Etylen

ligning: $\ rho = 2.0961 / 0.27657 ^ {{(1+ (1-T / 282.34) ^ {{0.29147}})}}$
Væskens tetthet i kmol m -3 og temperatur i Kelvin, fra 104,00 til 282,34 K.
Beregnede verdier:

T (K)	T (° C)	ρ (kmolm -3 )	ρ (gcm -3 )
104.00	−169.15	23.326	0.65439
115,89	−157,26	22.80993	0,63991
121,83	−151.32	22.54646	0,63252
127,78	−145,37	22.27915	0,62502
133,72	−139.43	22.00776	0,61741
139,67	−133,48	21.73201	0,60967
145,61	−127,54	21.4516	0,6018
151,56	−121,59	21.16621	0,5938
157,5	−115,65	20.87546	0,58564
163.45	−109,7	20.57893	0,57732
169,39	−103,76	20.27614	0,56883
175,34	−97,81	19.96655	0,56014
181,28	−91,87	19.64954	0,55125
187,23	−85,92	19.32438	0,54213
193,17	−79,98	18.99023	0,53275

T (K)	T (° C)	ρ (kmolm -3 )	ρ (gcm -3 )
199.11	−74.04	18.64612	0,5231
205.06	−68.09	18.29084	0,51313
211	−62.15	17.92298	0,50281
216,95	−56.2	17.5408	0,49209
222,89	−50.26	17.14212	0,4809
228,84	−44.31	16.72418	0.46918
234,78	−38.37	16.28337	0,45681
240,73	−32.42	15.81488	0.44367
246,67	−26,48	15.31193	0,42956
252,62	−20,53	14,76465	0,41421
258,56	−14,59	14.15749	0.39717
264,51	−8,64	13.46352	0,37771
270,45	−2.7	12.62823	0,35427
276.4	3.25	11.50218	0.32268
282,34	9.19	7.579	0.21262

Selvantennelsestemperatur

490 ° C

Flammepunkt

brennbar gass

Eksplosjonsgrenser i luft

2,7 - 36,0 % vol

Mettende damptrykk

ved 15 ° C : 8100 kPa

ligning: $P _ {{vs}} = exp (74.242 + {\ frac {-2707.2} {T}} + (- 9.8462) \ times ln (T) + (2.2457E-2) \ times T ^ {{1}} )$
Trykk i pascal og temperatur i Kelvin, fra 104 til 282,34 K.
Beregnede verdier:

T (K)	T (° C)	P (Pa)
104	−169.15	123,61
115,89	−157,26	803.44
121,83	−151.32	1 754,05
127,78	−145,37	3.525,83
133,72	−139.43	6,604,33
139,67	−133,48	11 642,22
145,61	−127,54	19 473,37
151,56	−121,59	31 118,58
157,5	−115,65	47 783,19
163.45	−109,7	70,848,07
169,39	−103,76	101 855,63
175,34	−97,81	142.493,12
181,28	−91,87	194,575.04
187,23	−85,92	260 026,42
193,17	−79,98	340,868.15

T (K)	T (° C)	P (Pa)
199.11	−74.04	439 205,39
205.06	−68.09	557,219.56
211	−62.15	697,164.09
216,95	−56.2	861.363,97
222,89	−50.26	1.052.218,96
228,84	−44.31	1.272.210,18
234,78	−38.37	1 523 909,82
240,73	−32.42	1 809 993,49
246,67	−26,48	2.133.255,19
252,62	−20,53	2.496.624,35
258,56	−14,59	2.903.184,95
264,51	−8,64	3,356,196,36
270,45	−2.7	3.859.115,99
276.4	3.25	4.415.623,57
282,34	9.19	5.029.600

Kritisk punkt

5.060 kPa , 9.19 ° C

Lydens hastighet

1.309 m s −1 (væske, −103.8 ° C )
331 m s −1 (gass, −103.8 ° C , 1 atm )

Termokjemi

Δ f H 0 gass

52,38 kJ mol −1

C s

ligning: $C _ {{P}} = (247390) + (- 4428.0) \ ganger T + (40.936) \ ganger T ^ {{2}} + (- 0.16970) \ ganger T ^ {{3}} + (2.6816E -4) \ ganger T ^ {{4}}$
Væskens termiske kapasitet i J kmol -1 K -1 og temperatur i Kelvin, fra 103,97 til 252,7 K.
Beregnede verdier:

T (K)	T (° C)	C s $(\ tfrac {J} {kmol \ ganger K})$	C s $(\ tfrac {J} {kg \ ganger K})$
103,97	−169,18	70 130	2500
113	−160.15	68,601	2,445
118	−155.15	68.047	2 426
123	−150.15	67 656	2,412
128	−145.15	67 398	2 402
133	−140.15	67,248	2397
138	−135.15	67,182	2395
143	−130.15	67,183	2395
148	−125.15	67 235	2397
153	−120.15	67,330	2.400
158	−115.15	67.460	2 405
163	−110.15	67 624	2410
168	−105.15	67,823	2,418
173	−100.15	68 064	2 426
178	−95.15	68,356	2,437

T (K)	T (° C)	C s $(\ tfrac {J} {kmol \ ganger K})$	C s $(\ tfrac {J} {kg \ ganger K})$
183	−90.15	68 712	2,449
188	−85.15	69,152	2,465
193	−80.15	69,697	2484
198	−75.15	70 373	2 508
203	−70.15	71,209	2.538
208	−65.15	72,241	2.575
213	−60.15	73,505	2.620
217	−56.15	74,713	2663
222	−51.15	76,505	2,727
227	−46.15	78 659	2 804
232	−41.15	81,227	2.895
237	−36.15	84,266	3,004
242	−31.15	87 838	3 131
247	−26.15	92,009	3,280
252,7	−20,45	97.580	3 478

ligning: $C _ {{P}} = (32.083) + (- 1.4831E-2) \ ganger T + (2.4774E-4) \ ganger T ^ {{2}} + (- 2.3766E-7) \ ganger T ^ {{3}} + (6.8274E-11) \ times T ^ {{4}}$
Varmekapasiteten til gassen i J · mol -1 · K -1 og temperatur i Kelvin, fra 60 til 1500 K.
Beregnede verdier:
43,924 J · mol -1 · K -1 ved 25 ° C.

T (K)	T (° C)	C s $(\ tfrac {J} {kmol \ ganger K})$	C s $(\ tfrac {J} {kg \ ganger K})$
60	−213.15	32.035	1.142
156	−117.15	34 937	1.245
204	−69.15	37 468	1336
252	−21.15	40.550	1 445
300	26,85	44 066	1,571
348	74,85	47.909	1.708
396	122,85	51 980	1 853
444	170,85	56 188	2.003
492	218,85	60 451	2 155
540	266,85	64 698	2 306
588	314,85	68.863	2 455
636	362,85	72,891	2.598
684	410,85	76.735	2,735
732	458,85	80 358	2.864
780	506,85	83.729	2 985

T (K)	T (° C)	C s $(\ tfrac {J} {kmol \ ganger K})$	C s $(\ tfrac {J} {kg \ ganger K})$
828	554,85	86.829	3.095
876	602,85	89 645	3 196
924	650,85	92 173	3,286
972	698,85	94.420	3 366
1.020	746,85	96,399	3 436
1.068	794,85	98 134	3 498
1116	842,85	99 654	3.552
1.164	890,85	101,002	3600
1212	938,85	102,225	3,644
1.260	986,85	103 381	3,685
1.308	1.034,85	104.537	3.726
1.356	1 082,85	105 768	3.770
1.404	1130,85	107 156	3.820
1.452	1 178,85	108,795	3 788
1500	1 226,85	110 786	3 949

PCS

1411,2 kJ · mol -1 ( 25 ° C , gass)

Elektroniske egenskaper

1 re ioniseringsenergi

10,513 8 eV ± 0,0006 (gass)

Krystallografi

Krystallklasse eller romgruppe

P21 / n

Mesh-parametere

a = 4,626 Å

b = 6,620 Å
c = 4,067 Å
α = 90,00 °
β = 94,39 °
γ = 90,00 °
Z = 2

Volum

124,18 Å 3

Forholdsregler

SGH

Fare H220, H336, H220 : Ekstremt brannfarlig gass
H336 : Kan forårsake døsighet eller svimmelhet

WHMIS

A, B1, D2B, A :
Kritisk kompresjonsgass kritisk temperatur = 9,6 ° C
B1 : Brennbar gass
Nedre brennbarhetsgrense = 2,7%
D2B : Giftig materiale som forårsaker andre toksiske effekter
Mutagenisitet hos dyr

Opplysning om 1,0% i henhold til kriterieklassifisering

Transportere

1962

Kemler-kode:
23 : brannfarlig gass
FN-nummer :
1962 : ETHYLENE, KOMPRIMERT
Klasse:
2.1
Etikett: 2.1 : Brannfarlige gasser (tilsvarer gruppene betegnet med store bokstaver F);

223

1038

Kemler-kode:
223 : nedkjølt flytende gass, brannfarlig
FN-nummer :
1038 : ETHYLEN KJØLET VÆSKE
Klasse:
2.1
Etikett: 2.1 : Brennbare gasser (tilsvarer grupper betegnet med store bokstaver F);

IARC- klassifisering

Gruppe 3: Kan ikke klassifiseres som kreftfremkallende for mennesker

Økotoksikologi

Luktterskel

lav: 17 spm
høy: 959 spm

Enheter av SI og STP med mindre annet er oppgitt.

Den etylen , eller, i henhold til nomenklaturen av IUPAC , eten er en hydrokarbon umettet. Den finnes også under navnet "R1150".

Kjemi

Fysiske egenskaper

Etylen er den enkleste av alkenene .

Etylenformel

• brute:	C 2 H 4
• halvutviklet:	H 2- C = CH 2-
• utviklet:
• generelt representert med en dobbeltbinding:

Det er en fargeløs, flyktig gass med en tetthet nær luft som den danner eksplosive blandinger med.
Fra 425 ° C antennes og brenner med klar flamme; den forbrenningsvarme er 47 200 kJ / kg .

Kjemiske egenskaper

Det er en veldig reaktiv gass.

Hydrering

Etylen kan hydratiseres til etanol ved å tilsette et vannmolekyl i et surt medium.

H 2- C = CH 2 + H 2 O⇒ H 3 C-CH 2- OHHalogenering

Ved halogenering fører etylen til dibrometan .

H 2- C = CH 2 + Br 2 ⇒ Brh 2 C-CH 2- BrHydroksylering

Etylen hydroksyleres til 1,2-etandiol ( glykol ) i nærvær av katalysatorer .

Polymerisering

Polymerisasjonen av etylen til lavdensitetspolyetylen utføres ved radikalpolymerisasjon ved høyt trykk. Når det gjelder produksjon av polyetylen med høy tetthet eller lineær lav tetthet, er det mulig takket være koordinativ polymerisering ved bruk av Ziegler - Natta- , metallocen- eller post-metallocen- katalysatorer .

Produksjon og syntese

Global etylenproduksjon var 138 Mt i 2010 og 141 Mt i 2011. Vest-Europa produserte 25 Mt i 2011, hvorav 2,46 Mt i Belgia, 3,37 Mt i Frankrike, 5, 74 Mt i Tyskland, 2,17 Mt i Italia, 3,96 Mt i Nederland, 1,43 Mt i Spania og 2,85 Mt i Storbritannia.

I petrokjemisk industri oppnås etylen:

fra naturgass rik på etan (USA) ved pyrolyse eller sprekkdannelse ved høy temperatur. I denne prosessen er andelen etylen i den resulterende gassblandingen ca. 45%;
fra nafta fra den fraksjonerte destillasjonen av petroleum (Europa) ved dampsprekk . Andelen etylen i den oppnådde blanding er ca. 25%.

De viktigste selskapene som produserer etylen er Sabic , Dow Chemical , ExxonMobil Chemical , Royal Dutch Shell , Sinopec og Total . Technip er verdensledende innen design av etylenproduksjonenheter, fra design til konstruksjon og igangkjøring.

De oppnådde gassformige biproduktene er: hydrogen , metan , acetylen , etan , propadien , propen . Disse gassene skilles deretter fra hverandre.

bruk

Etylen er grunnlaget for et stort antall molekyler i den kjemiske industrien. Med sine umiddelbare derivater er det kilden til et stort antall polymerer og plast .

Etylenprodukter inkluderer blant annet:

den vinylklorid ;
den etylbenzen ;
den etylenoksid ;
i etanol (eller etyl-alkohol).

Den monomer som kan anvendes direkte for å fremstille polyetylen .

Vinylklorid polymeriseres til polyvinylklorid (PVC), en kjent plast, og en av de eldste.

Etylbenzen gir to produkter: styren og styren-butadien- gummi (SBR).

Styren polymeriseres til polystyren , som det produseres ekspandert polystyren eller plast med.

Fra SBR-gummi oppnås andre kopolymerer , slik som styren-butadien-styren (SBS)

Etylenoksyd ((CH 2 ) 2 O) gir etylenglykol , som i sin tur, sammen med tereftalsyre , vil gi polyesterfibre .

Etylen kan brukes som et enkelt løsemiddel .

Etylenoksyd er et veldig ustabilt produkt på grunn av den "umettede" kjemiske strukturen. Den eksploderer umiddelbart i nærvær av oksygen, det vil si at den søker å fylle atomets tomrom i strukturen ved å fange oksygenatomene i luften. I 1957 eksploderte en etylenoksyd pilotreaktor i Antwerpen (Belgia) og drepte flere mennesker. Sprengningen av eksplosjonen fortrengte et massespektrometer (som veier mer enn hundre tonn) med flere titalls meter. Etylenglykol brukes også til fremstilling av frostvæske .

Den polytetrafluoretylen (PTFE), bedre kjent ved sitt handelsnavn, Teflon , er en teknisk polymer som industrielt anvendes i en lang rekke anvendelser - det er særlig en av de beste elektriske isolatorer som er kjent i dag, er kjemisk inert, og har uvanlige tribologiske egenskaper . Det er også kjent for allmennheten som en rørleggerforsegling eller som et ikke-klebende belegg for ovner.

Plantehormon

Etylen er også et fytohormon ( plantehormon ) med flere effekter.

Historie

Rollen til plantehormonet av etylen ble oppdaget i 1901: Det ble lagt merke til at bladene av plantene som befinner seg i nærheten av de lyktestolper ( gass- brenner) falt for tidlig.

I 1910 la vi merke til at en begrenset frukt modnet raskere enn en frukt i det fri. En første sammenligning blir deretter gjort med etylen. I 1934 ble de metabolske banene til etylen oppdaget.

I 1960 , ved gasskromatografi, kan vi måle etylenet som slippes ut av planter.

I 2015 kom Voesenek et al. antar at kapasiteten for etylenproduksjon selektivt gikk tapt under evolusjonen i noen landplanter som ble fullstendig akvatiske , kanskje fordi etylen kunne forstyrre veksten i evig undervanns miljøer.

Biosyntese

Etylen stammer fra metionin .

I sin biosyntetiske syklus (som kalles "Yang-syklusen") blir metionin transformert til S-adenosylmetionin (SAM) ved SAM-syntetase:

metionin + ATP → SAM + PPi + P (SAM syntetase)

SAM blir deretter nedbrutt til 5'metyltioadenosin (som gjenbrukes av Yang-syklusen) og til 1-aminocyklopropan-1-karboksylsyre (ACC) ved ACC-syntase . En del av ACC blir deretter omdannet til etylen (flyktig) takket være ACC-oksidase , resten vil konjugere med N- malonyl for å gi N- malonyl ACC (ikke-flyktig) lagret i en metabolsk reserve som kan hydrolyseres i henhold til behovene av anlegget.

Induserende faktorer

Den begrensende faktoren er produksjonen av 1-aminocyklopropan-1-karboksylsyre (ACC) av ACC-syntase . Dette hormonet er tilstede i svært små mengder i cytosolen , i modning av frukt (når etylen er mest vanlig), representerer det omtrent 0,0001%. Produksjonen reguleres av miljøfaktorer som skade, kulde, vannspenning, reduksjon i O 2(nedsenking i vann); så vel som av endogene faktorer: auxin eller cytokininer , men også etylen. For dette er produksjonen av etylen et autokatalytisk fenomen .

Inhibitorer

Aminooksyeddiksyre (AOA) og aminoetoksyvinyglycin (AVG) blokkerer funksjonen til ACC-syntase .

Fravær av oksygen (anaerob), høye temperaturer (over 35 ° C ), kobolt Co2 + -ioner hemmer funksjonen til ACC-oksidase .

AgNO 3 - sølvnitrat , Ag (S 2 O 3 ) 2 3- sølvtiosulfat eller et CO 2 -beriket mediumhemmer virkningen av etylen nedstrøms.

Metylcyklopropen ( 1-MCP ) binder nesten irreversibelt til etylenreseptorer, som deretter overfører et signal som fører til inaktivitet i persepsjonssystemet, til tross for tilstedeværelsen av etylenmolekyler på nærliggende reseptorer.

Effekter

Etylen modulerer mange metabolismer (planteresponser på biotiske og abiotiske påkjenninger), er involvert i blomstringstrinnene og stimulerer modning av mange frukter. Dette molekylet har forskjellige effekter fordi det er veldig enkelt og derfor ikke veldig spesifikt.

Fruktmodning

Etylen er en viktig katalysator for modning av frukt. For eksempel modnes en avokado ikke på treet, men seks til åtte dager etter plukking . En topp i produksjonen av 1-aminocyklopropan-1-karboksylsyre (ACC), deretter etylen, blir deretter observert , noe som utløser modning av frukten. En frukt der modningen er avhengig av etylen, klassifiseres som en klimafrukt .

Den banan produserer etylen til modne. For å forhindre modning er ikke kulde nok. Ventilasjon bør også være nødvendig for å forhindre opphopning av etylen. Når vi vil starte modningen på nytt, er det tilstrekkelig å diffundere etylen.

Kaliumpermanganat kan tilsettes poser som inneholder bananer eller tomater for å oksidere etylen til etylenglykol, som stopper modning og forlenger fruktens levetid i opptil fire uker uten å måtte kjøles ned .

Senresens av organer

Aldring av organer er en genetisk programmert prosess som påvirker den fysiologiske alderen til levende enheter. En eksogen tilførsel av ACC eller etylen fører til tidlig aldring, mens en eksogen tilførsel av cytokinin forsinker prosessen.

En økning i etylenproduksjon er forbundet med tap av klorofyll fra bladene, nedbrytning av proteiner og ribonukleinsyrer (RNA), tap av blomsterpigmentering og andre aldringssymptomer.

Fjerning av blad

Den avsnøring er fallet av blader, eller andre deler av anlegget.

Ikke forveksles med abscisic acid .

Celler i områder som krever abscisjon, reagerer spesifikt på etylen. Et mangfold av hydrolytiske enzymer som pektinaser eller polygalakturonaser (som nedbryter galakturonsyre) blir deretter stimulert, lyserer cellevegger og svekker plantens struktur. Oftest gir en ekstern agent som vinden, statskuppet og får orgelet til å falle.

Unge blader produserer auxin som bedøver dem til etylen. Etter at bladet har utviklet seg, reduseres produksjonen av auxin og stopper deretter: cellene i petiole blir deretter utsatt for stadig sterkere konsentrasjoner av etylen. Etter en viss tid reagerer områdene med abscission med syntesen av hydrolytiske enzymer.

Svært høye konsentrasjoner av auxin hemmer etylenproduksjon og derfor faller blad, mens med lave konsentrasjoner av auxin ikke lenger hemning av etylensyntese finner sted, noe som tillater "økning i etylenkonsentrasjon og derfor bladfall.

Epinastiske bevegelser

Røttene oppfatter flommen ved en kraftig reduksjon i oksygenkonsentrasjonen i miljøet. Den anoksi stimulerer produksjonen av SAM (SAM-syntetase) og fører til en økning i innholdet av CLA fordi ACC-oksidase virker ikke: den kan ikke oksideres uten oksygen. Overskudd av ACC fra røttene havner i bladene for å bli omdannet til etylen. Det er dette etylen som er ansvarlig for epinastiske bevegelser .

Blomstrende

Etylen er et hormon som hemmer blomstring unntatt i visse arter som mangotreet , hvor fruktblomstring blir synkronisert ved å tilføre etylen til treet.

Etylen kan forandre naturen til blomsterorganene. Hos enestående arter er det et feminiserende hormon.

Etylen som luftforurensende stoff

Etylen, som et fyto-hormon, kan ha alterageniske effekter på visse arter.
I nærvær av ultrafiolette solstråler, det vil si dagslys, er denne gassen også en av forløperne til ozon . Siden etylen er veldig reaktiv og lysfølsom , reduseres levetiden i luft (mindre enn en time ved middagstid på breddegraden Texas). Det har derfor lenge vært lite studert og lite overvåket som et forurensende stoff . Så ble det funnet at det kunne vedvare mye lenger om natten . Instrumenter er nylig utviklet for å måle etylenplommer i sanntid. En studie (TexAQS2000) ble utført av NOAA i Texas på etylenplommer generert av den kjemiske industrien (fra Freeport ).
- Den viste først at industrielle utslipp hadde blitt undervurdert veldig sterkt i varelagerene som ble utført av staten Texas på grunnlag av erklæringer fra produsenter.
- Det viste også at etylenivåer som var mye høyere enn normalt, fremdeles var tilstede i vinden av disse kildene, i stor avstand (titalls til hundrevis av kilometer), spesielt om natten. Forfatterne av denne studien konkluderte med at produksjonen av ozon på bakkenivå fra noen industrielle plumer (som inneholder etylen) hadde blitt undervurdert av modellene.

Merknader og referanser

ETHYLENE , sikkerhetsdatablad (e) for det internasjonale programmet for sikkerhet for kjemiske stoffer , konsultert 9. mai 2009
beregnede molekylmasse fra " atomvekter av elementene 2007 " på www.chem.qmul.ac.uk .
(i) Iwona Owczarek og Krystyna Blazej, " Anbefalte kritiske temperaturer. Del I. Alifatiske hydrokarboner ” , J. Phys. Chem. Ref. Data , vol. 32, n o 4,4. august 2003, s. 1411 ( DOI 10.1063 / 1.1556431 )
(en) Robert H. Perry og Donald W. Green , Perrys Chemical Engineers 'Handbook , USA, McGraw-Hill,1997, 7 th ed. , 2400 s. ( ISBN 0-07-049841-5 ) , s. 2-50
(i) Iwona Krystyna Blazej Owczarek og " Anbefalt kritiske trykk. Del I. Alifatiske hydrokarboner ” , J. Phys. Chem. Ref. Data , vol. 35, n o 4,18. september 2006, s. 1461 ( DOI 10.1063 / 1.2201061 )
(in) William M. Haynes , CRC Handbook of Chemistry and Physics , Boca Raton, CRC Press / Taylor og Francis,1 st juli 2010, 91 th ed. , 2610 s. ( ISBN 9781439820773 , online presentasjon ) , s. 14-40
(i) Irvin Glassman og Richard A. Yetter, forbrenning , Amsterdam / Boston, Elsevier ,2008, 4 th ed. , 773 s. ( ISBN 978-0-12-088573-2 ) , s. 6
(i) Carl L. yaws, Handbook of Thermodynamic diagrammer: Organic Compounds C8 til C28 , vol. 1, Huston, Texas, Gulf Pub. Co.,1996, 396 s. ( ISBN 0-88415-857-8 )
(in) David R. Lide , CRC Handbook of Chemistry and Physics , Boca Raton, CRC Press,18. juni 2002, 83 th ed. , 2664 s. ( ISBN 0849304830 , online presentasjon ) , s. 5-89
(in) David R. Lide , CRC Handbook of Chemistry and Physics , Boca Raton, CRC Press / Taylor og Francis,17. juni 2008, 89 th ed. , 2736 s. ( ISBN 9781420066791 , online presentasjon ) , s. 10-205
" Ethylene " , på reciprocalnet.org (åpnet 12. desember 2009 )
IARC arbeidsgruppe for evaluering av kreftfremkallende risikoer for mennesker, “ Global Carcinogenicity Assessments for Humans, Group 3: Unclassifiable as to their carcinogenicity for Humans ” , på http://monographs.iarc.fr , IARC,16. januar 2009(åpnet 22. august 2009 )
Indeksnummer 601-010-00-3 i tabell 3.1 i vedlegg VI til EF-forskrift nr. 1272/2008 (16. desember 2008)
" Etylen " i kjemikaliedatabasen Reptox fra CSST (Quebec-organisasjonen med ansvar for arbeidsmiljø og helse), åpnet 25. april 2009
" Etylen " på hazmap.nlm.nih.gov (åpnet 14. november 2009 )
Warren R. Riktignok Oil & Gas Journal , 2012, vol. 110, utg 7
(no) Topp 10 produsenter etylen
Technip Onshore - Etylen
Voesenek LA, Pierik R. og Sasidharan R. (2015), Plant Life without Ethylene , Trends in plant science , 20 (12), 783-786, ( abstract )
Scott, KJ, McGlasson WB og Roberts EA, " Kaliumpermanganat som etylenabsorberende i polyetylenposer for å forsinke modning av bananer under lagring ", Australian Journal of Experimental Agriculture and Animal Husbandry , vol. 10, n o 43,1970, s. 237 ( DOI 10.1071 / EA9700237 )
Scott KJ, Blake, JR, Stracha, G, Tugwell, BL og McGlasson WB, “ Transport of Bananas at Ambient Temperatures using Polyethylene Bags ”, Tropical Agriculture (Trinidad) , vol. 48,1971, s. 163–165
Scott, KJ og Gandanegara, S, “ Effekt av temperatur på lagringstiden for bananer holdt i polyetylenposer med etylenabsorberende middel ”, Tropical Agriculture (Trinidad) , vol. 51,1974, s. 23–26
(in) Carsten Warneke og Joost de Gouw, " PowerPoint: Ozon og luftkvalitet; Noen utvalgte forskningsprosjekter i Chemical Sciences Division ” [PDF] , NOAA / ESRL .