Huaraz San Sebastián de Huaraz | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Heraldikk |
Flagg |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Land | Peru | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Region | Ancash | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Provins | Huaraz | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ordfører Mandat |
Eliseo Rori Mautino Ángeles 2019-2022 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Demografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hyggelig | Huaracinien (ne) på fransk Huaracino (a) på spansk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Befolkning | 131 377 innbyggere. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 53 innbyggere / km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontaktinformasjon | 9 ° 32 '00' sør, 77 ° 32 '00' vest | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høyde | 3.080 moh |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Område | 249 291 ha = 2492,91 km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geolokalisering på kartet: Peru
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilkoblinger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettsted | http://www.munihuaraz.gob.pe | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
"Very Noble and Generous City of Huaraz " og "Capital of International Friendship" ligger i den sentrale delen av den peruanske Andes Cordillera (400 km nord for Lima på vei), i sentrum av departementet Ancash , til høyre bredden av Santa-elven i 3.052 m høyde i Callejón de Huaylas- dalen (på fransk: “Impasse de Huaylas”) .
Avdelingen i Ancash er en avdeling med en rik historisk fortid, inkludert arkeologiske funnsteder før inkaene. I følge hypotesen til den peruanske arkeologen og antropologen Julio C. Tello , er denne peruanske kulturen urfolks og stammer fra Chavin de Huántar . De første folket i Chavín kom fra Amazonas- foten til nabokordillera, øst for Cordillera Blanca, hvor de blomstret til de nådde Chavín-kulturen i 1200 .
I Mai 1970, et jordskjelv ødelegger byen Huaraz; skaden var enorm både når det gjaldt liv (mer enn 70 000 døde i hele dalen) og materielle skader. Det var da gjenoppbyggingen av byen begynte, inkludert en byreform som ga opphav til den nye Huaraz. Kosmopolitisk by med en arkitektur, layout og konstruksjoner som ikke har de karakteristiske andene byene, men med et sterkt turistpotensial.
Bygningen dekker 8 km 2 og har nesten 140 000 innbyggere, noe som gjør den til den nest største byen i de sentrale peruanske Andesfjellene etter Huancayo . Det er 22 nd største byen i Peru. Huaraz, der San Sebastian-katedralen ligger, er biskopens sete i provinsen.
Avdelingen i Ancash er en avdeling med en rik historisk fortid. I følge Julio C. Tellos hypotese er den peruanske kulturen urfolks og stammer fra Chavín de Huántar . De første innbyggerne i Chavin kom ved foten av Amazonas til Andesfjellene nær Cordillera Blanca , hvor de blomstret til grunnleggelsen av XII - tallet f.Kr. BC den Chavin kultur . Opprinnelsen til Huaraz går tilbake til den spanske perioden. Det er et av de mange urbane sentrumene som ble etablert under regjeringen til vicekongen i Peru , Francisco de Toledo .
Navnet Huaraz ([waˈɾas] ) kommer fra Quechua- ordet waraq som betyr "daggry". De gamle innbyggerne i regionen hadde faktisk blant sine viktigste guddommer, Waraq Quyllur ( daggrystjernen ), det vil si planeten Venus .
Flagg: Flagget som kommunen bruker er rektangulært med forholdet 2 til 3, det er helt blått med byens våpenskjold i sentrum.
Våpenskjold: Våpenskjoldet ble opprettet på9. mars 1982ved resolusjon nr . 034-80-CPH.15, undertegnet av datidens borgermester Victor Valenzuela Guardia.
Skjoldet er av moderne fransk type . Feltet er delt diagonalt, skiver gules og azurblå med en gullkant . Dens design er basert på den naturlige og kulturelle arven i provinsen:
De utvendige ornamentene er, hjelmen ( yelmo på spansk) med åpent visir, vendt mot høyre hvorfra gule og røde planter kommer ut, overvunnet av en kondor som kommer ut fra flammene:
Det er litt kunnskap om historien til Huaraz, før spanjolenes ankomst. Imidlertid spor etter menneskelig okkupasjon siden 11.000 f.Kr. av populasjoner av jeger-samlere er bevist, som bevist av Guitarrero-hulen foran byen Mancos, som ligger 50 km nord for Huaraz. Fra disse første menneskelige bosetningene rundt elvene Quilcay og Santa, utviklet regionen seg da takket være utviklingen av jordbruk i området Vicuas og Villaqui .
Under antikken, den X th på II th århundre f.Kr.. AD , den Chavin sivilisasjonen utviklet urban kultur. Dermed bygde de landsbyen Waras med sitt seremonielle sentrum på Pumacayan-høyden. Etterfulgte deretter III - tallet f.Kr. AD den VI th århundre e.Kr.. AD den Recuay og Huari det VI th århundre som bygget settene Huilcahuain og Waullac som nå arkeologiske funnsteder. Til slutt ble området annektert Inca Empire .
I 1533 ankom den spanske hæren til dette området under kommando av Hernando Pizarro . Dens menn beskriver det først og rapporterer at det er grønn og fruktbar jord, med mange storfe i høylandet og velstående landsbyer.
Francisco Pizarro , den spanske erobreren av Peru, den gangen mester i Cuzco, var i sentrum av den spanske koloniale utvidelsen. Han distribuerte land og gruver og grunnla nye byer.
I 1538 overlot han kommandoen til Huaraz til erobreren Sebastián de Torres, og i 1574 grunnla kaptein Alonso de Santoyo y Valverde (es)20. januaren innfødt spansk reduksjon under navnet Pampa Huarás de San Sebastián organisert i 14 distrikter. Sebastián de Torres blir utnevnt til Encomendero , med rett til å kreve skatt i regionen som nå er en del av provinsen Huaraz.
I årene 1537 til 1548 utviklet de interne kampene seg i provinsen og endte med encomendero Sebastián de Torres død.
Under regjeringen (1556-1560) av visekonge Andrés Hurtado de Mendoza var det et forsøk på å urbanisere Huaraz, men på grunn av det harde klimaet i regionen forble det et prosjekt.
I 1576 den vice Francisco de Toledo opprettet corregimiento av Huaylas og betegnet Huaraz som sete for denne territoriale oppdeling.
Fra begynnelsen utnyttet spanjolene mineralrikdommen i regionen der flere avleiringer av metallmalm ble oppdaget: blant annet sølv, bly, tinn. På 1570-tallet var hundrevis av Quechuas allerede slaver i disse gruvene.
I XVIII th århundre - slutten av Bourbon-systemetSystemet som ble innført av Bourbons på deres utenlandske territorier, skapte en rekke opprør av slaveriske indianere og halvraser som krevde skatteendringer, forbedringer i næringer og frihandel. Det var under Karl IIIs styre at det oppsto en stor uro i befolkningen, noe som førte til opprøret til Alcabalas de Huaraz iFebruar 1780.
De corregimiento ble opphevet av kong Karl III i 1784 på grunn av revolusjonen av Tupac Amaru II og overgrepene begått mot indianerne og deres territorier ble intendencies å føde det av Huaylas.
Den administrative hovedstaden i Tarma administrerte regionene Huaylas, Conchucos og Huánuco . I 1788 løftet underkongen Teodoro de Croix Huaraz til byens rang ved å opprette en cabildo der , deretter ved å utnevne iJanuar 1789, den første ordføreren Jacobo del Real.
Kjernen til patrioter fra Huaraz, tilhengere av uavhengighet fra Spania , besto av figurer som Andrés Mejía, Juan de la Mata Arnao, Felipe Antonio Alvarado, Juan de la Cruz Romero, Manuel Jesús González og brødrene José María og José Manuel Robles Arnao.
I midten avOktober 1820, José de San Martín sendte utsendinger til byen for å forkynne uavhengighet. Juan de la Cruz Romero fremsatte der proklamasjoner til fordel for uavhengighet i Quechua , og bekymret for myndighetene i byen forble trofaste mot den spanske kongelige. Stilt overfor motstand fra myndighetene forsterket San Martín kjernen til opprørere ved å sende oberst Campino med 250 mann, som proklamerte uavhengighet i byen Huaraz. Patriot Juan Mata Arnao ble valgt til provisorisk guvernør.
De 12. februar 1821, mens han bodde nord for Lima , grunnla general José de San Martín foreløpig fire avdelinger, inkludert Huaylas som ga ham som hovedstad, byen Caraz med general Toribio de Luzuriaga i spissen.
Under republikken ble departementet Huaylas opprettet den 25. august 1823, bestående av byene Huaraz, Caraz , Huacra, Mato, Jatun Huaylas og Macate.
Det var i Huaraz, som generalene Antonio José de Sucre og Simón Bolívar omorganisert den peruanske hæren, og flertallet av Huaracinians støttet ekspedisjonen som kommandert av general Manuel Bulnes , beseiret Santa Cruz i slaget ved Yungay den20. januar 1839.
Byen Huaraz ble da ansett som hovedstad i den nye avdelingen Huaylas, offisielt etablert i juni 1835 i regjeringen til Felipe Santiago Salaverry . Så var det hovedstaden i departementet Ancash da dette navnet erstattet Huaylas, i februar 1839 i regjeringen til Agustín Gamarra .
Til slutt, i 1857 under regjeringen til Ramón Castilla , ble Huaylas delt i to, og fødte den nye unge provinsen Huaraz med hovedstad, den nåværende byen Huaraz.
Ved høyeste dekret av 23. januar 1866distriktene Independencia og Huaraz , blir opprettet. Det er på disse områdene byen Huaraz strekker seg i dag.
Under Stillehavskrigen passerte general Andrés Avelino Cáceres (med tilnavnet Andes trollmann) gjennom Huaraz i 1883 for å lede sin siste kamp mot den chilenske hæren, i Huamachuco .
I 1885 ledet den indiske ordføreren i en landsby nær Huaraz, Pedro Pablo Atusparia (es) , et væpnet opprør mot skatter, lave lønninger og mishandling. Dette vil føre - lenge etter i 1969 - til en jordbruksreform og borgerstatus for landbruksarbeidere.
I XX th århundre - Katastrofer i serienI 1941: Mye av nordsiden og mye av sentrum ble ødelagt av flom og ras forårsaket av sammenbrudd av et reservoar som forsynte byen med vann. Reservoardammen, som var omtrent 6 km øst for byen og over 200 m over den, brøt på grunn av plutselig trykk fra et isskred som falt fra breen, sannsynligvis etter et lokalisert jordskjelv. I løpet av fire minutter kom en masse vann, gjørme, steiner og rusk, hvis topp da den nådde byen hadde oversteget 15 meter i høyden, ned på den mest moderne forstad og ødela det meste av den nordlige halvdelen av byen.
Etter katastrofen i 1941 ble den gamle reservoardammen reparert, men ikke erstattet. Tvil om sikkerheten til denne dammen var deretter i stor grad ansvarlig for oppgivelsen av dette området.
På midten av 1960-tallet viste dalen oppstrøms fra byen fremdeles arrene fra skredet. I 1965 hadde mindre enn et halvt dusin bygninger blitt rekonstruert i bekkedalen under reservoaret. Dalen var fortsatt fylt med tre meter jord og rusk som ble avsatt av skredet i 1941. Store steinblokker, noen som var over fire meter høye, ble kastet til sammenløpet av bekken og Santa River. Innbyggere i Huaraz-regionen, som husket katastrofen i 1941, sa i 1965 at selve elven ble omdirigert av skredrester i noen dager før de kom tilbake til sitt normale hjerte.
I 1970: The31. mai, et tragisk jordskjelv og jordskred ødelegger en stor del av Callejón de Huaylas, ødelegger byen Yungay og etterlater 100.000 døde eller savnede. Byen Huaraz led også enorme skader, noe som paradoksalt nok tillot gjenoppbygging og byfornyelse av byen.
Dette 31. mai 1970, den samme reservoardammen brøt faktisk igjen under jordskjelvet. I en dal av strømmen nedstrøms skjedde et snøskred som var uhyggelig lik det i 1941. I løpet av 45 sekunder ble nesten alle viktige strukturer i sentrum ødelagt. Minutter senere ble den nordlige halvdelen av byen, spesielt i bekkedalen, ødelagt av et skred av isete gjørme som bar bergarter og annet rusk.
Rundt 20 000 mennesker ble drept i byen; det var angivelig bare 91 overlevende i selve byen. De historiske bygningene langs de trange smugene, spesielt de store adobehusene dekket med keramiske fliser, er blitt redusert til ruiner. Disse smale gatene var også dødsfeller for innbyggerne under denne katastrofen; utformingen av byen etter 1970 tok hensyn til dette med bredere gater.
Byen ligger i Callejón de Huaylas- dalen der Santa River renner . Denne smale korridoren er dannet av Cordillera Blanca og "Cordillera Noire" (en støtte fra den første), imponerende fjellkjeder som tilbyr landskap med bemerkelsesverdig naturlig skjønnhet og mange muligheter for eventyrsport. Mount Huascarán , det høyeste punktet i Peru med en høyde på 6 768 m , ligger 45 km unna og er godt synlig i godt vær fra byen.
På den østlige skråningen av denne interandiske dalen, gir Cordillera Blanca ujevn lettelse, med mer motstandsdyktig jord, påtrengende bergarter ( granitt / granodioritt- type ) og en evig opphopning av snø på topper over 5.000 m . Cordillera Noire, som ligger i den vestlige skråningen, er mindre bratt, med mindre motstandsdyktig jord, vulkanske bergarter og ingen bresoner.
Byens høyde er omtrent 3 050 meter over havet. Territoriet til Huaraz og dens umiddelbare omgivelser er heterogent, fjellaktig og ulendt; derfor har den skråninger som varierer mellom 2% og 25% i den sentrale sonen og mellom 15% og 45% i periferien. Det er en akkumulering av fylling i jordens overflateavlastning, i alt som er stedet for byen Huaraz.
Grunnleggerne av byen hadde dessverre ikke rett i å velge munnen til en kløft for å grunnlegge byen. Det er kanskje på grunn av den tilsynelatende flate lettelsen eller overflod og nærhet til vannet i to elver og på grunn av mangfoldet av trær at de valgte stedet. Grunnleggerne var uvitende om at det ikke er snakk om en fast bakke, men om en bakke som er bearbeidet av underjordisk vann med opprinnelse på kanten av bakken Rataquenua. Det er mer sikkert utviklingspotensialet til jordbruk og gruvedrift som motiverte dem.
Santa River renner nordover gjennom Huaraz. Det er ikke farbar, men har alltid forsynt byen med vann av god kvalitet. Denne bekken er fortsatt i Huaraz bare en smal strøm, med en steinete bunn, som bærer kaldt vann, matet av isbreer. Den mottar i sin kryssing av byen, Rio Paria og Rio Quilcay begge på sin høyre bredd.
Elva er den tradisjonelle vestlige grensen til Huaraz, selv om en del av byens befolkning har bodd på venstre bredd i to århundrer.
Den nordlige grensen til Huaraz ligger langs en bekk som krysser byen og munner ut i Rio Santa. Denne bekken - det passende navnet Paria - hvis vannskille vender mot vest og vender mot foten og skråningene av Cordillera Blanca, var åstedet for to ødeleggende flom forårsaket av jordskjelvene i 1941 og 1970.
Huaraz har et temperert tropisk fjellklima, solrikt og tørt om dagen og kaldt om natten, med gjennomsnittlig årstemperatur mellom 11 og 17 ° C og absolutte maksimumsnivåer over 21 ° C. Nedbør er større enn 500 mm , men mindre enn 1000 mm i løpet av regntiden, fra desember til mars. Den tørre årstiden kalt "Andesommer" løper fra april til november.
I Huaraz er den årlige gjennomsnittstemperaturen 16,2 ° C , fordi kystens atmosfæriske strømmer nøytraliserer seg med Cordilleras, og gir dermed en slags evig vår uten overdreven varme eller kulde. Huaraz klima er også preget av en tørr sesong fra mai til september og en våt sesong fra oktober til april.
I den våte sesongen er morgenene solfylte, tørre og varme (opptil 35 ° C i full sol) med regnfulle ettermiddager og netter, noen ganger er bygene voldsomme og med kjøligere temperaturer. Den tørre årstiden er preget av solfylte, tørre og varme morgener og ettermiddager, med kalde netter nær 0 ° C og klar himmel, og gir dermed vakre klare og stjerneklare netter.
Den gunstige tiden for opplevelsessport tilsvarer den tørre årstiden som varer i hundre dager uten regn (juni, juli og august). Forskjellen i temperatur og lys er veldig sterk fra et sted utsatt for solen til et sted i skyggen. Vindene kan være sterke med virvler som hever støv i byen.
Byen er truet med flom ved smelting av Andesbreene. I 2017 gikk tysk rettferdighet med på å undersøke klagen til en peruansk bonde fra byen, og søkte oppreisning fra det tyske selskapet RWE (ansett å være den ledende forurenser i Europa ) for sitt ansvar for global oppvarming .
Hovedstadsområdet består av to distrikter, Huaraz og Independencia . Flertallet av nabolagene ligger i Huaraz-distriktet, spesielt tradisjonelle nabolag som La Soledad , Belén , Huarupampa og San Francisco , som omgir sentrum. Innbyggerne deres er 60 % tradisjonelle statsborgere i Huaraz. Disse nabolagene er i stor grad befolket av middelklassebeboere.
Pira-distriktet | Jangas-distriktet | Tarica-distriktet |
La Libertad-distriktet | Huari-provinsen | |
Aija-provinsen | Olleros District (Huaraz) | Province of Recuay |
På den annen side er det rundt disse områdene andre byrom som har utviklet seg uten planlegging som Villón , Pedregal , Challhua , Rosas Pampa , San Jerónimo og Villasol . Centenario er det største området i byen. I dette området har mange landlige innvandrere etablert uformelle bosetninger. Byens veksttrend er spesielt på den nordøstlige delen av byen. Disse nyopprettede områdene er ettertraktet av folk som foretrekker et mindre urbanisert miljø og nærmere naturen for å bosette seg.
Huaraz besto opprinnelig av sirkulære hus, som ble revet og erstattet under den spanske koloniseringen med firkantede hus og trange gater på en ruteplan. Det store hovedtorget (Plaza Major) i sentrum var omgitt av den store katedralen, rådhuset ( el cabildo ) og fengselet. Guvernøren i kolonitiden etablerte sin bolig i Huaraz, som dermed ble hovedstaden i regionen.
Av den stille, stille gamlebyen, med sine store adobe- herskapshus og gaveltak med trange gater, er bare José Olaya Street igjen. Det ble erklært et nasjonalt kulturarvsted fordi jordskjelvet i 1970 som ødela 95 % av byen og all tradisjonell og kolonial arkitektur sparte Olaya Street.
Den opprinnelige rutenettplanen til Huaraz forsvant i katastrofen og fratok byen den tradisjonelle identiteten og fjernet den opprinnelige sammensetningen av de fire nabolagene La Soledad (sentrum), Belén , Huarupampa og San Francisco , hvis innbyggere som skulle skille seg ut hadde malt dørene til hus henholdsvis i blå, grønn, rød og grå.
Rekonstruksjonen krevde å rive ødelagte hus og etablere moderne og tryggere planlegging med brede gater og alléer med sentrale hager. Kolonial arkitektur eksisterer ikke lenger, den har blitt modernisert mens den holder sin egen andinske stil med gaveltak. Byen utvikler seg nå sør og nord, men på en uorganisert måte fordi utviklingen av handel og turisme har vært raskere og mer anarkisk enn den planlagte urbaniseringsprosessen, noe som har resultert i uregelmessige nabolag som Nicrupampa , Shancayán , Palmira , Patay , Vichay , Quinuacocha og Cascapampa .
Bygningene er oftest i ett plan eller i en etasje, bare sentrum viser bygninger på mer enn 3 eller 4 etasjer. Mange bygninger er modifisert der for å tilby leiligheter til leie.
Nå, i den nordlige enden av Plaza, er bygningene som huser de kommunale tjenestene, som postkontoret, politistasjonen og brannstasjonen. Prefekturen og Central Hotel of Huaraz ligger på hjørnet av Gamarra Street. Mot øst ligger den nye katedralen med erkebispedømmets uthus. I dette arkitektoniske komplekset er det også banker og statlige kontorer
Luzuriaga Avenue.
La Soledad-distriktet i sentrum.
Huascaran sett fra Huaraz.
Alameda Grau.
De siste årene har bymessig spredning spredt seg til flere befolkede sentre rundt byen, som Marian og Huanchac i nordøst. Det ble spådd at byens vekst på denne siden ville bli konsolidert i løpet av noen tiår. På denne måten er praktisk talt de bebodde sentrene som Wilcahuain , Carhuás , Monterrey , Pongor , Paria i nordøst, Santa Casa , Picup i nordvest, Tacllán , Shiwayo , i retning Olleros i sørvest allerede en del av bybebyggelse . Veksttrenden projiseres mot nordlige distrikter som Tarica og Jangas , som trolig vil være en del av storbyområdet om få år.
Byen som hovedstad i provinsen Huaraz styres av provinsregjeringen i Huaraz som har jurisdiksjon over hele provinsen. Det er ingen myndighet begrenset til byen.
Periode | Fornavn navn | Politisk parti |
---|---|---|
2000 - 2001 | Victoriano Osorio | Salvemos Huaraz |
2002 | Rommel Ríos Alcántara | Salvemos Huaraz |
2003 - 2010 | Gelacio Mautino Ángeles | Movimiento Regional Acción Nacionalista Peruano |
2011 - 2014 | Vladimir Meza Villarreal | MR Nueva ERA |
2015 - 2018 | Alberto Espinoza Cerrón | MR Renovasjon Ancashina |
Metropolen Huaraz hadde en befolkning på 118 836 innbyggere i 2017, og den vil ha 140 041 innbyggere i 2018 ifølge INEI- anslag . Etter jordskjelvet byen led i 1970, hvor 50 % av byens innbyggere ble drept, ble byen gjenoppbygd som genererte en bølge av migrasjon, spesielt fra landsbygda i regionen.
Til slutt, i løpet av 1990-tallet, etablerte Pierina og Antamina gullgruvene seg i regionen, og oppmuntret folk fra andre deler av landet, særlig fra Huánuco og Lima til å bosette seg i byen.
Byens offisielle språk er spansk, og det er også det dominerende språket i dets varianter av Andes spansk og standard peruansk spansk. Et mindretall snakker quechua , spesielt i landlige områder der det fortsatt opprettholder sin overvekt.
Huaracina-befolkningen bekjenner den katolske troen til 89,06% mens 7% er evangeliske eller av en annen protestantisk trosretning. Omtrent 1,53% bekjenner andre religioner, mens 1,51% ikke identifiserer seg med noen religion.
Blant de viktigste økonomiske aktivitetene dominerer turisme og gruvedrift, etterfulgt av handel, landbruk og lett industri som mat, tekstiler og håndverk. I fordelingen av den aktive befolkningen etter sektor etter aktivitet tilsvarer befolkningen viet til primærsektoren 19 % , 13 % til sekundærsektoren og 50 % til den tertiære sektoren.
Gruvedrift er for tiden den viktigste økonomiske aktiviteten siden grunnleggelsen av Pierina-gruven i 1996, gitt til det kanadisk-peruanske selskapet Barrick Misquichilca. Pierina er en gruve med åpen brønn som drives av lastebiler og lastere. I 2011 produserte Pierina 152 000 unser gull og pr31. desember 2011, de påviste og sannsynlige reservene ved gruven var 771.000 unser gull (24 t ). Driften ble utvidet til 2018.
Industriell aktivitet opptar 13 % av den økonomisk aktive befolkningen, hovedsakelig sammensatt av mikro- og mellomstore bedrifter dedikert til næringsmiddelindustrien, som produksjon av meieriprodukter, brus, øl, bearbeidet kjøtt og andre landbruksprodukter. Det er også selskaper som er dedikert til byggebransjen, som murverk, sementovner og treovner. Produksjon av tekstiler, håndverk, produserte produkter osv. er også uthevet. Imidlertid er industriell aktivitet for øyeblikket spredt over hele byen.
De 12. juli 2011, ved lovdekret 29751, ble opprettet Huaraz Industrial Park, hvor de produktive aktivitetene til mikro, små og mellomstore bedrifter vil bli gruppert og hvor bærekraftige arbeidsplasser, tilknytning, økonomisk og sosial utvikling vil bli generert.
Handel og tjenester dominerer. 50 % av den yrkesaktive befolkningen er dedikert til disse aktivitetene. Handel og mikrobedrifter har spredt seg som alternativer for å overleve i møte med arbeidsledighet. Byen Huaraz har imidlertid sterke sider, for eksempel den store arbeidsstyrken til mikroentreprenører, som fremmer handel, turisme og håndverk.
Turisme er en viktig aktivitet i økonomien i byen, og det fortsetter å være slik, siden Huaraz og spesielt Callejón de Huaylas og dens omgivelser er et av de viktigste turistmålene i landet og mottar 200 000 besøkende, statsborgere og utlendinger .
For tiden er velkjente selskaper som er tilgjengelige eller basert i Huaraz Credichavin, Caja Municipal del Santa, BBVA Continental, Interbank, Scotiabank , Banco de la Nación, Banco de Crédito del Perú, Mibanco, RadioShack , Claro, DirecTV , Hidrandina, Movistar , Ferreyros , TopyTop, Tiendas El, Rubrix.
Turisme opprettholder også en detaljhandel basert på butikker og supermarkeder, og fremhever Novaplaza og Trujillo Mart, i tillegg til det sentrale markedet som er det største i Callejón de Huaylas og Sierra Ancashina, samt andre mindre markeder.
Huaraz ligger omtrent 400 km nord for Lima (8 timers reise) ved Pan-American North Highway (1N) med et kryss ved Paramonga. Fra dette punktet gjenstår det 200 km gjennom den sørlige delen av Callejón de Huaylas, for å ankomme Huaraz. En annen viktig rute er den 115 km lange Casma-Huaraz-veien som går fra kysten til Huaraz. I fremtiden er det planlagt å utvide denne ruten til Brasil .
Byens veiinfrastruktur er dannet av Luzuriaga Avenue, som er hovedpulsåren og derfor bærer den største belastningen av byens daglige trafikk, og krysser den fra nord til sør, med utvidelser som avenyen Fitzcarrald og Centenario Avenue. Andre viktige veier danner et veinett som aveny Raymondi, som krysser byen fra øst til vest. Gamarra Avenue og Villon Avenue er noen av byens viktigste arterier. Vest-, øst- og søromkjøringsveier danner dermed en veiring rundt byen, som fremskynder trafikken.
Huaraz er koblet til Stillehavskysten av tre motorveier. Den ene går generelt mot vest, den andre mot sør og deretter vest, og den andre mot nord og deretter vest. Alle tre rutene starter fra Andesfjellene og går ned til kystregionen i ørkenen.
Reisen med bil gjennom en av de tre motorveierutene fra Huaraz til kysten tar vanligvis syv til åtte timer å komme til Lima eller Chimbote .
Hovedtorget.
Moderne bydel bygget etter 1970.
Belén-distriktet.
Simón Bolívar-området.
Bytransport deles mellom offentlig og privat transport. Offentlig transport består av et system med minibusser eller varebiler, for tiden med etablerte stopp. Til tross for systemets uformelle natur respekteres plassene og ventetiden for hver enhet ved bussholdeplasser. De definerte linjene krysser byen fra nord til sør.
Det er også individuelle eller delte drosjer (kollektiv). Disse har nesten samme funksjon som minibusser, men det er ikke mange av dem. Drosjer er merket med blå firkanter på hver dør, mens "kollektiver" har blå striper for å skille dem.
I sammenligning med andre store peruanske byer er disse transportmidlene billigere.
Lufttransport20 km (mindre enn 40 minutter) nordvest for Huaraz ligger Comandante FAP Germán Arias Graziani lufthavn , som ligger i Anta, hvor daglige kommersielle flyreiser til Lima tar omtrent 45 minutter. Det er hovedflyplassen i regionen når det gjelder passasjertransport.
Flyplassen betjener også de små flyene til de to største gruveselskapene i regionen.
Helseinfrastrukturen i byen Huaraz inkluderer sykehuset "Victor Ramos Guardia", en etablering av Helsedepartementet (MINSA) som tilbyr varierte og høyspesialiserte tjenester. Det betjener både urbane og landlige befolkninger.
Det er også ESSALUD sykehus, en medisinsk stilling i Røde Kors og 3 integrerte helse-, utdannings- og landbrukssentre (CISEA) i distriktene Huarupampa , Nicrupampa og Palmira , som tilbyr helsevesen.
Opprykk fra 1961 fra National School "La Libertad" utløste en streik ledet av Victor Marcos for å kreve et universitet. I september samme år støttet distriktene Belén , Huarupampa , La Soledad , San Francisco og Centenario dette initiativet.
Det har gått seksten år for opprettelsen av National University Santiago Antúnez de Mayolo (UNASAM).
Universiteter i Huaraz (stiftelsesdato) | |||
---|---|---|---|
Nasjonale universiteter. | |||
universitet | Studenter | Sete | Datert |
Universidad Nacional Santiago Antúnez de Mayolo | 5600 (2010) | Huaraz | 1977 |
Private universiteter | |||
Universitet! | Studenter | Sete | Datert |
San Pedro University | - | Chimbote | 1996 |
Universidad Los Ángeles | - | Chimbote | 2004 |
University of Alas Peruanas | - | Lima | 2008 |
Universidad César Vallejo | - | Trujillo | 2013 |
Den eldste videregående skolen i byen er Gran Colegio Nacional La Libertad, grunnlagt av den peruanske marskalk José de la Mar , da han var republikkens president. Den juridiske etableringen fant sted den30. januar 1828, av stedfortreder Huaracino på den tiden, Julián de Morales Maguiña Nuna Cochachin. Undervisningen foregikk først i et kloster som tidligere fungerte som hovedkvarter.
Denne fremtredende skolen regnes som Alma Mater i regionen, fordi de fleste av de regionale intelligensiene ble dannet i sine klostre , og ga dette anerkjente skolemedlemskapet og respekt, og rangert det som en av de viktigste i landet.
Den første direktøren for skolen var presten José de María Robles Arnao, prest, patriot og uavhengighetshelt.
Skolen begynte å operere i klosteret for franciskanske friarer i det tradisjonelle distriktet San Francisco. Det var utdannede fremtredende forskere som Santiago Antúnez de Mayolo og Dr. Eleazar Guzmán Barrón, som deltok i studien av anvendelsene av atomenergi . Marcos Yauri Montero, laureatforfatter av Casa de las Américas , studerte også der.
Teksten til skolesangen er av professor Alejandro Dextre Sierra og musikken til musikeren Huaracino Antonio Guzmán Arenas. I dag fortsetter skolen, erklært emblematisk skole, med ære til utdannelsen og kulturen i byen Huaraz, regionen og Peru generelt.
Drikkevannet som forbrukes av byen Huaraz samles i elvene Auqui og Paria , med en kapasitet på 5855 m 3 og en gjennomsnittlig strømning på 240 l / s. Dette dekker dagens behov (190 l / s), og gir en positiv balanse på 50 l / s. For lagring har Huaraz to prosesseringsanlegg: Marian og Bellavista og seks magasiner som ligger i Shancayan , Antauco , Batan , Pedrega l, Yarcash og Los Olivos . En større fabrikk er for tiden under bygging.
Hidrandina-selskapet er ansvarlig for administrasjonen av elektrisk energi i byen Huaraz. Det elektriske energitransportsystemet leveres av vannkraftverket Huallanca, som ligger i Cañón del Pato, og den elektriske energiforsyningen leveres av nettstasjonen i Picup (venstre bredd av Santa River), hvis installerte effekt er 5.000 kW . Hjemmeforbindelsestjenesten dekker 100% av befolkningen.
Tilførselen av forgjengelig mat er sikret av det sentrale markedet i Huaraz, som garanterer tilførsel av frukt, grønnsaker, fisk, kjøtt, og som også forsyner resten av byene Callejón de Huaylas og den østlige sierraen Áncash.
Imidlertid har den uformelle sektoren og ambulerende handel forårsaket en ordentlig oppretting av markeder og messer spredt over hele byen. Som en konsekvens av dette problemet oppstår behovet for å forberede et moderne og effektivt forsyningssenter i det perifere området av Picup .
På den annen side er det mulig å finne supermarkedskjeder i byen som Novaplaza, Trujillo Mart, Huaraz Market, Market Ortiz.
I byen er det mulig å stille inn alle de viktigste radiostasjonene som opererer nasjonalt og regionalt. Det er også lokale stasjoner som kringkaster områder viet til lokale nyheter på forskjellige tidspunkter, samt stasjoner som hovedsakelig er musikalske: Radio Alegría, Radio Huascarán, Radio Quasar, etc. og andre spesifikke stasjoner viet til sportslige eller økonomiske nyheter: Radio Programas del Perú og Radio Nacional.
Antall TV-kanaler har blitt multiplisert, det er 13 TV-kanaler, 5 lokale og 8 nasjonale; det er også betalingskanaler som Cable Andino, Movistar TV, Claro TV og DirecTV .
Huaraz har mange lokale aviser og tre lokale TV-stasjoner som opererer tidlig på morgenen. De fleste mediene ligger rundt hovedtorget i Huaraz kommune og sender informasjon om dagen. Offentlig informasjon kommer fra Imagen-kontoret.
Kanal tre og tretten er de lokale TV-kanalene som fungerer om morgenen.
De regionale avisene som utgis i byen er "Diario YA", "Prensa Regional" og "Diario Expresión". De fleste nasjonale aviser som El Comercio, Peru 21 og Correo kan kjøpes tidlig på morgenen når de ankommer fra Lima .
Siden april 2012, "The Huaraz Telegraph", en engelskspråklig avis rettet mot det utenlandske samfunnet bosatt i byen, ble satt i omløp. Gratis, det blir lest av språkskoleelever og turister.
Det er mange trykkerier, hvorav de fleste spesialiserer seg på visittkort og flyers. Den nasjonale posttjenesten ligger på Plaza de Armas.
I 2007 ble byen Huaraz, og derfor Callejón de Huaylas, utnevnt til "verdens naturlige paradis" ved Swiss Swiss Awards Awards 2007, delt ut i Lugano (Sveits). Huaraz har tilnavnet "Sveits i sør" på grunn av fjelltoppene som er synlige fra sentrum.
Men inne i Huaraz er det også noen få turiststeder å besøke:
Store enger og skoger av eukalyptus og furutrær omgir byen Huaraz. Huaraz territorium har et stort potensial for skog og land for skogplantasjer og skogplanting, hvorav skiller seg ut de enorme skogene med eukalyptus og furu, produkter fra skogplanting på 1990-tallet; Legg merke til tilstedeværelsen av andre trær i mindre grad, som den schinus den tara , den klamme Peru , Quenuales den quishuar , den valnøtt , den or , den piletre , den cypress og kost .. De tre fra disse plantene brukes for gruvedrift, hus, og håndskåret tre.
DyrelivDen opprinnelige faunaen består av et mangfold av dyrearter som bor i de forskjellige høydegulvene i byen. Blant pattedyr er det røyskatt , Mata, den andinske katt , det opptog bjørn , den puma , den taruca , den vikunja i de øverste etasjene, den viscache , den reven , den opossum .
Det er også et bredt utvalg av rovfugler som myrhauk , den condor , den Sharp-tailed duck , den Wood Duck , den Goldfinch , det gull av Andesfjellene , i tern , de kolibrier , den trost , den andinske spurv .
Omkringliggende naturområder"Pre-Inca trekking" er den mest populære i regionen, med sin asfalterte sti som fører til Chavin, da den bruker lamaer til å transportere utstyr under turen.
Huaraz er en by der den katolske kristne troen råder, og derfor skiller festlighetene som foregår i løpet av den hellige uken og mai måned seg ut:
Det er i denne sammenhengen at "La Semana del Andinismo" ble født på 1980-tallet fra et privat initiativ, som i hver utgave fanget oppmerksomheten til hele Peru og posisjonerte Callejón de Huaylas som et sted for opplevelsessport av Excellency. Toppidrettsutøvere fra forskjellige land møtes i Ancash under Andean Week for å konkurrere i fagene naturlig eller kunstig klatring, terrengsykling , paragliding , hanggliding , ski, snowboard , strikkhopping og kanopadling .
Som i hele Peru er fotball den mest populære sporten i Huaraz. Rosas Pampa Stadium er hovedstedet for fotballkamper som de i den peruanske fotballligaen. Dette stadion har en kapasitet på 20 000 seter. Byens mest representative fotballag er Sport Ancash, det eneste laget fra Huaraz som deltok i den peruanske fotballligaen fra 2004 til 2013.
Fotballklubber | |||
Team | Fundament | Stadion | Liga |
Deportivo Belén | 28. januar 1938 | Rosas Pampa stadion | Peru Cup |
Sport Rosario | 4. oktober 1965 | Rosas Pampa stadion | Peruvian First Division |
Ancash Sport | 22. april 1967 | Rosas Pampa stadion | Andre peruanske divisjon |
Også bemerkelsesverdig er ytelsen til Sport Rosario-klubben som nådde det regionale stadionet til den peruanske cupen i 2007, og gjentok den samme prestasjonen i 2016 og oppnådde opprykk til første divisjon av peruansk fotball. I byen er det spredt grunnlag for å utøve denne sporten.
Fotball er en av de mest populære sportene i byen. Imidlertid praktiseres også andre idretter der som basketball og volleyball , spesielt blant kvinner. I tillegg er tennis representert i byen.
Opplevelsessport har blitt populært i byen med økende turisme, spesielt blant unge mennesker, inkludert paragliding, hanggliding, trekking , lama-trekking, fjellklatring, rafting , kanopadling, terrengsykling, motocross , rappelling , aking . Strikkhopping praktiseres fra den høyeste broen som krysser nissen. Vintersport inkluderer fjellklatring, snowboard, ski. Fjellklatring og turer til de lokale toppene Ratakinwa, Pukaventana og Pastururis er også hyppige.
Snødekte topper av Cordillera Blanca.
Monterer Huandoy , Huascarán , Copa og Vallanaraju nordøst for Huaraz.
Cordillera Blanca sett fra Jirón Simón Bolívar.
Rosas Pampa stadion er det viktigste stedet for utøvelse av fotball. Byen har også et lukket Colosseum, spesielt designet for basketball og volleyball, samt forskjellige kulturelle aktiviteter. Andre nettsteder som Lawn Tennis som er under renovering, for utøvelse av denne sporten.
I byens omgivelser er det innhegninger for å klatre som klatreveggen til Monterrey.
Huaraz er hjemmet til noen få museer. Overfor hovedtorget er det arkeologiske museet i Ancash . Dette museet har tre nivåer delt inn i fire rom, og i hvert av dem er det en utstilling av de kulturelle manifestasjonene utført av de forskjellige menneskelige gruppene som bebodde regionen Ancash . I dette museet er Monolithic Park , ansett som den største parken med monolitter i Sør-Amerika. Museet er også sete for det regionale kulturdirektoratet for Kulturdepartementet i Áncash. Det ligger i Plaza Mayor.
Huaraz har flere kulturelle fasiliteter, inkludert det kommunale offentlige biblioteket, som ligger i sentrum av byen. Huaraz er også sete for det nye Huaraz kultursenter som åpnet i 2012 og regnes som et av de største teatrene i Peru. Ulike kulturelle aktiviteter praktiseres det slik som teater , piano konserter , balletter , opera , utstillinger og filmvisninger i helgene.
Huaraz er en by rik på litterært innhold skrevet gjennom sin republikanske historie, spesielt for å fortelle forskjellige historier, sagn som er utarbeidet av den berømte professoren Huaracino Marcos Yauri Montero, og som også er en del av mytologien i Huaylas-dalen. Mange av legendene handler om innbilte vesener fra den andinske verden, med særlig vekt på å fortelle historien om opprettelsen av byene og landsbyene i Callejón de Huaylas, samt dannelsen av fjell, innsjøer, elver og fjell. Historien om "Wandoy og Huáscar" er velkjent og forteller hvordan Cordillera Blanca ble dannet, blant andre.
Siden midten av XX th århundre, er Huaraz en kinofreak byen. På slutten av 1990-tallet resulterte imidlertid dårlig administrasjon og avvikling i permanent nedleggelse av to kinoer. I dag er Huascarán radiostasjon bare hovedkvarter for radiostasjonen med samme navn, mens lokalene til Áncash kino er okkupert av en offentlig enhet.
Imidlertid, med innvielsen av kultursenteret, ble flere filmer vist for første gang, som nok en gang fanget oppmerksomheten til unge Huaracinos for kino.
I august hvert år arrangerer byen Huaraz INKAFEST International Mountain and Environmental Film Festival, for å fremme bevaring av det andinske økosystemet. Denne festivalen presenterer dokumentarer av ulik lengde på emner som strekker seg fra fjellklatring og fjellklatring til andre opplevelsessport som fallskjermhopping, for ikke å nevne andre produksjoner som forteller om den forfedre livsstilen og Andes-kulturen.
Nattelivet i byen Huaraz har alltid vært intenst. De siste årene har byen utviklet et variert tilbud av nattklubber, puber og restauranter hvor du kan smake på alt fra regional eller kreolsk mat til Novoandina og internasjonal mat.
Sentrum, siden starten av turistboomen, har vært det foretrukne området for turister så vel som den unge befolkningen, når det gjelder fritid og underholdning, selv om dette området siden starten har blitt kritisert sterkt for ikke å ha blitt planlagt riktig uten noen direktiver, og selv om debatten fortsetter til i dag, har dette området blitt konsolidert i et kosmopolitisk miljø, ved tilstedeværelse av restauranter, barer, nattklubber, suvenirbutikker og håndverk i konturen til Genève-parken og Parc du Journaliste. . Regionen har også blitt et slags "hippiedistrikt".
I løpet av det siste tiåret har Barranquito- området (hentydning til et distrikt i Lima ) utviklet seg i sentrum av byen, som skiller seg ut for tilstedeværelsen av et stort antall diskoteker og barer, inkludert de mest berømte er El Tambo og Makondos.
Et annet område som også har utvidet seg de siste årene er Belén . Det gastronomiske tilbudet har økt på grunn av tilstedeværelsen av et stort antall restauranter, pizzeriaer og puber, som er preget av en Andes- og chill-out-stil, samt supermarkeder, butikker, hoteller osv.
Regionen har en kosmopolitisk følelse i tider med større turistbevegelse, som i andre større byer i Peru.
Huaraz-mat regnes som en av de mest anerkjente i de peruanske Andesfjellene. Blant de mest populære rettene er Picante de Cuy (stekt marsvin i en saus med røde krydder, servert med kokte poteter), Llunca de gallina (kyllingsuppe tilberedt med fett hvete og kryddereplommer), Charqui de Chancho et res (stekt , saltet og tørket svinekjøtt og storfekjøtt), Pachamanca (en rett tilberedt i marken med varme steiner, forskjellige slags kjøtt som biff, kylling, svinekjøtt med kokt mais og poteter), Pataska (varm suppe, laget av kokt mais og svinekjøtt eller biffskinn ), Ceviche og Chocho (rå fisk marinert i sitronsaft servert med chocho, en typisk grønnsak), Jamón Huaracino (salt og spekeskinke).
Det er desserter som Api de Calabaza (søt fløte laget av knust gresskar) og drinker som Chicha de Jora (sur gul mais).
Vi kan også nevne Chicharrones , stekt ørret, Tamales , Pecan Caldo (hodebuljong i Quechua ), etc. Huaracino skinke fortjener spesiell omtale, en rekke Serrano skinke, som består av et maserert svinekjøttben krydret med salt, servert med salat.
Militær
Kunst og humaniora
Politikk
Vitenskap
Fjellklatring