vel som i farmasøytisk og næringsmiddelindustri .

Historie

Etylenoksyd ble først syntetisert av Charles Adolphe Wurtz i 1859 ved å reagere 2-kloretanol med en base .

Det fikk virkelig en betydning i industrienes øyne under første verdenskrig , hvor den ble brukt til å produsere etylenglykol (som kjølemiddel) og et kjemisk våpen: sennepsgass eller yperitt .

I 1931 , Théodore Lefort oppdaget en annen syntesemetode direkte fra etylen og dioksygen omsetning med en sølvbasert katalysator . Siden 1940-tallet har denne metoden blitt brukt til å produsere nesten alt industrielt etylenoksid.

bruk

Sterilisering

Sterilisering av krydder av etylenoksid ble patentert i 1938 av den amerikanske Lloyd Hall , og brukes fortsatt i dag. Etylenoksydgass brukes som et biocid ( bakteriedrepende middel som dreper bakterier og deres endosporer , i motsetning til mange andre produkter), som et soppdrepende middel (dreper muggsopp og sopp ). Bruk av etylenoksid til å desinfisere matvarer eller overflater i kontakt med mat er forbudt i Europa.

Det brukes også til sterilisering av medisinsk utstyr som bandasjer , suturer , implantater, etc.

I Frankrike vurderte en inspeksjonskampanje (2002 til 2004) av Afssaps sterilisering av underleverandører (ti leverandører) av etylenoksydmedisinsk utstyr. De var tjenesteleverandører på vegne av produsenter (ansvarlig for markedsføring av disse produktene) eller helseinstitusjoner (tre tjenesteleverandører). Evalueringen fokuserte også på produsenter som utførte denne operasjonen for egen regning (åtte selskaper). Vurderingen ble gjort med hensyn til den harmoniserte standarden NF EN 550 "  Sterilisering av medisinsk utstyr / validering og rutinekontroll for sterilisering med etylenoksid  " som må garantere at det berørte medisinske utstyret oppfyller kravene. I folkehelsekoden ). Etter denne kampanjen som førte etaten å formulere "elleve forespørsler om compliance - heterogene sterilisering kostnader - inkludert to helse politiets vedtak (inkludert en med kriminelle konsekvenser)" , de Afssaps søkt å gi helse yrker for "informasjon om utviklingen av regelverk" og i 2004 minnet "de regulatoriske og normative kravene til etylenoksydsterilisasjonsprosessen til sterilisasjonsleverandører, til berørte faginstanser og til meldte organer" .

Andre bruksområder

Etylenoksid har også blitt mye brukt til desinfisering av bibliotek og arkivmaterialer på grunn av dets soppdrepende egenskaper. Denne metoden ble raskt regulert på grunn av produktets toksisitet.

Den brukes til å sterilisere stoffer som varmebaserte teknikker , som pasteurisering , kan skade.

I den kjemiske industrien

Det meste av det industrielle etylenoksydet brukes som et mellomprodukt ved fremstilling av andre kjemikalier, som etylenglykol som brukes som kjølemiddel og frostvæske i biler , eller for å produsere polyetere .

Etylenoksyd i seg selv kan polymerisere og danne polyeter polyetylenglykol (eller polyetylenoksid).

Etylenoksyd er også viktig i vaskemiddelindustrien , i en prosess som kalles etoksylering .

En av de typer av etylenoksyd-derivater som har interessert kjemikere de fleste er kroneetere , som er cykliske oligomerer av etylenoksyd, som har den egenskap at de danner ioniske forbindelser i ikke- løsningsmiddel-oppløsningsmidler. Polar . Imidlertid begrenset deres uoverkommelige pris dem til laboratoriet.

Toksisitet

Etylenoksid i gassform er giftig, og overeksponering kan forårsake hodepine, intensivere med eksponering, noe som til og med kan føre til kramper eller til og med koma . Det er også irriterende for huden og lungene , og innåndingen kan føre til flom av sistnevnte flere timer senere. Gjentatt eksponering øker også risikoen for grå stær .

Hos dyr kan etylenoksid forårsake mange reproduksjonseffekter , for eksempel mutasjoner eller spontanaborter .

Hos mennesker har epidemiologiske studier vist overflødig lymfocytisk kreft og magekreft i populasjoner eksponert for etylenoksid. I tillegg er genetiske abnormiteter relatert til hyppigheten av søsterkromatidutveksling og kromosomavvik blitt observert.

Etylenoksid er klassifisert som kreftfremkallende kategori 1B, mutagen kategori M1B i henhold til CLP-klassifiseringen i EU og kreftfremkallende kategori 1 av International Agency for Research on Cancer.

Effekt på mikroorganismer

Eksponering for gassformig etylenoksid forårsaker alkylering av mikroorganismer på kjernefysisk nivå. Desinfeksjonseffekten av etylenoksid ligner på den ved sterilisering av varme, men på grunn av den begrensede penetrasjonen påvirker den bare overflaten. Etylenoksydsterilisering kan ta opptil tolv timer på grunn av dens langsomme virkning på mikroorganismer og lengden på prosessering og luftingstid.

Effekter på mennesker og dyr

Etylenoksyd er et alkyleringsmiddel  ; det har irriterende, sensibiliserende og narkotiske effekter. Kronisk eksponering for etylenoksid er også mutagent. Det internasjonale byrået for kreftforskning klassifiserer etylenoksid i gruppe 1 , noe som betyr at det er påvist kreftfremkallende. Etylenoksid er klassifisert som kreftfremkallende klasse 2 av den tyske MAK-kommisjonen og som klasse A2 kreftfremkallende av ACGIH. En studie fra 2003 av 7576 kvinner som ble eksponert under arbeid i kommersielle steriliseringsanlegg i USA, antyder at etylenoksid er assosiert med forekomsten av brystkreft. En oppfølgingsstudie fra 2004 som analyserte 18 235 arbeidere som ble eksponert for etylenoksid fra 1987 til 1998, konkluderte med at "det var lite bevis på overdreven kreftdødelighet for kohorten som helhet, på slutten av dagen. Unntak av beinkreft basert på et lite antall . Positive trender som respons på eksponering for lymfoide svulster ble bare sett for menn. Årsakene til kjønnsspesifisiteten til denne effekten er ikke kjent. Det var også bevis for en positiv eksponeringsrespons for brystkreftdødelighet . En økt forekomst av hjernesvulster og mononukleær celle leukemi ble sett hos rotter som inhalerte etylenoksid i konsentrasjoner på 10, 33 eller 100  ml / m 3 over en toårsperiode. En økt forekomst av peritoneal mesoteliom ble også observert hos dyr eksponert for konsentrasjoner på 33 og 100  ml / m 3 . Resultatene av menneskelige epidemiologiske studier på arbeidstakere utsatt for etylenoksid er forskjellige. Menneskelige og dyreforsøk viser at innånding av etylenoksid kan forårsake et bredt spekter av kreftfremkallende effekter. Det sterkeste menneskelige beviset som knytter eksponering for etylenoksid til lymfekreft og brystkreft. En metaanalyse fra 2019 konkluderer imidlertid med at de nyeste studiene ikke støtter konklusjonen om at eksponering for etylenoksid er forbundet med økt risiko for lymfom eller brystkreft.

Etylenoksid er giftig ved innånding, med en amerikansk OSHA tillatt eksponeringsgrense beregnet som en åtte-timers TWA (tidsvektet gjennomsnitt) på 1 ppm , og en kortvarig eksponeringsgrense ( tidsvektet gjennomsnitt)  ekskursjon) beregnet som en 15 min TWA  på 5  ppm . Ved konsentrasjoner i luft på ca. 200  ppm irriterer etylenoksid slimhinnene i nese og hals; høyere nivåer forårsaker skade på luftrøret og bronkiene, og utvikler seg til delvis lungekollaps. Høye konsentrasjoner kan forårsake lungeødem og skade kardiovaskulærsystemet. den skadelige effekten av etylenoksid kan bare forekomme etter 72 timer etter eksponering. Maksimalt innhold av etylenoksid i luften i henhold til amerikanske standarder (ACGIH) er 1,8  mg / m 3 . NIOSH har bestemt at nivået med umiddelbar fare for liv og helse (IDLH) er 800  ppm .

Siden luktterskelen for etylenoksid varierer mellom 250 og 700 ppm, er gassen allerede i giftige konsentrasjoner når den kan lukte. Allikevel er lukten av etylenoksid søt, aromatisk og kan lett forveksles med den behagelige aromaen av dietyleter, et vanlig laboratorieoppløsningsmiddel med svært lav toksisitet. Av disse grunner er kontinuerlig elektrokjemisk overvåking av konsentrasjoner standardpraksis, og bruk av etylenoksid for å fumigere det indre av bygninger er forbudt i EU og i noen andre jurisdiksjoner.

Etylenoksid forårsaker akutt forgiftning, ledsaget av forskjellige symptomer. Effekter på sentralnervesystemet er ofte forbundet med menneskelig eksponering for etylenoksid på arbeidsplassen. Hodepine, kvalme og oppkast er rapportert. Perifere nevropatier, svekket hånd-øye-koordinasjon og hukommelsestap er rapportert i nyere casestudier av arbeidere som er kronisk eksponert for estimerte gjennomsnittlige eksponeringsnivåer så lave som 3  ppm (med toppene på kort sikt når 700  ppm ). Metabolismen av etylenoksyd er ikke helt forstått. Data fra dyreforsøk indikerer to mulige veier for metabolismen av etylenoksid: hydrolyse til etylenglykol og konjugering av glutation til dannelse av merkaptursyre og metiometabolitter.

Etylenoksid trenger lett gjennom vanlig klær og sko, forårsaker hudirritasjon og dermatitt med blemmer, feber og leukocytose .

Genotoksisitet

Etylenoksyd er mutagent in vitro og in vivo . Etylenoksyd er et veldig reaktivt alkyleringsmiddel som kan reagere med proteiner og nukleinsyrer . In vivo er etylenoksyd genotoksisk for somatiske celler og kimceller .

En studie fra 2017 observerte at hyppigheten av etylenoksydinduserte mutasjoner hos mus bare ble sett etter åtte og tolv ukers eksponering og bare fra 200  ppm . Disse dataene ser ut til å indikere en ikke-klassisk mutagen effekt, hvis mekanismer forblir uklare.

En annen studie fra 2020 fant at etylenoksid induserer genetiske mutasjoner, kromosomale mutasjoner og kromosomavvik i somatiske celler og kjønnsceller fra forsøksdyr etter inhalasjonseksponering, men tempererer i dette. den observerte responsen og dosene og varighetene av eksponering som er nødvendige for å fremkalle en signifikant respons.

Forskrifter

Grensen i dietten er satt til 7 mg / kg i USA. I Europa er grensen 0,1  mg / kg for krydder og 0,05  mg / kg for frø. ISO 10993-7: 2008-standarden definerer tillatte grenser for etylenoksidrester.

Helseskandaler

En helseskandale var knyttet til toksisiteten til dette produktet i Frankrike på 2000-tallet , men standardene overgikk igjen i 2020 for importerte produkter.

Produktets genotoksiske karakter , oppdaget i 1968 av en svensk studie utført av professorene Hogstedt og Ehrenberg, ble offisielt anerkjent mer enn 20 år senere, i 1994 , så mye at i Frankrike, i Journal Officiel du10. januar 1980, anbefalte helseministeren Jacques Barrot allerede å forbeholde bruk av etylenoksid til ekstreme tilfeller, "hvis det ikke finnes andre egnede midler til sterilisering" .

Smokker og flasker

Den brede bruken har likevel fortsatt, spesielt for sterilisering av fôring flasker , smokker og brystvortene i produsenter leverer sykehus og fødeavdelinger , mens det var allerede teoretisk forbudt for produkter i kontakt med mat. Videre, i Frankrike, ble en resolusjon av 1992 dedikert til spenene gummi eller silikon for å klargjøre resolusjon n o  92-631 av8. juli 1992relatert til materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med matvarer, produkter og drikke beregnet på konsum eller dyr. To år senere krevde nok et dekret fra 1994 "materialer i kontakt med matvarer" (MCDA) om at de ikke endret "de organoleptiske egenskapene til matvarer, matvarer og drikkevarer som er i kontakt med dem" og at "desinfiserende behandling" er en del av en liste over "autoriserte" produkter (hvor etylenoksid ikke var en del).

Et stort antall smokker ble berørt av dette problemet: For året 2010, for eksempel, sa Philippe Jacquin, utviklingsdirektør for den franske gruppen Cair, som deretter steriliserte disse produktene med etylenoksid, at han hadde solgt i Frankrike 4 millioner smokker og 300 000 brystvorter. Samme år anslår innkjøpssenteret til Assistance Publique-Hôpitaux de Paris (AP-HP) at det vil trenge 2163 800 sterile patter eller flasker til engangsbruk, 45 500 brystskjold (plastspisser som letter amming) og 11 600 smokker eller smokker for premature babyer spesielt beregnet på de store fødselshospitalene i Robert-Debré, Necker-Enfants Malades og Pitié-Salpêtrière. Disse smokker ble tilført (via en reaksjon på en an- budsrunde ) av to selskaper Beldico (belgisk) og Čair gruppen (fransk), som begge sterilisert dem med etylenoksyd.

Det var en fransk kvinne, Suzanne de Bégon, på prøve med arbeidsgiveren etter videresalg av patentet på babyflasker som ikke trengte å bli sterilisert, som var varsleren som fordømte tilstedeværelsen i 2010. rest av dette produktet (0,098 til 4,9  ppm) i følge henne, ifølge analyser gjort i årene 2000 til 2009) i smokkene som ble brukt fem til åtte ganger om dagen av de fleste mødre. Hans budskap ble deretter tatt opp av toksikokjemisten André Picot . Det tok omtrent ti år for Helsedepartementet og DGCCRF å tydelig spesifisere at denne bruken er forbudt.

Forurensning av sesamfrø i 2020

I September 2020I Europa, konsentrasjoner opp til 186  mg / kg , dvs. 3500 ganger høyere enn den maksimale rest grensen på 0,05  mg / kg, blir detektert etter omsetning i satser på 268,453  kg av sesam frø importert fra India .

Alarmen ble lansert av Belgia og videreformidlet av Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF). Det gjelder mer enn tre hundre produkter som spesielt markedsføres av Intermarché , la Vie Claire og Carrefour , Casino , Leclerc , Metro , Auchan , Système U , Monoprix , Lidl , La maison du chocolat , pourdebon.com , Leader Price , Picard , Biocoop , Franprix , PROBIOs , Promocash , Aldi , Thiriet , Local krukke , Toupargel , Pomona , Maximo, natt-kort , Hage organisk , Kambio , Netto , Colruyt , Aveve, Gutness BV Bio Braine Distribution frokostblandinger, Albert Heijn, DV Foods, HYGIENA NV, Bio Planet, Jumbo, Varesa, Couleur Nature og Cora . 7000 produkter er berørt.

Sannsynlig forurensning av produktet

Kontroller utført av Generaldirektoratet for konkurranse, forbruk og svindelkontroll (DGCCRF) viser at andre produkter ( psyllium , krydder osv.) Kan være forurenset.

30. juni 2021, etter kontroller av DGCCRF, la nettstedet til økonomidepartementet ut en liste over 6,257 satser med forurensede produkter for å tilbakekalle.

Produksjon

Etylenoksyd produseres industrielt takket være en blanding av dioksygen og etylen som reagerer mellom 200  ° C og 300  ° C på en sølvkatalysator, i henhold til den kjemiske ligningen:

CH 2 = CH 2 + ½ O 2→ C 2 H 4 O

Utbyttet når vanligvis 70-80%, og tapene skyldes forbrenningen av etylen som produserer karbondioksid . Flere metoder for å produsere etylenoksyd mer selektivt har blitt foreslått, men ingen har ennå nådd et industrielt stadium.

Global etterspørsel

Den globale etterspørselen etter etylenoksid økte fra 16,6 Mt i 2004-20 Mt i 2009, mens etterspørselen etter raffinerte etylenoksid økt fra 4,64  Mt i 2004 til 5,6  Mt i 2008. i 2009, er det anslått at etterspørselen har falt til omtrent 5,2  Mt . Den totale etterspørselen etter etylenoksid har registrert en vekst på 5,6% per år i perioden 2005-2009 og forventes å øke med 5,7% per år mellom 2009 og 2013.

Merknader og referanser

1. ETHYLENOXIDE , sikkerhetsark (er) til det internasjonale programmet for kjemisk sikkerhet , konsultert 9. mai 2009
2. beregnede molekylmasse fra "  atomvekter av elementene 2007  " på www.chem.qmul.ac.uk .
3. (no) JG Speight og Norbert Adolph Lange , Lange's Chembook , McGraw-Hill,2005, 16 th  ed. , 1623  s. ( ISBN  0-07-143220-5 ) , s.  2.289
4. (en) Robert H. Perry og Donald W. Green , Perrys Chemical Engineers 'Handbook , USA, McGraw-Hill,1997, 7 th  ed. , 2400  s. ( ISBN  0-07-049841-5 ) , s.  2-50
5. "  Properties of Various Gases  ", på flexwareinc.com (åpnet 12. april 2010 )
6. (i) Irvin Glassman og Richard A. Yetter, forbrenning , Elsevier ,2008, 4 th  ed. , 773  s. ( ISBN  978-0-12-088573-2 ) , s.  6
7. (i) Carl L. yaws, Handbook of Thermodynamic diagrammer: Organic Compounds C8 til C28 , vol.  1, Huston, Texas, Gulf Pub. Co.,1996, 396  s. ( ISBN  0-88415-857-8 )
8. (i) David R. Lide, håndbok for kjemi og fysikk , Boca Raton, CRC,2008, 89 th  ed. , 2736  s. ( ISBN  978-1-4200-6679-1 ) , s.  10-205
9. "etylenoksid" , på ESIS , åpnes den 17 februar 2009
10. IARC arbeidsgruppe for evaluering av kreftfremkallende risikoer for mennesker, “  Global Carcinogenicity Evaluations for Humans, Group 1: Carcinogenens for human  ” , på monographs.iarc.fr , IARC,16. januar 2009(åpnet 22. august 2009 )
11. Indeksnummer 603-023-00-X i tabell 3.1 i vedlegg VI til EF-forskrift nr. 1272/2008 (16. desember 2008)
12. "  Etylenoksid  " i databasen over kjemiske produkter Reptox fra CSST (Quebec-organisasjonen som er ansvarlig for arbeidsmiljø og helse), åpnet 25. april 2009
13. "  Etylenoksid  " på hazmap.nlm.nih.gov (åpnet 14. november 2009 )
14. 60 millioner forbrukere, "  A kreftfremkallende preparat i sesamfrø  " , av 60 millioner forbrukere (akses 09.11.2020 )
15. Afssaps , “Årsrapport 2004” [PDF] , s.  68 .
16. Roquebert, Marie-France, De biologiske forurensningene av kulturell eiendom , 2002, s.  296 .
17. INRS, etylenoksyd. HMS-datablad nr .  70 .
18. Klassifisering og merking og emballasje
19. Kreftfremkallende, mutagene, giftige for reproduksjonskjemikalier. Regulatorisk klassifisering
20. "  Etylenoksydsterilisering  " [ arkiv av8. juli 2018] , på NASPCO (åpnet 10. februar 2017 )
21. "  Ethylene Oxide (ETO): Properties, Action of Action and Uses  " , på Microbe Online ,26. desember 2013(åpnet 10. februar 2017 )
22. “  Skadelige stoffer. Avsnitt 4. Heterosykliske forbindelser. Triplex heterosykliske forbindelser  ” , ChemAnalitica.com,1 st april 2009(åpnet 21. september 2009 )
23. Collins JL, “Epoxy compounds” , i Collins JL, Encyclopedia of the ILO ( les online ) (konsultert 25. september 2009)
24. IARC-monografier om evaluering av kreftfremkallende risikoer for mennesker , Lyon, International Agency for Research on Cancer,1999( ISBN  978-92-832-1297-3 ) , “Vol. 60. Noen industrielle kjemikalier
25. K. Steenland , E. Whelan , J. Deddens , L. Stayner og E. Ward , "  Etylenoksid og brystkreft forekomst i en kohortestudie av 7576 kvinner (USA)  ", Cancer Causes and Control , vol.  14, n o  6,2003, s.  531–9 ( PMID  12948284 , DOI  10.1023 / A: 1024891529592 , S2CID  20888472 )
26. K. Steenland , L. Stayner og J. Deddens , “  Dødelighets analysene i en kohort av 18 235 etylenoksydenheter utsettes arbeiderne: Oppfølging utvidet 1987-1998  ”, Occupational and Environmental Medicine , vol.  61, n o  1,2004, s.  2–7 ( PMID  14691266 , PMCID  1757803 )
27. Toksikologisk profil for etylenoksid . Agency for Toxic Substances and Disease Registry, US Public Health Services
28. Jennifer Jinot , Jason M. Fritz , Suryanarayana V. Vulimiri og Nagalakshmi Keshava , “  Kreft av etylenoksyd: nøkkelresultater og vitenskapelige spørsmål  ”, toksikologi Mekanismer and Methods , vol.  28, n o  5,13. juni 2018, s.  386–396 ( ISSN  1537-6516 , PMID  29210319 , DOI  10.1080 / 15376516.2017.1414343 , les online , åpnet 9. november 2020 )
29. (i) Gary M. Marsh , Kara A. Keeton , Alexander S. Riordan og Elizabeth A. Best , "  Ethylene oxide and risk of lympho-hematopoietic cancer and breast cancer: a systematic literature review and meta-analysis  " , International Archives of Occupational and Environmental Health , vol.  92, n o  7,1 st oktober 2019, s.  919–939 ( ISSN  1432-1246 , DOI  10.1007 / s00420-019-01438-z , les online , åpnet 9. november 2020 )
30. "  Retningslinjer for medisinsk styring for etylenoksid  " [ arkiv av21. august 2011] , om medisinske ledelsesretningslinjer (MMGs) , Agency for Toxic Substances and Disease Registry (åpnet 29. september 2009 )
31. Carson PA og Mumford CJ, Hazardous Chemicals Handbooks , Oxford, Butterworth-Heinemann Ltd,1994( ISBN  0-7506-0278-3 ) , s.  85
32. Umiddelbart farlig for liv eller helse (IDLH) Verdier , Cdc.gov.
33. Chemicals Regulation Direktoratet, "  Utestengt og ikke-autorisert plantevernmidler i Storbritannia  " (vist på en st desember 2009 )
34. (en) Mugimane G. Manjanatha , Sharon D. Shelton , Ying Chen og Barbara L. Parsons , “  Dose og tidsmessig evaluering av etylenoksidindusert mutagenisitet i lungene til store blåmusmus etter eksponering av inhalasjon til kreftfremkallende konsentrasjoner  » , Environmental and Molecular Mutagenesis , vol.  58, n o  3,2017, s.  122–134 ( ISSN  1098-2280 , DOI  10.1002 / em.22080 , lest online , åpnet 9. november 2020 )
35. (in) Bala Bhaskar Gollapudi , Steave Su , Abby A. Li og George E. Johnson , "  Genotoksisitet har et toksikologisk relevant endepunkt for å informere risikovurdering: En casestudie med etylenoksid  " , Environmental and Molecular Mutagenesis , Vol.  n / a, n o  n / a,14. september 2020( ISSN  1098-2280 , DOI  10.1002 / em.22408 , les online , konsultert 9. november 2020 )
36. Fabienne Loiseau, "Ethylene oxide: sesame is not the only contaminated food" , på 60millions-mag.com , 12. februar 2021.
37. "  Biologisk evaluering av medisinsk utstyr - Del 7: Etylenoksidsterilisasjonsrester  " , på iso.org ,oktober 2008
38. Légifrance (1992), pålegg av 25. november 1992 om materialer og gjenstander laget av silikonelastomerer plassert eller ment å komme i kontakt med matvarer, matvarer og drikkevarer
39. Dekret av 9. november 1994, med spesifisering av et dekret fra 1992
40. Les online , på atctoxicologie.free.fr , 23  s. , s.  16/23
41. Guillaume Malaurie (2011) Giftige babyflasker : den som skandalen brøt med 11-11-18
42. Guillaume Malaurie og Fabrice Nicolino, Den som skandalen brøt med . Se også rapporten Disse babyene som vi forgifter , Nouvel Observateur , 17. november 2011, 4907 / exclusive-des-biberons-toxic-dans-les-maternites.htm Giftige babyflasker på fødselssykehus .
43. "  Kreftfremkallende plantevernmiddel - Massiv forurensning av sesamprodukter ...  " , på quechoisir.org (åpnet 25. februar 2021 ) .
44. “  Den etylenoksydforurensede sesamskandalen. ABE-RTS  ' ,31. mars 2021(åpnet 15. april 2021 )
45. https://www.lunion.fr/id209584/article/2020-11-24/sesame-contamine-par-un-pesticide-interdit-en-europe-plus-de-300-produits
46. "  AFSCA - Recalls Product  " , på afsca.be (åpnet 14. desember 2020 )
47. https://www.economie.gouv.fr/dgccrf/avis-de-rappel-de-produits-contenant-du-sesame
48. https://www.lefigaro.fr/conso/glaces-pains-gateaux-aperitifs-plus-de-7000-produits-rappeles-en-raison-de-substances-cancerigenes-20210615
49. Listen over berørte produkter for Frankrike finnes på sesamfrø, psyllium, krydder og andre tilbakekalte produkter som inneholder disse ingrediensene. economie.gouv.fr
50. Generaldirektoratet for konkurranse, forbruk og svindelkontroll , "  sesam, psyllium, krydder og andre tilbakekalte produkter, inkludert disse ingrediensene  " , på economie.gouv.fr ,26. februar 2021(åpnet 28. februar 2021 )
51. Økonomidepartementet, "  Tabell etterfulgt av ETO V37  " , på economie.gouv.fr ,30. juni 2021(åpnet 2. juli 2021 )
52. Pankaj Dutia , “  Ethylene Oxide: A Techno-Commercial Profile  ”, Chemical Weekly ,26. januar 2010( les online [ arkiv av2. april 2015] )

Eksterne linker

• INRS, etylenoksid. HMS-datablad nr .  70

Videografi

• “  Sesamskandalen forurenset med etylenoksid. ABE-RTS  ' ,31. mars 2021(åpnet 15. april 2021 )