LGV Poitiers - Limoges | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Linje fra Poitiers til Limoges | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Prosjektlogo | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Land | Frankrike | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Byer servert | Limoges | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tekniske egenskaper | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde | 115 km | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avstand | standard (1435 m ) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrifisering | 25 kV - 50 Hz | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Antall måter | dobbeltspor, enkeltspor på noen seksjoner |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skilting | TVM / ETCS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Trafikk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eieren | SNCF Network | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Trafikk | TGV | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den LGV Poitiers - Limoges er en tidligere høyhastighets linje prosjekt som var å knytte Poitiers til Limoges i syv års arbeid. Denne LGV skulle gi regionene som krysset ( Nye Aquitaine , Nord- Occitania og sør for Centre-Val de Loire ) en raskere forbindelse til TGV-nettverket og spesielt til Paris . I følge Grenelle Environnement i 2007 ville det ha vært et første skritt mot en Nantes - Lyon- kobling kombinert med en Bordeaux - Lyon- kobling , kjent som den sentrale baren fordi den ikke ville passere gjennom hovedstaden.
I følge prosjektet presentert av Réseau Ferré de France (RFF) i 2006, ville LGV ha gjort det mulig å koble Limoges til Paris på 2 timer, Brive ville ha vært 3 timer fra Paris, Cahors 4 timer og Poitiers omtrent 35 minutter fra Limoges.
Opprinnelig planlagt for 2008-2015, deretter 2013-2020, ble prosjektet suspendert for første gang i 2011. I Mars 2013, hans støttespillere, inkludert ordførerne i Poitiers og Limoges, jobber for at prosjektet skal bli registrert som en "prioritering av nasjonalbudsjettet" og husker at så vidt de er bekymret, "handles [redigeres] med enstemmighet " . IJuni 2013prosjektet er relansert av den offentlige henvendelsen; selv om det blir stilt spørsmål ved og avvist av voldgiftene til Ayrault-regjeringen , som kunngjør at det følger anbefalingene fra rapporten fra Mobility 21-kommisjonen som ber om utsettelse av prosjektet etter 2030, erklæres prosjektet som allmennyttighet den10. januar 2015. Erklæringen om offentlig nytte annulleres imidlertid av statsrådet den15. april 2016, en avgjørelse om at det regionale dagbladet La Nouvelle République kvalifiserer som prosjektets "dødsattest". Igjen relansert av François Hollande i slutten av 2016, ble prosjektet igjen suspendert, og deretter forlatt i 2017 under presidentskapet til Emmanuel Macron .
Dette linjeprosjektet, støttet av flere lokale folkevalgte, men kritisert av flere rapporter og motarbeidet av mange politiske og assosierende grupper, var gjenstand for lanseringen av flere vendinger, jevnlig lest i lys av valgforankringen i territoriet påvirket av flere nasjonale politiske ledere, som Jacques og Bernadette Chirac , Jean-Pierre Raffarin , Ségolène Royal og François Hollande. Det foregår i debatten om den antatte isolasjonen av Limousin, samt forbedringen av den klassiske "POLT" -lenken , som den ofte er imot.
Poitiers-Limoges LGV-prosjektet er et LGV-prosjekt (High Speed Line) som tidligst i 2016 skal knytte Poitiers til Limoges i henhold til de første prognosene.
Denne linjen vil gi sentrum-vest ny jernbanetilgang ved å koble til LGV Sud Europe Atlantique. Moderniseringsprosjektet for den nåværende linjen, signert av Centre, Limousin, Midi-Pyrénées-regionene, staten og SNCF, ble forlatt i 2003 under presidentskapet for Jacques Chirac, og dens statsminister Jean-Pierre Raffarin, og oppgivelsen vekket sterk opposisjon i de berørte regionene. Det skal huskes at sentrum-vest tilsvarer regionene Limousin, Poitou-Charentes , Nord- Aquitaine , Midi-Pyrénées samt sør for sentrum.
Med konstruksjonen av LGV Sud Europe Atlantique , som forbinder Bordeaux til Paris via Poitiers, vil høyhastighetsjern være ved porten til sentrum-vest. Poitiers-Limoges LGV er en del av Grand Plan Sud Ouest, som en sekundær gren podet på Tours - Bordeaux LGV , opprinnelig kunngjort for 2012, sammen med linjene Bordeaux - Toulouse og Bordeaux - Spania . Dette er grunnen til at finansieringen er koblet sammen, og forklarer Limousin-regionens deltakelse i finansieringen av Bordeaux-Tours-prosjektet, som bare vedrører det indirekte, til en verdi av 52 millioner euro av de 1.476 milliarder euro som samfunnene har gitt. (842 M fra Aquitaine, 280 fra Midi-Pyrénées, 257 fra Poitou-Charentes og 44 fra Centre-regionen).
Utviklingen av Center-West er knyttet til tre store utfordringer som høyhastighetstogtransport hevder å kunne gi svar på:
Prosjektet ville dermed sette Limoges omtrent to timer 10 minutter fra Paris (i stedet for to timer og 30 minutter av POLT-prosjektet), dvs. en reisetid som tilsvarer den fra Paris til Lyon , Nantes eller Bordeaux . Det ville koble Poitiers og Limoges på mindre enn 45 minutter, mot nesten 1 time og 35 minutter for tiden.
Disse argumentene bestrides - poeng for poeng - av motstandere av prosjektet:
Kampen mellom de to leirene toppet seg våren 2010, da Réseau Ferré de France publiserte en meningsmåling tatt opp av både motstandere og forsvarere av prosjektet. Det avslører faktisk at 71% av de spurte anser LGV som "ikke nyttig", men de er 80% til å erklære seg gunstige likevel.
Fra slutten av 1960-tallet og frem til begynnelsen av 1980-tallet var " Capitole ", et daglig tog som forbinder Paris til Toulouse via Limoges, og som nyter godt av Trans-Europ-Express- kvalifiseringen fra 1970 til 1985, et av togene raskest i Frankrike. Det gjør det mulig å bli med hovedstaden til den rosa byen på mindre enn 6 timer, og å gjøre reisen Paris-Limoges på 2 timer 54. SNCF presenterer den i 1967 som "det første franske persontoget som kjører med maksimal hastighet. på 200 km / t i rutetrafikk ”. Med ankomsten av TGV Atlantique i 1989 mistet lenken delvis sin eksistensberettigelse. Erstatt av Corail- biler i 1996 , utføres konvoiene mellom Paris og Toulouse i beste fall klokka 6:20, mellom Paris og Limoges på 2 timer 58 (litt mer enn i 1967).
I 1988 gjennomførte Rådet for beslutningstaking og utvikling i utvikling (CODRA) en undersøkelse som vurderte etableringen av en høyhastighetslinje mellom Paris og Limoges mulig, tilleggsstudier utført på forespørsel fra Limousin Regional Council som utvidet prosjektet. til Toulouse. I begynnelsen av 1990 foreslo SNCF å forlenge seksjonene med en autorisert hastighet på 200 km / t , samt blant annet en dobling av visse deler av banen mot Issoudun og Vierzon. Den forventede gevinsten er 44 minutter, noe som gir en tur mellom Limoges og Paris på maksimalt 2 timer 15. Det regionale handelskammeret, som de lokale folkevalgte, er imidlertid skeptiske og kaller nok en gang til realisering av en effektiv høyhastighetsforbindelse som setter Limoges to timer fra hovedstaden. Regionrådet erklærer altså i en pressemelding at ”kostnadene for operasjonen [av SNCF] er 3 ganger høyere enn utgiftene som er forutsatt i CODRA-rapporten fra 88. Tidsbesparelsen for reisen mellom Paris og Limoges redusert til 30 eller 40 minutter er utilstrekkelig. "
Den nasjonale hovedplanen for høyhastighetstogforbindelser, vedtatt av den interdepartementale komiteen for planlegging og utvikling av territoriet til14. mai 1991startet imidlertid opprinnelig TGV-prosjektet, under navnet "TGV Limousin", og kombinerte deler av nye spor og forbedrede gamle strekninger, slik at trafikken vekslet mellom 200 og 300 km / t . Dette prosjektet ble deretter forlatt, etter anbefalingene i rapporten fra Philippe Rouvillois , som i 1996 anså trafikkprognosene for optimistiske og finansieringskapasiteten overvurdert.
Valget av en ny linje mellom Limoges og Poitiers ble allerede foreslått av Michel Delebarre , samferdselsminister, i 1990, og støttet av visse folkevalgte. Det er da i konkurranse med en kobling Paris-Limoges-Toulouse, men begge er hypotetiske, og deres lønnsomhet blir diskutert, til tross for ministerens forpliktelse til å fullføre løftet:
“Limousin er ikke plassert annerledes enn andre franske regioner. Jeg vil legge til at TGV vil være i Limoges, som fortsatt er langt fra dårlige nyheter for Limousin og denne delen av Massif Central. Jeg vil legge til at det er alternativer for utvikling: enten direkte lenke - Paris-Orléans-Limoges med delvis nye spor, en del av ruteplanlegging - eller en ny sporlenke med en Poitiers-Limoges bar, som er en del av arealplanleggingsdebatten. som vi vil ha med regionene. "
- Michel Delebarre , Frankrike 3 Limousin, rapport av Christian Bélingard, 1990 .
Det nye koblingsprosjektet går mot pendulalternativet. I møte med den gradvise tilbaketrekningen fra jernbaneutviklingen i Sentral-Frankrike og på grunn av tilbaketrekningen av TGV-prosjektet i 1992, er de regionale rådene i Centre , Limousin og Midi-Pyrénées enige om å forsvare ideen om et vippende tog mellom Paris og Toulouse , via Orléans og Limoges, kjører vekselvis med konvensjonelle tog. Prosjektet, kalt “ POLT ”, fra første bokstav i hver av de store byene som serveres, støttes av de fleste av de lokale folkevalgte og foreslår en opplag på 220 km / t vinteren 2006-2007. De13. november 2001, en avtale som regner med finansiering på 250 millioner euro til et vippetogsprosjekt Paris - Limoges - Toulouse har blitt signert mellom statene, SNCF, RFF og regionene Limousin, Centre og Midi-Pyrénées. Men iFebruar 2003, en rapport fra Bridges and Roads, anbefaler å forlate prosjektet: "den sosioøkonomiske avkastningen [2,8%], som er det anerkjente målet for gevinsten i velvære for samfunnet, er mye lavere enn minimumssatsen som anbefales ”. Den høye skråningen av sporene til POLT-linjen, viktigere enn gjennomsnittet av linjene der vippingen allerede er brukt, ser ut til å fordømme prosjektet, som også blir kritisert av DATAR . Det ble derfor ikke beholdt av Raffarin-regjeringen under den interministerielle komiteen for regional planlegging av18. desember 2003. De berørte regionene kunngjør en klage til statsrådet . Etableringen av en TGV- forbindelse som betjener Limoges ble deretter utsatt til 2025 , og på den tiden nevnte vi vagt to forbindelser til Massy og Poitiers , noe som antydet to prosjekter via Orléans og via Poitiers.
I januar 2008 fikk bare Midi-Pyrénées-regionen tilbakebetaling av studiepoeng for POLT-prosjektet, de andre regionene hadde ikke gitt det nødvendige beviset på utgiftene.
Statsminister Jean-Pierre Raffarin som hadde bedømt pendulprosjektet "urealistisk", forsikret senere i et brev til den tidligere førstedame i Frankrike og deretter generalråd i Corrèze Bernadette Chirac , viktig støtte til POLT-prosjektet og flere sene Poitiers-Limoges. , at "[av] foreløpige studier av dette prosjektet [ville] bli igangsatt i andre kvartal 2004 , slik at linjen ble tatt i bruk i 2014 ". President Jacques Chirac presenterer sine ønsker i Corrèze , og forsikrer oss selv om at han vil knytte seg "personlig, med Bernadette som tok seg av det mye" til realiseringen "så snart som mulig" av TGV-forbindelsen mellom Poitiers og Limoges.
I debatten om høy hastighet viser Limoges-Bénédictins-stasjonen seg å være et privilegert sted å fordømme visse politiske avgjørelser som har en direkte forbindelse med det regionale jernbanenettet. Dermed, da Raffarin-regjeringen kunngjorde idesember 2003oppgivelsen av det pendulære TGV- prosjektet mellom Paris og Toulouse via Limoges, blokkerer flere folkevalgte symbolsk et tog ved Limoges stasjon. IFebruar 2004, flere valgte UMP i regionen, blant annet Bernard Murat eller Jean-Pierre Dupont , samles på kaiene for å uttrykke sin godkjennelse av den nye Téoz , ment å erstatte de gamle koraller på POLT- linjen , men må møte jernbanearbeidere som bekrefter deres støtte for det pendulære TGV- prosjektet avvist av regjeringen. Som svar finner de valgte sosialistene ledet av Jean-Paul Denanot , den gang en kandidat for presidentskapets region, sted i en TER til stasjon i Saint-Yrieix-la-Perche for å sikre deres støtte til regionale ruter.
Valget av en linje mellom Poitiers og Limoges er derfor foretrukket fremfor de to foregående. I tillegg til de økonomiske og tekniske argumentene, er de viktigste begrunnelsene som er fremmet knyttet til forskjellen i territoriale spørsmål mellom sentrumsregionen og nord for Midi-Pyrenees-regionen, og utviklingsutsiktene som tilbys av Atlanterhavsbuen .
Så snart POLT-prosjektet ble forlatt, bestemte regjeringen seg derfor for å studere Poitiers-Limoges-prosjektet. Jacques Chirac , tidligere stedfortreder for Corrèze, støtter det avjanuar 2004, og 30. november en finansieringsavtale er undertegnet knyttet til funksjonelle forstudier og forberedelse til en offentlig debatt planlagt i September 2006.
Réseau Ferré de France gjennomførte disse studiene i 2005, og delegerte de ulike komponentene til flere spesialiserte selskaper: SETEC for stasjoner og regioner, Systra for sosioøkonomiske og trafikkstudier, Beauvais Consultants for det regionale transportnettverket og Center for Technical Studies of Environmental Equipment . De funksjonelle forstudiene gjør det mulig å vurdere seks potensielle spindler. Enkelte alternativer inkluderer da muligheten for delvis å gjenbruke den klassiske linjen mellom Poitiers og Limoges ved delvis å avvike den med en ny rute.
Prosjektet slik det skal presenteres for den offentlige debatten i 2006, beholder blant de viktigste hovedprinsippene fraværet av en ny stasjon , byggingen av en ny linje som hovedsakelig består av et enkelt spor og sirkulasjonen av TGV-er mulig så langt som Cahors .
Offentlig debatt om passeringsalternativerDen offentlige debatten er organisert fra 5. september på 13. desember 2006i 12 forskjellige byer: Limoges, Poitiers, Guéret , Brive , La Souterraine , Tulle , Périgueux , Châteauroux , Cahors , Bellac , Montmorillon og Confolens . Den beholder prinsippet om en ny linje uten å bruke den klassiske linjen, og tilbyr til slutt tre passeringsalternativer, de tre andre har blitt forkastet for sin lille fordel når det gjelder reisetid.
De tre passasjealternativene (bånd rundt ti kilometer brede) som RFF presenterer for den offentlige debatten, er utformet i henhold til fire mål:
Det nordlige alternativet ville ha bestått av å bygge en ny linje nord for den nåværende Poitiers-Limoges-linjen, som knytter Poitiers til den klassiske forbindelsen Paris-Limoges-Toulouse, og krysser følgende sektorer: mellom Chauvigny og Civaux, nord fra Montmorillon, La Trimouille, Basse-Marche, La Croisière , Bessines, forbi Ambazac-fjellene i nord . Kostnaden er estimert til 1,15 milliarder euro.
Det sentrale alternativet består i å koble stasjonene i Poitiers og Limoges så direkte som mulig, ved å opprette en ny linje fra ende til annen ved å bruke samme korridor som den nåværende TER-linjen , og dermed krysse bymassene Lussac-les-Châteaux, Montmorillon, Le Dorat og Bellac. Kostnaden er estimert til 1,30 milliarder euro
Det sørlige alternativet ville ha bestått i å få mest mulig ut av LGV Sud-Europe-Atlantique og nå Limoges så direkte som mulig, etter en tverrgående akse som krysser sektorene Ruffec, Champagne-Mouton, Confolens og Saint-Junien. Kostnaden er estimert til 1,15 milliarder euro.
Fortsettelsen av prosjektet ble bestemt på grunnlag av det sentrale alternativet, i Mars 2007. Dette er alternativet som gir den beste gevinsten i reisetid (1 time sammenlignet med 0h50 for de to andre) og antar den største økningen i trafikk (30% forventet sammenlignet med 22% for de to andre), men det er også den mest dyrt. På dette stadiet foreslås to finansieringsmodeller: offentlig finansiering delt mellom staten, RFF og lokalsamfunn, eller offentlig-privat partnerskap .
Den territoriale konsultasjonen gjennomføres mellom 2008 og 2011. Den offentlige etterforskningen holdes fra 30. mai på 12. juli 2013. Denne etterforskningen endte på10. januar 2015til en erklæring om offentlig nytte .
Tjenester og planlagte reisetiderDiffusjon av høyhastighetseffekten
Daglige tjenester planlagt i prosjektet
Prosjektet består av etableringen av en ny LGV- linje mellom Poitiers og Limoges. Dermed vil tog kjøre i høy hastighet mellom disse to byene, og vil reise til Brive med normal hastighet, og noen ganger til Cahors . TER-tjenester vil bli redesignet for å optimalisere reisetider mellom Poitiers / Limoges og Brive, og byer som er direkte knyttet til Limoges eller Brive med TER-linjer (Guéret, Tulle, Périgueux, Aurillac, Rodez).
Linjen integreres direkte i Poitiers med TGV Atlantique , reisetiden mot Bordeaux og Spania, samt, etter Paris, mot Nord og Nord-Øst, blir samtidig redusert.
Det er 9 daglige rundturer mellom Paris og Brive via Poitiers og Limoges, inkludert 2 som fortsetter til Cahors, 1 daglig tur-retur mellom Paris og Brive via Limoges uten å stoppe i Poitiers, 1 daglig tur-retur mellom Lille-Europa og Brive og en annen fra Strasbourg , via Chessy og Massy TGV .
I parentes, den beste reisetiden i 2007
Fra Limoges:
|
Fra Poitiers:
|
Fra Brive:
|
Fra tyll:
|
Fra Aurillac:
|
De 12. februar 2007, er studiefinansieringsprosjektet, som beløper seg til 67,5 millioner euro, implementert fordelt på RFF, staten og samfunnene.
Sammendraget av den offentlige debatten på slutten av 2006 viser ganske bred støtte for prinsippet om en ny linje, samtidig som viktige spørsmål om relevansen av den valgte ruten anerkjennes.
På slutten av debatten bestemmer imidlertid RFF seg for 7. mars 2007 å fortsette prosjektet på grunnlag av det sentrale alternativet.
De 18. april 2007, Presenterer RFF utkastet til finansieringsavtale, knyttet til studier frem til erklæringen om offentlig nytte som opprinnelig var planlagt for 2010 på første møte i styringsgruppen. I august bestemte EU-kommisjonen å bevilge EFRU- midler til å finansiere studier for perioden 2007-2013. Studiefinansieringsavtalen er undertegnet5. desember.
Brice Hortefeux , regjeringsminister og regionråd i Auvergne, la frem hypotesen om en TGV som forbinder Paris med Clermont-Ferrand innen 2020. Dette forslaget kan gjenopplive ideen om å yte tjeneste til Massif Central ved et "Y" omvendt som forbinder Paris , Clermont-Ferrand , Limoges og fremskynder prosjektet for et større tverrgående forhold mellom Bordeaux , Limoges og Lyon , men denne kunngjøringen ble ikke godt mottatt av de valgte medlemmene i Limousin, som i den ser en politisk vilje til å privilegere Auvergne-alternativet. av UMP-ministeren til limousine-alternativet.
Siden 9. desember 2007, en tur-retur TGV- helg Brive-la-Gaillarde - Lille er på plass, og gir også service til Ile- de- France- stasjonene i Juvisy , tilgang til RER C og D , Chessy ( Disneyland ) og flyplassen Roissy-Charles de Gaulle . Toget forbinder Brive til Juvisy med konvensjonell hastighet, før du tar det store jernbanebåndet , deretter samtrafikklinjen og høyhastighetslinjen i Nord-Frankrike . Siden implementeringen av sommeren 2008-tjenesten er det nå mulig å koble til Marne-la-Vallée-Chessy stasjon med TGV til Strasbourg , både utover og tilbake. Denne forbindelsen forbinder Limoges til Lille på 4 timer og 48 minutter og til Roissy - Charles-de-Gaulle flyplass på 3 timer og 53 minutter .
De 30. april 2008mangler registreringen i Grenelle de l'Environnement-loven til prosjektet provoserer sinne hos initiativtakerne til prosjektet. Hele våren multipliseres tiltakene til fordel for denne registreringen, spesielt ved møter i Paris, et brev til presidenten og Bernadette Chirac , og ved henvisning til Det økonomiske og sosiale rådet . De3. juni, Nathalie Kosciusko-Morizet , statssekretær for økologi, blir avhørt i nasjonalforsamlingen av Marie-Françoise Pérol-Dumont , parlamentsmedlem og president for generalrådet i Haute-Vienne , som får et ganske gunstig svar på en fremtid registrering av prosjektet på Grenelle-loven.
Marie-Françoise Pérol-Dumont bekreftet31. mai 2008på Frankrike 3 Limousin Poitou-Charentes at LGV Poitiers-Limoges-prosjektet ville bli lagt til loven etter Grenelle de l'Environnement , etter møtet mellom lokale folkevalgte, representanten for handelskammeret og stabssjefen av Jean-Louis Borloo , minister for økologi og transport.
De 11. juni 2008vedtok Ministerrådet Grenelle-implementeringsforslaget, som sørger for bygging av 2000 km LGV-spor. Linjeprosjektet Paris-Bourges-Clermont er vedtatt, men tvil henger over Limoges-Poitiers-prosjektet. En høyhastighetslinje Paris-Bourges-Lyon, inkludert en forbindelse til POLT, ville faktisk tilby en Paris-Limoges reisetid som var sammenlignbar med den som ble oppnådd via Poitiers, og betjene elven Indre og Creuse .
Prosjektnettstedet er åpent i september 2008.
De 25 og 26. september 2008De første tematiske workshopene holdes og samler statlige tjenester, lokale myndigheter, sosio-profesjonelle organisasjoner og foreninger. Hensikten er å støtte prosessen med studier utført på prosjektet, og å møtes flere ganger i året.
Dermed er disse workshops og møter mellom aktører organisert til Juni 2009, dato da 4 offentlige møter vil bli bestemt i de 4 berørte distriktene (Limoges, Bellac, Montmorillon, Poitiers) etter den hypotetiske ruten
Det var i 2009 at uenigheter av økonomiske årsaker økte mellom de forskjellige aktørene i prosjektet. Statens ønske om å pålegge en betydelig andel av offentlige midler blir møtt med kritikk fra lokalsamfunn. Ségolène Royal skriver til François Fillon for å fordømme "umoralsk utpressing" og "uansvarlighet" fra regjeringen, et brev som UMP reagerer på ved å kalle sosialisten "å resonnere", og antar påskudd til "å starte [kampanjen] for regioner og prøv å få tilbake noe lederskap i selve PS. ".
De 2. februar 2010, Kunngjør Réseau Ferré de France muligheten for å legge til en ny trafikkfelt til LGV-prosjektet. Imidlertid ville denne nyheten bare bli realisert i en andre fase; det ville således være nødvendig å ta i betraktning under arbeidet før igangsetting av det første sporet et sted på bredden av plattformen for det mulige andre sporet.
LGV blir også et av temaene i valgkampen for det regionale valget i Limousin i 2010, særlig til venstre. Faktisk, venstreflertallet som ble født av sammenslåingen i 2004 av lister over Jean-Paul Denanot (PS, PCF, ADS, forskjellige venstre) og De Grønne, igjen igjen delt inn i tre lister for stemmeseddelen i 2010. Kommunistene kl. minst i Haute-Vienne og Corrèze har alltid snakket for prosjektet med sitt store flertall, listen som samler PCF, Venstrepartiet og NPA, men også De Grønne, sørger heller for et moratorium for LGV som slutt på finansiering, uavhengig kompetanse og demokratisk konsultasjon.
Listen over avtroppende Jean-Paul Denanot foreslår å starte konstruksjonen av en høyhastighetsforbindelse (LGV) mellom Limousin og Poitiers, for å integrere regionen i Transline East-West høyhastighets tverrprosjekt . I tillegg til motstandere og for å kutte en "steril" debatt, antydet PS-varaordfører i Guéret , Michel Vergnier, at Jean-Paul Denanot ønsker å gjøre moderniseringen av POLT-linjen til en prioritet for programmet, fremfor alt refleksjon over LGV-prosjektet.
The National Front , i mellomtiden, er også i favør av prosjektet.
Frankrike 3 Limousin Poitou-Charentes organiserte21. februar 2010 en debatt som inviterer 5 kandidater til det regionale valget, som tar for seg emnet jernbanetjeneste til Limousin-regionen, og blant annet LGV-prosjektet.
I Mai 2010, RFF utgir et gratis hefte for hver av de to berørte avdelingene, inkludert kart over ruter og varianter som studeres med IGN-kartene på 1 / 25.000 som bakgrunn , og angir preferanse for utfylling eller kutt. To ruter vises på kartet, noen titalls til noen hundre meter fra hverandre, og krysser følgende kommuner:
Wien | Haute-Vienne |
Fremgangen til prosjektet i 2011 er fortsatt spesielt preget av utsettelse med hensyn til finansiering. Lot- avdelingen trekker tilbake når det gjelder bare Bordeaux-Toulouse-lenken, og nekter til slutt å delta i finansieringen opptil 11,5 millioner euro (0,1% av den totale kostnaden som samfunnene skal bære), med tanke på at avdelingen har større interesse for deltar i studier for Limoges-Poitiers-prosjektet. Poitou-Charentes-regionen er fortsatt motvillig til å delta. Regjeringen går opp på platen og ønsker i en pressemelding velkommen "støtten fra regionene Aquitaine, Midi-Pyrénées, Centre og Limousin [til finansieringen av Bordeaux-Tours-prosjektet som Limoges-Poitiers-baren er podet på], og av nesten 30 andre samfunn ”, men beklager den motstridende holdningen i regionen ledet av Ségolène Royal .
For å oppheve blokkeringen av situasjonen, kritisert til høyre og til venstre av tilhengerne av prosjektet, spesielt i Limousin, kunngjør avisen Les Echos20. maiat regjeringen ville forplikte seg til å finansiere den delen som manglet på grunn av frigjøringen av Poitou-Charentes, og foretrakk et tilbakebetalbart lån fremfor direkte finansiering. Denne kunngjøringen kommer noen dager etter en uttalelse fra Henri-Michel Comet, prefekt for Haute-Garonne, om at "regjeringen kunne legge andre høyhastighetslinjeprosjekter før sørvest hvis den nødvendige finansieringen til Tours -Bordeaux var ikke gjenforent ”. Erklæring avvist umiddelbart av mange folkevalgte fra høyre og venstre.
Avviket mellom de to venstreorienterte listene ved Limousin regionale råd om emnet, som var et av hovedelementene som førte til manglende enighet som siktet mot konstitusjonen av et stort flertall i den regionale forsamlingen, er gjæring av spenninger under mandatperiode. Høydepunktet er utvekslingen av åpne protestbrev mellom Jean-Paul Denanot og Christian Audouin , leder for gruppen Venstre jord, iMai 2011. Sistnevnte forkaster spesielt valget av regionpresidenten om å nekte regionens medlemskap i Urgence POLT-foreningen, i motsetning til Centre og Midi-Pyrénées-regionene.
I slutten av mai stiller en ekspertrapport som ble levert til nasjonalforsamlingen spørsmålstegn ved prosjektet, og pekte blant annet på finansieringen som samfunnene skal betale. Samme dag stemmer Generalrådet for Creuse enstemmig for å forlate LGV Poitiers-Limoges-prosjektet og for tilkoblingen til LGV Grand Center Auvergne-prosjektet .
I kampanjen for gjenvalg tar Nicolas Sarkozy opp årsaken til realiseringen av LGV under en intervensjon i Aubusson på11. oktober : "TGV vil komme til Limoges i årene som kommer, jeg har forpliktet meg (...) Jeg vil ha områder som Creuse, som ikke har direkte tilgang til høy hastighet, ikke lider (...) en dobbel straff parallelt med at de klassiske jernbaneforbindelsene kollapser, mens de folkevalgte i Creuse generelt er ugunstige for prosjektet.
Under presidentvalget og lovgivende valgkampanjer er prosjektet gjenstand for debatt.
Gitt imperativene for budsjettbegrensninger, planlegger det nye sosialistiske flertallet å revidere visse prosjekter undertegnet under Sarkozy-presidentskapet. De11. juli 2012, Kunngjør budsjettminister Jérôme Cahuzac til France 2 at det nødvendigvis vil være nødvendig å "beskjære i prosjektene som er foreslått" ved å kritisere "visningseffekten" fra den forrige regjeringen og ved å henvise til konklusjonene i en rapport fra Court of Revisorer, som reaktiverer bekymringene fra initiativtakerne til prosjektet, som imidlertid bekrefter at Poitiers-Limoges-linjen ikke anses å være forlatt i disse prosjektene. Samme dag validerer styringskomiteen for modernisering av linjen for Périgueux-Paris-tjenesten av TGV muligheten for transitt gjennom Limoges, og initierer derved moderniseringen av Périgueux-Limoges-linjen og LGV Poitiers-alternativet. -Limoges.
Le Canard Enchaîné mener at til tross for behovet for å kontrollere utgiftene, kan François Hollande , som valgt representant for Limousin, ikke kansellere Limoges-Poitiers-prosjektet.
I oktober 2012, kort tid etter kunngjøringen fra transportministeren Frédéric Cuvillier om å innkalle til et oppdrag som er ansvarlig for å definere prioriteringer blant infrastrukturprosjektene som er registrert hos SNIT , bekrefter Bernadette Chirac med et brev til den nyvalgte presidenten François Hollande sitt ønske om å se det fullførte prosjektet , og tro at hun "[ville] bli veldig overrasket om [linjen] ikke skjedde". Statsoverhodet møter samtidig på Elysee med sosialistiske folkevalgte fra Limousin for å bekrefte hans støtte og hans søknad om nøye å følge fremdriften i saksdokumentet, mens budsjettbegrensninger ser ut til å stille ham i tvil.
Flere folkevalgte, inkludert senator Jean-Pierre Raffarin , krever at det opprettes en ny TGV-stasjon sør i departementet Wien, som en betingelse for deres støtte til prosjektet.
På slutten av 2012 ble en stor kampanje for å promotere prosjektet lansert, gjennom plakatkampanjer på reklametavler og offentlig transport i Limoges-området, distribusjon av merker og klistremerker.
I lang tid i en tvetydig stilling bestemmer de valgte sosialistene i Creuse 2. marså uttale seg offisielt mot prosjektet, i opposisjon til sine kolleger i Haute-Vienne og Corrèze, ved å erklære at "interessene til Limoges ikke kan bygges på Creuse-ruinene". Med stemmen fra foreningen for borgmestere og varamedlemmer i Creuse, som ber om at de valgte tjenestemennene i Creuse ikke lenger stemmer kredittene til LGV, følger denne kunngjøringen et brev fra Daniel Burseaux, direktør for transportinfrastruktur adressert til de valgte medlemmene av komiteelinjefinansierere, noe som indikerer at det daglige antall rundturer mellom Paris og Toulouse via Limoges vil bli redusert fra elleve til fire for å etablere lønnsomheten til baren Poitiers-Limoges. Presidenten for regionen Jean-Paul Denanot, forsvarer av LGV, er fornærmet av det aktuelle brevet, selv om noen husker at han i utgangspunktet var ugunstig for prosjektet. De6. mars, Reagerer Jean-Paul Denanot på skepsisen til folkevalgte tjenestemenn fra Creuse, på brevet fra Daniel Burseaux og til Bianco-rapporten som anbefaler å ikke starte nye LGV-prosjekter, ved å forsvare komplementariteten mellom LGV og den historiske linjen og nekte en tilbakevending til avsluttet debatt ved den offentlige debatten i 2006.
Nevnte brev vekker mange reaksjoner i Limousin, men også i Poitou-Charentes og i departementet Indre , hvor for eksempel presidenten for handelskammeret etterlyser gjenåpning av den offentlige debatten.
I mars uttrykte den nye sosialistiske borgmesteren i Aurillac , Pierre Mathonier, sin støtte til prosjektet gjennom et brev til borgermesteren i Limoges, hvor han snakket om et "primordialt element i åpningen av Aurillac, akkurat som den vesentlige forbedringen av virkemidlene til kommunikasjon, enten jernbane og vei, med Brive-la-Gaillarde ”, og snakker om” Line with High Valorization ”. På den annen side stemmer sammenslutningen av ordførere i Indre som råd for kommunesamfunnet Sarlat-Périgord noir, resolusjoner som er ugunstige for prosjektet.
De 21. mars, er det planlagt en konferanse på nasjonalforsamlingen om modernisering av POLT-linjen, i nærvær av transportministeren, presidenten for SNCF og presidenten for RFF og det sosialistiske parlamentsmedlemmet for Corrèze Sophie Dessus og den sosialistiske varaordføreren i Guéret Michel Vergnier , som blir sett på av Xavier Riboulet, sjefredaktør i Frankrike 3 Limousin , som et dårlig signal for tilhengerne av prosjektet, hovedsakelig Haut-Wiener.
De 30. april, kunngjør prefektene i Poitou-Charentes og Limousin lanseringen av den offentlige etterforskningen for30. mai 2013 (kjører til 12. juli), som en “irreversibel beslutning”. I slutten av mai, for første gang samlet i en forsamling av POLT- territoriene i Châteauroux , ga de politiske motstanderne av prosjektet uttrykk for noe av deres støtte til en POCL-høyhastighetslinje som skulle tjene Limousin fra nord- øst og satte Limoges 2 timer 10 fra Paris. Den sosialistiske senatoren i Creuse Jean-Jacques Lozach ber deretter om utnevnelse av en prefekt som er i stand til å ha "en global visjon om høyhastighetstjenesten til sentrum av Frankrike", mens UMP-senatoren for Cher Rémy Pointereau anslår at bidraget på 1,5 millioner passasjerer på POLT-linjen “kan gi en avgjørende fordel av lønnsomhet til den vestlige ruten til LGV POCL. ".
Den allmennyttig henvendelse åpnes på30. maimen Mobility 21- kommisjonen , ledet av stedfortreder for Calvados Philippe Duron , ansvarlig for prioritering av store infrastrukturprosjekter, beholder ikke Poitiers-Limoges-prosjektet i de første prioriteringene, og klassifiserer det blant prosjektene som bare skal gjennomføres etter 2030 . Kommisjonen anser "[at] det er viktigere prioriteringer for samfunnene og territoriene", bemerker at "prosjektet ser ut til å være kontroversielt med hensyn til dets interesse og dets innsats" og at det bør gjøres en innsats for å forbedre trafikk og utstyr kjent som Trains d'Équilibre du Territoire på POLT-linjen .
Statsminister Jean-Marc Ayrault lager9. juli 2013sine voldgift basert på anbefalingene i rapporten, og kunngjør at regjeringen har besluttet å følge scenario 2 fra kommisjonen, som bare beholder Bordeaux-Toulouse LGV- prosjektet for sine mål innen 2030, og henviser fakta til de andre prosjektene, derfor Poitiers -Limoges, ved fristen 2030-2050. Denne kunngjøringen vekker blandede reaksjoner. Motstandere av prosjektet viser generelt sin tilfredshet med å se regjeringen følge anbefalingene i Duron-rapporten, og deres tillit til at linjen forlates: Claude Bertaud , president for generalrådet i Wien, motstander av prosjektet, anser det som "forlatt" . På høyre side av forsvarerne til LGV, hvis den høyreorienterte opposisjonen i Limousin er bekymret for denne åpenbare utsettelsen, var de sosialistiske tjenestemennene i Haut-Wiener som Alain Rodet eller Jean-Paul Denanot og presidenten for foreningen for å fremme TGV Jean -Pierre Limousin uttrykte nok en gang sin tillit til fullførelsen av prosjektet etter planen, og sistnevnte erklærte at [[statsministeren] kunngjør at i TGV-prosjekter er den eneste prioriteten Bordeaux-Toulouse. Dette betyr at alle de andre filene forblir i konkurranse, og vår er den som er den mest avanserte i dag, som derfor har størst sjanse for å lykkes. "Den tidligere ordføreren i Poitiers Jacques Santrot mener at" republikkens president vil legge vekt på seg ". I september bestemmer den offentlige etterforskningskommisjonen å avgi en gunstig uttalelse, mens en debatt fortsetter om Elyses posisjon, men flere folkevalgte trodde at presidenten for republikken gikk inn for uttalelsen fra mobilitetskommisjonen 21 på samme måte som Transportminister, mens forsvarerne av linjen alltid hevder å ha nytte av støtten fra François Hollande.
I november minnet Jean-Paul Denanot og Alain Rodet sin besluttsomhet og optimisme med hensyn til en prestasjon innen 2022, og stoler spesielt på de positive utsiktene for finansiering ved erklæringen om offentlig nytte, som skal gripe inn tidlig i 2015. I tillegg til å låne , de fremmer deltakelsen av folkevalgte fra Dordogne og Cantal, to avdelinger som fremdeles er interessert i prosjektet, så vel som Caisse des Dépôts et Consignations og Bank European investering .
I desember er organiseringen av et offentlig møte om emnet i Aurillac en mulighet for pressen til å påpeke både den vedvarende entusiasmen til den valgte sosialisten Haut-Viennois, den fortsatte støtten fra kantalerne til tross for tvil om finansieringen, samt det lave oppmøtet på dette arrangementet.
LGV-filen blir diskutert i kampanjen for kommunevalget i 2014 , spesielt rundt alliansen i Limoges mellom de to tårnene til miljøvernere, i motsetning til prosjektet, og sosialister, som er ivrige tilhengere, og hvis sammenslåtte liste er slått. Av UMP Émile-Roger Lombertie , også for linjen.
I april gjentar generalrådet i Wien sitt avslag på å finansiere prosjektet slik det er.
I oktober bekreftet François Hollandes støtte til prosjektet etter et møte i Élysée med støtte fra Haut-Viennois utløste ireen til flere lokale folkevalgte og National Federation of Transport User Associations . I løpet av måneden publiserer Revisionsretten en rapport som fordømmer ledelsen i det franske høyhastighetsnettet, og påpeker feilene når det gjelder lønnsomhet, enten på linjene som er utført - sammenlignet med de opprinnelige prognosene, som på prognoser etablert for prosjekter, inkludert Limoges-Poitiers, for eksempel å dømme at RFF " overdriver trafikknivået betydelig " og at " i beste fall lønnsomheten bare ville nå 3,3%, noe som ville innebære et massivt bidrag av subsidier på opptil 80 % av linjens drift ”, og minnes at finansiering fra lokale myndigheter ikke er sikret, og understreker“ spaltningen ”som eksisterer mellom dem, og vurderer at de påfølgende politiske kunngjøringene skjuler skadelig måte den manglende troverdigheten til den planlagte linjen.
I desember kunngjorde spesialbrevet Mobilettre at statsrådet ville avgi en negativ mening om LGV Poitiers-Limoges-prosjektet, mens erklæringen om offentlig nytte må uttales før12. januar 2015.
I motsetning til hva de forskjellige erklæringene i 2014 antydet, ble prosjektet endelig erklært offentlig 10. januar 2015, to dager før fristen fastsatt i loven. Denne beslutningen utløser en bølge av protester i den politiske klassen og lokale foreninger og pressen. Den endelige signaturen til ministeren som er ansvarlig for saksdokumentet, som er ingen ringere enn Ségolène Royal , bidrar til overraskelse for motstanderne. Sistnevnte sa å ha handlet bare "ut fra regjeringssolidaritet ", og bekreftet på nytt sitt avslag på linjen. Avisen Le Monde fremkaller derfor prosjektet som et "nytt stort ubrukelig prosjekt".
Foreningen "Anti LGV Limoges Poitiers og pro POLT", utstråling av Limousin- kollektivet "Nei til LGV Limoges Poitiers JA til POLLT" arkiverte2. mars 2015, tre nådige rettsmidler .
Samfunnene (avdelingene Creuse, Vienne og Indre, tettstedssamfunnet Châteauroux, samfunnet av kommunene i Clain-dalene, Vernon kommune) og motstridende assosiative kollektiver innleverer syv appeller, Association "Anti LGV Poitiers and Limoges pro POLT" deponerer sin de26. juni 2015, appeller som imidlertid ikke har noen suspensiv effekt på DUP, men som verken regjeringen eller SNCF Réseau reagerer på innen den tid loven tillater.
I juni publiserer EU-kommisjonen en liste over prosjekter som sannsynligvis kan dra nytte av fellesskapsmidler under Mekanismen for samtrafikk i Europa (CEF), men LGV er ikke en av dem. Mens de var i Limoges i november, erkjenner MEP og den tidligere regionale presidenten Jean-Paul Denanot at finansieringen av prosjektet ikke er garantert, og at bare et offentlig-privat partnerskap fortsatt kan gi de nødvendige subsidiene, mens denne finansieringsmåten er på plass for den LGV Sud Europa Atlantique er gjenstand for sterk kritikk, og at bredden av den planlagte konsesjonshaver truer med å suspendere sin deltakelse dersom det offentlige skuespilleren ikke legge til mer trafikk på linjen sikte på å sikre lønnsomheten.
Som i 2010, som en del av den regionale valgkampen 2015 , tar hovedlistelederne stilling til temaet. Selv om de er i motsetning til LGV Bordeaux-Toulouse-prosjektet , støtter kandidaten til høyre og sentrum Virginie Calmels Poitiers - Limoges-prosjektet, som hun anser som "en prioritet for å åpne Limousin", mens de sosialistiske kandidatene er delt i emnet i henhold til til deres geografiske opprinnelse, og at miljøvernere, Venstre Front men også Nasjonal Front er imot det. Vinner av valget etter å ha slått sammen listen med miljøvernere ledet av Françoise Coutant, kunngjør den avtroppende sosialistpresidenten i Aquitaine Alain Rousset at han fraskriver seg all regional finansiering for LGV-prosjekter, etter å ha avtalt denne stillingen på kvelden første runde for å sikre alliansen med EELV, noe som vekker bekymringen til Limousin-tilhengere av LGV. Imidlertid gjentar han raskt sin støtte i prinsippet for linjen.
Vendepunktet i 2016 er preget av brev fra flere av de viktigste folkevalgte i Haute-Vienne og Corrèze og borgmesteren i Poitiers til François Hollande , der de ber om et møte og spesielt at Europa revurderer sitt avslag. Å finansiere prosjektet, ettersom det hadde kunngjort ijuni 2015. Presidenten gjentar sin støtte til LGV under hilsen til Corréziens i januar.
Kommunen Bellac uttaler enstemmig sin uenighet med prosjektet i begynnelsen av mars, og viser en rekke miljømessige, territoriale, tekniske og økonomiske argumenter.
Forbindelsen TGV Brive-la-Gaillarde - Lille-Europa , med underskudd, ble kansellert i slutten av månedenMai 2016, på grunn av den økonomiske frigjøringen fra SNCF og nektet regionene krysset for å kompensere for det. Denne slettingen blir sett på som et dårlig signal med hensyn til fremtiden til POLT-koblingen fra foreningen Urgence POLT, og beklages også av anti-LGV Poitiers-Limoges-foreningen.
De 22. mars 2016, rapporterer advokatene til gruppene av motstandere til prosjektet i pressen en meget sannsynlig annullering av erklæringen om allmennyttighet , mens den offentlige ordføreren skal begrunne dagen før statsrådet den oppfatning at den er relatert til anken innlevert mot prosjektet i begynnelsen av 2015. Samlingen av innbyggere og berørt (CRI) anerkjenner at "statsrådet i dag står overfor et delikat valg som krever mot: enten avlyser det DUP-dekretet ved å motsette statsministeren (som signerte dette bestemte) og visse "valgte tjenestemenn" i Haute-Vienne som mer enn oppmuntret ham til å gjøre det, eller han motsatte seg sin seksjon om offentlige arbeider (som hadde avgitt en negativ uttalelse om LGV-prosjektet), Revisionsretten (som demonstrerte at dette LGV ville være en økonomisk grop) og nå sin offentlige rapportør ”. De23. marsfaktisk, den offentlige ordføreren anbefaler en annullering av DUP, og statsrådet må avgi sin endelige uttalelse innen utgangen av april. Denne oppfatningen vekker mange reaksjoner i den lokale politiske klassen: Renaud Lagrave, visepresident for Regionrådet i Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes , mener at ”ordføreren åpenbart ikke forsto at det var et problem bak økonomisk utvikling og regional planlegging, og la til at "denne infrastrukturen, vi trenger den for å åpne opp", mens den første visepresidenten for det samme rådet og valgt Limousin Gérard Vandenbroucke understreker at Angoulême, Bordeaux og Poitiers allerede drar nytte av høy hastighet og irettesetter "de som ønsker velkommen dette rådet [å skyte] seg selv i foten. " Dette utsiktene vekker også bekymringen til porselensselskapet Bernardaud , som ikke utelukker å flytte hovedkontoret til Paris hvis LGV ikke finner sted.
Som reaksjon sendte promoteringsforeningen LGV et brev presentert av pressen som "den siste sjansen" til François Hollande den 4. april, som vekker sinne fra kollektivet av lokale innbyggere og påvirkes som ser i det "et forsøk på å presse uavhengige dommere, i strid med prinsippet om maktseparasjon". De11. april, som reiser til L'Isle-d'Espagnac ( Charente ), er Alain Rousset for en tvangspassasje , uavhengig av stillingen til statsrådet, som vekker sinne hos valgte miljøvernere som hadde allierte med ham på vegne av oppgivelse av finansiering for prosjektet.
De 15. april 2016, kunngjør statsrådet endelig annullering av erklæringen om offentlig nytte . Selv om han erkjenner at prosjektet kan rettferdiggjøres når det gjelder å redusere veiplasser og farer og åpne et territorium "dårlig [forsynt] med stor transportinfrastruktur", mener han at "den økonomiske og sosiale vurderingen (. ..) ga mangler som hadde vært slik at prosedyren for vedtakelse av dekretet var "ved at filen som ble sendt til en offentlig etterforskning i 2013" ikke inneholder (...) noen presis informasjon om finansieringsmåten og distribusjonen planlagt for prosjektet ”, Og” at ulempene ved prosjektet oppveide fordelene, slik at prosjektet ikke var av offentlig nytte ”. De høye kostnadene ved verkene, det eneste sporet som gjør det farlig å respektere reisetider og den lange forsinkelsen mellom ekspropriasjonene og starten på arbeidet, er viktige argumenter etter statsrådet.
Denne avgjørelsen blir ønsket velkommen av foreningen "Anti LGV Limoges Poitiers og pro POLT", kollektivet av beboere og påvirket, det kollektive nei til LGV Poitiers-Limoges, handelskammeret og industrien i Indre, flere folkevalgte og samfunn som f.eks. borgmesteren i Châteauroux Gil Avérous, departementet Indre for hvem "denne avgjørelsen understreker det presserende behovet for modernisering av Polt-linjen", EELV Poitou-Charentes, den tidligere UMP-ordføreren i Montmorillon Guillaume de Russé, PS-nestleder for Wien Jean -Michel Clément , eller Venstre Front-gruppen i Limoges bystyre, av foreningen Urgence POLT som i denne avgjørelsen ser en ekstra oppmuntring til å arbeide for renovering av den klassiske linjen, men også av FNAUT (uansett hvor gunstig det er for nærliggende LGV-prosjekter Paris-Orléans-Clermont-Lyon , Bordeaux-Toulouse og Tours-Bordeaux ). Tidligere valgte frontembedsvalgte i Limousin-regionen etterlyser derfor "å stoppe kostnadene og få tilbake det som fremdeles er tilgjengelig, spesielt den 40% -bestemmelsen som ble lagt til grunn av konvensjonen om deltakelse i Bordeaux-Tours LGV i 2011, i fravær. av DUP ”.
På den annen side beklages denne kanselleringen av flere folkevalgte i Limousin og nabolandene, som Gérard Vandenbroucke som anser det som "ekstremt alvorlig", Alain Rodet som ser det som en "tragedie for Limousin", Émile-Roger Lombertie for hvem denne beslutningen “tilsvarer scratch [Limoges] jernbanekartet av XXI th århundre, og overskygge, territorier allerede står overfor økonomiske vanskeligheter, ' Dominique Bussereau , eller ordfører i Brive Frédéric Soulier som frykter en' begravelse første klasse” for territoriet, og ber republikkens president om å opprettholde prosjektet uavhengig av statsrådets beslutning. Altro 16-foreningen, som kjemper for et høyhastighetsnettverk mellom Atlanterhavet og Rhône-dalen, beklager dette valget og legger til at "å motarbeide POLT og den nye Poitiers-Limoges-linjen er å begrense debatten til bare forholdet mellom Limousin med Paris og det er å fryse territoriet POLT servert ”. Presidenten for Limoges Chamber of Commerce and Industry, Jean-Pierre Limousin, og den sosialistiske gruppen i Limoges kommunestyre, mener imidlertid at en ny DUP er mulig hvis prosjektet vurderes på nytt. Ordføreren PS de Tulle og spesialrådgiver for François Hollande ved Elysee-palasset, Bernard Combes , reagerer imidlertid ved å sertifisere at presidenten ikke vil gå imot statsrådet og uttrykker tvil om det er tilrådelig med en ny DUP, og foretrekker "å denne LGV som tilsynelatende ikke ser ut til å like "forbedringen av de klassiske POLT- og Limoges-Poitiers-linjene av Bellac.
Mottatt av utenriksminister for transport Alain Vidalies den3. maii Paris tar de folkevalgte i Haut-Viennois som støtter prosjektet merke seg regjeringens avslag på å overstyre statsrådets avgjørelse, men planlegger å foreslå en ny DUP-forespørsel etter å ha tenkt prosjektet på nytt. Presidenten for avdelingsrådet i Haute-Vienne Jean-Claude Leblois rapporterer: "Vi har uttalt vårt synspunkt og forklart at det ikke var noe mulig alternativ for oss" til LGV. I juni erklærte sistnevnte å være "offensiv", og anslår at uten LGV, "[vil det ikke være] mer utvikling for Haute-Vienne (...) flere jobber, flere aktiviteter", mens lederen for høyre -ving opposisjon i avdelingen kunngjør Raymond Archer at han ikke tror på en relansering av filen.
De 2. juni 2016, fire medlemmer av kabinettet til statssekretæren for transport mottar sammenslutningene av motstandere: Poitiers-kollektivet "Nei til LGV Poitiers Limoges", CRI og foreningen "Anti LGV Limoges Poitiers og pro POLT";
Pressen kunngjør at en beslutning (tvunget passering, forespørsel om en ny DUP, oppgivelse av prosjektet) vil bli tatt i løpet av sommeren, noe som til slutt ikke er tilfelle.
Gjest på programmet Dimanche en politique på France 3 Limousin on11. september, Erklærer Alain Rousset at han forsikrer regionens støtte i tilfelle alvorlig ny finansiering av prosjektet.
Under en tur til Brive-la-Gaillarde på8. oktober 2016, Kunngjør François Hollande endelig en relansering av prosjektet, og mener "at vi ikke må miste ideen om LGV", at det vil være nødvendig "for bedre å bevæpne filen på det økonomiske nivået og for å sikre [seg selv] å beskytte av en ny kansellering ”, mens de erklærte at“ hvis vi bygger en infrastruktur, er det ikke alltid det skal være økonomisk lønnsomt. Det er også fordi det følger en logikk i regional planlegging. Han kunngjør også i sin tale at det er åpnet for en konsultasjon fra Samferdselsdepartementet slik at en myndighet setter hele emnet "i det klare".
Denne kunngjøringen vekker misnøye fra flere valgte medier (som EELVs nasjonalsekretær David Cormand som ser det som en " stædighet ", nestleder PS Jean-Michel Clément som snakker om "debatt uten fremtid", eller leder for økologene ved Nouvelle-Aquitaine Regional Council Françoise Coutant, hvis allianse med sosialistene, undertegnet på betingelse av at prosjektet ble forlatt, allerede var svekket i april) og samfunn, spesielt fra den delen av Wien-avdelingsrådet som vedtar en bevegelse om "konstant motstand" ved igjen å påkalle det totale fraværet av finansiering og den økonomiske ikke-levedyktigheten til linjedriften. LR Wien Regionråd Olivier Chartier mener at "François Hollande misbruker sin posisjon i strid med alle anbefalinger" og ser i denne kunngjøringen "starten på valgkampanjen" til statsoverhodet. Motstanderne fortsetter å tro LGV er "klinisk død".
I slutten av november ga SNCF Réseau opp å kjøpe arealet som var forhåndsutsatt til prosjektet, mens han minnet at det ville være opp til staten å ta en beslutning om prosjektet. Denne avgjørelsen blir ønsket velkommen av motstanderne, som i likhet med avdelingsrådmannen i kantonen Vivonne Gilbert Beaujaneau ser på det som et signal slik at "byplanleggingsdokumentene til alle de berørte kommunene blir gjort kompatible med den nye rettsstaten, at er å si at dette LGV Poitiers-Limoges-prosjektet er rent og enkelt utslettet av kartet ”.
Den tidligere sosialistiske presidenten i Limousin og den europeiske stedfortreder Jean-Paul Denanot anser sannsynlig som en relansering av prosjektet rundt en ny rute, pode på LGV Tours-Bordeaux til Ruffec og samle Limoges ved å krysse nord for departementet Charente . Dette forslaget avvises av presidenten for avdelingsrådet, François Bonneau, som ser det som "dagdrømmen til en valgt tjenestemann fra Limousin".
Mens François Hollande gir opp å stille seg til presidentvalget i 2017, betro Manuel Valls , på dagen for sin avgang fra posten som statsminister, Michel Delebarre , sosialistisk senator fra Nord og tidligere borgermester i Dunkirk , et oppdrag som "hadde til formål på å forbedre tilgjengeligheten til Limoges, Limousin og nærliggende territorier ”. Lanseringen av dette oppdraget blir sett på av den regionale pressen som en bekreftelse på forlatelsen av LGV-prosjektet.
Under hans beste ønsker til Corréziens i Tulle ,7. januar, Bekrefter François Hollande å ønske at filen blir tatt på nytt, men insisterer på behovet for en "balansert operasjon" og anslår at "da er det også nødvendig å forbedre tjenesten Paris-Limoges", og fremkaller forverring av tiden av ruten på ruten siden starten på sin politiske karriere i Limousin og krevde at de økonomiske forpliktelsene på den klassiske linjen skulle gjenspeiles i perioden 2015-2020.
I februar lanserte en tidligere SNCF-sjef, Christian Jouhaud, en online-petisjon som krevde bruk av de gamle TGV Atlantique-togene på POLT-linjen, som ifølge argumentene kunne fremme en redusert reisetid mellom Paris og Limoges rundt 2h50 og større komfort . Denne begjæringen vekker interessen til media og visse lokale folkevalgte.
Valgt til president i republikken, Emmanuel Macron erklærte i anledning innvielsen av LGV Bretagne-Pays de la Loire på1 st juli 2017i Rennes , at "drømmen om de neste fem årene ikke må være et nytt stort prosjekt som dette", som tilsynelatende betegner statens avskjed med å støtte nye høyhastighetslinjeprosjekter utover de som DUP er engasjert for. Som reaksjon kunngjorde presidenten for Limoges Métropole Gérard Vandenbroucke og presidenten for avdelingsrådet Haute-Vienne Jean-Claude Leblois at de krevde refusjon av kostnadene de to institusjonene hadde i byggingen av LGV Sud Europe Atlantique , innviet den samme dag. (søknad anlagt ved regress mot staten imars 2018). Presidenten for avdelingsledelsen vurderer ved denne anledningen at statsoverhodet har "brutt tilliten mellom territoriene og staten". Denne forespørselen virker umulig angående beløpene som Limousin-regionen har forsvunnet siden 2016. Isabelle Briquet, PS-ordfører i Le Palais-sur-Vienne , en Haut-Wien-by som ligger på slutten av den første ruten og visepresident for tettbebyggelse de Limoges, fremkaller en behandling "borderline uærlig". Ordføreren i Limoges Émile-Roger Lombertie sier at han er "for tilbakebetalingsanmodninger hvis det ikke er mulighet for forbindelse til Poitiers og Tours-Bordeaux LGV", og ber om en felles stilling for lokale folkevalgte.
Etter en første utsettelse i april, ble 27. juli 2017, Michel Delebarre leverer sin rapport "Tilgjengelighet av Limousin og nærliggende territorier", bestilt av Manuel Valls i desember 2016. Blant anbefalingene som er foreslått av senatoren, figurerer oppgivelsen av LGV-prosjektet, elektrifiseringen av den klassiske linjen mellom Poitiers og Limoges , passering av TGV-tog på sistnevnte, men også forbedringen av POLT-linjen, utviklingen av RN 147 og relanseringen av TGV-forbindelsen mellom Brive og Lille, suspendert våren 2016, og målet var å oppnå en forbedring av reisetiden mellom Paris og Limoges via Poitiers så vel som via Orléans. France 3 Limousin er ironisk over denne kunngjøringen ved å minne om at i 1990 lovet Michel Delebarre, da minister for transport, ankomsten av TGV til Limoges . Disse kunngjøringene mottas nylig av folkevalgte til fordel for LGV-prosjektet. Gérard Vandenbroucke bedømmer rapporten veldig hardt, som han assimilerer med "den lille butikkens rapport som teller pengene sine på slutten av dagen og som ikke har en ambisjon som går utover neste dag". Frédéric Soulier, borgermester i Brive, kritiserer fraværet av en sterk posisjon tatt, og ser i dette argumentet en "forsoning av motsetninger", en posisjon delt av Jean-Pierre Limousin, president for CESER i Nouvelle-Aquitaine og tidligere president for CCI av Limoges. Mangelen på hensyn til tverrgående jernbaneforbindelser er også en klage mot rapporten fra noen tjenestemenn. Rapporten ble imidlertid mer positivt ønsket velkommen av noen motstandere, samt av transportminister Élisabeth Borne .
Derfor virker prosjektet forlatt.
I følge RFF kan de største utfordringene som ankomsten av høy hastighet skal svare på oppsummeres i tre akser:
Disse hovedaksene er delt inn i flere potensielle fordeler: sosioøkonomisk, demografisk, urban og turistutvikling og bedre samarbeid mellom territorier.
Linjekonstruksjonen blir sett på av forkjemperne for prosjektet som lovende med tanke på kunnskapsøkonomien. LGV ser ut som et argument for konkurranseevne for å støtte den industrielle ombyggingen av Limoges og den økonomiske diversifiseringen av Poitiers rundt deres konkurranseklynger og deres teknopolitiske funksjon , men også for å opprettholde aktiviteten til hovedkontorene til de store selskapene i Limoges (spesielt Legrand eller de store porselensselskapene). Faktisk mener RFF at med tanke på de økende kostnadene for tidsfaktoren i reiser og internasjonaliseringen av disse selskapene, bør risikoen for flytting av hovedkontor vurderes. LGV vil da være et argument for vedlikeholdet, da det kan være en spak for gjennomføring av store arrangementer og for forretningsturisme (konferanser, kongresser). Etter kanselleringen av DUP i 2016, erklærer presidenten i Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes-regionen Alain Rousset at "hvis Legrand bestemmer seg for å flytte, kan vi ikke klandre dem".
Argumentet for å øke turismen blir regelmessig fremmet. Syntesen går tilbake n o 1juli 2009anser at LGV utgjør en mulighet spesielt for å konsolidere turistfrekvensen til de to store polene som er Périgord og Quercy, samtidig som det fremmer tilgang via en transportmåte med et moderat miljøavtrykk. Målet vil også være å fremme potensialet til Brive og Limoges når det gjelder byturisme med kort opphold og styrke potensialet.
Prosjektets gode tilknytning til naboprosjekter er et argument som ble lansert av initiativtakerne til LGV i navnet på den nasjonale og europeiske integrasjonen av sentrum-vest i Frankrike, fordi det kan være en løftestang for utvikling, synlighet og stolthet fra lokale befolkninger.
Foreningen Alpes Logistique Transport Ouest (ALTRO) forsvarer ideen om at dette prosjektet ikke skal være begrenset til persontrafikk mellom sentrum vest og hovedstaden. Det må være middel til å aktivere og utvikle tverrgående jernbaneforbindelser for å fylle gapet i effektive øst-vest jernbaneforbindelser i denne enorme geografiske sektoren som utgjør Nord for Massif Central. Limoges-Poitiers-baren må utformes som det første elementet i Transline- nettverket designet for multifunksjonalitet for både person- og godstransport.
Imidlertid kan konstruksjonen av strukturer og en del av Limoges-Poitiers-baren med et enkelt spor hindre utviklingen av linjen og mottak av annen krysstrafikk på lang sikt. Å sørge for at det tas hensyn til visse forholdsregler som muligheten for å imøtekomme godstrafikk eller legge et annet spor, vil være en måte å lette utviklingen av dette prosjektet. Under høringskomiteen til26. januar 2010i Limoges spesifiserte RFF at på anmodning fra finansieringskomiteen ville det bli utført en komparativ studie i andre fase av prosjektutviklingen for å vurdere forskjellene i kostnadene for en integrert dobbeltsporinfrastruktur eller implementering av føre-var-tiltak for å tillate installasjon av dette andre sporet på et senere tidspunkt. Imidlertid forutser disse studiene ikke muligheten for å kjøre godstog der ennå.
Flere miljøspørsmål stammer fra konstruksjonen av linjen: støy og vibrasjoner, med tanke på landbruksbedrifter, tilstedeværelsen av sensitive industriområder som Civaux kjernekraftverk eller Saillat-sur-Vienne papirfabrikk. , Klassifisert SEVESO, spesielt bevaring av biologisk mangfold og vannressurser.
Det er gjort flere bestemmelser for å ta hensyn til disse problemene. Over hele området som er berørt av prosjektet, har RFF vurdert fem tiltak som skal brukes for å opprette en transportinfrastruktur integrert i miljøet:
Fra 2006 inkluderte prosjektet behovet for å forbedre nærliggende jernbaneinfrastrukturer (Limoges - Guéret, POLT-linjen osv.) For å la de omkringliggende områdene dra nytte av effekten av høy hastighet på den ene siden, og for å sikre service. Fine av disse .
På begynnelsen av 2000-tallet var det et prosjekt for å oppgradere 147 riksvei til 2 x 2 baner , mellom Limoges og Poitiers , en travel og ulykkesutsatt vegakse. Lanseringen av høyhastighetslinjeprosjektet ble likevel ledsaget i 2006 av en midlertidig nedleggelse av studier om transformasjon av veiforbindelsen, til fordel for finansiering av studier på LGV, eller til og med delingen i flere deler av konstruksjonen av høye -hastighetslinje. den fremtidige motorveien. Flere aktører mener at LGV imidlertid vil finne sin relevans i den felles realiseringen av forbedringer på veitjenesten.
Alain Rousset , president for Nouvelle-Aquitaine-regionen , bekrefter idesember 2016sin støtte til å utføre arbeid for å forbedre veiforbindelsen, samtidig som den erkjenner tvil om konstruksjonen av LGV, mens den fortsetter å støtte prinsippet. Ijuli 2017Etter kunngjøringen om den sannsynlige endelige oppgivelsen av LGV-prosjektet av Emmanuel Macron , bekrefter ordføreren i Limoges sin støtte til forbedringen av RN 147, men også for utviklingen av Limoges-Bellegarde flyplass .
Urban utviklingAnkomsten av TGV til Limoges skal føre til en endring i nabolagene rundt stasjonen, og krever byutviklingsprosjekter.
Ved å dra nytte av den endelige og totale avgangen til hæren fra Limoges innen 2011, nevnte varaordfører Alain Rodet i 2009 muligheten for å lage landet til Marceau-brakka , som ligger 400 m fra Bénédictins-stasjonen, et distriktsbedrift som respekterer det høye miljøet. kvalitet standard , med hoteller, kontorer, service sektor selskaper, som alle nødvendigvis innebærer ødeleggelse av brakkene bygninger. Dette perspektivet gjenspeiles i kontrakten for revitalisering av forsvarssiden i Limoges, undertegnet av prefekten og byen den28. april 2011, som bestemmer at "omplasseringen av Marceau-brakka studeres i direkte forbindelse med ankomsten av TGV som åpner reelle muligheter for omfordeling, spesielt til fordel for økonomiske eller turistaktiviteter". Bestemmelsen av ombyggingsprosjektet er gjenstand for debatter og prosjektkonflikter i byens kommunestyre, spesielt på slutten av neste periode, den av Émile-Roger Lombertie , valgt i 2014, som initierer ødeleggelsen av en del av bygningene . De kommunevalget i 2014 og 2020 se listene motstrid ulike prosjekter og ulike tilnærminger med hensyn til fremtiden for brakker området, mens utsiktene til ankomsten av TGV er endelig utelukket.
Paris-Toulouse-linjen - De fleste motstandere krever en gjenopptakelse av vippetogprosjektet gjennom Orléans eller en modernisering av linjen Aubrais - Orléans til Montauban-Ville-Bourbon Ideen om å sette opp en slik linje ble opprinnelig støttet av et flertall av folkevalgte fra Haute-Vienne og Corrèze. De folkevalgte i Creuse motarbeider raskt dette prosjektet. De valgte representantene for Regionrådet i Poitou-Charentes, så vel som de i Wien, uttrykker sin motstand mot prosjektet i staten, og nekter å delta i finansieringen. Et kollektiv av motstandere til LGV er organisert som samles i Poitou-Charentes-regionen og i Limousin-borgere, foreninger, fagforeninger, politiske partier som er imot prosjektet.
Siden våren 2009 har offentlige informasjonsmøter ledet av foreninger blitt mangedoblet i flere byer i Limousin og Poitou-Charentes.
Siden januar 2010, noen medlemmer av Collectif contre la LGV Poitiers Limoges, og for POLT-linjen er underskrivere av Hendaye Charter , en tekst som kommer fra anti-LGV-foreninger og franske, italienske og spanske miljøgrupper, som møtes om23. januar 2010i denne grensebyen Pyrénées-Atlantiques .
Personalet, innbyggerne og folkevalgte i byen og stasjonen Saint-Sébastien , i Creuse , på Paris-Limoges-linjen, har opprettet en forsvarskomité som beklager stoppet av lokale tjenester på grunn av forbedringen av nasjonale forbindelser.
Valgte tjenestemenn fra visse områder, som François Gerbaud , UMP- senator fra Indre , Louis Pinton , president for generalrådet i Indre, samt foreninger som Les Amis de la Terre du Limousin, ATTAC og til og med CGT -Cheminots, også beklager forlatelsen av POLT-prosjektet for baren Limoges-Poitiers, som ifølge dem bare vil favorisere Limoges, og straffe nabodepartementene, som Indre , Corrèze og spesielt Creuse . Åpningen av LGV må faktisk ledsages av en reduksjon i tjenestene på den klassiske linjen (fra 11 til 4 tur- retur i henhold til FNAUT ), krever lønnsomhet. Kommunen Bellac er bekymret i begynnelsen av 2016 over den negative innvirkningen LGV kan generere på TER-tjenester. Denne frykten er et av argumentene som statsrådet brukte for å rettferdiggjøre kanselleringen av erklæringen om offentlig nytte i 2016.
På samme måte forårsaker dette meningsforskjeller: for eksempel mellom bevegelsen av unge sosialister i Creuse, ugunstige, og PS, ganske gunstige, eller innenfor UMP , mellom Raymond Archer, leder for den regionale listen for det regionale valget i 2010 , og Jean Auclair , UMP-nestleder for Creuse, leder for avdelingslisten, til fordel for en LGV som kobler Limoges til den fremtidige LGV Paris-Clermont-Lyon, hvis offentlige debatt pågår for høsten 2011.
Ideen om at LGV skulle føre til automatisk økonomisk utvikling har lenge blitt kritisert av eksperter. For noen motstandere av prosjektet vil etableringen av linjen skade utviklingen av territoriet. Til støtte for loven nr . 2005-157 av23. februar 2005knyttet til utvikling av landlige områder, spesifiserer at et prosjekt som skal gjennomføres i et landlig område bare kan gjennomføres hvis det ikke er noe alternativ. Dette er grunnen til at motstandere av LGV tar til orde for utviklingen av dagens spor. Dermed ser vi slagordet "ja til POLT", som betyr oppdateringen av den nåværende jernbanen Paris - Orléans - Limoges - Toulouse.
En forening kalt Urgence Ligne Paris Orléans Limoges Toulouse ble opprettet i februar 2010. Det samler politikere, foreninger, fagforeningsfolk fra de tre regionene Centre, Midi-Pyrénées for å fremme relevansen av moderniseringen av den eksisterende linjen av nasjonal karakter Paris Orléans Limoges Toulouse.
Den nasjonale sammenslutningen av Transportbruker foreninger , vanligvis til fordel for utvidelse av høyhastighetstog linjer, har kommet ut i favør av Tours - Bordeaux LGV -prosjektet, som den anser som kan "[bedre] av avgjørende tjenester av mange tettbebyggelser inkludert metropolene Bordeaux og Toulouse, for å [sikre] en viktig forbindelse med Spania [...] og [for å avlaste] den klassiske linjen til fordel for regionale og godstog ”. På den annen side nekter den å støtte Limoges-Poitiers-prosjektet. Hun mener at linjen "bare vil gjelde et mye mindre befolkningsgrunnlag og ikke vil ha noen positiv innvirkning på regional og godstrafikk". I en kritisk pressemelding som ble publisert i 2014, mener den at finansieringen av denne linjen vil være til skade for regionale forbindelser, med henvisning til parallell stenging av Montluçon-Ussel- linjene i 2008 og Ussel-Clermont-Ferrand i 2014, og avsluttende som følger: “ Finansieringen av jernbanearbeidene er vanskelig nok for staten, RFF og regionene til å konsentrere seg om nyttige prosjekter, teknisk godt utformet, gunstig for regional planlegging og økonomisk realistiske ”. FNAUT anket DUP i 2015, og ønsket velkommen til kanselleringen i 2016.
De 6. juni 2011Den generalRådet Creuse uttrykker enstemmig et "ønske om tilkobling av polt linje til TGV POCh linjen [Paris - Orléans - Clermont-Ferrand - Lyon]", med tanke på spesielt at "prosjektet av baren Limoges-Poitiers en unik risiko på lang sikt for å forhindre å ta hensyn til POLLT-linjen (Paris Orléans La Souterraine Limoges Toulouse), som er viktig for tjenesten og utviklingen av Creuse ”og“ ”bare en dobbeltsporforbindelse (Y omvendt) ville tilby Limoges en like eller enda bedre ytelse enn alternativet til Poitiers, til en lavere pris og ved å bidra til å forbedre hele linjen, og at trafikken som kommer sør fra Châteauroux vil fortsette å vanne POLLT ”. Han ber også om å være fullt involvert i den offentlige debatten om TGV-prosjektet til Lyon og en rask modernisering av den klassiske Paris-Toulouse-linjen. Iseptember 2011, Generalrådet i Indre gir også uttrykk for sin skepsis overfor prosjektet ved å uttrykke sin interesse i å være fullt involvert i den offentlige debatten om den fremtidige LGV POCL .
Økonomiske og økonomiske argumenterDen estimerte kostnaden for prosjektet reiser mange spørsmål fra folkevalgte tjenestemenn og samfunn, Revisionsretten, foreninger og innbyggere.
I Poitou-Charentes uttrykte det sosialistiske flertallet forbehold gjennom stemmen til Ségolène Royal , PS-president i regionrådet , som satte spørsmålstegn ved "den økonomiske relevansen" av høyhastighetslinjen, og ønsket en total og eksklusiv finansiering av staten. , og fremhever ønsket om å se konsistens med TER- nettverket . Denne uenigheten ble enda tydeligere i 2011; Ségolène Royal bekreftet hennes vilje til ikke å delta i finansieringen av prosjektet, og forårsaket misnøye med Jean-Paul Denanot , som kvalifiserer henne som en "dårlig venn" og Marie-Françoise Pérol-Dumont , men også UMP-borgermester i Bordeaux Alain Juppé , kritiserende den "voldsomme motstanden" til Poitou-Charentes, og av statsminister François Fillon , som erklærer at Poitou-Charentes-regionens posisjon når det gjelder finansieringen av LGV Bordeaux-Tours-prosjektet som Poitiers-Limoges-prosjektet er er betinget ikke er "ikke akseptabelt" og advarer om at prefekt vil sikre "at statlig finansiering, i denne nye sammenhengen, bidrar til egenkapital mellom lokale myndigheter. ". Ségolène Royal gjentar sine bemerkninger og bekrefter at det ikke er for regionene å finansiere, mens de husker å ha signert en lånetillatelse på 95 millioner euro til staten. Denne siste innrømmelsen hadde forvirret forvirringen, de valgte grønne i Regionrådet i Poitou-Charentes protesterte derfor mot denne låneavtalen som de anser ikke tillatt, og pekte imidlertid først og fremst på frigjøringen av staten.
I Mai 2011UMP-nestleder for Drôme Hervé Mariton lurer på spredningen av LGV-prosjekter når det gjelder lønnsomhet, med tanke på at den nasjonale transportinfrastrukturordningen (Snit) skinner av sin "manglende prioritering".
Motstanderkollektivet anser kostnadene og forventede tidsfrister som urealistiske og ber i stedet om en modernisering av linjen fra Aubrais - Orléans til Montauban-Ville-Bourbon . Det kollektive nei til LGV, ja til POLT, mener til og med at "ingen med rimelighet kan tenke at det er mulig å gjennomføre LGV mens man moderniserer POLT-linjen", mens den valgte Øvre Wiener Gérard Vandenbroucke begrunner sin støtte til LGV ved å minne at «som alle større prosjekter, er det ikke lønnsomt. Men skal vi slutte å bygge veier, videregående skoler, finansiere TER? Bør barna våre være ignoranter som ikke vil kunne bevege seg? ". Etter kanselleringen av DUP beklager de tidligere regionrådene i Venstrefronten i Limousin Regional Council bittert stillingen til støttespillere av prosjektet: ”For en sløsing med offentlige penger for ingenting! Limousins vil således ha finansiert LGV SEA som ikke gir videre deres territorium og unødvendige studier ”.
Foreninger som er påvirket av dette LGV-prosjektet, er bekymret for de lave kostnadene RFF kunngjorde for denne infrastrukturen, som ser ut til å være den billigste blant de 15 jernbaneprosjektene som er oppført i det foreløpige utkastet til SNIT 2010. Den gjennomsnittlige kostnaden i denne tabellen vurderes til 27,27 millioner euro / km. De frykter derfor at det vil spares til skade for strukturens kvalitet, spesielt dens miljøintegrasjon. Denne lavere kostnaden enn andre linjer forklares delvis av at det er et enkelt spor, som gjør at kostnadene kan reduseres med rundt 20%.
Økologiske og miljømessige argumenterBegynnelsen på en kontrovers ble lansert i august 2009, da kommunen Bonnac, gunstig for jernbaneprosjektet, ikke godkjente etableringen av kollektivet for et panel som motarbeidet LGV ved inngangen til landsbyen. I Chaptelat blir befolkningen spesielt mobilisert i møte med dette prosjektet fordi nesten alle testrutene truer denne byen.
I følge Poitou-Charentes naturforening skader prosjektet livsmiljøet og det biologiske mangfoldet, spesielt ved mulig passering av linjen i områder som er klassifisert Natura 2000 . I sin overveielse avmars 2016, indikerer rådhuset til Bellac at “krysset på to steder i Vincou , klassifisert i sone Natura 2000, så vel som påvirkningen på faunaen, floraen og turistturstiene får en viss karakter. Kompensasjonen som er foreslått som et resultat innenfor rammen av LGV er bare delvis, den gjør det ikke mulig å kompensere for ødeleggelsen av planter eller dyrearter, og vil ha en innvirkning når det gjelder økoturisme, som byen Bellac og hele Haut-Limousin-regionen fremmes ”.
I tillegg ser det ut til at landbruksverdenen og miljøvernerne for en gangs skyld befinner seg i en felles sak. Foreningen for forsvar for utviste fra LGV i Wien- avdelingen (ADE-SEA 86) anslår faktisk at "200 gårder er berørt, noen få hundre alvorlig, et dusin veldig alvorlig" på Wiens territorium. Ved å understreke at " Målet er ikke å motsette seg LGV, men å håndheve [bøndenes] rettigheter. ".
De berørte foreningene, medlemmer av motstanderkollektivet til LGV Poitiers-Limoges, fordømmer hastverket til miljøstudier som bare startet Juni 2009 for å la den endelige ruten bli bestemt av september 2010til finansieringsutvalget. Miljøstudier for LGV-prosjektet Rhine-Rhône varte i 15 år.
Sosiale og demokratiske argumenterHvis trusselen mot miljøet ser ut til å være det argumentet som er mest fremhevet i denne striden, ser vi fremveksten av opposisjoner som vil demonstrere at etableringen av en ny høyhastighetslinje veier den sosiale fremtiden i regionen. Implementeringen av TGV, kostnadene, billettprisen, ville ikke være en fordel for de mest sårbare befolkningene. En artikkel i Le Monde av Hervé Kempf bemerker, ifølge Mr. Grosjean, "TGV og regionale koblingskunder tilhører ikke de samme sosiale kategoriene: høy hastighet genererer ulikhet".
Mens prosjektet virker mer og mer kompromittert i løpet av fiendtlige rapporter, vekker den vedvarende optimismen til noen lokale folkevalgte, den implisitte støtten fra Elysee under François Hollande og signeringen av DUP i 2015 kritikk om et hypotetisk "Made of prinsen ", presidenten for Collective No til LGV Poitiers-Limoges som i 2016 erklærte" kollapset "av denne" monarkiske visjonen om republikken ". Som spesielt understreket av France Nature Environnement , er rapporten fra Revisionsretten fraoktober 2014fremhever et visst antall negative elementer som sannsynligvis vil sette spørsmålstegn ved den demokratiske legitimiteten til prosjektet (partiske debatter, press fra lokale baroner). FNE, om emnet for erklæringen om offentlig nytte, fremkaller en posisjon tatt som "miskrediterer de demokratiske prosedyrene for offentlig deltakelse og beslutningstaking".
En rekke alternativer har blitt fremmet i løpet av studiefasen, og siden den ble forlatt.
JernbanealternativerMotstanderne av prosjektet har formulert alternative forslag, som alle dreier seg om renovering av den klassiske linjen kjent som POLT . Allerede i 2003 og oppgivelsen av POLT-pendulprosjektet kunngjorde flere aktører i Indre-avdelingen et alternativt prosjekt, kalt "TGV Berry-Limousin-Pyrénées" gjennom etableringen av en ny linje langs POLT-aksen mellom Beauvilliers ( Eure-et -Loir ), på LGV Paris-Bordeaux og Châteauroux , slik at Limoges kan være to timer fra Paris uten å forsømme sentrumsregionen, og regner med utviklingen av potensialet til Châteauroux flyplass .
Disse kravene stilles deretter av Urgence POLT-foreningen, opprettet i 2010, et flertall av folkevalgte utenfor Haute-Vienne-avdelingen eller eksperter og akademikere som Yves Crozet .
En gruppe valgte EELV- medlemmer fra regionale råd Auvergne, Bourgogne, Centre, Île-de-France, Limousin, Midi-Pyrénées og Rhône-Alpes formulerte i slutten av 2012 et prosjekt med tittelen “Tog for alle”, alternativ til Poitiers-Limoges og Paris Orléans Clermont-Ferrand Lyon høy speed linjer som består av modernisering av klassiske linjer i det sentrale Frankrike, samt etablering av flere jernbane shunter (Nevers, Saint-Germain-des-Fosses) eller til og med nye seksjoner ( spesielt mellom Paris og Orléans). Dette forslaget har til hensikt å legemliggjøre en "ryggrad for forbindelser mellom regioner" ved hjelp av tjenester med "høyt servicenivå" -tog som kjører 220-250 km / t via vippeteknologi . Anslått av konsulenten Eric Boisseau til 6 milliarder euro mot 20 milliarder for hele Poitiers-Limoges og POCL, kan det sette Limoges og Montluçon 2 timer 20 minutter fra Paris, men også fremme forbindelser mellom øst og vest for Massif Central (Lyon-Limoges på 3 timer og 40 minutter via Vierzon) og kompenserer for metningen av LGV Sud-Est . Dette forslaget, som videresender flere andre, bestrides imidlertid av en rapport fra FNAUT og eksperten Gérard Mathieu; sistnevnte anslår at bare svært små deler av sporene (3 til 4% av det nasjonale nettverket) kan tilpasses raskere sirkulasjon for svært minimale tidsbesparelser, høye kostnader (kurvejustering, opprettelse av shunter) og perverse effekter på sektorene som mettet, selv om Paris-Limoges-linjen er en del, ifølge rapporten, av seksjonene der hastighetsøkningen er mulig, for en estimert tidsbesparelse på 6 minutter.
Oppgivelsen av LGV-prosjektet i 2017 gir også interesse for visse lokale tjenestemenn for Hyperloop- teknologi . En lokal Hyperloop-promoteringsforening ble opprettet i Limoges i begynnelsen av 2018, og kontakter opprettet med Stéphane Gendron, utvikler av konseptet i Canada , antyder utsiktene til et testspor for hurtigtoget nord i Haute-Vienne, nær Droux , på en nedlagt del av den gamle linjen fra Mignaloux - Nouaillé til Bersac . I begynnelsen av 2020 startet prosjektet konkret med ferdigstillelse av en jordstudie i Droux, før byggingen av testsporet, og lanseringen av rekrutteringen av spesialister som var ansvarlige for å jobbe med utviklingen av teknologien.
VeivalgEt motorveiprosjekt gitt mellom Limoges og Poitiers forsvares av visse folkevalgte og gründere. Flere av dem møttes i 2018, gitt LGV-prosjektet, for å fremme dette veialternativet.
LuftalternativerForbedring av lufttjenesten til Limousin ser ut til å være et alternativ forsvaret av visse politiske ledere, som stedfortreder Jean-Baptiste Djebbari , som forsvarer prinsippet om en offentlig tjenesteforpliktelse for flyforbindelsen mellom Paris-Orly og Limoges .