Ordet flerspråklighet (så vel som flerspråklighet ) beskriver det faktum at et samfunn (eller person) er flerspråklig (eller flerspråklig ), det vil si at det er i stand til å uttrykke seg på flere språk.
Forvirring mellom " flerspråklighet " og " flerspråklighet " er vanlig: i henhold til begrepene utviklet av språkpolitisk avdeling i Europarådet (47 medlemsland):
Spesielt snakker vi om tospråklighet eller til og med trespråklighet når to språk eller til og med tre språk tas i betraktning. I kontrast beskriver ordet enspråklighet (noen ganger enspråklighet ) det å være enspråklig, det vil si å snakke bare ett språk.
Flerspråklighet er en av de største verdiene for kulturelt mangfold i Europa, og samtidig en av de viktigste utfordringene for etableringen av et virkelig integrert EU. Det må vies mer oppmerksomhet for å fjerne hindringer for interkulturell og interlinguistisk dialog .
Det er en offisiell flerspråklighetspolitikk i EU . Resultatene av denne politikken i dag lever imidlertid ikke opp til forventningene: overlatt til sine egne enheter, har europeerne slått som standard til det mest brukte språket, engelsk . Dette fenomenet er kjent i spillteorien under betegnelsen maximin .
Denne holdningen, uansett hvor forutsigbar den er, har i stor grad bidratt til å fremme innflytelsen av dette språket på verdensplan. Paradoksalt nok har europeisk laissez-faire hovedsakelig dratt fordel av de amerikanske kommersielle interessene ved å la dem eksportere sanger, filmer og bøker på bekostning av de nasjonale og regionale språkene i Europa, men også på bekostning. av rikdommen til Europas kulturarv .
For å redegjøre for dynamiske prosesser i språk, kan vi likevel appellere til en enkel og effektiv modell som kombinerer to styrker ("brukervennlighet" og "maximin"). Denne modellen forutsier, i dagens europeiske sammenheng, en akselerert konvergens mot et språklig hegemoni som utøves av engelsk. En slik utvikling viser seg imidlertid å være ineffektiv i tildelingen av ressurser, urettferdig i fordelingen av ressurser, farlig for språklig og kulturelt mangfold, og bekymringsfull med hensyn til dens geopolitiske implikasjoner. Det er derfor nødvendig å undersøke alternativer til et slikt scenario.
Se også Grin-rapporten for etablering og bevaring av flerspråklighet i Europa, blant annet ved adopsjon av esperanto som et vanlig språk for å fremme læring av de andre språkene i Unionen og uten å pålegge språket.
Et alternativ til ufullkommen flerspråklighet er flerspråklighet støttet av bruken av et konstruert språk designet for å brukes som et andrespråk som er felles for alle, uavhengig av landet du befinner deg i, for å sikre at kommunikasjonsspråk fungerer til lavere kostnader, eller til og med pivot språk . Denne løsningen anbefales spesielt av Grin-rapporten med esperanto ; det er andre språk med samme mål, for eksempel pandunia .
En annen løsning ville være å bruke et en gang vanlig språk, som latin i Europa som ofte er feilaktig kvalifisert som et dødt språk, siden det aldri har sluttet å bli snakket og til og med, for øyeblikket, i full gjenoppblomstring. Dette er løsningen som for tiden er brukt i den arabiske verden , der bokstavelig arabisk er lingua franca som er felles for alle arabiske land (den lokale folkespråket er den arabiske dialekten som er spesifikk for hvert land).
Faktisk, hvis flerspråklighet har problemer i dag, er det heller fordi forvaltningen av språk er egentlig ikke sikret på nettet . Den ICANN og engelsk språk har et hegemoni på nettet.
Det er metoder, basert på bruk av interessesamfunn , metadatastandarder og tjenester, som gjør det mulig å tilpasse seg mangfoldet av språk som brukes i Europa og i verden . Den språket er en parameter som kan bli bedre håndtert slik at markeringsspråk som vanligvis brukes på Web ( HTML , XML , og deres varianter) tilgang mer effektivt dataressurser ansatt rundt om i verden på forskjellige språk.
Erklæring for en flerspråklig verdenMange lingvister publiserte i 2017 en 'Erklæring for en flerspråklig verden' på rundt førti språk, og bemerket at millioner av mennesker over hele verden nektes sin grunnleggende rett til å bevare, verdsette og utvikle språket som bærer identiteten til samfunnet deres. De foreslår at denne urettferdigheten skal rettes opp i offentlig politikk som støtter flerspråklige samfunn og enkeltpersoner. De gir anbefalinger om å ta i bruk et flerspråklig tankesett som feirer og fremmer språklig mangfold som en global standard, som kjemper mot språklig diskriminering og utvikler språklig offentlig politikk til fordel for flerspråklighet.
Flere språk
Språklig politikk
Andre