Cahors | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Våpenskjold |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Land | Frankrike | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Region | Occitania | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling |
Lot ( prefektur ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bydel |
Cahors ( hovedstad ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Interkommunalitet |
Grand Cahors ( hovedkvarter ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ordfører Mandat |
Jean-Marc Vayssouze-Faure ( PS ) 2020 -2026 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Postnummer | 46000 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig kode | 46042 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Demografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hyggelig | Cadurciens (eller Cahorsins, gamle og sjeldne) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommunal befolkning |
19.907 innbyggere. (2018 ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 308 beb./km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
tettbebyggelse befolkningen |
41.607 innbyggere. (2018) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontaktinformasjon | 44 ° 26 '54' nord, 1 ° 26 '29' øst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høyde | 219 m Min. 105 m Maks. 332 moh |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Område | 64,72 km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Type | Bysamfunn | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Urban enhet |
Cahors ( sentrum ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Attraksjonsområde |
Cahors (sentrum) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valg | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling | Kantonene Cahors-1 , Cahors-2 og Cahors-3 ( sentralkontor ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lovgivende | Første valgkrets | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geolokalisering på kartet: Occitanie-regionen
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilkoblinger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettsted | Offisiell side | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Cahors /ka.ɔʁ/ er en fransk kommune , som ligger i det sørvestlige kvartalet av landet. Prefekturen til Lot , den ligger i Occitanie- regionen . Hovedbyen i avdelingen, med 19.340 innbyggere, i hjertet av en tettbebyggelse med 40.669 innbyggere, er Cahors den historiske hovedstaden i Quercy . Innbyggerne kalles Cadurciens (tidligere Cahorsins ).
Plassert i en meander av Lot , omgitt av bratte åser og de tørre høyder av Causses , byen er rik på en monumental utsmykning av stort mangfold, arvet særlig fra antikken og middelalderen (historiske sentrum med svingete smug og de rike herskapshus, Saint-Etienne katedral og spesielt den berømte Valentré-broen , registrert på listen over menneskehetens verdensarv av Unesco under veiene til Saint-Jacques-de-Compostelle). Denne typisk sørlige byen er et stort turistknutepunkt, kjent for sine vingårder , kommunale parker og gastronomi ( trøfler , foie gras ), og drar nytte av merket " Towns of art and history ".
Cahors er det viktigste økonomiske sentrum for avdelingen, og er et senter for tertiær virksomhet , hvor tjenester og handel dominerer. Det drar nytte av tilstedeværelsen av førsteklasses kulturelle fasiliteter, som det italienske teatret, auditoriet og de to kinoene som er klassifisert som "kunst- og testrom".
Saint-Henri, La Rosière, Bégoux, Lacapelle, Cabessut, Terre-Rouge er blant bydelene.
Byen ligger 114 km nord for Toulouse , på RN 20 / A20- aksen som forbinder den rosa byen til Paris via Limoges og Orléans . Befolkningstettheten er relativt høy (303 innbyggere per km 2 ).
Mercuès | Calamane |
Saint-Pierre-Lafeuille Bellefont-La Rauze |
Pradines Trespoux-Rassiels |
Lamagdelaine Arcambal |
|
Labastide-Marnhac | Montat | Flaujac-Poujols |
Kommunens areal er 6.472 hektar, høyden varierer mellom 105 og 332 meter.
Lettelsesstangen som er dannet av løven av Lot- sløyfen , ligner faktisk på en ekstra bro: Cahors er en halvøy. Dette er en første spesifisitet. Den ekstremt forsterkede lettelsen er hovedtrekket på Cahors-siden. Det bygde stedet til Cahors overtok det naturlige stedet og ga det sin opprinnelige urbane form.
I Frankrike , den motorveien A20 kalles "L'Occitane". Den krysser tre regioner : Centre-Val de Loire , New Aquitaine og Occitanie . Den motorveien forbinder Vierzon i den avdeling av Cher , til Montauban i den avdeling av Tarn-et-Garonne , via Chateauroux i Indre , Limoges i Haute-Vienne og Brive i Corrèze . Det utgjør således en viktig kobling i motorveiaksen som forbinder Paris (via motorveiene A71 og A10 mot nord) til Toulouse (via motorveien A62 i sør).
Offentlig transportByens offentlige transportnett, Évidence , tilbyr tjenester til byen, så vel som til nabobyen Pradines , gjennom 4 vanlige linjer, to gratis skyttelbusser samt on-demand-tjenester. Nettverket drives av Raynal Cahors, hvis ledelse er basert på tettbebyggelsen av Grand Cahors .
De viktigste transportene er busser, busser og drosjer. Mange av bussrutene betjener Cahors stasjon eller skoler (f.eks. Labastide-Marnhac, Mercuès, etc.). Drosjer finnes også i Cahors.
Linjene 910 , 911 og 913 i liO- nettverket betjener byen til Figeac , Villefranche-de-Rouergue og Monsempron-Libos .
Klimaet som kjennetegner byen er i 2010 kvalifisert for “endret havklima”, i henhold til typologien til klimaet i Frankrike, som da har åtte hovedtyper av klima i hovedstaden Frankrike . I 2020 kommer byen ut av samme type klima i klassifiseringen etablert av Météo-France , som nå bare har fem hovedtyper av klima på det franske fastlandet. Denne typen klima, Det er en overgangssone mellom havklima og fjellklima og halvkontinentalt klima. Temperaturforskjellene mellom vinter og sommer øker med avstand fra havet. Nedbøren er lavere enn ved kysten, bortsett fra i utkanten av relieffene.
Klimaparametrene som gjorde det mulig å etablere 2010-typologien, inkluderer seks variabler for temperatur og åtte for nedbør , hvis verdier tilsvarer månedlige data for normalen 1971-2000. De syv hovedvariablene som kjennetegner kommunen er presentert i ruten nedenfor.
Kommunale klimaparametere i perioden 1971-2000
|
Med klimaendringene har disse variablene utviklet seg. En studie utført i 2014 av Generaldirektoratet for energi og klima, supplert med regionale studier, spår faktisk at gjennomsnittstemperaturen skal øke og gjennomsnittlig nedbør falle, med imidlertid sterke regionale variasjoner. Disse endringene kan registreres på den meteorologiske stasjonen i Météo-France nærmeste, "Le Montat", byen Montat , bestilt i 1986, som ligger 8 km i en rett linje , der den årlige gjennomsnittstemperaturen er 13 ° C og mengden av nedbør er 832 mm for perioden 1981-2010. På den nærmeste historiske meteorologiske stasjonen, "Gourdon", i byen Gourdon , bestilt i 1961 og på 32 km , endres den årlige gjennomsnittstemperaturen fra 12,4 ° C for perioden 1971-2000, til 12, 7 ° C for 1981- 2010, deretter ved 13,1 ° C for 1991-2020.
Cahors er en bykommune, fordi den er en del av tette kommuner eller mellomdensitet, i betydningen av det kommunale tetthetsnettet til INSEE . Den tilhører den urbane enheten fra Cahors , en intra-avdelinger tettbebyggelse gruppere sammen 3 kommuner og 24,117 innbyggere i 2017, hvorav det er en sentrums .
I tillegg er byen en del av tiltrekningsområdet Cahors , som det er sentrum av. Dette området, som inkluderer 78 kommuner, er kategorisert i områder på 50 000 til mindre enn 200 000 innbyggere.
Reguleringen av kommunen, som gjenspeiles i databasen Europeisk okkupasjon biofysisk jord Corine Land Cover (CLC), er preget av viktigheten av semi-naturlige skoger og miljø (71,5% i 2018), en andel som omtrent tilsvarer den fra 1990 ( 71,4%). Den detaljerte fordelingen i 2018 er som følger: skog (48,1%), busk- og / eller urteaktig vegetasjon (23,4%), urbaniserte områder (14,8%), heterogene jordbruksområder (6,2%), industrielle eller kommersielle soner og kommunikasjonsnettverk (2.4 %), innlandsvann (2,4%), dyrkbar mark (1,4%), enger (0,7%), permanente avlinger (0,6%).
Den IGN også gir et nettbasert verktøy for å sammenligne utviklingen over tid av arealbruken i kommunen (eller i områder på ulike skalaer). Flere epoker er tilgjengelig som antenne kart eller bilder: det kartet Cassini ( XVIII th århundre), kartet of Staff (1820-1866) og inneværende periode (1950 til stede).
Stilt overfor flere naturlige hindringer fant byen seg begrenset i sin geografiske utvidelse, og fortettet dermed territoriet. Veksten av urbaniseringen av Cahors må faktisk ta hensyn til den veldig plagede topografien i Lot- dalen .
Faktisk spiller den en avgjørende rolle i organiseringen av byens rom. Utviklingen av Cahors, hemmet av nettstedets begrensninger, forble lenge inne i grensene til halvøya. Byen er dobbelt isolert, på den ene siden av vannbeltet dannet av cingle du Lot som er lukket rundt murene, på den andre siden av de bratte veggene i bakkenes sirkel som omgir løkken på alle sider.
Nettstedet virker ikke gunstig for utviklingen av en stor tettbebyggelse . Dalen utvides bare mot øst med terrassene Cabessut og Terre Rouge, mot vest med Labéraudie-terrassen: der er utvidelse mulig, men begrenset av faren for flom og vedvarende markedsaktiviteter. Mot sør kommer du opp mot de bratte bakkene på Mont Saint-Cyr og Pech d'Angely. Det sørlige kommersielle området Cahors har utviklet seg i Bartassec- dalen , noe som representerer en trussel fordi denne bekken virkelig er kjent for sine spesielt ødeleggende flom , spesielt i 1996, da den herjet hele dalen og flommet butikkene og boligene på bredden. . Byens utvikling ble dermed hovedsakelig gjort på en nord / sør akse.
I 2009 var det totale antallet boliger i kommunen 12 210, mens det var 10 976 i 1999.
Av disse boligene var 82,9% primærboliger, 4,4% sekundærboliger og 12,6% ledige boliger. Disse boligene var 45,7% av dem individuelle hus og 53,5% leiligheter.
Andelen hovedboliger eid av beboerne var 49,9%, en liten økning sammenlignet med 1999 (46,9%).
Sertifisert i henhold til skjemaene Δουεονα ved Ptolemaios i II th tallet latinisert Divona den IV th -tallet, avledet fra Devona eller Divona ( "guddommelig"), galliske dēuo- , devo- , et ord fra den indoeuropéiske familie utpekende "god" ( * deiwo ) ta med Deivos eller deus Latin, Sanskrit Devah , bretonsk begavet , walisisk dugg , den gamle irske dia , etc. Ingen tvil med henvisning til en hellig kilde, i dag kjent som Fontaine des Chartreux.
Navnet Cahors kommer fra det latinske uttrykket Civitas Cadurcorum som betyr byen Cadurques , et gallisk folk . Det ble Cadurcum , deretter Caurs eller Caortz og til slutt Cahors .
På okkitansk kalles byen Caors [kaˈurs, ˈkɔws, ˈkɔw] , også noen ganger skrevet Caurs * eller Caus * , men disse to siste formene samsvarer ikke med den standardiserte stavemåten til Occitan. I Caors kan grafemen -ao- leses [ɔw] eller [au] .
Mottoet for byen, på oksitansk, er: " Sèm de Caors, avèm pas paur ", nemlig "Vi er fra Cahors, vi er ikke redd", den oksitanske uttalen av " Cahors " [kɔw], som rimer med " Paur " [pɔw].
Den Quercy , hvorav Lot avdeling er en av komponentene, ble bebodd 335.000 år siden, som vist ved Pradayrol grottene i Caniac-du-Causse eller de i Cele dalen som Pech Merle hulen i Cabrerets .
En av de galliske folkene i sørvest, Cadurques , bosatte seg deretter i høyden der det er rester etter deres befestede oppida . En av deres høyborg, Uxellodunum , var i 51 f.Kr. AD , en av de siste festningene som motsto erobringen av keiseren . Han refererer også til dette folket i sine kommentarer til den galliske krigen .
Byen, innesluttet i en bred sløyfe av Lot som danner en halvøy, kalles Divona Cadurcorum , Divona “guddommelig” er et gallisk begrep som først synes å ha utpekt en hellig kilde ( Ausone , Ordo , XX.169 “… Divona Celtarum linga fons addite divis '). Det var navnet på en angivelig mirakuløs kilde hvis gjenoppblomstring, ikke langt fra Valentré-broen , ved foten av bakken som heter La Croix Magne, fortsatt er aktiv. Dykkere har oppdaget mange gamle mynter der.
Fra jeg st århundre, er Cahors en overdådig Gallo-romersk by med en bro over Lot , en akvedukt bringe vann fra Vers fra en kilde som ligger ved foten av oppidum Murcens , som kan sees spor i Laroque-des- Buer, overdådige villaer utsmykket med mosaikker, templer (vi fant nylig fundamentet til en av dem under arbeidet på sykehuset, og vi antar at det eksisterer hovedsted under det nåværende stedet for katedralen), et teater som kan ta imot flere tusen tilskuere ( 6500), termiske bad (hvorav bare " Arc de Diane " er igjen i nærheten av stasjonen og elementer av skulpturelle steiner på Henri-museet -Martin), en basilika og, nylig avslørt, et stort amfiteater (ovalt 110 m langt og 90 m bred), hvorav restene først ble oppdaget i 2006-2007, noen ganger utgravninger for bygging av en underjordisk parkeringsplass midt i sentrum av den nåværende byen. Parkeringsplassen åpnet 4. april 2009 er innredet slik at man kan beundre disse restene fra en baluster i første kjeller. Cahors eksporterte spesielt lin tekstiler og vin produsert av Roma , produsert av en viktig vingård opprettet så tidlig som 50 f.Kr. J.-C.
Byen Cahors har lenge vært omstridt, og beleiret oftere enn i sin tur: fra den romerske Julius Caesar eller Franc Thibert til kongen av Navarra Henrik IV gjennom de engelske påstandene fra Richard Løvehjerte , senere, til den svarte prinsen .
Dermed ble byen, som strakte seg over hele Cingle du Lot, fra den tiden av mange gallo-romerske monumenter, basilikaer, templer, termalbad, teatre plyndret og ødelagt. Den ble hevet fra ruinene av biskopen Saint Didier, også kjent som Saint Géry, som fikk bygget den første katedralen der i 650, samt en mur som har utformingen tilsvarer den nåværende Boulevard Gambetta . Steinene fra de gamle restene blir deretter gjenbrukt. Men byen blir igjen plyndret av saracener i 732, deretter av vikingene og magyarene . Av alt som gjorde sin prakt i antikken, er det bare ruiner som er igjen. Likevel bygger Cahors, sterk på grunn av sin geografiske beliggenhet, makten og viljen til biskopene som hersker der, seg selv og gjenvinner viktigheten.
Faktum gjenstår at i selve byen gikk konflikten videre mellom biskoper , konsuler og seneskaler for å arrogere til seg selv.
De 2. september 1272, er biskopen av Cahors , Barthélemy og byens konsuler enige om å utnevne "voldgiftsdommere og elskverdige komponister" som har ansvaret for å avgjøre forskjellene som har oppstått mellom dem om gamle og nye skikker.
De 23. juli 1304, i en uttalelse offentliggjort i katedralkirken i Cahors, erkjenner Raymond, bybiskopen i byen, at han anser konsulene og innbyggerne i denne byen for å være gode og sanne katolikker, kapellaner ( generøse i deres almisser ), tidligere og hengivne.
I XIV th århundre, Cahors ytelser fra largesse av pave Johannes XXII , født Jacques Duèze i 1244 i Cahors, valgt til pave i 1316. Den Duèze familien er godt etablert i byen og knyttet til bemerkelsesverdig.
John XXII døde i Avignon i 1334, han brydde seg mye om hjembyen, familien og medborgerne. Så20. oktober 1320kjøpte han tilbake fra stormesteren til Hospitallers Hélion de Villeneuve alt som hadde tilhørt templerne i Cahors og ga det til karthusianerne . Broren Pierre Duèze bygde et familiehjem, Duèze-palasset , som det fremdeles er noen elementer av og et tårn, fremdeles kalt "pave Johannes XXII". Jean XXII grunnla i 1331 University of Cahors , som var en av de første som ble opprettet i Frankrike. Dette universitetet ble bygd opp av fire fakulteter av teologi , lov , medisin , kunst eller Belles Lettres. Det tiltrukket store professorer i loven, spesielt Roaldes og Cujas, og konkurrerte rundt 1450 med de mest berømte universitetene i Frankrike. Studentene hadde de samme privilegiene som universitetene i Paris og Toulouse . I 1751, da det ble slått sammen med Toulouse etter avgjørelse av kansler for kong La Moignon , hadde det 1600 studenter.
I middelalderen var Cahors et stort finanssenter i Europa på den tiden, der Lombard-bankfolk strømmet . Pantemegling og rente praktiseres av kristne fra XII - tallet og XIV - tallet. Denne ærligheten er offisielt anerkjent.
Under hundreårskrigen falt byen for en tid under engelsk dominans. De8. januar 1362, må den gå til løytnanten til kongen av England , Chandos , i nærvær av den franske marskalk Boucicaut . De5. februar 1369, sverger Cahors-konsulene å komme kongen av Frankrike Charles V til unnsetning og erklærer at " selv under engelsk dominans hadde de aldri sluttet å ha det franske hjertet ".
I tillegg bevarte byen og universitetet sine privilegier, ved brev av Louis XI i 1472, etter at hertugen av Guyenne, kongens bror, døde.
Under renessansen forble Cahors en aktiv håndverks- og industriby. Vinene som var kjent siden romerne og verdsatt i den tiden av verden, som ga dem inntekt, led hard konkurranse fra Bordeaux, støttet av engelskmennene. I november 1561 og deretter i 1562 ble rundt et halvt dusin protestanter massakrert under en gudstjeneste på en bemerkelsesverdig plass i Rue des Soubirous, deretter i gatene.
I mai 1580, under den syvende religiøse krigen , beleiret Henri de Navarre den rike katolske byen. Kaptein Jean de Vezins nekter å overgi seg. Angriperne sprenger døren, og tar deretter byen etter tre dager og tre netter med gatekamper, barrikade for barrikade. Tradisjonen forsikrer at Henri de Navarre flyttet til Hôtel de Roaldes når han kom inn i byen. Denne erobringen mot styrker overlegen i antall og i bevæpning bidro enormt til prestisjen til den fremtidige Henri IV. En moderne minnesmerker, P. de L'Estoile, forteller oss at "delikatessen til det store antallet relikvier og andre dyrebare møbler og juveler var i Cahors, var selskapets viktigste anledning". En annen lesing av hendelsen anser at Henri som konge av Navarra og ektemannen til Marguerite de Valois, prøvde å bli adlydd av den opprørske byen til sin autoritet.
Byen krysses av en av pilegrimsveiene til Saint-Jacques-de-Compostelle , via Podiensis .
De jacquets kom fra Saint-Cirq-Lapopie for de som hadde lånt dalen Cele eller Varaire for de som hadde lånt dalen Lot .
Utgangen av byen og Lot krysset som var de første århundrene av den kristne æra som i dag foran Saint-Georges, han også laget av den XIV th århundre av Valentré broen.
Pilegrimene gikk deretter opp en ganske bratt sti til Croix de Magne, og derfra, etter et siste blikk på panoramaet over den gamle byen Cadurques, gjenopptok de reisen i retning Milky Way alltid viste til dem . På denne ruten er neste by Labastide-Marnhac .
Cahors hadde flere sykehus, inkludert Saint-Jacques, som først var nær det nåværende Place Galdémar. I 1683 ble han overført til et sted som heter Croix des Capucins. Et kapell viet til Spanias apostel ble kalt til XVI - tallet Saint-Jacques-des-Penitents fra den tiden da det var sete for et broderskap av Blue Penitents, en veldig interessant altertavle ble holdt der.
Byen, som er vert for et veldig stort antall klostre og menigheter, ledes med en kraftig hånd av biskoper og prelater. Blant eksemplene er de fra Alain de Solminihac , biskop av Cahors fra 1636 til 1659, eller av Françoise de Boissy , som, hjulpet av hertugen av Lévis-Mirepoix, guvernør, kona og biskopene, fører en viktig utdanningshandling for unge jenter og skrev mange brev om åndelighet. Men gjennom århundrene mister byen sin glans og sin politiske og kulturelle prestisje. Dermed universitetet, den eldste i Frankrike, som ble omdøpt XIV th til XVI th århundre er stengt for XVII th århundre. Senere ble den enorme avdelingen Lot, som Cahors er hovedstad for, amputert, i 1808, av den sørlige delen til fordel for den nye avdelingen Tarn-et-Garonne og Montauban, tidligere subprefektur av Lot. Byen beholder likevel en utmerket ungdomsskole, arvet fra jesuitteskolen, Royal eller Imperial high school, som senere ble Gambetta high school . Denne videregående skolen - og før den jesuittiske høyskolen - har gjennom århundrene trent mange (fremtidige) kjendiser: jurister, poeter, imperialistens marshals, medisinske armaturer, politikere, journalister ...
Etableringen bærer navnet til en av sine tidligere studenter, Léon Gambetta , født i byen nær videregående skole, advokat, som motsatte seg keiseren Napoleon III, en berømt republikansk politiker, som ville ha dødd dumt. Ved å rense et våpen, som tjente ham kallenavnet, fra motstanderne, til "Grand Beta".
I XVII th og XVIII th århundrer, den mektigste av byen, dommerne i lagmanns Aids, universitetsprofessorer, advokater og prester i særdeleshet, er å kjøpe land i Pradines (nabobyen) og gjøre dem vokse med bøndene i denne landsby som blir en utvidelse av Cahors eller, ifølge historikeren Françoise Auricoste , uttrykket "småbruket til Cahors"
Til tross for alt, har den fredelige hovedstaden i Lot sett en viss utvikling av lokalpressen. Dermed ble Le petit echo de Cahors , et månedlig magasin beregnet for innbyggerne i avdelingen og hovedsakelig for bønder, trykket i byen fra 1890 til 1915. Og spesielt Le Journal du Lot fra 1861 (tilhører familien Laytou som grunnla den ) og som ble redigert frem til 1944.
Doktor, ektemann til Louise Émilie Victoria Laytou, født i 1877, (hvis bestefar, trykker, var grunnleggeren av Journal du Lot ) - og som arvet etter brorens død, all eiendommen til hans familie - medlem av Radical Partiet , Pierre Darquier , ble borgmester i Cahors i 1906, da generalråd . Oppvokst i en katolsk familie , er han ikke frimurer eller grunnleggende antiklerisk , heller ikke antisemitt (som sønnen Louis vil være voldelig, kjent som Darquier de Pellepoix , som vil bli kommissær for jødiske saker i samarbeidet) ). Mobilisert under krigen 1914-1918, militær kirurg, overlege, først på fronten (Marne, Aisne, Ypres, Chemin des Dames ...), deretter tildelt militærsykehuset i Tours i desember 1914, deretter til Clignancourt-reformen sentrum i 1917, forlot Pierre Darquier Cahors i 1919 for å bosette seg i Paris. Han "overlot deretter rådhuset til Cahors til Anatole de Monzie , stedfortreder for Lot siden 1909. Sistnevnte, valgt i 1904, i en alder av tjueåtte år, var generalråd i Castelnau-Montratier , Lot , medlem av en liten gruppe, den republikanske-sosialisten . Han forble formann inntil 1919, ble senator av Lot i 1920 til 1929, før han returnerte medlem fra 1929 til 1940. Ofte ministeren III e republikk (inkludert økonomi, offentlig undervisning og Fine Arts ...), vil Anatole de Monzie også borgmester i Cahors fra 1919 til 1942.
Etter tvungen avgang fra Anatole de Monzie, i regimet til "Den franske stat", blir rådhuset til Cahors ledet av Xavier Gisbert (1942-1944). Først lokalisert i "ikke-sone" (ledige) Cahors vil bli okkupert av den tyske hæren fra 11. november 1942. I begynnelsen av 1944 er det 400 Wehrmacht- soldater i Cahors . Motstanden manifesterte seg i Lot og hovedstaden, særlig fra 1940. Navnene på Pierre Bourthoumieux, Étienne Verlhac, Louis Parazines eller Jacques Chapou (som i 1942 overtok avdelingsledelsen til Liberation-South Movement der han var assistert av Metges) har markerte minner. The Secret Army satt opp i avdelingen ved Noël Poujade og Jean Larminat ledes i Cahors med Imbert og Rouvière, The Combat Movement ledes av leger Mendailles og Garnal, Paul Jouclas og Estival ... Vi teller også: de Resistance-Fer jernbanearbeidere, Resistance-PTT, "Froment" -gruppene med Commander Collignon, Commander Delmas og Raymond Picard, ORA - Army Resistance Organization (med Wurtesein og Trémolière) -, samt katolsk motstand, Francs-Tireurs et Partisans (FTP) , de Corps-Francs Pommiès , “Libérer et Federer”, med Raoul Couderc, Breil og THEVENOT ...
Flere bøker eller anmeldelser ble utgitt i Cahors i løpet av denne perioden, særlig omtalen “Quercy”, ledet av Joseph Maureille med et veldig interessant supplement om poesi; "The Stars of Quercy", fortsettelse i det frigjorte Frankrike, av forrige gjennomgang, utgitt av frigjørerne, inkludert Jean Lurçat og med samme Joseph Maureille som generalsekretær, en poesibok av Tristan Tzara , med tittelen Ça va , redigert av Le Centre des Intellectuels, 12, rue Wilson, Cahors; en annen av Claude Aveline , fra samme forlag, Letter to the Americans (1944?), trykt av Coueslant; en annen av Charles Vildrac, Enfance , 1945).
Etter frigjøringen vil ordførerne i Cahors være Mr. Teysseyre (kommunist) (1944-1945); den D r Jean Calvet (Radical Socialist) (1945-1955).
I 1949, på initiativ av Robert Sarrazac og Émile Baynac, skolelærer, grunnlegger av en bevegelse nær det franske kommunistpartiet , kom kameratene til Francs et franches , og med støtte fra lokale folkevalgte, Cahors, hovedstaden i avdelingen French of the Lot, var den første byen som erklærte seg selv som en borgerby i verden: Cahors Mundi . Året etter, 24. og 25. juni 1950, feiret Cahors dette første jubileet med stor pomp i nærvær av Nobels fredsprisvinner 1949, den skotske Lord Boyd Orr , grunnlegger av FAO ved FN . André Breton , “ surrealismens pave ”, deltar i festlighetene i nærheten av middelaldermonumentet, Valentré-broen. Denne demonstrasjonen markerte begynnelsen på en bevegelse som involverte tusen territorier i 13 land.
De 25. august 1973, er byen Cahors stedet for et historisk og enestående møte mellom de to medprinsene i Andorra : President Georges Pompidou og biskop av Urgel Joan Martí i Alanis . Dette møtet ble nøye holdt hemmelig: det ble ikke kunngjort før Andorran-stempelet ble utstedt for å feire første jubileum. Hun sto ved bispedømmet til Cahors. Det var et spørsmål om å forberede vedtakelsen av fyrstedømmet til en grunnlov. Hvorfor ble byen Cahors valgt? Den katalanske biskopen kjente bispedømmet, den franske viguieren også, og presidenten hadde en bolig i Cajarc , ikke langt derfra.
Personlighet av radikale partiet, Gaston Monner presiderte i Cahors på generalrådet i Lot 1951 til 1971. Valgt til Council of the Republic ( Guyana ) i 1946. Han ble president i rådet - den IV th republikk - iMars 1947. I 1948 ble han valgt i Lot . Da vil det fortsatt være president i Upper House (den V th republikk) er Senatet president 1959-1968.
I Mai 1962, General de Gaulle, republikkens president, kommer til Cahors på et offisielt besøk. Han blir ønsket velkommen av prefekten til Lot, Frantz Gaignerot, og mottatt av M e Mellac, fungerende som ordfører. President Monnerville er på hans side.
Valgt til borgermester i byen Cahors i 1965, Pierre Ségala (1926-1967), doktor i medisin, viket for Maurice Faure , i samsvar med deres tidligere avtaler. Han hadde stillingen som varaordfører i byen Cahors tilJuni 1967, datoen for hans for tidlige død i en alder av 41 år etter hans politiske deportasjon under andre verdenskrig til konsentrasjonsleiren Neuengamme i Tyskland.
Borgmester i Cahors fra 1965 til 1989, Maurice Faure , tilknyttet historie og geografi, juridisk doktor, valgt til stedfortreder (radikal sosialist) for Lot i 1951, og deretter medlem fra 1958 i FGDS (føderasjon av demokratisk og sosialistisk venstre) medlem fram til 1983, deretter ble en senator til 1988. Flere ganger minister under IV th republikk, var han i 1957 en av underskriverne av Roma-traktaten om opprettelse av det europeiske fellesskap. Keeper of the Seals of22. mai på 23. juni 1981, han er minister for utstyr og bolig i 12. mai 1988 på 22. februar 1989, før han ble utnevnt til medlem av konstitusjonelle råd .
Bernard Charles , en radikal sosialistisk stedfortreder for Lot, fra 1983, etterfulgte ham som ordfører fra 1989 til 2001.
I løpet av sitt mandat vil han være vert i Cahors, the 9. februar 2001, Jacques Chirac , republikkens president, Tony Blair , statsminister i Storbritannia og Lionel Jospin , statsminister ved slutten av det fransk-britiske toppmøtet.
I Mars 2001, skifter den kommunale ledelsen til høyre, Michel Roumegoux , UDF-nestleder, deretter UMP of Lot etterfølger ham før han selv ble erstattet av Marc Lecuru etter hans ugyldighet.
I Mars 2008, med valget av den sosialistiske borgermesteren Jean-Marc Vayssouze-Faure, går rådhuset til Cahors tilbake til sin venstreorienterte tradisjon, forankret i 1919 av Anatole de Monzie som vil være borgermester i byen til 1942, deretter renovert etter krigen av en veksling av kommunistiske og radikale ordførere.
De 8. april 2008, Nicolas Sarkozy , republikkens president, ledsaget av Michèle Alliot-Marie , innenriksminister og territoriale samfunn og Eric Woerth , budsjett- og statsminister, holder en tale om reformen av staten.
Byen har begynt en bærekraftig utviklingspolitikk ved å lansere et Agenda 21-initiativ .
Biologisk mangfold , eliminering av fytosanitære produkter , energistyring ... Cahors er involvert i forskjellige handlinger med inngrep i landbruksregisteret, med grønnsaker : et lokalt økosystem der lokal produksjon går direkte til platene til lokale barn.
Cahors er sete for en tribunal de grande instans. Lagmannsretten er Agen.
Denne delen er viet til den lokale økonomien i Cahors fra 2000 til 2018.
For 2018 regnskapsår, den administrative hensyn til kommunale budsjettet Cahors beløper seg til € 35,078,400 i utgifter og € 36,703,060 i inntekter :
For Cahors i 2018 ble driftsseksjonen fordelt på € 23 251 020 utgifter (€ 1140 per innbygger) for € 26 220 320 produkter (€ 1 286 per innbygger), dvs. en balanse på driftsseksjonen på € 2 969 300 (€ 146 per innbygger) ):
Det samlede driftstilskuddet er nesten lik det som ble utbetalt i 2017.
De skatte priser nedenfor er kåret av kommunen Cahors. De har variert som følger i forhold til 2017:
Investeringsjobber i 2018 inkludert i rekkefølge etter betydning:
Cahors investeringsressurser er hovedsakelig delt inn i:
Cahors ' gjeld til31. desember 2018 kan vurderes på grunnlag av tre kriterier: den utestående gjelden, gjeldsrenten og dens kapasitet til å deveraging:
Cahors er ikke tvillet med noen kommune. I 2010 ble det imidlertid startet en fusjon med byen Lujan de Cuyo , Argentina .
Befolkning (2014) | |
---|---|
Kommune | 19 630 |
Urban enhet | 23,063 |
Urbant område | 43.317 |
Utviklingen av antall innbyggere er kjent gjennom folketellingene i kommunen siden 1793. Fra 2006 publiseres de lovlige befolkningene i kommunene årlig av Insee . Folketellingen er nå basert på en årlig innsamling av informasjon, fortløpende om alle de kommunale områdene over en periode på fem år. For kommuner med mer enn 10 000 innbyggere finner folketellinger sted hvert år etter en utvalgundersøkelse av et utvalg adresser som representerer 8% av deres boliger, i motsetning til andre kommuner som har en reell folketelling hvert år. Fem år
I 2018 hadde byen 19.907 innbyggere, en økning på 1,48% sammenlignet med 2013 ( Lot : + 0,1%, Frankrike utenom Mayotte : + 2,36%).
1793 | 1800 | 1806 | 1821 | 1831 | 1836 | 1841 | 1846 | 1851 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
12.000 | 11 728 | 11.446 | 12 224 | 12.050 | 12.417 | 12 852 | 13 376 | 13 350 |
1856 | 1861 | 1866 | 1872 | 1876 | 1881 | 1886 | 1891 | 1896 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
13 676 | 13 846 | 14 115 | 14 593 | 13,660 | 15.524 | 15 622 | 15,369 | 14,502 |
1901 | 1906 | 1911 | 1921 | 1926 | 1931 | 1936 | 1946 | 1954 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
14,018 | 13,202 | 13 650 | 11 866 | 11 775 | 12 667 | 13,269 | 15 345 | 15 384 |
1962 | 1968 | 1975 | 1982 | 1990 | 1999 | 2006 | 2011 | 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
17 046 | 19,128 | 20 226 | 19.707 | 19 735 | 20,003 | 20 062 | 20 224 | 19.405 |
2018 | - | - | - | - | - | - | - | - |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
19.907 | - | - | - | - | - | - | - | - |
Den urbane området i Cahors består av 43 kommuner. Sine 42 107 innbyggere gjør det til 171 th urbane området i Frankrike.
Følgende tabell beskriver fordelingen av byområdet i avdelingen (prosentandelen forstås som en andel av avdelingen):
Avdeling | Kommuner | Kommuner (%) | Areal (km²) | Område (%) | Befolkning (2012) | Befolkning (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
Mye | 43 | 12.6 | 636,34 | 12.2 | 42,294 | 24.3 |
Cahors ligger i Toulouse-akademiet .
UtdanningsinstitusjonerKommunen driver 10 barnehager og 9 kommunale barneskoler . 2 barneskoler og 2 barnehager forvaltes også i det private domenet.
Avdelingen administrerer to høyskoler og Occitanie- regionen 2 videregående skoler .
Høyere utdanningDen Jean Rougier Hospital Center (Cahors) hadde 288 senger og plasser i 2018, inkludert:
I 2010 median husholdningsinntekt skatt var € 42 583, plassere Cahors 1456 th plass blant de 31 525 kommuner med mer enn 39 husstander i metropolitan Frankrike.
Ufullstendige data. tMangel på data om antall skattepliktige husholdninger.
Den kadurcianske bydelen har ofte blitt presentert som en liten perifer by Toulouse , midt i et "tomt" territorium. Det er en by som henter sin eksistensberettigelse fra sin direkte rolle som prefektur i et devitalisert område av Lot. The Lot , som lenge har holdt seg på sidelinjen av de store strømmene av handel og kommunikasjon, er en avdeling sterkt preget av sin ruralitet og med et land uten noen reell industriell tradisjon og uten strukturering urban rammeverk. For tiden er landbruk, vingårder og turisme de viktigste ressursene, men avdelingen er også hjemmet til kulturfestivaler av høy kvalitet: Gindou (sørlige kinoer), Cajarc ( Africajarc ), Assier (musikk), Belaye (cello), Regional Theatre Festival, etc . Dens innflytelse utenfor avdelingen reduseres; det er underlagt regional og nasjonal økonomisk orden.
Til tross for dette, takket være sin rolle som prefektur for Lot, har byen vært i stand til å overleve i en fallende landlig region hvor den har fått et stadig viktigere sted. Cahors er også en av de byene i Occitania som bak fasaden til en provinsiell administrativ by skjuler en industriell aktivitet på et ganske høyt teknologisk nivå. De urbane egenskapene, tjenestenivået kan sammen favorisere etablering av nye selskaper og nærmere bestemt SMB og SMI som her finner et urbant samfunn og et miljø på deres skala. I tillegg har Cahors en elvehavn på Lot som forvaltes av Lot Chamber of Commerce and Industry.
I 1997 rangerte magasinet l'Entreprise Cahors som en av byene på 20 000 innbyggere, som var den mest effektive når det gjelder industriell jobbskaping. Stilt overfor krisen i store byer, tar Cahors gradvis bildet av et bysentrum som har vært på menneskelig skala og som best bevarer en viss livskvalitet. Cahors har endelig funnet sin plass som et byknutepunkt for den regionale hovedstaden Toulouse.
Cahors er sete for Lot Chamber of Commerce and Industry . I tillegg til byens havn administrerer den det konsulære treningssenteret, Saint-Géry båtvedlikehold og overvintring teknisk base, havnen i Douelle, havnen i Luzech, havnen i Bouzies. Den administrerer også Business Hotels og ZI Cahors Sud.
Monumenter med navnet etterfulgt av omtale MH er klassifisert som historiske monumenter
Cahors tilbyr innbyggerne og besøkende rikdommen til parkene og hagene.
I Cahors er blomstring en ekte kunst å leve og forføre. Denne kreativiteten har blitt anerkjent mange ganger nasjonalt og internasjonalt. Cahors berikes hvert år med nye hager, og etterlignes i Frankrike og i Europa. Belønnet av tildelingen av "Remarkable Garden" -merket av Kulturdepartementet, har de hemmelige hagene dermed blitt sanne ambassadører i byen. Med 250 blomsterflekker spredt over hele byen, og 300 000 produserte planter, regnes Cahors som en referanseindeks på nasjonalt nivå.
Cahors ble tildelt fire blomster og Grand Prix national du fleurissement i konkurransen mellom byer og landsbyer i blomst og gullmedaljen i den europeiske konkurransen i 2004.
I 2006 signerte byen et partnerskap med byen Bitche , som identisk gjengav en rundkjøring med vannkanner i byen Lot.
Byen mottok merket City of Art and History i 2005. Den anerkjenner byens rike arv. Det gjør at han kan markere det.
Den besøkende kan oppdage den arkitektoniske kvaliteten i byen gjennom flere fasiliteter:
Byen, som allerede har en musikkskole med konserthus, anskaffet et mediebibliotek i 2003 og organiserte gjenåpningen av teatret.
Den Cahors Henri-Martin museum , regissert av Laurent Guillaut, tilbyr høy kvalitet kunstnerisk eller etnologiske utstillinger: ( Hartung , Olivier Debré , Louttre.B ...). Andre steder i byen, som "la Chantrerie" med samtidskunstutstillinger (FLAC, Jean-Joseph Sanfourche , Patrick Moya , Didier Chamizo og Bernard Pras i 2007, Simon Wildsmith i 2011) eller "Grenier du Chapter" fullfører dette høyt vellykket kulturtilbud.
Espace Caviole lar deg organisere utendørs konserter.
Den Cahors Blues Festival har eksistert i 25 år og presenterer de største bluesartister i midten av sommeren.
Den Cinédélices filmfestival dedikert til “hedonistisk cinema” ble opprettet i 2012, og hvert fall imot nasjonale anerkjente film personligheter.
Siden 2003 har installasjonen på begynnelsen av høsten av en ny fransktalende festival gjort det mulig å hylle kulturen i et fremmed land der fransktalende kultur spiller en viktig rolle.
The Docks er et sted viet til unge mennesker der fjellklatring, musikalske workshops og workshops om ny teknologi kommer sammen.
Den marked i nærheten av katedralen er fortsatt en livlig møteplass for Cadurcians.
Til tross for denne nye infrastrukturen og denne innsatsen, har Cahors kulturelle animasjon de siste årene sett den geografiske forskyvningen av prestisjefylte festivaler som Printemps de la Photo (nå lokalisert i Toulouse ) eller Le Chaînenon Manquant , som tiltrukket mange turister og kunstnere. Litt etter litt stagnerer turisttilstrømningen mens den regnet mye i byens økonomiske dynamikk.
Gourmet Cahors
De kan emblazoneres som følger i dag: Fra appetittvekkere til mur av sørsølv, bro over bølger, argentinerer også fem tildekket murverk og tårn av samme perforerte sand, oppsummerte fem liljer Hovedrader gull.
|
---|
Brua er på toppen er ikke Valentré broen ( XIV th århundre), berømt militære arbeid som er en del av de kjente turist Cahors, som har faktisk tre runder. Dette er den gamle broen eller Notre-Dame-broen, som utvidet hovedgaten sør for byen for å krysse Lot. Denne broen ble trukket ned i 1868, og i tørketider kan man bare se haugene komme ut av vannet i Lot. Langt datert til den gallo-romerske perioden (gamle mynter er funnet i haugene), ser det ut til å være bygget bare i middelalderen på haugene til den gallo-romerske broen. En annen bro ble bygget i XIX - tallet, ikke langt herfra, for å sikre passering av Lot sør for byen. Dette er Louis-Philippe-broen.