Den påvirkning av fransk på engelsk ble utøves ikke bare på syntaks og grammatikk, men også på leksikonet, staving og uttale. Etter den normanniske erobringen av England i 1066 og etableringen av en fransktalende administrasjon, ble fransk språket for retten, administrasjonen og eliten. Engelsk har ikke sluttet å næres av fransk siden den tiden. Ifølge Laura K. Lawless er mer enn en tredjedel av dagens engelske ordforråd av fransk opprinnelse. Ifølge språkforsker Henriette Walter representerer ord med fransk opprinnelse mer enn to tredjedeler av det engelske vokabularet.
Tidlig på XI - tallet hadde det engelske språket ingen klart definert status. Faktisk hadde ikke innbyggerne i Storbritannia et språk som gjorde det mulig for dem å kommunisere med hverandre. De forskjellige dialektene i bruk eksisterte i forskjellige dialektformer. Storbritannia, der ulike keltisk språk er gnidd fra IV th århundre f.Kr.. BC , hadde opplevd delvis romerske okkupasjonen fra jeg st -tallet, og for fire århundrer. Fra 450 kommer sakserne , vinklene og jutene fra kontinentet, bosetter seg i sør og øst. Det er altså germanske dialekter som vil herske i disse regionene, og erstatte de keltiske dialektene, som vil forbli i vest og nord på øya ( Wales , Cornwall , Skottland ) og i Irland . I VIII th århundre vikingene å komme Skandinavia avgjort på øya. Språkene deres, også germanske, påvirker igjen språkene som allerede finnes på øya. På begynnelsen av XI - tallet besto landet således av en serie mennesker med betydelig forskjellige dialekter, mest germanske med flere påvirkninger.
Det er derfor et språklig forenet folk som normannerne vil møte i 1066, under slaget ved Hastings . Vilhelm II av Normandie disembarks ved Hastings , Sussex , på29. september 1066. Hans menn er utplassert rundt i byen og venter på troppene til kong Harold II . De14. oktober, utmattet av den lange reisen som er fullført for å ankomme Hastings, mister troppene til Harold II kampen på slutten av en dag. Etter engelskmennenes nederlag vil hertug William II av Normandie bli konge av England25. desember 1066Kronet under navnet William I St. of England, også kjent som William the Conqueror. Denne datoen markerer begynnelsen på en lang periode med bånd mellom de to folkene og de to språkene. Faktisk eksisterte disse koblingene allerede før slaget ved Hastings. Faktisk favoriserte den geografiske plasseringen av Normandie , vendt mot Den engelske kanal, kommersielle kontakter med England. Disse koblingene vil stramme ytterligere i begynnelsen av XI th århundre i bryllupet til datteren av Duke Richard I av Normandie , Emma av Normandie , kong Ethelred II av England . Men det er virkelig fra erobringen av 1066 at engelsk vil bli massivt impregnert med fransk. Det bør imidlertid spesifiseres at bare fransk vil påvirke engelsk gjennom århundrene som vil følge erobringen. Bidraget fra engelsk til fransk vil være ekte bare fra XVIII th århundre.
Ankomsten av William Erobreren og hans baroner i XI th tallet endres vesentlig språksituasjonen i England. Den Norman er viktig først og fremst i de øvre lag av samfunnet. De angelsaksiske dialektene blir fortrengt av normanneren i kretsene til retten og aristokratiet, rettferdigheten og kirken. De innflytelsesrike kretsene, som kom fra Normandie og bosatte seg i England, beholder sitt normanniske morsmål, mens de mer beskjedne landlige og urbane lagene fortsetter å snakke engelsk.
Norman er et spesielt utvalg av gallo-romersk , som snakkes i Normandie. Det er en del av Oïl-språkene sammen med blant andre Picard og Walloon . Normanspråket endres i kontakt med angelsaksisk . Den vil integrere ord og vendinger fra engelsk og føde en dialekt, anglo-normannisk . Man kan kalle den anglo-normanniske av dialekt , på engelsk jord i XI th århundre innen litteratur, kultur, ved hoffet og i presteskapet. Fransk ble derfor snakket i England i form av denne anglo-normanske dialekten.
I XII - tallet påvirker det franske kontinentale mer engelsk. Han fikk stor prestisje i England, spesielt i aristokratiske miljøer. Det blir lovens og rettferdighetens språk. De rike og adelige familiene, for det meste av normannisk opprinnelse, lærte barna sine fransk eller sendte dem til å studere i Frankrike. Utvidelsen av det franske språket i England favoriseres også av kongelige ekteskap. Av Henry II og Eleanor av Aquitaine tidlig på XII - tallet til Henry VI og Margaret på XV - tallet, har kongene i England giftet seg prinsesser fra Frankrike. Disse ekteskapene gjorde fransk til det engelske hoffets språk i flere århundrer og var avgjørende for å styrke det franske språket i England. Denne perioden, som strekker seg fra XII - tallet til XV - tallet, er preget av en massiv tilstrømning av franske ord i det engelske vokabularet.
I begynnelsen av XIII th århundre, i 1204, Philip Augustus vedlegg Normandie til Frankrike, som isolerer kontinentet England. Normannerne som velger å bo i England, beveger seg lenger og lenger bort fra Frankrike og derfor fra det franske språket. Sistnevnte som beholder sin status som rettferdighetens språk og maktens språk, finner vi i England de første undervisningshåndbøkene som er ment for undervisning i fransk for engelsk. Disse håndbøkene er ment for engelske adelsmenn som ønsker å perfeksjonere sine kunnskaper i fransk og lære dem barna sine. Det finnes to typer av fransk snakkes i de høyere sfærer av det engelske samfunnet i XIII th århundre anglo-normanniske dialekt, som var morsmålet aristokratene, og fransk som andrespråk mer prestisjefylt. Å kjenne fransk var et tegn på sosial forskjell. Språk kultur, fransk fortrengt Latin fra XIII th århundre som språk for diplomati og sosiale relasjoner i Europa. Innflytelsen fra fransk litteratur styrker spesielt dets internasjonale omdømme.
Den XIV th århundre og XV th århundre var preget av hundreårskrigen mellom Frankrike og England (1337-1453). I 1328 døde Karl IV uten arving. Edward III , konge av England og Philippe VI av Valois kjempet for tronen i Frankrike fra 1337. Denne krigen forårsaket en negativ følelse overfor franskmenn i England, betraktet som fiendens språk. På den annen side hevder engelsk seg, blir fikset og sprer seg. I 1349 ble engelsk undervisningsspråket ved University of Oxford , som til da hadde undervist i fransk eller latin. Bruken av engelsk ble utbredt takket være trykkpressen, introdusert i England av William Caxton i 1476. Henry IV (1367-1413) var den første engelske kongen som hadde engelsk som morsmål, og Henry V (1387- 1422) vil være den første kongen av England som brukte engelsk i offisielle dokumenter.
Fransk er imidlertid fortsatt kulturspråket. Det er andrespråket til utdannede mennesker. Kommunikasjonsspråk, det tillater kontakt med kontinentet. Men morsmålet som snakkes hjemme er nå engelsk, et germansk språk sterkt gjennomsyret av fransk, i uttale, ordforråd, så vel som i grammatikk og staving. I tre århundrer med sameksistens har fransk matet tre fjerdedeler av det engelske leksikonet.
Den XVI th -tallet, som i renessansen , er en avgjørende tallet for det franske språket, siden kongen François jeg er , ved ordning for Villers-Cotterets i 1539 , pålagt fransk som språk i administrasjonen i Frankrike. Selv om det er opprørt av religionskrigene og krigene i Italia, er dette århundret preget av intellektuell, teknisk og vitenskapelig brus. Det åpner en velstandstid som også vil vinne England.
Den XVII th århundre e.Kr. høyden av Frankrike. Denne perioden er preget av den politiske, litterære og kunstneriske prestisje i Frankrike og det franske språket. Med fred gjenopprettet og enhet sikret i kongeriket, utviklet økonomien seg betydelig. Personligheter som kong Henri IV , kardinal Richelieu eller solkongen er med på å etablere og forbedre det franske språket. Opprettelsen av det franske akademiet av Richelieu i 1635, under Ludvig XIII , er et av trinnene som tillot en standardisering av fransk, som påtvinget seg som et kulturspråk, av prestisje, som et vitenskapsspråk og diplomati over hele landet. 'Europa, inkludert England. Fransk er andrespråket til alle Europas eliter. De største lærde og intellektuelle, forfattere eller forskere, snakker og korresponderer på fransk. Fransk regnes som et perfekt språk, hvis skjønnhet og eleganse bestemmes av utviklingen av ordbøker og grammatikker.
Den Age of Enlightenment , som begynte med dødsfallet til Louis XIV i 1715 og endte med franske revolusjonen i 1789 , åpnet en ny æra for Frankrike. Viktige reformer ble innført, for eksempel avskaffelse av tortur eller utspill av toleranse overfor protestanter. Det er også århundret med entusiasme for vitenskapene og utviklingen av leksikon. Referanseindeksen i politiske, tekniske og industrielle spørsmål er England. Fransk mangler ordforråd på visse felt, hovedsakelig vitenskapelig og teknisk. Fransk trekker på latin og gresk, så vel som engelsk, for å fylle hullene, hovedsakelig innen teknologi, vitenskap, politikk, institusjoner, handel og sport. Det er fra denne perioden at innflytelsen har en tendens til å bli reversert. Dette fenomenet kalles anglomania, selv om fransk fortsatt er elitenes språk.
Etter den franske revolusjonen mistet fransk sin status som språket for aristokratisk og intellektuell kommunikasjon. Den engelske modellen, som allerede hadde påvirket Frankrike, blir gradvis referanseindeksen i hele Europa, til skade for fransk. Fransk forble et diplomatisk språk frem til andre verdenskrig . Den Versailles-traktaten (1919), skrevet i både engelsk og fransk, markerer slutten på hegemoni fransk og begynnelsen av nedgangen i fransk som språk for diplomati. Den angloamerikanske innflytelsen vil bli kjent på fransk, spesielt innen vitenskap og teknologi. Imidlertid har fransk alltid holdt sin edle side som et elegant språk. Det franske leksikonet blir fortsatt lånt av engelsk fordi det markerer en fremtredende måte å snakke på, en viss raffinement som bare kultiverte mennesker har tilgang til. Det er hovedsakelig i områdene matlaging, mote, maling eller dans som engelsk har lånt fra fransk, fra XVIII th tallet til i dag.
I denne delen vil franske leksikale bidrag til engelsk klassifiseres, etter domene og i kronologisk rekkefølge. Perioder som disse ordene kom inn på engelsk er spesifisert så mye som mulig. Det er ikke alltid mulig å si med sikkerhet den nøyaktige perioden som et ord ble lånt fra. Moderne engelske ord er i kursiv, i parentes deres nåværende oversettelse til fransk, hvis det er forskjellig fra engelsk, og i fet skrift det franske ordet fra den tiden da engelsk lånte det.
Flere elementer skal observeres.
Dette leksikonet er ikke uttømmende. Dette er bare eksempler for å illustrere de utallige lånene.