Al-Qalamoun (ar) القلمون | ||||
Heraldikk |
||||
Al-Qalamoun sett fra fjellet | ||||
Administrasjon | ||||
---|---|---|---|---|
Land | Libanon | |||
Governorate | Nord | |||
Distrikt | Tripoli | |||
Borgermester | Talal Hachem Dankar | |||
Demografi | ||||
Befolkning | 13.000 innbyggere. | |||
Tetthet | 4 483 innbyggere / km 2 | |||
Geografi | ||||
Kontaktinformasjon | 34 ° 23 ′ 00 ″ nord, 35 ° 47 ′ 00 ″ øst | |||
Høyde | 10 m |
|||
Område | 290 ha = 2,9 km 2 | |||
Diverse | ||||
Motto | Al-Qalamoun, by for kunnskap og lærde | |||
Valuta (ar) | القلمون ، بلدة العلم والعلماء | |||
plassering | ||||
Geolokalisering på kartet: Middelhavet
| ||||
Al-Qalamoun ( arabisk : القلمون ) er en libanesisk kommune som ligger ved Middelhavskysten, i Nord-guvernementet mer presist i distriktet Tripoli . Det er den første byen sør for Tripoli , 5 kilometer unna. Innbyggerne kalles Qalamounis.
Al-Qalamoun ligger omtrent 5 km fra Tripoli og 75 km fra Beirut . Den utvider sin langstrakte form over 290 ha mellom sjø og fjell. Al-Qalamoun grenser mot øst av landsbyen Ras Maska ( arabisk : راس مسقا ) og i sør av landsbyen Kelhat ( arabisk : قلحات ). Rundt den finner vi også Anfeh i sørvest, Deddeh i sørøst og Tripoli i nordøst. De andre sidene har utsikt over Middelhavet .
Middelhavet | Middelhavet | Tripoli |
Middelhavet | Ras Maska | |
Anfeh | Kelhat | Deddeh |
Al-Qalamoun opplever et middelhavsklima . Tabellen nedenfor inneholder den månedlige gjennomsnittstemperaturen i Al-Qalamoun basert på værmålinger de siste 8 årene.
Måned | Jan. | Feb. | mars | april | kan | juni | Jul. | august | Sep. | Okt. | Nov. | Des. | år |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gjennomsnittlig minimumstemperatur ( ° C ) | 8 | 7 | 10 | 12 | 16 | 19 | 22 | 22 | 21 | 17 | 12 | 10 | 15 |
Gjennomsnittstemperatur (° C) | 12 | 12 | 15 | 17 | 21 | 25 | 27 | 27 | 26 | 22 | 17 | 14 | 19 |
Gjennomsnittlig maksimumstemperatur (° C) | 16 | 17 | 18 | 21 | 25 | 28 | 30 | 30 | 29 | 26 | 22 | 18 | 23 |
Nedbør ( mm ) | 180 | 160 | 220 | 90 | 20 | 10 | 0 | 0 | 10 | 30 | 70 | 230 | 1.020 |
I den gresk-romerske antikken var Al-Qalamoun kjent som Calamus, Kalamos eller Kalomo, deretter Calmont, Calamón under korstogene . Det er da funnet fra det XVIII th århundre under navnet Calamos, Calamus, Calamon, el Kulmon eller Kalmoun.
I dag finner vi følgende transkripsjoner: El-Qalmoun, Al-Qalamun, El-Qalmoûn, Al-Qalamūn, El-Qalamoûn og Al-Kalamoun.
Opprinnelsen til navnet Al-Qalamoun gir seg til flere hypoteser.
På arabisk, det greske ordet khamailéôn ( gammelgresk : χαμαιλέων ) betyr kameleon ga forlengelsen Abū qalamūn ( arabisk : أبو قلمون ( Abū qalamūn )), det vil si “far qalamoun”. Dette navnet betegner et plagg som har en spesiell vev av silke og bomull, noe som gjør det flerfarget i solen, samt en fugl i flere farger. Det er sikkert den rød-fakturert chough , med kallenavnet Abū qalamūn grunn av glansen av sin fjærdrakt i solen. Dette navnet brukes også til å betegne jade . Det arabiske begrepet ga da på spansk navnet calamón , en fugl med lyst fjærdrakt.
I følge Dr. Anis Al Abiad, professor i historie ved det libanesiske universitetet , kommer ordet qalamoun fra den arameiske galimaen som betyr "bakke", og fra den greske galmosen som betyr "foten av fjellet".
Andre tror at ordet qalamoun ville komme fra det sammensatte navnet cale mont som også betyr "foten av fjellet", som klosteret Notre-Dame de Balamand installert ikke langt, og hvis navn opprinnelig var Belmont, nedbrytbart til et vakkert fjell .
Historikeren Fouad Ephreim Al-Boustany mener at navnet qalamoun har en link med det arabiske ordet Qalam ( arabisk : قلم ) og det latinske ordet kalmus fra de greske Calamos ( gammelgresk : κάλαμος ) betyr "siv" eller "siv for skriving" . Han ser der en referanse til det faktum at landsbyen hadde mange utdannede mennesker i antikken.
Til slutt vil en siste hypotese være at de første innbyggerne i landsbyen i den fønikiske tiden skulle stamme fra fjellene i Qalamoun i Syria, og dermed ville ha hyllet dem ved å gi navnet sitt til den nye regionen.
Tilstedeværelsen av Al-Qalamoun er attestert i mange skrifter og reisekontoer, og dette siden antikken.
Polybios (d. -124 CE ) siterer det i sin general History (V, 68) under navnet Calamos ( gammelgresk : κάλαμος ). Han forteller at den seleukide kongen Antiochos III , "kom inn i Syria ved odden kalt Theoprosopon, han tok Botrys , brente Trière og Calame og kom til Béryte " . Her kan vi identifisere Botrys i Batroun , Trière i El-Héri, Calame i Al-Qalamoun og Béryte i Beirut .
Plinius den eldre (d. 79 e.Kr. ) siterer det i sin Natural History (V, 78) under navnet Calamos, slik man kan finne det i Gaffiot- ordboken :
"På kysten nedenfor Libanon, Magoras- elven , Béryte , kolonien, kalt Félix Julia, byen Léontos, Lycos- elven , Palæbiblos, Adonis- elven , byene Byblos , Botrys , Gigarta, Trieris, fra Calamos, Tripolis , bebodd av Tyrians , Sidon og Aradians ”
- Plinius den eldre , naturhistorie
Vi kan se at Plinius, med henvisning til byene Fønikia som følger kysten fra sør til nord, Calamos-plassen mellom Botrys (nåværende Batroun) og Tripolis (nåværende Tripoli ). Vi kan derfor med rimelighet vurdere at dette virkelig er byen Al-Qalamoun.
Nasser Khosro (d. 1088 e.Kr. ), reisende, dikter og persisk filosof, fremkaller det i sin bok om reisen ( persisk : سفرنامه ( safarnāma )). Han sier at han passerte i 1047 av et fort kalt Qalamoun med en kilde inne, som ligger ved en parasange (ca. 5,6 km ) sør for Tripoli.
وغادرت طرابلس وسرت على شاطئ الْبَحْر نَاحيَة الْجنُوب فَرَأَيْت على مَسَافَة فَرسَخ وَاحهد قلقن العيم دفهه قلقنس
"Jeg forlot Tripoli og satte sørover langs kysten, og så så jeg i en parasange i byen et fort som heter Qalamoun som hadde en kilde med vann i seg."
Al-Idrissi (d. Rundt 1165 e.Kr. ), andalusisk arabisk reisende og geograf , nevner også i Roger-boka ( arabisk : نزهة المشتاق قي اختراق الآفاق ( nuzhat al-muštāq fi iḫtirāq al-āfāq )) fortet til Qalamoun han skriver al-qālamūn ( arabisk : القالمون ) i stedet for al-qalamūn ( arabisk : القلمون ). Vi kan sikre korrespondansen mellom dette fortet og byen Al-Qalamoun fordi Al-Idrissi spesifiserer dets geografiske nærhet til Tripoli ( arabisk : اطْرابلس ( itrābulus )) og Enfeh ( arabisk : أنفه ), som han kaller " steinosen " ( Arabisk : أنف الحجر ( anf al-ḥaǧar )).
Abd al-Ghani al-Nabulsi ( d . 1731 CE ), reisende, lyriker og teolog Damascene , rapporterer i sin bok Voyage vers Tripoli ( arabisk : التحفة النابلسية في الرحلة الطرابلسية ( al-tuḥfa al-nābulsiyya fi al-riḥarb ) ) har stoppet i landsbyen til 19 th dag av sin reise på fredag24. september 1700.
حتّى وصلنا إلى قرية تسمّى قلمون ، جميع أهلها من بني هاشم. فتلقونا بغاية الإكرام, وأنزلونا عندهم مع التوقير والاحتشام, وهيئوا لنا الذبائح في أماكنهم والمبيت تأوقير والاحتشام, وهيئوا لنا الذبائح في أماكنهم وايلمبيت توقير
“Inntil vi kommer til en landsby som heter Qalamoun, som alle har innbyggere i Banû Hâchim . De tok imot oss med all ære, ønsket oss velkommen med ærbødighet og anstendighet og tilbød oss dyrene sine å spise og deres hjem å sove ”
Jean de La Roque (d. 1745 e.Kr. ), fransk reisende og bokstavmann, fremkaller kort i sin Voyage de Syria et du Mont-Liban å ha vært på “et veldig hyggelig sted, kalt Calmont, som sies å være hjemlandet av Sainte Marina ” , etter å ha oppholdt seg en natt i den maronittiske landsbyen Aarjes som han kaller Argès.
Melchior de Vogüé (d. 1916 CE ), fransk arkeolog og diplomat, sier i sin bok Fragmenter av en reisedagbok i Orienten for å ha gått gjennom Kalmoun, "en ganske liten landsby omgitt av grøntområder" og å ha stoppet der "til lunsj ... under en klyv av fiken og granatepletrær lastet med frukt ” . Han rapporterer å ha sett gamle monumenter nær landsbyen:
“En time før jeg ankom denne landsbyen, møtte jeg noen merkelige monumenter et stykke fra havet; de er dannet av tre steiner, to vertikale kronet av en tredje, og kuttet ved deres krysslinje for å danne en slags nisje. Helheten har omtrent to meter høyde. Disse små bygningene, fra en åpenbart svært avsidesliggende antikk, har ingen analogi unntatt med keltiske dolmens. Kanskje er de en grov etterligning av de små cella-monolittene som ble brukt i egyptiske templer for å inneholde innviede statuer. To står og sporene av en tredje er fremdeles synlige, ordnet på en slags kontinuerlig base. - Noen få fragmenter kan sees rundt, blant annet en stor sylindrisk stein, uthulet innvendig som en brønnkant. Jeg tør ikke fremme noe om naturen og destinasjonen til disse fønikiske dolmene. Jeg begrenser meg til å spille inn og tegne dem. "
- Melchior de Vogüé , Fragmenter av en reisedagbok i Orienten
Ernest Renan (d. 1892 CE ), fransk forfatter og historiker, gir i sitt verk Mission de Phénicie noen detaljer om Calmoun, og beskriver der, og siterer Melchior de Vogüé, tilstedeværelsen av to monumenter som "ligner to monolitiske kapeller som sitter på samme en. piedestal ” , og identifiserer dem som presser . Dette gjør at han kan utlede at "det var utvilsomt en eldgammel by" . Han forteller også hva den arabiske geografen Al-Idrissi sa om det: " Edrisi plasserer et fort i Calmoun sør for Tripoli" .
Victor Guérin (d. 1890 CE ), fransk arkeolog og geograf, snakker i sin bok Det hellige land i en muslimsk landsby med 800 innbyggere ikke langt fra Tripoli, kalt Kalamoun.
”Etter halvannen times gange ankommer vi Kalamoun. Det er en muslimsk landsby som sitter på kysten; den inneholder åtte hundre innbyggere. Omgitt på tre sider av et belte med vakre hager, plantet med fikentrær, appelsintrær, sitrontrær, granatepletrær, oliventrær og morbærtrær, lyktes det de gamle Calamos eller Calamus nevnt av Polybius (liv. V., kap. LXVIII ) og av Plinius (liv. V, kap. XVII). Utover og øst for landsbyen viser store steinbrudd den tidligere viktigheten av denne lokaliteten, nå veldig liten. "
- Victor Guérin , Det hellige land
Vi finner den byen i ulike kart av XVIII th århundre og XIX th århundre:
Calamon i 1752
Calamon (Calamos) i 1815
Kalmoun rundt 1800
Kalmoun (Calamus) i 1862
el-Kulmon i 1879
Kalmoun (Calamos) i 1883
Al-Qalamouns historie strekker seg over 5000 år hvor den var en bondelandsby.
Foreløpig har det blitt et senter for håndverk av kobber, messing og bronse. Dette er resultatet av installasjonen i Al-Qalamoun av metallarbeidere og håndverkere fra Souk an-Nahhassine i Tripoli (det tradisjonelle markedet for kobberarbeidere i Tripoli) i flere tiår.
Innbyggerne i Al-Qalamoun, for det meste sunnimuslimer , teller rundt 13 000 mennesker, inkludert 2000 utlendinger som er en del av den libanesiske diasporaen . Til dette kommer de 4000 syriske flyktningene som flyktet fra krigen i Syria .
Når det gjelder utdanningsnivået, har Al-Qalamoun en av de høyeste gradene av doktorgradsstudenter i Libanon. Lærerne, ingeniørene, legene, arkitektene og legene er også berømte over hele landet.
Al-Qalamoun har i seg flere grupper av profesjonelle og amatører anachîds . De tar for seg forskjellige og varierte emner, alt fra religion til politikk eller sosiale spørsmål .
På sportslig nivå er volleyballaget illustrert i nasjonale mesterskap, både menn og kvinner.
Hovedgaten i byen er foret med små butikker og verksteder der messing- eller kobberskåler , lysestaker og andre metallgjenstander tradisjonelt produseres (ved hamring). Et kresne øye vil kunne finne interessante eldre brikker der.
Andre av disse butikkene selger olivenolje og tradisjonell fruktjuice og sirup (tyttebær, bjørnebær, sitron, appelsin, etc.). Al-Qalamoun er også kjent for sine destillerier av appelsinblomst og rosevann , brukt i libanesiske bakverk. Byen preges også av produksjonen av Jazariyyeh, et gresskarbasert bakverk.
På den annen side dreier en del av landsbyens aktivitet seg om fiske, noe det fremgår av de mange havnene og landingsstadiene, samt fiskemarkedene spredt langs hovedveien, veien nærmest havet.
Byen Al-Qalamoun har fem steder for tilbedelse, alle tilknyttet sunni- islam .
Hovedmoskeen i Al-Qalamoun kalles Jami` al-bahri ( 34 ° 23 ′ 19 ″ N, 35 ° 47 ′ 11 ″ E ) ( arabisk : الجامع البحري ( al-ǧāmiʿ al-baḥrī )), c 'det vil si , den maritime moskeen, med referanse til sin beliggenhet nær kysten. Stiftelsen stammer fra over 800 år, noe som ble bekreftet av en inskripsjon på tre linjer nær minbar (527 AH / 1132 CE ). Denne datoen tilsvarer dominansperioden til korsfarerne i Tripoli . Moskeen ble restaurert av Sheikh Ali al-Baghdadi (d. 1192 AH / 1778 CE ). Den består av to store hvelv, bygget i sandstein som de fleste moskeer i Tripoli . Den øvre delen av veggen er dekorert med gesimser og moskeen har en nyere minaret enn resten av konstruksjonen.
Den andre moskeen i Al-Qalamoun når det gjelder betydning og alder er Jami` al-gharbi ( 34 ° 23 ′ 05 ″ N, 35 ° 46 ′ 58 ″ E ) ( arabisk : الجامع الغربي ( al-ǧāmiʿ al-ġarbī ) ), dvs. den vestlige moskeen. Navnet refererer til sin posisjon vest for byen i forhold til Jami` al-Bahri.
Al-`Azm-moskeen ( 34 ° 23 ′ 11 ″ N, 35 ° 47 ′ 23 ″ E ) ( arabisk : جامع العزم ( ǧāmiʿ al-ʿazm )) ble finansiert av den tidligere statsministeren i Libanon Najib Mikati gjennom sin organisasjon veldedighet Azm & Saade.
Al-Rida-moskeen ( 34 ° 23 ′ 23 ″ N, 35 ° 47 ′ 33 ″ E ) ( arabisk : مسجد الرضا ( masjid al-riḍā )) ble grunnlagt av den kuwaitiske veldedighetsorganisasjonen Rahma International som en del av komplekset av Rahma-utvikling. I tillegg til moskeen har dette komplekset en apotek, en resepsjonssal, et innendørs olympisk svømmebasseng og en skole som tar imot syriske flyktningbarn fra byen.
Det er også en bønnesal langt vest for byen, nær fritidsanlegget North Heaven.
Jami` al-bahri
Jami` al-gharbi
Al-`Azm-moskeen
Sør for Jami` al-bahri, i Harat al-`ayn ( arabisk : حارة العين ( ḥārat al-ʿayn )) eller kildekvarteret , er bønnesalen til Ayn al-jami` ( arabisk : عين الجامع ( ʿAyn al-ǧāmiʿ) )), det vil si kilden til moskeen. Det stammer også fra korsfarernes tid. Muslimene skal ha trukket seg tilbake i nærheten av en vannkilde der. De ville da ha bygd en bønnesal der som senere ble salen til Ayn al-jami.
KirkegårderAl-Qalamoun har to kirkegårder. Den minste og eldste, som grenser til Jami` al-bahri, kalles Sheikhs Cemetery ( 34 ° 23 ′ 19 ″ N, 35 ° 47 ′ 12 ″ E ) ( arabisk : مقبرة المشايخ ( maqbarat al-mašāyiḫ )) fordi den skjuler seg de fleste religiøse skikkelser i landsbyen. Bare familier som stammer fra profeten Muhammad er gravlagt der . Den mest brukte kirkegården er imidlertid Al-Qalamoun kirkegård ( 34 ° 23 ′ 09 ″ N, 35 ° 47 ′ 13 ″ E ) ( arabisk : مقبرة القلمون ( maqbarat al-qalamūn )), som ligger i Harat al-` ayn-distriktet, nær Ayn al-jami` bønnesal. Det forbedres og forstørres regelmessig takket være donasjoner fra innbyggerne.
HavnHavnen i Al-Qalamoun ( 34 ° 23 ′ 26 ″ N, 35 ° 47 ′ 15 ″ Ø ) ligger ikke langt fra Jami` al-bahri. Det bekrefter viktigheten av fiske i byens økonomi.
Byen har blitt nevnt i flere verk og medier, særlig i Anachîds . Den mest kjente av disse er “Ya Qalamoun” ( arabisk : يا قلمون ( yā qalamūn )) eller “Ô Qalamoun”.
På den annen side ga Al-Qalamoun navnet sitt til eksstjernen Avel Gwalarn av typen DF41 , avgitt av Frankrike til den libanesiske marinen den27. mai 2009, og omdøpt for anledningen Al-Kalamoun 43 .
Flere personligheter har bodd i Al-Qalamoun eller kommer fra en lokal familie:
Mottoet til Al-Qalamoun er " القلمون ، بلدة العلم والعلماء " , som betyr på arabisk: " Al-Qalamoun, by for kunnskap og lærde " . Det refererer til det faktum at flere kjente forskere har kommet fra det, spesielt på det religiøse området, den mest kjente er Muhammad Rashid Rida . Det minner også om det store antallet kandidater fra byen.