Fødsel |
362 Hatsekats, Taron- regionen |
---|---|
Død |
17. februar 440 Etchmiadzin |
Nasjonalitet | Armenia |
Yrke | Munk |
Andre aktiviteter | Skaper av det armenske alfabetet |
Saint Mesrop (uttalt Mesrob på vestarmensk ), også kjent som Mashtots (på armensk Մեսրոպ Մաշտոց ), født år 362 i landsbyen Hatsekats , i Taronide , nær Lake Van , i Vest-Armenia og døde den17. februar 440, i Vagharchapat , er en munk, lærd, kristen misjonær lingvist , bibeloversetter , teolog , helgen av den armenske apostolske kirken og den armenske katolske kirken .
Han er skaperen av det armenske alfabetet , og opphavsmannen til armensk litteratur og undervisning. Dens historiske rolle har vært avgjørende for bevaring av armensk nasjonal identitet. Det vil også være opprinnelsen til det georgiske alfabetet og det albanske alfabetet , dette poenget blir diskutert.
Den første setningen skrevet i det nye armenske alfabetet ville ha vært begynnelsen på kong Salomos Ordspråkene :
“ Ճանաչել զիմաստութիւն եւ զխրատ, իմանալ զբանս հանճարոյ ”
“Čanačʿel zimastutʿiwn ew zxrat, imanal zbans hančaroy”
“ Å vite visdom og instruksjon, Å forstå ordene av forståelse . "
- Ordspråkene , 1: 2.
Se også armensk historiografi (ru) .
Historien om opprettelsen av armensk skriving er mye dokumentert. Mer enn 30 primære skriftlige kilder er tilgjengelige for moderne forskere, og tillater etablering av en kritisk biografi om Mesrop Mashtots. Den som gir den viktigste informasjonen om hans liv og hans handling, er Mashtots liv , hvis forfatter er hans elev og biograf Korioun . Det står skrevet i 440s, på anmodning fra katolikosen Hovsep jeg st av Holotsim (440-454). Manuskripter der det er kjent for å date tilbake til XII th og XIII th århundrer.
Det blir fulgt for sin historiske interesse av History of Armenia , av Moses of Khorene (Khorenatsi), en av de unge elevene i Mashtots, også moderne og vitne om hans handlinger.
Noen eldste manuskripter dateres tilbake til X th , XI th og XII th århundrer. Verdifull informasjon om Mashtots er dermed gitt i sin Armenias historie av en forfatter av V th århundre ghazar parpetsi (Papetsi). En elev av Agan Artsouni, selv en elev av Mashtots, skriver han rundt 500. Han bringer viktige indikasjoner, som utfyller Korioun og Khorenatsi.
Det finnes også biografier om senere Mesrop, blant annet som en anonym av XIII th århundre, forfatter av en historie av den hellige patriark Sahak og vartabed Mashtots , og at en prest av XII th og XIII th århundrer Karapet Sasnetsi , forfatter av Vartabed Mashtots liv og død .
Bør også nevnes andre middelalderske og post-middelalderske kilder, blant annet VII th århundre, Movses Kaghankatvatsi , David Kharkatsi , Anania Shirakatsi , en anonym kilde i samme periode IX th og X th århundrer tovma artsruni og Hovhannes V av Draskhanakert , og XII th og XIII th århundrer, historikere som Kirakos av Gandzak , Vardan Areveltsi , Michael syriske og andre. De er av stor betydning for den komparative analysen og verifiseringen av informasjonen gitt av Korioun, Khorenatsi og Parpetsi.
I manuskriptet til hans biograf Korioun brukes navnet Mashtots mest, og Mesrovp eller Mesrop brukes bare i titlene. På Khorenatsi brukes Mesrop regelmessig, og det er bare en forekomst av Mashtots. Fødselsdatoen til Mesrop Mashtots er ikke kjent nøyaktig. Nåværende historikere anser det for å være lokalisert i 361 eller 362.
I likhet med Korioun indikerer alle andre kilder at fødestedet hans er landsbyen Hatsekats (Khatsik), nordvest for Lake Van , i provinsen Taron , Vest-Armenia , for tiden i Tyrkia . Taron var da et religiøst senter i Armenia.
Ingenting er kjent om foreldrene hans, bortsett fra at faren hans het Vardan. Den armenske historiker av V th århundre Faustus av Bysants nevner Khatsik ved å kalle det Kartchazates landsby, det vil si, menn i halv-fri (fra Kartch , begrenset eller kort, og Azat , gratis). Når det gjelder denne sosiale kategorien i det gamle Armenia, antar forskere at det med stor sannsynlighet var tvunget til å tjene i monterte tropper, som til gjengjeld ga det visse privilegier. Flertallets mening, basert på andre kilder, er fortsatt at Mashtots var "sønn av en fri bonde" .
Kommer uansett fra en velstående familie, Mashtots deltok i begynnelsen av årene 370 på kursene til en av de greske skolene i Taron. Foruten armensk, morsmålet, snakker han gresk , syrisk og middelpersisk . Den opprinnelige nivået av gresk Mashtots er ikke høyere for sin tid, ifølge historiker av V th århundre Parpetsi, og ânonnait lesing på dette språket. Men han snakker allerede syrisk og persisk glimrende, og lærer så de kaukasiske språkene.
Korioun indikerer at Mashtots tjenestegjorde ved hoffet til Arsarcids , kongene i Stor-Armenia , på den tiden da en viss Aravan var stor azarapet . I følge Khorenatsi blir han utnevnt til sekretær for den armenske retten. Partpetsi, mer presis, indikerer at han hadde vært i tjenesten til den armenske kongen Khosrov IV i "et visst antall år" , noe som betyr at hans installasjon i hovedstaden Vagharchapat ikke ville være før 385. Han har funksjoner og sannsynligvis et militær rang. Dette bekreftes av en omtale av Karion: "han vant sin soldats kjærlighet med sin kunnskap om krig" . Han tjente også i denne perioden som skriver og sekretær i det kongelige kansleriet. Disse årene med rettsvesen anses å spille en viktig rolle i utformingen av hans påfølgende religiøse og politiske synspunkter, noe Khorenatsi også bekrefter. Noen forskere antar at det faktum at Mashtots drar til hovedstaden og tjener ved retten er knyttet til den sosiale statusen til familien hans.
Den armenske politiske situasjonen er da ekstremt anspent. Under slagene fra både Romerriket og Sassanidene ble den armenske staten betydelig svekket. Mashtots er det direkte vitnet om delingen av Armenia mellom disse to maktene i 387. Data om denne delen av livet hans er fortsatt dårlige, og hans biograf Korioun fokuserer mer på aktivitetene til predikanten og læreren til sin herre. Det var ifølge ham ved retten at han studerte Skriftene med forsiktighet for første gang. I 392-393 konverterte han definitivt til kristendommen .
Perioden der Mashtots forkynner er beskrevet mer detaljert av Korioun. I 395-396 forlot Mashtots kongens hoff og begynte å evangelisere de armenske hedningene . Khorenatsi presiserer at svekkelsen og fallet av kongedømmet Armenia førte til en oppblomstring av hedenskapen, med like fokus, Rortastak, i regionen Gokhtn (ru) (Goltn), nær Nakhitchevan . I likhet med Vagharchapat er Goltn en av de viktigste lokalitetene der Mashtots kommer tilbake regelmessig. I løpet av denne perioden fører han et eremitteliv .
Han oversetter Bibelen muntlig til armenerne på deres språk, og bruker bare gresk og syrisk for andre folk:
Men når han forkynte, hadde velsignet Mesrop en vanskelig oppgave, da han både måtte lese og oversette. Hvis noen andre leste, og han ikke var med ham, forsto ikke folket på grunn av mangelen på en oversetter. "
Etter 387 er Øst-Armenia knyttet til Persia, de greske skolene er stengt der, og landet går gjennom en dyp politisk og kulturell krise. Mashtots ser Armenias frelse i styrking av den kristne troen. Han forstår at han trenger å forplante kristendommen, et alfabet som brukes til oversettelse av bibelen og de hellige bøkene. Å kunne skrive på armensk på denne måten ville gjøre det mulig for armensk kultur å blomstre og dermed bevare landets politiske, religiøse og kulturelle originalitet. En følelse av nasjonal enhet er delvis opprinnelsen til dette prosjektet.
Hans første forsøk dateres tilbake til hans prekener i Goltn og i provinsen Siynik (ru) , hvor han har støtte fra lokale prinser. Han tror motta støtte fra Vagharshapat Catholicos Sahak I st Parthev , og forsvarer ideer nær hans. Mesrop, "kom for å se ham om jakten på armenske brev, fant ham mest entusiastisk," sa Khorenatsi. Sammen med Catholicosene bestemmer de seg for å lage et alfabet som passer for oversettelse av de hellige bøkene.
En spesiell kirkelig forsamling kalles, et "råd av hellige brødre som er opptatt av landet [Armenia], for å lage et alfabet for det armenske folket" . Alle biskopene i den armenske apostoliske kirken er til stede. Mashtots er opprinnelsen til synoden, men armeniske katolikos rolle er avgjørende. Arrangementet er ikke bare et tegn på offisiell støtte fra kirken, men også en manifestasjon av den politiske betydningen av prosjektet. Selv om skapelsen av et armensk alfabet og oversettelsen av Bibelen lenge har vært i tankene, er synoden det virkelige utgangspunktet. Det var da beslutningen ble offisielt tatt, i likhet med beslutningen om ikke lenger å bruke de syriske, partiske og greske skriftene i landet og på samme måte å unnslippe innflytelsen fra de greske og syriske kirkene.
Ikke bare geistlige, men også lekfolk deltar på synoden. Kong Vram Châhpouh , returnert fra Mesopotamia, blir informert om "spørsmål, forskning og mange vanskeligheter" møtt av Mesrop Mashtots og Catholicos. Han støtter deres initiativ, og indikerer at det er et gammelt armensk alfabet i Mesopotamia, som han ikke kunne få på sin tur.
Fra starten var derfor prosjektet ikke bare kirkens, og det hadde nasjonalpolitisk betydning. "Forstå at slutten på kongedømmet Armenia var nært forestående, og så uheldig en tålmodighetsprøve" , inngikk den kongelige makten en allianse med Mashtots og Sahak.
Etter forsamlingen av Vagharchapat, omtrent i 404, blir en utsending av kong Vagritch Khadouni sendt til biskop Daniel for å bringe tilbake til Armenia det som vil kalles Daniels tegn , hvis opprinnelse fortsatt er omdiskutert. Ifølge historiske kilder er dette bokstaver i et armensk alfabet, funnet av Daniel og dateres tilbake til en tidligere periode. Vi vet også at Mesrop Mashtots og Sahak Parthev, da de lærte om dette alfabetet, anså det som en armensk arv og forsøkte å få det til liv igjen.
Kong Vram Châhpouh beordret deretter å bruke alfabetet som finnes overalt for å lære å skrive:
Med denne historiske avgjørelsen er han den første som gjør det armenske språket til et offisielt språk . Machtots, promotert archimandrite (vardapet), samler første elever og begynner å undervise ved hjelp av Daniels alfabet. Han viet omtrent to år til det.
“Og da mange av dem hadde lært dem, befalte han (kongen) å lære dem [disse tegnene]. Og han ga selv til Blessed Machots tittelen vardapet. Han [Machots] brukte omtrent to år på å lære dem og bruke disse tegnene. "
Men alfabetet som er funnet, er ikke tilpasset de fonetiske særegenheter ved klassisk armensk . Dette første forsøket viste seg å være en fiasko, og det eneste signifikante resultatet var begynnelsen på formaliseringen av det armenske språket.
Samtidsforskere er delt i opprinnelsen til Daniels karakterer. De kan være i følge dem enten av førkristen armensk opprinnelse, eller være en form for et semittisk eller arameisk alfabet . Under alle omstendigheter ville de ikke vært i stand til å fange rikdommen i det armenske språkets konsonantstruktur, fortiori visse vokaler.
På ordre fra kongen, og i avtale med katolikkene, foretok Mashtots en ekspedisjon til Nord-Mesopotamia med en gruppe studenter. De drar til byene Amida , Edessa og Samosate . Hovedmotivasjonen for dette utenlandsoppholdet er fortsatt diskutert. Målet er mer sannsynlig å finne hjelp blant mesopotamiske forskere og vismenn enn å fortsette søket etter et armensk alfabet som ville blitt bevart der. Andre orientalister antar at Machots var sikre på at dette alfabetet eksisterte.
Mashtots besøker først biskop Daniel, som hadde oppdaget tegnene, men, "fant ingenting mer enn før," drar til Edessa. Edessa var da et av datidens store pedagogiske og vitenskapelige sentre, kjent for sine biblioteker.
Antagelig er det i disse bibliotekene han undersøker som vil være grunnlaget for hans arbeid. Der studerte han flere alfabeter på forskjellige språk, inkludert Pahlevi og etiopisk , og lærte om deres struktur, formen på bokstavene, prinsippene for skrivingen. Det er først etter dette at utformingen av et nytt alfabet begynner.
Mashtots deler elevene sine i to grupper: noen blir i Edessa for å studere det syriske alfabetet , andre drar til byen Samosate for å studere det greske alfabetet . Han møter i Mesopotamia lærde som blir presentert for ham av de timelige og åndelige autoritetene, inkludert biskopen av Amida, Acace , og Edessa, Paquida (ru) . De er til slutt ingen hjelp for ham.
I 405, i byen Edessa, etter lange undersøkelser, fullførte Mashtots et armensk alfabet med 36 bokstaver.
“Han utholdt mange vanskeligheter for å hjelpe sitt folk. Og den mest barmhjertige guden velsignet ham med sin hellige høyre hånd og forårsaket at han, som en far, fikk et nytt og fantastisk barn, tegnene på det armenske språket. Og der spores han raskt opp, ga dem navn, ordnet dem og ordnet dem stavelse etter stavelse. "
Machtots dro deretter til Samosate , hvor han sammen med den greske kalligrafen Ropanos spesifiserte omrisset av bokstavene og "fikser definitivt alle forskjellene mellom tegnene, de fulle og tynne, de korte og de lange, skillene og lenkene" . Arbeidet med å lage det armenske alfabetet er dermed fullført i Edessa.
Mer enn hundre år etter adopsjonen av kristendommen som en statsreligion er den første oversettelsen av store utdrag fra Bibelen og deres kalligrafiske formatering nå Mashtots mål. Sammen med to av studentene hans og Ropanos begynner de å bruke det nye alfabetet til dette formålet. Ropanos trener elevene sine som skriftlærde av det nye armenske skriptet.
Etter et besøk hos biskopen i Syria, returnerer Mashtots med elevene sine til Syria. Han tilbrakte et helt år i mesopotamiske byer. I Armenia forsyner Catholicos Sahak ham med en gruppe studentmunker som han fikser det armenske språkets fonetiske og stavemessige regler med.
Denne episoden og rollen som Mashtots i opprettelsen av det nye alfabetet har en eksepsjonell karakter i historien om skriving:
“Mashtots-ekspedisjonen er det første språklige oppdraget, av reell vitenskapelig art, som hadde som mål å utvikle et alfabet. "
Da han kom tilbake til hovedstaden, begynte Mashtots på ordre fra kong Vram Châhpouh å undervise i Markus-regionen. Dette territoriet, som ligger ved bredden av Arax , er en del av Nakhitchevan . Etter å ha "overbevist om at alfabetet var opprettet" , grunnla han i samarbeid med Catholicos seminaret til Vagharchapat , den første "videregående skolen" i Christian Armenia, hvor elever fra hele landet er samlet. Religionsundervisning gjøres altså på armensk. Mashtots underviser selv i seminaret. Studentene studerer de tre triviumfagene , grammatikk, logikk og retorikk, og forbereder seg på å være oversettere og forkynnere. Mashtots dannet også krigsadelen til Azatani (ru) ved det kongelige hoffet . De første armenske skolene ble inspirert av den greske modellen, men Mashtots utviklet en metode for undervisning i armensk. Han og hans assistenter underviser ikke bare i lesing og skriving, men også kirkesang og gir kroppsøving:
"Etter å ha valgt på ordre fra Vram Châhpouh og Sahak de store intelligente og sunne barna, utstyrt med en myk stemme og godt ånde, etablerte han skoler i alle regioner, og begynte å undervise i hele den persiske delen [av Armenia], men ikke på gresk ... ”
Etter at alfabetet ble opprettet, begynner en ny scene for Mashtots. Etter å ha oppnådd samtykke fra kongen og katolikkene, forkynte han igjen med en gruppe studenter i de armenske provinsene. Denne misjonsreisen begynner i Gokhtn (ru) og i Siounie , hvor Vasak de Siounie , fremtidens marzpan i Armenia hjelper ham. Etter et besøk i det bysantinske riket og Albania dro han til Gardman , en av de viktigste provinsene nordøst i Armenia. På invitasjon fra Achoucha de Gourark besøkte han regionen Tašir (ru) , i provinsen Gourark . Han kombinerer evangelisk forkynnelse med leseferdigheter. På 410-tallet spredte han det nye alfabetet til de fleste deler av østlige Armenia.
I 414 døde Vram Châhpouh; han var den viktigste politiske støtten til handlingen til Mersop Mashtots. Châhpûhr , sønn av Sassanid suverene Yazdegerd I er , etterfulgte ham, men en 419 kraftferieperiode begynner. Læren til Mashtots fortsatte deretter i en sammenheng med politisk ustabilitet.
Perioden er imidlertid preget av en grundig kulturell utvikling av Armenia. Mashtots og Sahak sendte utdannede lærere til de forskjellige armenske territoriene, som de forberedte for leseferdighet og forplantning av troen. De spredte det nye manuset i Armenia, de oversatte Bibelen, fra de syriske tekstene, på grunn av forbudet mot bruk av tekstene på gresk.
Etter å ha distribuert sin undervisning i Øst-Armenia, dro Mashtots til Konstantinopel med en gruppe elever og ledsagere for å grunnlegge en armensk skole i Vest-Armenia . Han møter sjefen for de romerske hærene, Anatolius , ved grensen , som sender et brev til keiseren som informerer ham om Mashtots planer. Denne får ikke først den forespurte autorisasjonen, og er derfor forpliktet til å returnere personlig til hovedstaden. Han er ledsaget av Vardan II Mamikonian og noen av hans studenter, men overlater de andre til Mélitène sammen med biskop Acace de Mélitène .
Årsaken til den første avvisningen er sannsynligvis irritasjonen fra representantene for presteskapet til Cæsarea i Kappadokia , som anser disse områdene under deres innflytelse, bruker den greske skrivingen der og blir hindret av handlingene fra Machots og Sahak. Denne hindringen forklarer sannsynligvis den sene starten på aktiviteten til Mesrop Mashtots i Vest-Armenia, lenge etter opprettelsen av det armenske alfabetet.
Diskusjoner med Konstantinopel begynner ikke før i mars-4. april. Mashtots blir mottatt med ære av den unge bysantinske keiseren Theodosius II og får autorisasjon til å fortsette sin virksomhet, "fra et charter forseglet med keiserens segl" . I følge dette har Mashtots rett til å forene unge mennesker i den greske delen av Armenia. I følge et annet charter må Mashtots avvise borborittene (ru) sekt fra disse provinsene. Maschtots mottar også velsignelsen fra patriarken til loftgrekerne i Konstantinopel . Tittelen acemete (ru) tilskrives ham av de bysantinske myndighetene.
Alle utgifter og andre kostnader knyttet til undervisning i skriving og evangelisering blir betalt av det bysantinske skattkammeret. Parallelle forhandlinger foregår med den keiserlige tronen. Den positive holdningen til Byzantium-domstolen for misjonen til Mashtots har en politisk bakgrunn, og ønsker å motvirke styrking av Sassanid-innflytelse i Armenia.
Imidlertid vanærer tronen og patriarken Catholicos Sahak for ikke å ha kontaktet de bysantinske lærde med Mashtots for å lage det armenske alfabetet og for å søke å frigjøre den armenske kirken fra bysantinsk innflytelse.
"Etter å ha beordret å studere brevet ditt, forsto vi hva du hadde sagt, og vi bebreider deg alvorlig for å ha overgitt deg helhjertet til hedningens konge, og vi anser det ikke som nyttig å si mer skriftlig. Og vi anklager deg fortsatt i stor grad for å ha henvendt deg til visse syrere for å oppdage vitenskapene, etter å ha foraktet vismennene i byen vår. Dette er grunnen til at vi er tilfredse med at fagene våre forakter denne læren ... Men som Mesrop fortalte oss at denne kunsten må ha sin opprinnelse i en gave fra himmelen, så bestiller vi at den skal undervises med den største iver ... ”
De første armenske skolene åpnet i Vest-Armenia mellom 420 og 422, med hjelp av general Anatolius. I følge en melding fra loftspatriarken førte Mashtots under sitt oppdrag en bitter kamp mot borborittene (ru) . Mashtots brukte også den romerske generalens ordre om å befeste byen Karin og gi den navnet Theodosiopolis .
Når Mashtots kommer tilbake fra Vest-Armenia, presenterer han seg for den nye kongen av Armenia, Artaxias IV , med en rapport om sin tur. Denne perioden sammenfaller med en ytterligere forverring av den politiske situasjonen i Armenia, særlig i forholdet mellom sassanidene og bysantiet (ru) .
Et annet besøk av Mashtots til Vest-Armenia finner sted på slutten av 420-tallet. Han drar til provinsen Bardzr Hayk . Der lærer han innbyggere i Chalgomk. Han forlater assistenter i Sper, Derdjan og Ekeleïats, og drar til Ayrarat , deretter til regionen Goltn.
Historiografer nevner Mashtots første besøk til Iberia før hans opphold i Vest-Armenia, Mashtots hadde allerede oppholdt seg i Iberia . Ved hjelp av tolken Djag lager han et georgisk alfabet , i samarbeid med kong Bakur og landets biskop, Moses.
"Og se, denne samlingen av atskilte og forskjellige stammer, bundet han [Mashtots] dem av guddommelige testamente, og gjorde dem til et forent folk som herliggjorde en gud ..."
I følge Korioun opprettet Mashtots i begynnelsen av 420 i selskap med en prest som heter Benjamin, et alfabet for albanerne i Kaukasus (ru) . Khorenatsi, og etter ham Kaghankatvatsi, hevder at det er stammen Gargares .
Så drar Mashtots personlig til det kaukasiske Albania, eller det kaukasiske Albania , hvor han møter kong Asvaguen (ru) og biskop Ieremiah, og sprer det albanske alfabetet , oppfunnet av dem.
På vei tilbake fra Albania drar Mashtots til Gardman i Tool Province. Prinsen av Gardman, Khours, tilbyr Machtots undervisning i hele sin fiendskap. Mashtots mottar deretter en invitasjon fra Achoucha Gouraski om å besøke eiendelene sine i Tashir-regionen. Under sitt andre besøk i Iberia , kongen av Iberere Artchil jeg st hjelper Mashtots i alt. Han etterlater noen av studentene sine i dette landet som lærere.
Mashtots gjorde på dette tidspunktet et av hans fjerneste misjonsbesøk i regionen Balassakan ( Paytakaran ), i det gamle Caspiana.
Jost Gippert , en av dem som dechiffrerte en albansk palimpsest oppdaget i 1996, ankommer etter analyse av tegnene til den konklusjonen at grunnlaget for det albanske alfabetet er i det armenske alfabetet, som går i retning av den historiske tradisjonen for dets opprettelse av Mesrop Machtots.
I 428, under påskudd av en forespørsel fra den armenske nakhararken , deponerer Vahram V sin vasall, den unge Artaxias IV . Han og Catholicos Sahak blir innkalt til forskjellige anklager med en gruppe herrer til Sassanid-hovedstaden Ctesiphon . Etter å ha møtt opp for kongens hoff, blir katolicosene og den armenske kongen avskjediget og arrestert. Fra 428 til 432 var Mashtots praktisk talt alene, og hadde ingen misjonsaktivitet. En viss Sourmak betegnes som Catholicos. Men etter et år ble han drevet ut av landet og erstattet av en assyrier, Brikcho, også avvist av armenerne.
Vi kan anta at Mashtots, som er den andre religiøse og sivile skikkelsen i landet etter Sahak Parthev, spiller en rolle i disse hendelsene. Han assosierte seg ikke med de armenske prinsene som ba Vahram V i 432 om å løslate Sahak og gjenopprette ham til sine rettigheter til patriarkatet.
Spørsmålet om politisk og religiøs undertrykkelse i Armenia provoserer intervensjonen fra bysantinske kristne. Vahram V frigjør Sahak, men begrenser rettighetene. En viss Chamuel betegnes som Catholicos. Sahak Parthev blir sendt til grensene til landet, i provinsen Bagrévand , og Mesrop Mashtots blir av ham betegnet som locum tenens .
Sahak Parthev inntar patriarkalset bare nominelt. I Vagharchapat utfører Mashtots praktisk talt funksjonene til Catholicos. Imidlertid okkuperte han ikke offisielt dem, selv om Mashtots var den eneste lederen av den armenske kirken etter Chamuels død, rundt 437, og Sahak. Årsaken er sannsynligvis den beskjedne og bondens opprinnelse.
For åndelig utdannelse i landet sender Mesrop Mashtots og Catholicos Sahak elevene Eznik de Kolb , Korioun og noen få andre til Byzantium og Nord-Mesopotamia. I Byzantium ble de mottatt av erkebiskop Maximian av Konstantinopel (431-434). Når de kommer tilbake til Armenia, i byen Achtichat (ru) , gir elevene Mesrop og Sahak et brev og kanonene til Efesos råd , og også en autentisk kopi av Bibelen. Etter at den tidligere greske patriarken Nestorius ble kastet ut, støtter Mashtots koblingen med hodene til den bysantinske kirken, Cyril av Alexandria og Proclus av Konstantinopel , som advarer ham om den nestorianske ideologenes mulige tilstedeværelse i Armenia .
Mellom 432 og 435 fullførte Mashtots, Catholicos Sahak og deres studenter oversettelsen av Bibelen, et arbeid startet med opprettelsen av det armenske alfabetet. Studentene deres gjør det meste av dette arbeidet. De ble sendt med Moses fra Khorene (Khorenatsi) i spissen for å fullføre opplæringen i Alexandria . Foruten Bibelen, blir andre bøker fra gamle forfattere oversatt under ledelse av Machots, særlig den kirkelige historien til Eusebius av Cæsarea .
“Og på den tiden opplevde vårt ønsket og fruktbare Armenia, takket være to jevnaldrende, et uventet mirakel. Der kom og begynte å snakke armensk Moses, lovgiveren, med en mengde profeter, og Paulus , i spissen for rekkene av Kristi apostler og evangelister . "
I sine siste aktivitetsår ble Mashtots isolert. Sassanid- myndighetene avsatte Catholicos Sahak, som beskyttet ham i den synodale kirken Vagharchapat, og som trakk seg tilbake til provinsene. Etter døden av Sahak Parthev i 439 Mashtots faktisk patriarken utnevne sin elev, presten Hovsep jeg st av Holotsim .
Maschots utførte ikke bare en enorm utdannings- og misjonsaktivitet, men hjalp også de svake. Hans biograf Korioun skriver altså at «til mange som var fanger eller som led av vold, brakte han tilgivelse og ba om Kristi allmektige kraft. Han avlyste mange IOUer .
Etter å ha viet 45 år av sitt liv til undervisning i kristendom, og 35 til formidling av armensk forfatterskap, døde Mesrop Mashtots plutselig av sykdom i Vagharchapat. Han blir begravet med heder i landsbyen Ochakan av guvernøren i Armenia, Vaan Amoutini, og Amaïak Mamikonian, bror til strateg Vardan Mamikonina. En kirke ble bygget på graven hans i 443. Den ligger 30 km fra Jerevan. Den armenske apostolske kirken saliggjorde ham.
En mengde forfattere og oversettere ble dannet med Mesrop Machtos. De var skuespillerne av kristningen av Armenia, dens leseferdighet og dens oppvåkning til bokstaver og vitenskap. Nesten alle historikere og lærde i V th århundre var hans studenter:
I historien om patriarkene Saints Sahak og Mashtots vardapet en ukjent forfatter av IX th århundre, er det omtale også av Mamre Vertsanokh (bror av Moses av Khoren) av Ardzan Artsouni, Artsouni av Agan og blåser nesen.
Det armenske alfabetet har i utgangspunktet 36 bokstaver, inkludert 7 vokaler og 29 konsonanter . Konfrontert med dusinvis av dialekter, fikser Mashtots de fonetiske reglene til et vanlig litterært språk, velger en betydning for skriving, fra venstre til høyre, som på gresk , og ikke fra høyre til venstre, som på assyrisk . Det var også han som bestemte stavemåten for Klassisk armensk litteratur.
De grunnleggende prinsippene som Mersrop bygger på for å lage alfabetet er som følger:
I over 1600 år har det armenske alfabetet overlevd nesten uendret. I XI th århundre, er to brev til: vokalen " Օ " (oh) og konsonanten ' Ֆ "(FEH). Inntil denne datoen for å skrive disse lydene brukte man henholdsvis bokstavene " Փ " (p'iur) og " աւ " (aw). I middelalderen ble uncial (erkathagir), små bokstaver (bolorgir eller runde bokstaver), kursive (notrgir), chkharir-skrifter brukt. Over tid utvikler utformingen av bokstavene seg fra firkantede former til mer avrundede.
Čestmír Loukotka hevder at det armenske alfabetet er det mest fullførte av sin tid med sin fonetiske skriving. Andrei Bitov kommer med følgende kommentar:
“Dette alfabetet ble skapt av en strålende mann, med en levende følelse av hjemland - det ble opprettet en gang og for alltid - det er perfekt. Denne mannen var som Gud i dagene han skapte ... Han er selv et faktum, som dette alfabetet. Han heter Mesrop Machtots. "
Noen mener at, som i tilfelle kyrillisk , ble ryggraden i det armenske alfabetet brukt i Armenia lenge før "oppfinnelsen", og at det var en variant av et semittisk skrift . En annen hypotese er at slik skriving hadde blitt forlatt med omvendelsen til kristendommen, og at Mashtots var opprinnelsen til gjenopprettelsen og anerkjennelsen av staten.
I løpet av de siste årene av sitt liv engasjerte Mesrop Mashtots seg i oversettelser, skrev kirkevers og religiøse avhandlinger. Hans vers er det eldste uttrykket for kirkediktning på klassisk armensk , Charakan , og er kilden til armenske sanger og åndelige salmer. Mye av det - 130 stykker i alt - ble skrevet av ham. Hans arbeid er full av humanisme og akutt menneskelig medfølelse.
Mashtots lyriske dialog med den allmektige er fylt med menneskelige følelser og dramatiske scener som understreker den moralske svakheten til den enkle dødelige og hans svakhet overfor Gud.
Eksterne videoer | |
---|---|
Ankadi (Charakan, tekst av Mesrop Machtots) | |
To karakaner for den store rasken (tekst av Mesrop Machtots) |
"Uvitenhetens virvelvind
rister meg med stormfulle bølger Verdens
skaper, hjelp meg!"
Og disse bølgene fører meg
til avgrunnen til et syndig hav
Herre styrmann, red meg! "
Hans poesi avslører oppriktig hans utveksling med Gud. Han lærer håp i sjelens frelse.
"Mitt håp er i barndommen min.
Ikke forlat meg, Herre Gud!
Mitt håp er i min alderdom
Ikke forlat meg, Herre Gud!
Mitt håp er i den siste dommen.
Ikke forlat meg, Herre Gud! "
Hans mest berømte karakaner er "Barmhjertig far! ...", "Unik grunnvoll ...", "Den mest velvillige Gud! ...", "I mine problemer ...", "Gråt for omvendelse ..." osv.
Mesrop Mashtots er grunnleggeren av armensk patristikk . Han viser seg å være forfatter av samlingen av Repeated Sermons ( Յաճախապատում ճառք ), lenge tilskrevet Illuminator Gregory . I denne teksten uttrykker Mashtots et idealistisk syn på religion og samfunn.
Historien har sjelden bevart navnene på skaperne av alfabetene i antikken. Mesrop Mashtots er fornavnet som er knyttet til et skriftsystem som ikke er legendarisk, for eksempel Wulfila , forkynner av goterne og oversetter av Bibelen ved hjelp av et alfabet utarbeidet av ham, men hvis eksistens ikke eksisterer.
Takket være Mesrop Mashtots har det armenske folket en nasjonal skrift, og det armenske språket får kvaliteten på det offisielle språket i 404 e.Kr. Denne nasjonale skrivingen blir hjørnesteinen i den armenske kirken og dens innflytelse. Sammen med religion er det armenernes bolverk i kampen mot assimilering. Hvis begynnelsen av IV th århundre folk er bare nominelt kristen, kristendom sprer mer utbredt. I 451 garanterte Armenia sin religionsfrihet med slaget ved Avarayr . Den språklige, kulturelle og religiøse identiteten vedvarer i de lange århundrene, da Armenia er dominert av andre stater.
Ikke bare skaperen av et alfabet, Mesrop Mashtots er også en lærer, ved opprinnelsen til akademisk utdanning på armensk. Selv åpnet han skoler i forskjellige provinser i landet og hans leseferdigheter.
Ifølge den moderne dikteren Parouir Sévak var Mesrop Mashtots "den største politikeren Armenia har kjent" . Den tyske historikeren og orientalisten Josef Markwart skriver:
“Et folk som slike menn ble født fra og som ærer dem, som deres helter, og som følger deres eksempel, vil aldri dø. "
En av de eldste legendene om Mashtots vises i historien om den store Vardan ( XIII th århundre). I følge dette ville Gud, etter å ha hørt Mashtots lange bønner, ha skrevet bokstavene i det armenske alfabetet på et fjell i provinsen Palu , hvor de fremdeles ville være synlige. Legenden forteller at lokalbefolkningen anser nettstedet som hellig. I Palu, nær fjellet Saint Mesrop, sies det at et sted, som ligner en steingrav, er stedet der det armenske alfabetet ble opprettet, og som av innbyggerne kalles "Mashtots grav".
En annen legende fra middelalderen er at Mashtots og Sahak ville ha trukket seg tilbake til en eremitasje i 40 dager for å lage alfabetet. Det sies at en engel har dukket opp for dem en natt og vist dem på en steinplate syv bokstaver i enheten til det armenske alfabetet. Etter å ha mottatt det de ønsket, ville de kommet ned fra fjellet.
Det sies at på begravelsestidspunktet, på vei fra Vagharchapat til Ochakan, ville bærerne ha plassert kisten på en stein for å hvile fra varmen, og at det plutselig ville ha oppstått vann fra denne steinen og slukket tørsten. ...
I en siste av disse legendene ville Mashtots ha bedt innbyggerne i Atsik om å plassere kroppen sin på en vogn, la teamet gå fritt og begrave det der det ville lede det. Vognen ville ha stoppet foran huset til en fattig bonde, og innbyggerne i Atsik, som anså dette stedet som uegnet, ville bare ha begravet Mashtots lillefinger der, og ville da ha bygget et kapell der, som ble et sted av pilegrimsreise.
En aveny i Jerevan bærer navnet Mesrop-Mashtot, så vel som en æresbevissthet for Republikken Armenia bærer navnet hans.
Filmen Mesrop Machtots ble skutt i 1988 av regissør Levon Mkrtchyan og produsert av Armenfilm .
Lilit Teryan laget en skulptur av den.