Du kan dele din kunnskap ved å forbedre den ( hvordan? ) I henhold til anbefalingene fra de tilsvarende prosjektene .
Se listen over oppgaver som skal utføres på diskusjonssiden .
Tyrkiske språk | |
Region | Sibir , Sentral-Asia , Kaukasus , Anatolia , Europa , Balkan |
---|---|
Antall høyttalere | > 220.000.000 |
Klassifisering etter familie | |
|
|
Språk koder | |
ISO 639-5 | trk |
IETF | trk |
Kart | |
Geografisk distribusjon av tyrkiske språk. | |
De tyrkiske språkene , for å skille dem fra det moderne tyrkiske i Tyrkia, eller tyrkiske språk, danner en familie på rundt tretti språk spredt over en enorm region som spenner fra Øst-Europa til Vest- Kina og Kypros til Sibir . Det anslås at 200-250 millioner mennesker snakker tyrkisk språk som morsmål, og flere titalls millioner flere som andrespråk. De tyrkiske språkene er ofte nært språk mongolsk og tungusisk innenfor superfamilien til de altaiske språkene , men denne grupperingen avvises i dag, feilaktig kanskje, av et flertall språkforskere.
Karakteristiske trekk ved tyrkiske språk er universell SOV- orden , vokalharmoni , agglutinering ved hjelp av suffikser og fravær av nominelle klasser og grammatisk kjønn . Alle disse særpregene deles oftest med mongolske og tungusiske språk, så vel som koreansk , japansk og ainu . Noen språkforskere anser derfor disse språkene for å være relatert til de tyrkiske språkene i en global familie, som er blitt foreslått å kalle de altaiske språkene .
fransk | Gammel tyrkisk | Tyrkisk | Asiatiske | Turkmen | Tatarisk | Kasakhisk | Usbekisk | Uyghur |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mamma | ana / ene | anne / ana | ana | ene | ana / äni | ana | vi har | ana |
Nese | burun | burun | burun | burun | borin | murın | burun | burun |
Væpne | qol | kol | qol | qol | qul | qol | qo'l | qol |
Vei | yól | yol | yol | ýol | yul | ganske | yo'l | yol |
Jord | topraq | toprak | torpaq | topraq | tufraq | topıraq | tuproq | tupraq |
Blod | qan | kan | qan | gan | qan | qan | qon | qan |
Aske | kül | kül | kül | köl | kül | kul | kul | kül |
Vann | under | vet | vet | suw | vet | suw | suv | vet |
Hvit | En q | beyaz eller ak | ağ | ak | En q | En q | oq | En q |
Svart | qara | siyah eller kara | qara | garä | qara | qara | qora | qara |
rød | qızıl | kırmızı eller kızıl | qızıl | qyzyl | qızıl | qızıl | qizil | qizil |
Himmel | kők | gök | göy | gök | kük | kök | ko'k | kök |
Språk | Setningsoppbygging |
---|---|
fransk | Barn skriver språket vårt med det latinske alfabetet på skolen. |
Gagauz | Uşaklar şkolada dilimizi Latin alfavitindä yazêr. |
Tyrkisk | Çocuklar okulda dilimizi Latin alfabesi ile yazıyorlar. |
Asiatiske | Uşaqlar məktəbdə dilimizi Latin əlifbası ilə yazırlar. |
Turkmen | Çagalar mekdepde dilimizi latyn elipbiýi galle (n) ýazýar. |
Usbekisk | Bolalar maktabda tilimizni Latin alifbosi balanse / ila yozadi. |
Uyghur | Balilar mektepte tilimizni Latin elipbesi bilen yazidu. |
Kasakhisk | Balalar mektepte tilimizdi latın älipbiyimen jazadı. |
Kirgisisk | Baldar mektepte tilibizdi Latin alfaviti menen cazat. |
Tatarisk | Balalar mäktäptä telebezne Latin älifbası (alfavitı) belän (ilә) yaza. |
Bashkir | Balalar mäktäptä telebeźźe Latin älifbahı (alfavitı) menän yaźa. |
Touvain | Uruglar surguulda dılıvıstı Latın alfavidi-galle bijiirler. |
Sibirisk tatar | Pallar mâktâptâ telebesne Latin âlîppâ mân jasatlar. |
I følge Lars Johanson kan den tyrkiske språkfamilien deles inn i seks grener: