Metonymi

En metonymi er en figur av tale som i språk eller bruken , bruker et ord for å betegne en idé som er forskjellig, men knyttet til den. Sammensetningen av ideer som er underforstått er ofte naturlig (del / alt, beholder / innhold, årsak / virkning ...), noen ganger symbolsk (f.eks. Krone / royalty) eller til og med logisk: kunstneren for verket, byen for dens innbyggere, sted for institusjonen som er installert der osv.

Metonymi brukes veldig ofte fordi det gir et kort, slående og ofte kreativt uttrykk. Det er en av tropene . Utallige metonymier er festet på naturlige språk , for eksempel å ta en drink , mens andre skyldes høyttalernes kreativitet , som i linjen "Paris er kald, Paris er sulten"  : her utpeker Paris åpenbart ikke byen. Seg selv, men flertallet av innbyggerne.

Etymologi

Fra gresk μετωνυμία dannet av μετά: meta ("forskyvning") og ὄνυμα  : onuma ("navn"), betegner metônumia ("navneendring") figuren siden antikken .

Mekanisme

Metonymi erstatter et ord A , et ord eller en kort setning selv grammatisk B .

• A heter ikke eksplisitt: den erstattes av B i setningen;
• forholdet mellom A og B er underforstått; formelen som brukes, blir imidlertid inkonsekvent hvis dette forholdet ikke forstås.
• ingen verktøyord indikerer operasjonen.

Typer metonymiske forhold

Metonymi er basert på en logisk kobling mellom uttrykket uttrykt og begrepet det erstatter . Følgende underavsnitt presenterer de vanligste logiske koblingene. De illustrerer at metonymier utvikler en kompleks betydning, og ikke bare er slags språklige og refererende snarveier.

Beholderen for innholdet

• Drikk et glass (= væskebeholderen)
• "Rodrigue, har du et hjerte" ( Pierre Corneille , Le Cid ) (= den moralske kvaliteten som er utpekt av den delen av kroppen som skal være dens sete)
• Jeg har ikke mer batteri (= energi til å betjene telefonen min)
• Rommet klappet (= menneskene i rommet)
• Mange gourmetretter henter dermed navnet fra det redskapet som tradisjonelt ble brukt til å tilberede dem: tagine , paella osv.

En del for helheten

Synekdoksen er en metonymi som består i å betegne helheten ved en del.

• “Hundre seil flyter i horisonten” . Dette er faktisk båter som seiler langt unna, som seilet er en del av - i dette tilfellet den som skiller seg ut lengst.
• Han har funnet et nytt hjem . Han fant faktisk et hjem utpekt her av sin mest beskyttende del.

Arten for den enkelte

Den antonomasis definerer ett av de arter som han tilhører (en mann ved sin nasjonalitet for eksempel), eller betegner et individ ved navn av en annen person som tilhører den samme art eller til den samme klasse, i litteratur: samme typen .

Slik har litterære og romantiske karakterer kommet til å betegne typer hverdag: en "harpagon" for en elendig, en "newsboy" for et opprørsk barn, en "tartuffe" for et religiøst hykler osv. Små bokstaver indikerer også endring av grammatisk klasse: begrepet har endret seg fra patronymisk til substantivt (vi sier i dag: "en tartuffe", uten store bokstaver).

Forfatteren for arbeidet

• “Jeg blir aldri lei av å lese en Zola. "
• “Rådfør deg med Larousse. "
• I følge legendene ville madeleinen ha båret dette navnet til minne om, eller til ære for den som ville ha gjort det oppdaget. Selve fornavnet er en antonomese .

Singular for flertall

Dette er en spesiell synekdoche.

• "Utviklingen av kvinner"

Tegn for tingen

• "Han har steget opp til tronen"; tronen fremkaller symbolet på monarkiet .

Årsaken til konsekvensen

Det er en slags underdrivelse av høflighet , selv om begrepet er underlagt forskjellige betydninger .

• "Å ha mistet tungen" (for "å ha mistet ordet")
• "Fra en veltalende penn" (for "i en veltalende stil")
• "Drink death" (for "drink a deadly brew")

• Venus for kjærlighet
• En zeppelin for et luftskip (oppkalt etter oppfinneren F. Von Zeppelin)

Vi snakker om eponymi når egennavnet gir opphav til et generisk navn  : Adolphe Sax gir navnet sitt til "saksofon" og markisen de Sade til "sadisme".

Instrumentet for agenten

• Min far er en helvetes gaffel!
• Da angrep orkesterets første fiolin hans solo.

Produktets opprinnelsessted

• “Drikk en burgunder” (med små bokstaver) for vin produsert i Bourgogne-regionen.
• "Bercy" (= departementet for økonomi og finans i Frankrike);

Materialet til objektet

• “Contemplating a bronze by Rodin  ”, for en bronsestatue.

Svært vanlig metonymi der man erstatter objektet med materialet som komponerer det: en væskebeholder er et "glass" mens det er andre materialer som inneholder en væske; her fokuserer vi på silika. En journalists “papir” refererer til artikkelen, skrevet på et “papirark”. Akkurat som i "neon" for "neonrør". Ikke forveksles med ellipsen .

Metonymi i kunsten

Ikarus fall . Tittelen på denne tabellen er metonym. Det kommer faktisk fra en detalj i maleriet - et ben, angivelig fra Icarus , fremstår fremdeles fra havet. Lesningen av maleriet er gitt av denne metonymien: tittelen gjør oppmerksom på detaljene og understreker avstanden fra menneskelige bekymringer, veldig prosaisk, representert i forgrunnen av maleriet og fra de store filosofiske, symbolske eller religiøse mysteriene.

René Magrittes malerier presenterer ofte metonymier. I La Belle Saison er bladene for eksempel et metonym for trær.

Ordforrådsberikelse

Metonymi gjør det mulig å tilskrive ord nye betydninger og berike ordforrådet. Betegnet med ordet drikke et glass glass hvor man drikker, er en metonymi; den underforståtte logiske lenken er gjenstanden for den saken den er sammensatt av. Det er ikke lenger snakk om en talemåte her, fordi vi ikke har noe annet ord på fransk for å betegne det samme objektet; man snakker i dette tilfellet av katakresis .

Ved opprinnelsen til fornyelsen av visse leksemer , konstituert av metonymi, er figuren grunnlaget for mange daglige uttrykk. Når vi sier: "Vi drikker en god flaske" , bruker vi et metonymt forhold mellom innholdet i denne (vinen) og beholderen (flasken). Fra et semantisk synspunkt er uttrykket falskt: man drikker ikke strengt tatt en flaske, men hva den inneholder, som tilsvarer å betegne innholdet, etter metonymi, eller relasjonsdel for helheten .

Det kan også være dobbelt metonymi, et tegn på en viss leksikalsk kompleksitet. I uttrykket "C'est une fine lame" , som betegner en stor forkjemper for disiplinen folie, er det betegnelsen agent for et instrument (mesteren er representert av folien), dessuten er dette instrumentet betegnet med et annet nært ord : bladet som refererer til sverdet, en tidligere sport.

Når figuren blir vanlig, brukes begrepet catachresis , oppfattet som et misbruk av språk , likevel ved opphavet til dannelsen av nye ord som i uttrykket "Vi drikker et glass" der objektet er feilaktig utpekt av materialet som den er laget.

En vanlig og slitt metonymi resulterer ofte i en klisje  : "To seil pisket mot solnedgangen" (der "seil" betegner båter).

Metonymi er også ofte opprinnelsen til populære neologismer og såkalte "innviede" uttrykk . Så i bruken av begrepet den universalmiddel betegner et stoff; metonymi som ligger i et forhold mellom kvaliteten på et ideelt produkt og et vanlig legemiddelnavn.

• metafor er basert på en likhet mellom to virkeligheter, men metonymi er basert på et forhold mellom nabolaget og på et forhold mellom en logisk sammenheng mellom disse to virkelighetene. For eksempel ser en "flaske" ikke ut som "vin" , "Paris" ser ikke ut som "innbyggerne" , og så videre.

Mens metaforen opererer på lignende virkeligheter, men likevel fjernt fra hverandre (derav dens særegne karakter), bringer metonymi tvert imot inn elementer som vanligvis er like i språk (som i eksemplet ovenfor: innbyggerne er et definisjonselement for en by par excellence). Dermed snakker vi om metonymi som en figur av nabolaget fordi den alltid er basert på et logisk og konvensjonelt forhold mellom de substituerte begrepene (se kapittelet om metonymi og metafor nedenfor ).

En annen forskjell mellom disse to tropene: deres språklige omfang. Metonymi kommer fra språkets muligheter, mens metafor er en veldig personlig figur, gjenoppfunnet av alle og av hver forfatter i henhold til hans subjektivitet og kreativitet. I dette er metonymi mer betinget av syntaks og semantikk, den kan bare gripe inn på den syntagmatiske aksen (eller aksen til kombinasjoner av ord).

Hvis begge driver en forskyvning (en prosess som forklarer deres vanlige etymologi), gjør de det ikke på samme språklige nivå: "mens metaforen bringer inn termer som ikke tilhører samme semantiske felt, som derfor hører til det samme semantisk felt. semantisk ekskluderer hverandre (…), metonymi opererer på vilkår som tiltrekker hverandre, som tilbyr potensielle kombinasjoner mellom dem og som presenterer (...) semantisk sammenheng. "

Den psyko faller denne formelt skille mellom disse to troper; faktisk for Jacques Lacan og foran ham Sigmund Freud , er metaforen et spørsmål om kondens og metonymien om fordrivelse . For Lacan for eksempel: “ Egoet er metonymi om begjær  ” .

Dermed fascinerer forskerne mellom de to tropene, deres likhet og forskjell på samme tid. For for eksempel µ-gruppen

“Metafor og metonymi fremstår som komplekse troper: metaforen kobler sammen to komplementære synekdoker, som fungerer omvendt, og bestemmer et skjæringspunkt mellom gitt grad og konstruerte grader (...) I likhet med metaforen er metonymi en trope på konstant nivå som kompenserer for tilleggene ved slettinger og omvendt. Men mens metaforen er basert på et skjæringspunkt, er forholdet mellom de to begrepene i metonymien via et sett som omfatter dem begge. "

A. Henry på sin side bemerker videre hvor nærme de er:

“Ingen metafor som ikke alltid er mer eller mindre metonym; ingen metonymi som ikke er noe metaforisk [s.74] (…). Metaforen er derfor basert på en dobbel metonymiserende betraktning, det er syntesen av en dobbel metonymiserende fokusering, i kortslutning. "

For å løse dette teoretiske spørsmålet, foreslår Marc Bonhomme, i Linguistique de la métonymie , begrepet cotopie for å betegne den språklige prosessen som består i å skille leksikale virkeligheter i like mange deler. Blant denne prosessen er det en mulighet for "brudd på de logisk-referanseforholdene som er inkludert i en cotopy" , og Bonhomme tildeler den til metonymi, som ikke kan gå utover dens referanseramme, i motsetning til metafor som kan utforske andre semantiske universer.

Merknader og referanser

1. "  Definisjon: Métonymie nf  " , på www.lettres.org (åpnet 25. april 2010 ) .
2. Utdrag fra diktet Courage av Paul Eluard .
3. Det er faktisk en dobbel metonymi, fordi gassen i disse rørene ikke er neon . Dette vil gi belysningen en rødoransje farge og ikke forskjellige hvite nyanser, avhengig av rørtypen .
4. "  Noen figurer av retorikk  " , på lucmonnin.net (åpnet 25. april 2010 )
5. Patrick Bacry, figurer av tale, side 86-87
6. "  Glossary on metonymy in the work of J. Lacan  " , på www.lutecium.org (åpnet 25. april 2010 )
7. Retorikk av poesi , Seuil, 1990, p.53-54
8. Metonymi og metafor, Royal Academy of Belgium, 1984, s.9
9. "  fullstendig studie  " , på www.info-metaphore.com (åpnet 25. april 2010 )

Se også

Bibliografi

• Marc Bonhomme, Linguistics of metonymy , Peter Lang, 1987
• Fass, D. (1997), bind 1: Processing Metonymy and Metaphor , London, Ablex Publishing Corporation.

Bibliografi

• Pierre Pellegrin ( dir. ) And Myriam Hecquet-Devienne, Aristote: Complete works , Éditions Flammarion ,2014, 2923  s. ( ISBN  978-2081273160 ) , "  Sofistiske motbevisninger  ", s.  457. 

Bibliografi av talefigurer

• Quintilien ( overs.  Jean Cousin), De l'Institution oratoire , t.  Jeg, Paris, Les Belles Lettres, koll.  "Budé Latin Series",1989, 392  s. ( ISBN  2-2510-1202-8 ).
• Antoine Fouquelin , La Rhétorique françoise , Paris, A. Wechel,1557( ASIN  B001C9C7IQ ).
• César Chesneau Dumarsais , Des tropes ou Des forskjellige sanser der man kan ta det samme ordet på samme språk , Impr. av Delalain,1816( opptrykk.  Ny utvidet utgave av Oratory Construction , av Abbé Batteux.), 362  s. ( ASIN  B001CAQJ52 , les online )
• Pierre Fontanier , Tall av diskurs , Paris, Flammarion,1977( ISBN  2-0808-1015-4 , les online ).
• Patrick Bacry , Figures de style og andre stilistiske prosesser , Paris, Belin, koll.  "Emnesamling",1992, 335  s. ( ISBN  2-7011-1393-8 ).
• Bernard Dupriez , Gradus, litterære prosesser , Paris, 10/18, koll.  "Fransk domene",2003, 540  s. ( ISBN  2-2640-3709-1 ).
• Catherine Fromilhague , Figures de style , Paris, Armand Colin, koll.  "128 Covers" 2010 ( 1 st   ed. Nathan, 1995), 128  s. ( ISBN  978-2-2003-5236-3 ).
• Georges Molinié og Michèle Aquien , ordbok for retorikk og poetikk , Paris, LGF - Livre de Poche, koll.  "Oppslagsverk i dag",1996, 350  s. ( ISBN  2-2531-3017-6 ).
• Michel Pougeoise , ordbok for retorikk , Paris, Armand Colin,2001, 228  s. , 16  cm × 24  cm ( ISBN  978-2-2002-5239-7 ).
• Olivier Reboul , Introduksjon til retorikk , Paris, Presses Universitaires de France, koll.  "Første syklus",1991, 256  s. , 15  cm × 22  cm ( ISBN  2-1304-3917-9 ).
• Hendrik Van Gorp , Dirk Delabastita , Georges Legros , Rainier Grutman et al. , Ordbok for litterære termer , Paris, Honoré Champion,2005, 533  s. ( ISBN  978-2-7453-1325-6 ).
• Gruppe µ , generell retorikk , Paris, Larousse, koll.  "Språk og språk",1970.
• Nicole Ricalens-Pourchot , ordbok for talefigurer , Paris, Armand Colin,2003, 218  s. ( ISBN  2-200-26457-7 ).
• Michel Jarrety ( dir. ), Leksikon for litterære termer , Paris, Le Livre de poche,2010, 475  s. ( ISBN  978-2-253-06745-0 ).

Relaterte artikler

• Liste over talefigurer

Eksterne linker

• Quebec "The large terminological dictionary (GDT)"
• metonymi i "ordlisten til troper"