Danmarks valuta er for tiden den danske kronen , og landet bruker ikke euroen takket være en opt-out som ble forhandlet frem i Edinburgh-avtalen i 1992. I 2000 holdt regjeringen en folkeavstemning for en mulig innføring av euroen. “Nei” av befolkningen vant med 53,2% mot 46,8% for “ja”. Den danske kronen er en del av ERM II , så valutakursen er knyttet til euroens, med en svingningsmargin på 2,25%.
De fleste politiske partier i Danmark er gunstige for innføringen av euroen, og ideen om å organisere en ny folkeavstemning har blitt foreslått mange ganger siden 2000. Noen innflytelsesrike partier som Dansk Folkeparti og partiets populære sosialister støtter imidlertid ikke adopsjon. Intensjonsmålinger har vist ulike synspunkter gjennom årene. Flertallet av befolkningen erklærte seg for euroen etter den fysiske innføringen av euroen i Danmark. Etter den økonomiske krisen i 2008 begynte imidlertid støtten til euroen å forverres. Støtten er på det laveste ved slutten av 2011, etter den europeiske gjeldskrisen .
Danmark har en grense mot et medlem av eurosonen , Tyskland , og en annen med en stat som er forpliktet ( de jure ) til å innføre euroen i fremtiden, Sverige .
Den Maastricht-traktaten i utgangspunktet gitt for alle medlemmer av EU til å bli med i euroområdet når konvergenskriteriene er oppfylt. Danmark ratifiserte denne traktaten 18. mai 1993, men med en fravalgning i henhold til Edinburgh-traktaten, slik at Danmark ikke var forpliktet til å innføre euroen. Danmark oppfyller imidlertid de fem kriteriene for medlemskap og kan derfor når som helst bli med i euroområdet.
Konvergenskriterier | |||||
---|---|---|---|---|---|
Inflasjon | Offentlige økonomier | Medlem av MCE II | Langsiktig rente | ||
Årlig budsjettunderskudd til BNP | Offentlig gjeld til BNP | ||||
Referanseverdi | maks 1,5% | maks 3% | maks 60% | min 2 år | maks 2% |
Danmark (2016-2017) | 0,4% (juni 2017) | 2,7% | 39,6% (2016) | siden en st januar 1999 | 0,23% |
Merknader:
|
Siden en st januar 1999 den danske kroner er en del av ERM II . Kronen og euroen er derfor knyttet til en variasjon i valutakursen som ikke kan overstige 2,25%, idet valutakursen er satt til 1 EUR = 7,46038 DKK , den laveste kursen er derfor 1 EUR = 7,29252 DKK og den høyeste 1 EUR = 7,62824 DKK . Dette valutakursvariasjonen er mindre enn med de andre medlemmene i ERM II (15% for de andre medlemmene). Kronekursen mot euro endret seg imidlertid bare med 0,5%, enda mindre enn de angitte grensene. Den danske sentralbankens uavhengighet er derfor i praksis begrenset. Dens rolle er å holde kronekursen mot euro innenfor variasjonsområdet på 2,25%. Denne politikken ligner i stor grad en eldre situasjon fra 1982 til 1999, hvor den danske kronen var bundet til Deutsche Mark . ECB er på sin side forpliktet til å hjelpe kronen med å beskytte seg mot spekulative angrep.
5. mai 1873 bundet Danmark og Sverige sine valutaer mot gull og dannet den skandinaviske monetære union . Før den datoen brukte Danmark den danske dollaren ( rigsdaler ). I 1875 ble Norge med i unionen. Det settes en valutakurs på 2,48 kroner per gram gull, eller 0,403 gram per krone. En lik verdi av valutaunionens krone ble deretter etablert for å erstatte de tre nasjonale valutaene: 1 krone = ½ dansk dollar (rigsdaler) = ¼ norsk dollar ( speciedaler ) = 1 svensk dollar ( riksdaler ). Den nye valutaen ble vanlig og ble godt akseptert i alle tre land. Denne monetære unionen vil vare til 1914, begynnelsen av første verdenskrig , som satte en stopper for den. Men valutaene i hvert land hadde samme navn.
Den danske kronen var knyttet til flere andre europeiske valutaer i løpet av 1980-tallet gjennom det europeiske monetære systemet . Før det hadde Danmark deltatt i den europeiske pengeslangen noen år etter svikt i Bretton Woods-avtalene .
Den Maastricht-traktaten i utgangspunktet gitt for alle EU-medlemmer, unntatt Storbritannia for å bli med i euroområdet. Imidlertid, etter en folkeavstemning 2. juni 1992, gjennom hvilken danskene avviste traktaten, forhandlet Danmark frem Edinburghavtalen som tillater det å dra nytte av en opt-out for å holde seg utenfor eurosonen. Disse avtalene ble godkjent ved folkeavstemning 18. mai 1993. Derfor er Danmark ikke forpliktet til å innføre euro. Danmark deltok imidlertid i fase 2 av EMU, som ble ansett som den forberedende fasen for å bli med i euroområdet. Som en del av denne prosessen deltok Danmarks nasjonale bank i ulike aspekter som førte til innføringen av euroen, som fortsatt anses å være viktig for fremtiden for Danmarks økonomiske politikk. I følge en historie publisert av sentralbanken, ”For det første var det viktig å skape et solid rammeverk for prisstabilitet i euroområdet: et passende anker for dansk fastkurspolitikk. For det andre hadde Danmark en interesse i å utvikle en rettidig ramme for valutakurssamarbeid mellom euroområdet og tredjestater. For det tredje hadde Danmark en generell interesse i å lage grunnleggende regler for fase 3 i EMU for å sikre at Danmark ville være i stand til å innføre den felles valutaen i en senere fase med samme betingelser som de første statene i eurosonen.
En folkeavstemning 28. september 2000 avviste Danmarks deltakelse i euroområdet . 87,6% av de som var registrert på valglisten gikk til valglokalet, 46,8% stemte ja, mens 53,2% stemte nei. De fleste av de politiske partiene, media og økonomiske aktører i Danmark har kjempet for innføringen av euroen. Imidlertid kjempet noen av de mest innflytelsesrike partiene mot euroen. Hvis avstemningen var gunstig, Danmark ville ha sluttet seg til euroområdet på en st januar 2002 innførte mynter og sedler i 2004. umiddelbar bruk av folkeavstemningen har ført til en svekkelse av euro mot dollar. Noen analytikere mener dette har ført til en generell mangel på tillit til euro, noe som fortsatt bidrar til motstanden i dag. Den danske sentralbanken mener at debatten var "gjennomsyret av ideen om at fordi Danmark allerede deltok i fastkurspolitikken, hadde sistnevnte allerede hatt fordeler av visse fordeler ved å bli med i euroområdet".
22. november 2007 erklærte den nyvalgte danske regjeringen sin intensjon om å organisere en ny folkeavstemning, rundt 2011, for å avskaffe de fire fravalg som ble gitt til Danmark, inkludert den om euroen. Regjeringen spesifiserte ikke på det tidspunktet om det ville være en folkeavstemning om bortfall eller en enkelt folkeavstemning. Denne folkeavstemningen fant imidlertid ikke sted før det danske parlamentsvalget i 2011, og den nye regjeringen har ingen planer om å avholde en ny folkeavstemning om euroen.
Noen politikere sier at resultatet av denne antatte folkeavstemningen kunne ha påvirket debatten om euro i Sverige.
Euroen kan brukes noen steder i Danmark, ofte på steder som besøkes av turister, som museer, flyplasser og store butikker som tiltrekker seg mange utenlandske besøkende. Men mesteparten av tiden vises prisene i kroner. Ombord på ferger som forbinder Danmark med Tyskland, brukes en dobbel visning av priser, i koruna og i euro.
Hvis Danmark innførte euroen, ville Danmarks nasjonalbank bli med i European System of Central Banks (ESCB). I teorien vil dette begrense Danmarks evne til å føre sin egen pengepolitikk. En studie av historien til dansk pengepolitikk viser imidlertid at selv om Danmark ikke deler den felles valutaen, har sentralbanken alltid fulgt ESCBs anbefalinger.
Da hun er utenfor euroområdet, har Danmark imidlertid ingen plass i ledelsen av ESCB. Dette ga støtte til innføringen av euroen av den tidligere statsministeren, Anders Fogh Rasmussen : " De facto , Danmark deltar allerede i eurosonen, men uten å ha et sete ved bordet der avgjørelser blir tatt, og dette er et politisk problem" . Dessuten forsvarer ESCB ikke valutakursen for den danske kronen. Dette gjøres av National Bank of Denmark og regjeringen. Under kriser kan det være vanskelig for et lite land å forsvare sin valutakurs alene.
De forventede positive effektene av å innføre euro i Danmark er en reduksjon i transaksjonskostnadene med euroområdet, bedre gjennomsiktighet i utenlandske markeder for danske forbrukere, og enda viktigere, en reduksjon i renten, noe som har en positiv effekt på veksten. Ved å bli med i eurosonen vil Danmark imidlertid måtte innføre samme policy som ECB. Hvis noen gang en økonomisk krise bare skulle ramme landet, må Danmark bare komme ut av det ved å endre sin finans- og budsjettpolitikk og ved å reformere arbeidsmarkedet.
Etter gjeldskrisen i euroområdet opprettet europeiske ledere European Financial Stability Fund (EFSF), som er et vanlig gjeldsfond som tar sikte på å bevare finansiell stabilitet i EU ved å yte økonomisk bistand urolige stater. Denne EFSF har to grener. Den første er et stabiliseringsfond på 60 milliarder euro ( europeisk finansiell stabilitetsmekanisme ). Alle medlemsstatene bidrar til dette fondet i forskjellige deler, avhengig av om de tilhører eurosonen. Den andre filialen, som beløper seg til 400 milliarder euro, består av lån garantert av myndigheter for å forbedre markedets tillit. Alle land i euroområdet vil delta ved å finansiere denne mekanismen, mens andre EU-stater kan velge å delta eller ikke. I motsetning til Sverige og Polen nektet Danmark å finansiere denne grenen av EFSF. Hvis Danmark skulle innføre euroen, ville det være forpliktet til å finansiere EFSFs andre gren.
Det har vært mange meningsmålinger i Danmark for å finne ut hva folket synes om det, å forlate kronen og innføre euroen.
Datert | Ja | Nei | Uten mening | Antall intervjuobjekter | Undersøkelsesinstitutt |
---|---|---|---|---|---|
29. mars - 30. april 2002 | 47% | 33% | 20% | Ukjent | Eurobarometer |
Mars 2007 | 56% | 39% | 5% | 910 personer | Greens Analyseinstitut |
April 2007 | 53% | 40% | 7% | 910 personer | Greens Analyseinstitut |
November 2007 | 54% | 42% | 4% | Ukjent | Greens Analyseinstitut |
26. november 2007 | 52% | 39% | 9% | 1 016 danske voksne | Vilstrup Synovate |
April 2008 | 55% | 38% | 7% | 1009 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
5.–7. Mai 2008 | 54% | 42% | 4% | 1009 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
Midt i juni 2008 | 40% | 48% | 12% | 1036 dansk | Capacent meninger |
29 september - 1 st oktober 2008 | 52% | 44% | 4% | 1 050 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
3. – 5. November 2008 | 54% | 38% | 8% | 1098 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
Desember 2008 | 54% | 40% | 6% | > 1000 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
5-7 januar 2009 | 56% | 38% | 4% | 1.307 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
2.–4. Februar 2009 | 57% | 39% | 4% | 1.124 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
11. februar 2009 | 42% | 42% | 16% | Ukjent | Gallup |
2.–4. Mars 2009 | 52% | 38% | 10% | 1 085 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
30 mars - 1 st april 2009 | 51% | 42% | 7% | 1007 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
27. - 29. april 2009 | 52% | 40% | 8% | 1178 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
13. mai 2009 | 43% | 45% | 11% | Ukjent | Rambøll |
25-27 mai 2009 | 51% | 42% | 7% | 951 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
September 2009 | 50% | 43% | 7% | 951 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
Oktober 2009 | 50% | 43% | 7% | 1 081 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
2.–4. November 2009 | 54% | 41% | 5% | 1 158 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
30. november - 2. desember 2009 | 50% | 40% | 10% | 1001 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
2.–4. Januar 2010 | 51% | 42% | 7% | 1 162 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
1.–3. Februar 2010 | 49% | 45% | 6% | 1 241 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
1 st -3 mars 2010 | 48% | 46% | 6% | 552 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
12. - 14. april 2010 | 52% | 41% | 7% | 988 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
3. – 5. Mai 2010 | 48% | 45% | 7% | 1004 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
11. - 13. mai 2010 | 45% | 43,2% | 11,2% | 1002 danske voksne | Catinét Ritzau |
31. mai - 2. juni 2010 | 45% | 48% | 7% | 1079 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
27. september 2010 | 45% | 48,3% | 6,7% | Ukjent | Jyllands-Posten |
1 st oktober 2010 | 46% | 48% | 6% | 1 025 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
1 st november 2010 | 44% | 49% | 7% | Ukjent | Greens Analyseinstitut |
1 st desember 2010 | 46% | 48% | 6% | 1006 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
1 st januar 2011 | 43% | 50% | 7% | 1.336 voksne voksne | Greens Analyseinstitut |
1 st februar 2011 | 43% | 48% | 9% | 1 053 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
1 st mars 2011 | 47% | 46% | 7% | 1 060 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
1 st april 2011 | 43% | 50% | 7% | 1 286 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
1 st mai 2011 | 44% | 48% | 8% | 1.133 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
1 st august 2011 | 37% | 54% | 9% | 1143 danske voksne | Greens Analyseinstitut |
September 2011 | 22,5% | 50,6% | 28,1% | Ukjent | Danske Bank |
11. oktober 2011 | 29% | 65% | 6% | 1 239 personer | Greens Analyseinstitut |
4.–6. Mai 2012 | 26% | 67% | 7% | 1.092 | Greens Analyseinstitut |
24. - 27. februar 2013 | 29% | 64% | 7% | 1.004 | Greens Analyseinstitut |
|
Uttalelse om innføringen av euro av den danske befolkningen , ifølge Børsen (dansk dagblad)
Green - For adopsjonen av den
røde euroen - Mot adopsjonen av den
blå euro - Ingen mening.
Valutakursen for den danske kronen mot euro siden 1999.
De Færøyene i dag bruker færøyske krone , en bestemt versjon av den danske kroner, men som er lovlig samme valuta. Færøske kronesedler godtas normalt ikke i danske butikker eller vekslingskontorer, men byttes 1 til 1 mot danske kroner i banker. De Grønland bruksområder, i mellomtiden, vanlige danske kroner, men planer om å innføre sin egen valuta, grønlandsk krone , på en lignende måte til Færøyene. Begge herredømmene bruker danske mynter.
Det er usikkert om Grønland og Færøyene vil ta i bruk euro hvis Danmark innfører den. Disse to territoriene er en del av kongeriket Danmark, men forblir utenfor EU. De deltar derfor ikke i folkeavstemninger om europeiske emner, som for eksempel innføringen av euro.
Før resultatet av folkeavstemningen i 2000 ble National Bank of Denmark og Royal Mint bedt av økonomiministeren om å komme med mulige design for fremtidige danske euromynter. De foreslåtte designene var basert på de danske 10 og 20 kronemyntene, med dronning Marguerite II på forsiden, og på 25 og 50 øremyntene, som har en krone som motiv, for forsiden av myntene. Euro.