Perkloretylen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Identifikasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
IUPAC-navn | tetrakloretylen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100,004,388 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EC | 204-825-9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utseende | fargeløs væske med en karakteristisk lukt. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Brute formel |
C 2 Cl 4 [Isomerer] |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molarmasse | 165,833 ± 0,01 g / mol C 14,49%, Cl 85,51%, |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molekylær diameter | 0,564 nm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
T ° fusjon | −22 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
T ° kokende | 121 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løselighet | i vann ved 20 ° C : 0,15 g · l -1 , løselig i etanol, aceton, dietyleter, benzen, blandbar med kloroform |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løselighetsparameter δ | 19,0 MPa 1/2 ( 25 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumisk masse | 1,6 g · cm -3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mettende damptrykk | ved 20 ° C : 1,9 kPa | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dynamisk viskositet | 0,89 cP ved 25 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termokjemi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
C s |
ligning:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroniske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 re ioniseringsenergi | 9,326 ± 0,001 eV (gass) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Optiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Brytningsindeks | 1,503 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Advarsel H351, H411, H351 : Mistenkes for å forårsake kreft (angi eksponeringsvei hvis det er endelig bevist at ingen andre eksponeringsveier forårsaker faren) H411 : Giftig for liv i vann med langvarige effekter |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
WHMIS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
D1B, D2A, D2B, D1B : Giftig materiale med alvorlige øyeblikkelige effekter Transport av farlig gods: klasse 6.1 gruppe III D2A : Meget giftig materiale som forårsaker andre toksiske effekter Kreftfremkallende egenskaper: IARC gruppe 2A D2B : Giftig materiale med andre toksiske effekter Hudirritasjon hos menneskers dyr Opplysning om 0,1 % i henhold til til klassifiseringskriterier |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
NFPA 704 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
0 2 0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transportere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
60 : stoffer som er giftige eller som presenterer en mindre grad av toksisitet UN : 1897 : Tetrachloroethylene Klasse: 6,1 Label: 6,1 : Giftige stoffer Emballasje: Emballasje gruppe III : substanser med liten fare. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
IARC- klassifisering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe 2A: Sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Økotoksikologi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
LogP | 2.6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
ADI | 0,014 mg / kg kroppsvekt / dag | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Luktterskel | lav: 2 spm høy: 71 spm |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheter av SI og STP med mindre annet er oppgitt. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den perkloretylen eller tetrakloretylen er en kjemisk forbindelse med formelen Cl 2 C = CCl 2 . Dette løsningsmidlet kalles noen ganger ganske enkelt "perchlo".
Denne flyktige organiske forbindelsen (VOC) brukes primært til renseri av stoffer og avfetting av metaller . Det er på IARC gruppe 2A kreftfremkallende liste og kan forårsake nevrologisk skade , nyre og lever .
Ved romtemperatur er denne væsken verken brannfarlig eller eksplosiv. Den fordamper lett i luften og avgir en skarp lukt. Påvisningsterskelen for perkloretylen i luft er omtrent 1 ppm (deler per million).
Perkloretylen er nesten uoppløselig i vann, men blandbar i de fleste organiske løsningsmidler. Det er lipofilt og løser opp stoffer som fett, oljer eller harpiks .
Temperatur av smelting er fra -22 ° C og temperaturen i koke på 121 ° C .
Det kan reagere voldsomt med jord-, jordalkalimetaller, alkalier ( brus og kalium ) og aluminium .
Perkloretylen ble først syntetisert i 1821 av Michael Faraday , ved oppvarming av heksakloretan til den spaltes i perkloretylen og diklor (Cl 2 ).
Hoveddelen av perkloretylen er produsert av etylen via 1,2-dikloretan. Når 1,2-dikloretan (ClCH 2 -CH 2 Cl) blir oppvarmet til 400 ° C med klor, perkloretylen dannet i henhold til den følgende reaksjon :
ClCH 2 -CH 2- Cl + 3 Cl 2 → Cl 2 C = CCl 2 + 4 HCl.
Denne reaksjonen kan katalyseres av en blanding av kaliumklorid og aluminiumklorid , eller av det aktive kullet . Den trikloretylen er det viktigste biprodukt ved denne reaksjon. Perkloretylen og trikloretylen , som også er et kommersielt løsningsmiddel, samles sammen og separeres deretter ved destillasjon .
Det er en annen mindre vanlig metode for å skaffe den fra lette, delvis klorerte hydrokarboner , biprodukter fra kjemiske prosesser. Når disse forbindelsene blir oppvarmet i nærvær av overskudd av klor, gir de en blanding av perkloretylen, tetraklormetan og hydrogenklorid .
Generelt brukes perkloretylen som løsningsmiddel . De fleste organiske forbindelser oppløses i perkloretylen. Perkloretylen er det vanligste løsningsmidlet som brukes til renseri . Det brukes også til å avfette metalldeler i bilindustrien og metallindustrien. Det finnes også i noen forbrukerprodukter som løsemidler for maling eller for å fjerne flekker.
Perkloretylen ble brukt som råvare for fremstilling av klorfluorkarbon- kjølemedier (CFC eller Freon ) før deres totale forbud i 2010 for denne bruken under Montreal-protokollen . Det brukes fortsatt som et råmateriale for syntese av fluorerte hydrokarboner og fluorpolymerer.
En annen bruk er regenerering av katalysatorer i petroleumsindustrien.
I EU er perkloretylen klassifisert som "helseskadelig" og "farlig for miljøet". Det er oppført i kategori 3 kreftfremkallende stoffer [Stoff som er bekymret for mennesker på grunn av mulige kreftfremkallende effekter. Egnede studier har gitt elementer, men de er ikke tilstrekkelig til å klassifisere stoffet i kategori 2 (utilstrekkelig bevis)] med risikosetningen R40 (Mistenkt kreftfremkallende effekt - utilstrekkelig bevis). Det er på IARC-listen over kreftfremkallende stoffer i gruppe 2A , som inkluderer produkter som sannsynligvis kan være kreftfremkallende for mennesker. IARC baserte seg på resultatene fra fem kohortestudier, hvorav bare to involverte personer som bare ble utsatt for perkloretylen. Imidlertid ble ikke forvirrende faktorer (tobakk, alkohol, psykososiale faktorer) tatt i betraktning i disse studiene, noe som begrenser omfanget av disse resultatene. Det er også inkludert i Frankrike i tabell 12 RG for yrkessykdommer
Perkloretylen absorberes ved innånding, oralt og gjennom huden i flytende form. Det er giftig for nervesystemet og nyrene . Eksponering for perkloretylen kan forårsake irritasjon av luftveiene og øynene, svimmelhet, kvalme , hodepine og hukommelsestap, døsighet og kan føre til bevisstløshet og død. En klynge av kreft ( leukemi og andre), som involverte flyktige organiske forbindelser gitt av et renseriselskap, inkludert trikloretylen , 1,2-dikloretylen , perkloretylen, diklormetan og vinylklorid , ble oppdaget i Camp Lejeune, North Carolina .
Ifølge Dr. Dolores Malaspina, direktør for avdeling for psykiatri ved New York University School of Medicine , er det også en schizofren faktor : ifølge henne er barn utsatt for perkloretylen som et resultat av foreldrenes arbeid i renserier. sies å være 3,5 ganger mer sannsynlig å utvikle symptomer på schizofreni. I følge Dr. Malaspina er det også mulig at Cho Seung-hui , drapsmannen til Virginia Tech , ble påvirket av dette produktet, foreldrene hans hadde en renserivirksomhet.
På den annen side konkluderte en studie utført i Sverige blant 10.000 renserier over en periode på 20 år nylig at det ikke var noen årsakssammenheng mellom langvarig eksponering for perkloretylen og utseendet på kreft.
The California utestengt installasjon av nye renserier bruke perkloretylen produkt som bør fjernes helt i 2023.
Den Danmark har begrenset mulighetene for å bruke perkloretylen for tørr rengjøring.
EU har iverksatt en policy for å redusere risikoen og utslippene av perkloretylen med direktiv 1999/13 / EF om reduksjon av utslipp av flyktige organiske forbindelser på grunn av bruk av organiske løsningsmidler i visse aktiviteter og installasjoner som pålegger p. eks. en grense på 20 g · kg -1 klær for utslipp av perkloretylen i renseri, men ingen EU-land forbyr bruk av perkloretylen.
I Frankrike sies det at 15 000 mennesker blir utsatt for "perchlo" på jobben . De tre hovedalternativene til perkloretylen er våtrengjøring , bruk av siloksaner ( GreenEarth- prosess ), hydrokarboner og bruk av karbondioksid .
Når du åpner vinduet til en eldre generasjon tørrrensemaskin, slapp perkloretylendamp ut av maskinen. Folk som arbeider i renserier ble utsatt for disse dampene. Men NF EN ISO 8230-standarden har gjort det mulig å gjøre lukket krets 99% operativ. Perchloretylendamp vil kunne passere gjennom betong og gulv opp til tre etasjer .
Renseriene er ICPE (Installations Classified for the Protection of the Environment), og de franske offentlige myndighetene håndhever regelverket som gjelder dem. Hvis en renseritjeneste ikke bruker avsnitt 2345 i ICPE, kan omgivelsene være "forurensede og farlige for forbipasserende, kunder og naboer til renserier som bruker perkloretylen < André Cicolella >". Imidlertid er moderne femte generasjons maskiner utstyrt med systemer som forhindrer åpning av koøyen så lenge nivået av perkloretylen ikke har falt til en verdi der det ikke lenger utgjør noen fare.
The Environmental Health Network fordømmer under en pressekonferanse16. februar 2012i Paris faren for dette produktet for helsen. Faget reagerte med å demonstrere at kontrollert bruk av perkloretylen i samsvar med europeisk lovgivning ikke utgjør noen fare.
Det anbefales å ventilere tekstiler som er renset. Hvis perkloretylen kommer i kontakt med huden eller øynene, skyll med rikelig med vann, kontakt giftkontrollsenteret og kontakt lege.
Frankrike iverksetter et progressivt forbud mot perkloretylen i renserier ved siden av lokaler okkupert av tredjeparter. Starter1 st januar 2022 senest, alle maskiner som ligger i rom ved siden av rom okkupert av tredjeparter, kan ikke lenger bruke perkloretylen.
En anke til statsrådet ble anlagt av National Federation of Textile Maintenance (FNET), ifølge Le Parisien .
Perkloretylen er farlig for miljøet. Når det slippes ut i vann eller luft, brytes det ned veldig sakte. Tørrrensemaskiner slipper ut perkloretylendamp i luften og produserer slam med perkloretylen som kan resirkuleres, men ofte går ned i avløpet. Utslipp i vann, forstyrrer perkloretylen driften av avløpsrenseanlegg og er giftig for vannorganismer. Imidlertid har erstatningsløsningsmidlene som tilbys som erstatning for perkloretylen betydelige effekter på miljøet. Dette er spesielt tilfelle med siloksaner (GreenEarth-prosessen) som for tiden er løsningsmidlet med størst innvirkning på miljøet.
Dette løsningsmidlet er en av de flyktige organiske forbindelsene (VOC): det er involvert i produksjonen av ozon i lavere atmosfære, men mye mindre enn andre vanlige løsningsmidler.
I Frankrike oppdaterte veilederverdien for kvaliteten på inneluften (IAGV) av AFSSET i 2010:
Den inneklima observatorium rapporterte i 2006 at den vanlige nivået i inneluft var noen μg.m -3 , men at nivåene av flere tusen μg.m -3 ble målt i enkelte rom som ligger ovenfor renseri.
I sin sosiologioppgave, med tittelen Aktivister og beboere i dynamikken i miljøårsaker: sosiologisk tilnærming til kjemiske overfølsomhetssyndromer (2015), beskrev Aymeric Luneau i detalj utviklingen av varsler og kontroverser rundt perkloretylen.