Algerisk arabisk الجزايريّة al-jazayriya الدزايرية al-dzayriya | |
Land | Algerie , Tunisia , Marokko , Frankrike , Canada , Belgia , Spania , Storbritannia |
---|---|
Antall høyttalere | omtrent 40 000 000 |
Typologi | SVO bøyning |
Skrive | Arabisk alfabet |
Klassifisering etter familie | |
|
|
Språk koder | |
ISO 639-2 | ara |
IETF | arq |
Prøve | |
utdrag fra diktet Ya Hmam av Mustapha El Kebabti (1775-1860) مَنْ يْبَاتْ يْرَاعِـي الآحْبَابْ آشْ هِـيَّ * حَالْتُه وَ دْمُوعُه عْلَى الْخَدْ شِي غْزَايَـرْ لاَ حْنِيـنَ وَ لاَ رْحِيمْ يَــعْـــلَمْ آشْ بِـيَّ * حَالْتِي حَـالَةْ مَنْ لَبْـدَا يْبَــــاتْ َـَــــ يَا حَمَـامْ أَعْـلاَ لـِي وَاعْمَـلْ جْمِيلْ ڢِيَّ * بَـلَّغَ سْـلاَمِي يَا الْوَرْشَــــانْ لَلْجَــــزَايَـرْ آشْ حَالَةْ مَنْ غَابُوا عْلِيهْ وْجُوهْ الآحْبَابْ * آشْ مَنْ زَهْوْ بْفَى لُه مَـنْ بَعْدْ زَهْوْهُمْ وَحْشْهُــمَ تْـــرَدَّدْ خَلاَّ دْمُــوعْ زرَّابْ * كِيڢْ نَــهْنَى وَ الْفَلْبَ رْهِيــنْ عَـنْـدْهُمْ كُلْ يَـومْ أَنْـــغَرَّدْ ونْـفُـولْ آهْ مَنْ صَابْ * في الْمْنَـامَ نْــرَاهُمْ وَ نْــرَى خْيَـــالْهُــــمْ |
|
Meny | |
omfanget av algerisk arabisk ( kongeblå ) | |
Den algeriske arabisk er hovedarbeidsspråk i Algerie , morsmål på 75 til 80% av befolkningen og kontrollert med 95 til 100% av den algeriske befolkningen. Dens høyttalere kaller det darja "dialekt" eller darija ( الدارجة ), i motsetning til litterært arabisk kalt fuṣḥa ( فُصْحَى ).
Det er et arabisk uttrykk knyttet til den maghrebiske arabiske gruppen , med marokkansk , tunisisk , libysk så vel som maltesisk . Dens morfologi , syntaks , uttale og ordforråd skiller seg fra bokstavelig arabisk . Algeriske arabisk er etablert fra VIII th århundre på et underlag som opprinnelig Berber , Latin ( Roman Afrika språk ) og i mindre grad puniske . Det ble videre beriket av språkene krefter som påvirket denne regionen fra XVI th tallet inkluderer særlig ottomansk tyrkisk , den spanske og franske .
Antall høyttalere på dette språket er anslått til 39 millioner i Algerie (inkludert 31 millioner som morsmål) og 1 million i utlandet, blant diasporaene bosatt hovedsakelig i Frankrike , Quebec , Belgia , Storbritannia og i Spania .
Algerisk arabisk er preget av fire store regionale varianter og urbane dialekter kalt “hadri” i byene med arabisk-andalusiske og tyrkiske tradisjoner :
Imidlertid reflekterer denne inndelingen bare ufullkommen realiteten i distribusjonen av dialektdialekter som har stor gjensidig forståelse, på grunn av den sterke interpenetrasjonen av de forskjellige språklige områdene som følge av de mange sosioøkonomiske endringene.
På grunn av de dype bevegelsene som befolkningen har kjent siden uavhengigheten, har en standard variasjon av dette språket en tendens til å dukke opp, forsterket av innflytelsen fra populærmusikk og TV-serier som er bredt sendt av radio- og TV-kanaler.
Det er generelt akseptert at arabiseringen av territoriet til det nåværende Algerie skjedde gjennom to viktige strømmer av befolkning som ankom fra Midtøsten i løpet av islamiseringsperioden.
Det første trinnet følger direkte islamsk seier for det VII th og VIII th århundrer. Denne arabiseringen er bare overfladisk siden den bare gjelder de erobrede byene og hvor araberne bosatte seg og utgjorde en dominerende og aristokratisk klasse som spredte språket til resten av innbyggerne i disse byene. Landsbygda og det store flertallet av landet forblir rent berberspråk . Dialektene som følge av denne bølgen av arabisering kalles prehilialians.
Det andre trinnet Resultatene fra beduin raid i Algerie til XI th og XII th århundrer, hovedsakelig Banu Hilal og Banu Maqtil . Dette Arabisering var mye sterkere og dypere enn den første, siden det rørte ikke bare i byene, men også den høye platåer , vidder og noen oaser, noe som resulterer i en gradvis Arabisering av landet mellom XV th og XVIII th århundrer. Språkene berberne ble opprettholdt på XIX - tallet i tettbygde fjell og tilstøtende sletter og i en sørlig oase kalt ksours. Dialektene som følger av denne arabiseringen kalles post-Hilalian.
Flyten til disse befolkningene fra Midtøsten har aldri vært stor nok, senere andalusiske innvandrere og religiøse brorskap bidrar til ytterligere fremskritt i arabiseringen.
Bokstaven "qaf" uttales "qaf", "kaf" eller "alef" i stillesittende dialekter, mens den uttales "gaf" i nomadiske dialekter, og i likhet med deres blandede natur kan vi finne de to formene i blandede dialekter.
noen kjennetegn | stillesittende trekk | nomadiske trekk | eksempel (stillesittende / nomadisk (fransk)) |
---|---|---|---|
bokstav t (ﺕ) | ts attestert | t | ntsa / nta (deg) |
bokstav q (ﻕ) | q (ﻕ), k (ﻙ) eller a (أ) | g (ڨ) | qareb / gareb (å nærme seg) |
modal for nåtidens verb | noen ganger ka eller tsa | Nei | ka yebni / yebni (han bygger) |
maskuline og feminine kjønn (for verb) | noen ganger forvirret | alltid differensiert | ntsi tsroḥ / nti troḥi (du skal) (feminin) |
interdentale konsonanter Dh (ﻅ, ﺽ, ﺫ) og Th (ﺙ) | ofte endret henholdsvis i D (ﺩ), T (ﻁ) og Ts | uttalt som den er | hada / hadha (den ene) |
Gjennom århundrene har disse to typene arabisk tale blandet seg betraktelig, spesielt i ordforrådet så vel som i uttalen, til det punktet at man i dag kunne snakke om algerisk arabisk i entall. Spesielt sprer den blandede formen seg mer og mer overalt i landet og spesielt i viktige byer, hovedstaden i Wilaya og deres omgivelser. Den Berber bakgrunn er til stede i nesten alle dialekter i landet og danner et underlag forankret gjennom et vanlig kultur arv.
I sin nåværende form gjenspeiler denne algeriske araberen de forskjellige stadiene han har opplevd gjennom historien. Fra et leksikalt synspunkt bemerker vi tilstedeværelsen av mange berberord som arieuj ("sil") eller aghhbal ("snegl") som varierer fra region til region, og et stort antall andre ord hentet fra jordbruksordforrådet. , avl og toponymi. Tilstedeværelsen av tyrkiske og spanske ord vitner om innflytelsen av tyrkisk og spansk på algerisk arabisk. Den franske også igjen en god leksikalsk fond som illustrerer tilpasning av den algeriske arabisk.
Siden den økonomiske åpningen av Algerie på 1990-tallet har algerisk arabisk vært preget av et fenomen av hybrid arabisk-fransk leksikalsk innovasjon fra den algeriske ungdoms side. Dette fenomenet observeres gjennom det sosiale miljøet og sosiale aktiviteter (butikkskilt, kommersielle produkter osv.) For eksempel skylder Djezzy , en av de viktigste telefonoperatørene, en del av suksessen, ifølge spesialister, til sitt historiske slagord "ich la vie" (live life).
Den algeriske komikeren og komikeren Mohamed Fellag beskriver språket sitt slik:
“Gatens algerier er et trespråklig språk, en blanding av fransk, arabisk og berber. "
I følge visse teorier kommer maghrebisk arabisk ikke hovedsakelig fra arabisk, men fra punisk. Denne basen blir evaluert av språkforskeren Abdou Elimam til 50% i dialektene til Maghreb og Malta , noe som ville motsette prinsippet om at dette språket er en dialekt avledet fra arabisk. I følge disse teoriene skyldes nærheten mellom arabiske og maghrebiske røtter for tiden hovedsakelig den vanlige opprinnelsen mellom punisk og arabisk, begge språkene med semittisk opprinnelse.
Imidlertid er disse teoriene bare basert på likheten mellom arabisk og punisk, de blir avvist av nesten alle språkforskere. Dette ville da gjøre magrebisk arabisk nærmere hebraisk (et språk som er veldig nær punisk) enn arabisk, noe som åpenbart er falskt.
Selv om dette språket er dominerende i verbal utveksling på alle nivåer, forblir bokstavelig arabisk det offisielle språket i Algerie, derfor det som brukes i skriftlig utveksling med administrasjonen. Den brukes også i presentasjonen av fjernsynsnyhetene til de nasjonale kjedene, og i de store arabisktalende dagbladene som El Khabar og Echourouk .
Skriftlige former for algerisk arabisk finnes på den annen side i poesi og i mange tabloidaviser, hovedsakelig sport. På grunn av at den ikke er kodifisert, kan skrivereglene for dette språket variere avhengig av hvem som skriver en tekst.
Det algeriske språket er generelt ikke veldig populært blant makthaverne. Det blir ofte kvalifisert som en “dialekt” som ikke er i stand til å formidle en “overlegen kultur”. Den egyptiske kritikeren Taha Husain skal ha skrevet om algerisk arabisk: “Dialekten fortjener ikke navnet på språket og passer ikke målene for intellektuelt liv. ".
President Abdelaziz Bouteflika sa i en av sine taler: «Jeg kan ikke bestemme hvilket språk algerierne snakker . Det er verken arabisk, ikke fransk eller til og med Amazigh (berber) ... det er bare en dårlig blanding, hybridord som vi knapt forstår. Ta eksemplet med mayixistiche-begrepet (eksisterer ikke), som bare kan forstås av Algerian fra XXI th century. ".
Raï- musikk , veldig populær blant unge algeriere , skiller seg ut for sin eksklusive tilpasning av algerisk arabisk, avvisning av klassisk arabisk , massiv bruk av arabisk-franske hybriduttrykk og fravær av tekster nær den litterære arabiske i motsetning til andalusisk musikk, patriotisk musikk , og by- chaâbi- musikk .
Den algeriske arabisk har lenge vært brukt i poesi, som i dikt av Sidi Lakhdar Ben Khlouf det XVI th århundre ( diktet Ma3rakat Mazagran ) Bou Abdillah Mohamed Ben'Ahmed Ben'Msayeb, Tlemcen poet av XVII th århundre, Ben Triki ( XVII th ) og Mustapha Ben El Kababti den XVIII th . Poems (qssayed) av Chaabi er mange, særlig representert ved Mohamed El Anka , er også funnet i Algerie arabisk beduin poesi Mohamed Ben Guittoun det XIX th århundre med sin berømte dikt Hiziya .
Det algeriske språkteatret eksisterer lenge før Algerias uavhengighet og til i dag. Personlighetene som skrev på algerisk er Ali Sellali (kjent som Allalou), Rachid Ksentini , Mahieddine Bachtarzi , Kateb Yacine , mange stykker av Slimane Benaissa , Mohamed Fellag , Abdelkader Alloula ...
Eksempler på deler:
Det algeriske språklige faktum blir ofte fremført av de som krever fornyelse av identiteten, disse hevder det algeriske språkets spesifisitet og fremhever dets nødvendige bevaring og kravet som et legitimt nasjonalspråk.
Argumentet, hovedsakelig avansert, for å rettferdiggjøre den nødvendige bevaringen, er å ta hensyn til kulturarven, som består av dikt, historier og sanger, som er avhengig av dette språket, og som er truet av andre språk, og dermed aksentuerer fenomenet misbruk av termer ved å erstatte dem med andre av utenlandsk opprinnelse, noe som på lang sikt ville føre til erosjon av viktige kulturområder.
Blant de få forsøkene i denne retningen bemerker vi at en gruppe algeriske lærere som i 1969, under de mange debattene som ble tatt opp av loven om arabisering, spurte i et åpent brev publisert av en ukentlig, bruk av ren og enkel algerisk arabisk i undervisningen.
Bruken av ny teknologi forsterker lokale og nasjonale identiteter og bruker den nasjonale dialekten. Folk pleier å assosiere nasjonalitet med arabisk på folkemunne .
I 2015 oppsto en kontrovers i forslagene til tiltak som følge av den nasjonale konferansen om evaluering av det algeriske utdanningssystemet hvis barneskolebarn møter vanskeligheter med å lære nasjonale og fremmede språk. I denne sammenheng snakket ministeren for nasjonal utdanning , Nouria Benghabrit-Remaounjuli 2015ideen om å introdusere algerisk arabisk som undervisningsspråk i løpet av de to første årene av primærsyklusen i stedet for klassisk arabisk for å lette læringen av alle fag.
Som reaksjon angrep en virulent kampanje, særlig fra konservative purister og medlemmer av den islamistiske alliansen Verte-koalisjonen, ministeren og krevde "hennes umiddelbare avgang" via de arabisk-språklige media og sosiale nettverk. De likestiller hans beslutning om å erstatte Darja med klassisk arabisk "som et forsøk på å skade arabisk, som er språket i Koranen, islam og det algeriske folket." ". Statsminister Abdelmalek Sellal uttrykte offentlig sin støtte til ministeren og skolereformen hennes
I 2015 lanserte studenter fra den franske avdelingen ved Hassiba Benbouali University i Chlef Wikipedia Education Program Algeria for å bidra til den algeriske arabiske versjonen av Wikipedia. Dette prosjektet inneholder omtrent tusen artikler som må forbedres av algeriske frivillige for den endelige validering av prosjektet.
Algerisk arabisk inneholder lyder som ikke finnes i det latinske alfabetet . For å kommunisere på algerisk eller arabisk dialekt (ved å chatte , skrive e-post eller SMS ), er disse bokstavene erstattet av følgende bokstaver eller tall:
På algerisk og tunisisk er de viktigste innovasjonene:
Fremveksten av en litteratur på dette språket begynner; noen forsøk har sett dagens lys, særlig oversettelsen i 2008 av Saint-Exupérys roman Le Petit Prince , av Zahia Talbi og Lucienne Brousse, to lærere i dette språket ved Glycines-senteret i Alger.
Det er mengder for å lære algerisk arabisk ( Pocket Algerian Arabic ) som vitner om vitaliteten til algerisk arabisk som et kommunikasjonsspråk.
Flere tospråklige algeriske arabiske ordbøker er redigert eller publisert, mens den arabiskspråklige og fransktalende pressen har behandlet spørsmålet om algerisk arabisk i forskjellige formater (debatter, presentasjoner av spesialister, intervjuer, rapporter om hendelser). I tillegg blir repertoaret av populær bydiktning i Alger " chaabi " utforsket og verdsatt av den unge generasjonen forfattere, sangere og poeter.
I den algeriske darija kan det være noen lokale variasjoner. Denne variasjonen observeres hovedsakelig i nærheten av grensene ( Marokko og Tunisia ).
Noen lokale varianter av den algeriske darija:
Noen dialekter er påvirket av andalusisk arabisk introdusert av flyktningene fra Al-Andalus , særlig de urbane dialektene. Algerisk arabisk er en del av de maghrebiske arabiske dialektene , og forsvinner til fordel for tunisisk arabisk mot østgrensene.
Som alle land i verden, varierer algeriske dialekter fra region til region. Og her er noen ord og deres variasjoner fra en region til en annen, men variasjonene er flere innen samme region, tabellen nedenfor nevner bare de dominerende ordene for en region.
Arabisk | Tamazight | fransk | Østlig dialekt | Sentral dialekt | Vestlig dialekt | Sørlig dialekt |
---|---|---|---|---|---|---|
جميع Jamiε | Yal | Alle | Kamel - okkol - belkel | Kamel - Gaε | Gaε - okol | Gaε |
غاضب Ghadhib | Ḥḥenger - Sserfu | Sint | Metghachech - Mghachech | Zeεfan | Zeεfan | Zeεfan |
Kathير Kathir | Atas | For mye | Yasser - Bezzaf | Bezzaf - Kthir | Bezzaf - Kthir | Yasser - Bezzaf |
البيض El Baydh | Tamellalt | Egg | l'bidh - l'εdham | l'bidh - Wled l'djadj | l'baydh - Wled l'djadj | bidh |
الطماطم Og tamatim | Tamitacht | Tomater | Tmatem - Tomatich - lmatich | Tomatich | Tomatisse - Tomatich | Tomatich |
يا أخي Ya Akhi | Til gma | Min bror | ya khouya - ya khouyi | Ya khouya - dere khou | Dere khouya - dere khayi | Dere khouya |
كبك Ohiboka | Hemmleɣk | Jeg elsker deg | n'habek - nech'tik | n'habek | n'bghik - n'habek | n'habek - n'bghik |
جميل Jamil | Chebhen | Vakker | Zin - Bahi - Mlih - Mezyan | Chbeb | Chbeb | Zin |
الجزائر El jaza'ir | Dzayer | Algerie | Dzayer- Jazayer | Dzayer- Djazayer | Gazayer- Djazayer | Dzayer- Jazayer |
ملكي Milki | Inu | Min min | (n) Taεi - Dyali - Tiεi | (n) Taεi- Dyali | (n) Taεi-Dyali | (n) Taεi |
نعم Naεam | Ih | Ja | Ih- Hih- Hah | Ih- Anεam | Wah- Yeh | Wah- Nεem- Yih |
La | Uhu | Nei | Lela- Lla- Aha - maha- khaté | Den | Lla | Aha |
fransk | Algerisk arabisk | uttale på litterær arabisk | skrive på litterært arabisk |
---|---|---|---|
tre | htab | khashab | خشب |
himmel | s'ma | ble forelsket | سماء |
vann | min' | min' | ماء |
kvinner | mra | mar'a | إمرأة |
Brann | nâr | nâr | نار |
høy | kbir | kabir | كبير |
Mann | rajel \ rjal | radjol \ ridjal | (رجل) (رجال) |
dag | nhâr, yom | nahâr, yaom | نهار ، يوم |
Måne | qmar | qamar | قمر |
natt | lil | legg | ليل |
brød | khobz / kessra | khobz | خبز |
liten | ṣghir | ṣaghir | صغير |
sand | rmel | raml | رمل |
vinter, regn | chta \ N'nou | mat'er | مطر |
ball | balun - balou - blotta - el balla | koraton | كرة |
Algeriske spørrende ord er spesifikke for Algerie og Maghreb, og er tilsynelatende forskjellige fra klassisk arabisk. Likevel er deres opprinnelse faktisk klassisk arabisk, som var det offisielle språket til de forskjellige Maghreb-kongedømmene i middelalderen (Zirides, Hammadids, Almohades, Ziyanides ..), og hvis ord gradvis har blitt endret gjennom århundrene.
Algerisk arabisk | fransk | Arabisk transkripsjon | opprinnelse i klassisk arabisk |
---|---|---|---|
Wach? Wechnou? Dich? ( Jijel ) | Hva? / Hva ? | واش؟ / وشنو؟ / ديش؟ | و أي شيء؟ / و أي شيء هو؟ / ذي أي شيء؟ |
Ch'hal? Qeddach? | Hvordan ? | شحال؟ | أي شيء حال؟ |
Weqtach? Faktach? | Når? | وقتاش؟ | وقت أي شيء؟ |
Vinne? Fayen? ( Jijel ) | Eller? | وين؟ | و أين؟ |
Kifach? | Hvordan? 'Eller' Hva? | كيفاش؟ | كيف أي شيء؟ |
Ɛlach? | Hvorfor ? | علاش؟ | على أي شيء؟ |
Chkoun? | WHO ? | شكون؟ | أي شيء يكون؟ |
Fransk uttrykk | Algerisk - Latinsk alfabet | Arabisk alfabet |
Takk skal du ha | Saḥa, Saḥḥit, Shokran | صحّا ، صحّيت ، شوكرا |
Hilsen | Selam, Ɛesslama | سالام عسّلامة |
Hallo | Sbaḥ lkhir | صباح الخير |
God kveld | Mselkhir | مسلخير |
Ha det | beslama, ebka εlakhir, filamen, yaménεach | بسلامة ، في لامان |
Vær så snill | Men fadlek, Madabik, Rebbi yεaychek | من فضلك مادابيك ، ربي يعَيْشك |
Unnskyld meg | Esmeḥ li, Sameḥni | اسمحلي ، سامحني |
Ordforrådet til algerisk arabisk er delvis hentet fra klassisk arabisk . Imidlertid er ordene av ikke-arabisk opprinnelse mange, spesielt ordene fra berber opprinnelse, som er et resultat av det berberiske underlaget før arabiseringen, og mer nylig ordene av fransk opprinnelse som blir stadig flere i det algeriske språket. Daglig, spesielt i store byer.
Algeriske ord av berberisk opprinnelseOrd av enten spansk eller fransk opprinnelse
fransk | Algerisk | Bruksanvisninger |
---|---|---|
Men | beṣṣeh | |
Ja | ila, lakan | brukt til umulige forhold og kommer rett før verbet |
Ja | ida, loukan | for mulige forhold |
så det | bash - beh | |
enn | beli | |
som | ki shghol / kima | også: ke li |
fordi | εela khaterch, εela khater | også: εala djel |
når | ki | brukt før verb |
før | qbel min | brukt før verb |
uten | bla min | brukt før verb |
Noe | kash ma / heja | brukt før verb |
under | teht | |
ovenfor | fouq / foug | |
etter | menn beεd | |
ved siden av | qodam / bahda | |
på | send | |
med | mεa | |
Mellom | søppel | |
like mye | qed min | |
Til og med det | qed qed / gued gued |
Algerisk arabisk har to kjønn: maskulin og feminin. Mannlige substantiver og adjektiv slutter vanligvis med en konsonant, mens kvinnelige substantiver vanligvis ender med et "a":
I likhet med klassisk arabisk bruker algerisk arabisk en uregelmessig flertall for mange maskuline ord:
Det vanlige flertallet brukes også, men suffiksene "ayn" og "an" som brukes for den doble formen ( مثنى ) på klassisk arabisk, brukes ikke. Ordet "Zoudj" er lagt til for å betegne det dobbelte (som ordet "deux" på fransk).
Suffikset (in) brukes til alle flertallssaker.
For feminine substantiv er flertallet ofte vanlig, oppnådd ved å legge til suffikset "-at",
Det uregelmessige flertallet brukes til noen ord;
Bøyningen gjøres ved å legge til affikser (prefikser, suffikser, begge eller ingen):
Ingen | Forbi | Tilstede | ||
---|---|---|---|---|
Singular | Flertall | Singular | Flertall | |
1 re | - t | - ikke relevant | ikke - | n (e) - eller |
2 nd (m) | - t | - alle | t - | t - eller |
2 e (f) | - ti | - alle | t - i | t - eller |
3 rd (m) | - | - eller | i / y (e) - | i / y (e) - eller |
3 e (f) | - t | - eller | t (e) - | i / y (e) - eller |
Ingen | Forbi | Tilstede | ||
---|---|---|---|---|
Singular | Flertall | Singular | Flertall | |
1 re | kteb t | kteb na | n ekteb | gjør kketb eller |
2 nd (m) | ketbe t | kteb tou | t ekteb | t ekketb eller |
2 e (f) | kteb ti | kteb tou | t ekketb i | t ekketb eller |
3 rd (m) | kteb | ketb eller | y ekteb | y ekketb eller |
3 e (f) | ketbe t | ketb eller | t ekteb | y ekketb eller |
Ingen | Forbi | Tilstede | Framtid | Nåværende kontinuerlig | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Singular | Flertall | Singular | Flertall | Singular | Flertall | Singular | Flertall | |
1 re (m) | kteb t | kteb na | n ekteb | gjør kketb eller | Rayeh n ekteb | Rayehin ne kketb eller | Rani n ekteb | Rana do kketb eller |
1 re (f) | kteb t | kteb na | n ekteb | gjør kketb eller | Rayeha n ekteb | Rayehin ne kketb eller | Rani n ekteb | Rana do kketb eller |
2 nd (m) | ketbe t | kteb tou | t ekteb | t ekketb eller | Rayeh t ekteb | Rayehin t ekketb eller | Rak t ekteb | Rakoum t ekketb eller |
2 e (f) | kteb ti | kteb tou | t ekketb i | t ekketb eller | Rayeha t ekketb i | Rayehin t ekketb eller | Raki t ekketb i | Rakoum t ekketb eller |
3 rd (m) | kteb | ketb eller | y ekteb | y ekketb eller | Rayeh y ekteb | Rayehin y ekketb eller | Rah y ekteb | Rahoum y ekketb eller |
3 e (f) | ketbe t | ketb eller | t ekteb | y ekketb eller | Rayeha t ekteb | Rayehin y ekketb eller | Raha t ekteb | Rahoum y ekketb eller |
fransk | Algerisk | fransk | Algerisk |
---|---|---|---|
meg | ana / anaya | vi | ḥna / ḥnaya |
du | enta / ntaya | du m) | entouma |
du | enti / ntiya | du) | entouma |
ham | houwa | dem | houma |
den | hei | de | houma |
Eksempel: “Ana thani. " - " Jeg også. "
fransk | Algerisk | fransk | Algerisk |
---|---|---|---|
jeg er | Rani | Vi er | Rana |
Du er M) | Rak | Du er (m) | Rakum |
Du er | Raki | Du er (f) | Rakum |
Det er | Rahou | De er | Rahoum |
Hun er | Rahi | De er | Rahoum |
Eksempel: “Rani hna. " - " Jeg er her. Og "Wech raki? Eller "Ki raki (snakker om vest)? "-" hvordan har du det? Å henvende seg til en kvinne.
fransk | Algerisk | fransk | Algerisk |
---|---|---|---|
jeg har | εendi | Vi har | εend'na |
Du har (m og f) | εendek | Du har (m og f) | εend'kom |
Han har | εendou (eh) | de har | εend'hom |
Hun har | εend'ha | De har | εend'hom |
Eksempel: “εandi tomobile. " - " Jeg har en bil. "
Imidlertid er "εand" ikke et verb. Dens oversettelse er: "at"; dermed “youma tbet εandi. »Betyr:« i dag overnatter du sammen med meg. "Og" og Hicham. "-" på Hicham. ".
Bouzellouf | hodet på en sau |
---|---|
Wahd nhar, djehha medlou baba-h frank, bach yechri bouzellouf. Chrah, kla gaε lehmou. bqa fihe ghi l'εdam, jabou l babah. ki chafou qallou: “wechnou hada? »Qallou:« bouzellouf ».
|
En dag ga faren til Jehha ham en franc for å kjøpe et sauehode. Han kjøpte den så spiste han alt kjøttet. Bare et tomt kadaver var igjen, han brakte det til faren sin. Da han så henne, ropte han: "Hva er det?" Jehha svarte: "hodet på en sau".
|
Algerisk araber | I fonetikk | fransk |
---|---|---|
يا رايح وين مسافر تروح تعيا وتولي
شحال ندمو لعباد الغافلين قبلك وقبلي شحال شفت البلدان العامرين و البر الخالي شحال ضيعت اوقات و شحال تزيد ما زال أتخلي يا الغايب في بلاد الناس شحال تعيا ما تجري فيك وعد القدرة ولّى زمان وأنت ما تدري |
Ya r-rayeh vinne msafer trouh teεya wa twelli Chehal nedmou leεbad el-ghâfliin qeblek eller qebli Chehal-sjef el-beldàn l'εamriin wa l-ber el-khali Chehal dhîyeεt wqat chehal tzid mazal atkhelli Ya l-ghâyeb fi blad en-nas chehal teεya ma tedjri Fik waεd el-qodra wla z-zman wa nta ma tedri |
O du som går, uansett hvor du går, vil du ende opp med å komme tilbake Så mange villede mennesker angret på det før deg og meg Du så så mange befolkede land og ubebodde land Du kastet bort så mye tid, og du vil kaste bort mer og mer O du er fraværende, i andres land slutter du aldri å løpe Du har makten i deg til å oppfylle løftene dine eller tidens, men du ignorerer det |