Bourbonnais Bourbonnais (oïl) / Barbonés (oc) | ||
Språklig kart over Bourbonnais ifølge den nyeste forskningen fra CNRS . I blått, bourbonnais d'oïl. I brun, halvmåne (mørk: Marchois , dialekter vest for halvmåne; i lysebrun: Arverno-Bourbonnais, orientalske dialekter av halvmåne). I grønn de få fransktalende . | ||
Land | Frankrike | |
---|---|---|
Region | Kombinere og sør-øst for Cher . | |
Typologi | SVO | |
Klassifisering etter familie | ||
|
||
Prøve | ||
Første artikkel i Verdenserklæringen om menneskerettigheter: (oïl)
|
||
Ligger i den historiske regionen Bourbonnais (det sentrale Frankrike ), det vil si i en del av departementet Allier og sør-øst for departementet Cher (mot Saint-Amand-Montrond ), er Bourbonnais dialekter funnet på grenser til domenene oïl , oc og francoprovençal .
Den nåværende avdelingen i Allier er således sammensatt av en nordlig halvdel av langue d'oïl (med Moulins , Bourbon og Saint-Pourçain ) og en halv som tilsvarer øst for halvmåne (med Montluçon , Gannat , Vichy ), område der Occitan og langue d'oïl-blandingen. Noen byer sørøst i Allier er Arpitan-talende .
Den oksitanske og sørlige halvdelen som denne delen av halvmåneformene kan deles inn i to dialekter: Marchois i vest ( Montluçon , Val de Cher og Châtaigneraie ) og Arverno-Bourbonnais i øst ( Vichy , Limagne , majoriteten av Bocage ) .
Uttrykket "Bourbonnais" kan betegne alle dialekter og dialekter som brukes på Bourbonnais territorium, det vil si en rekke viktige språk. Det kan således dekke Bourbonnais d'Oïl, som snakkes i den nordlige halvdelen av Allier, men også dialektene til halvmåne , mellom mellom det oksitanske språket og Oïls språk (Marchois med Montluçon og Arverno-Bourbonnais med Vichy). Det kan også til og med referere til det arpitanske språket i noen byer i det ekstreme sørøst for Allier.
Bourbonnais d'oïl, selv en variant av Berrichon , snakkes i den nordlige halvdelen av departementet Allier , nord for en linje Montluçon ( oc ) - Saint-Pourçain-sur-Sioule ( oïl ) - Lapalisse ( oïl ), så vel som i Bourbonnaise-delen av Cher . Dialekten stammer fra regionen Moulins , Bourbon-l'Archambault og Souvigny , hvor den ble dannet tidlig i middelalderen etter fremveksten av Bourbon-seigneuryen.
Occitansk snakkes i den sørlige halvdelen av Allier og passer inn i dialektene til Halvmåne . Dialektene som er funnet der, har en dobbel tilknytning mellom det oksitanske språket og langue d'oïl, som begge er blandede og gir opphav til mellomdialekter som kommer fra den ene og den andre.
Disse oksitanske overgangsdialektene er også delt inn i to sett. Først Arverno-Bourbonnais (østlige del) rundt Vichy , Limagne Bourbonnaise og deretter bocage rundt Chantelle .
Den vestlige delen av det nåværende departementet Allier, som har Montluçon som sentrum, snakker om Marche som Guéret eller nord for nabolandet Creuse .
I sør-øst, i Montagne Bourbonnaise , får de oksitanske dialektene veldig sterk innflytelse fra den fransk-provençalske , til det punktet at dette området i seg selv er en overgang med de nærliggende arpitanske dialektene.
Begrepet Bourbonnais er derfor tvetydig: det betegner både oksitanske dialekter og oïldialekter, noen ganger referert til som " fransk " av Bourbonnais.
De siste byene sør-øst for Allier, øst for Bourbonnaise-fjellet , som noen ganger kalles Forez Bourbonnais, er Arpitane ( Francoprovençal ).
Som alle de regionale språkene i Frankrike , har Bourbonnais-dialektene lidd under virkningen av parisisk sentralisme, og desto mer siden tilstedeværelsen av dialektene til Oïl i nord, som er nær standard fransk eller fransk (dialekt av Île-de-France), letter språklig assimilering mot sør.
Som de fleste dialekter, er Bourbonnais-dialektene hovedsakelig muntlige og litteraturen er fortsatt knapp. Imidlertid er det erfaringer i litteraturen. Spesielt viste forfatteren Louis Péroux Beaulaton (1872-1946) en litterær ambisjon for sitt Marchois-språk rundt Montluçon .
I dag er det bare noen få entusiaster eller eldre som kan uttrykke seg ganske fullstendig i dialektene til oc eller oïl fra Bourbonnais. Dialektene har imidlertid ikke forsvunnet helt og har blandet seg inn i hverdagsfransk, i mange vendinger og uttrykk, og også i vokabularet, slik at innbyggerne i denne regionen snakker en fransk farget med Bourbonnais-former uten at de engang har forstått det, da det treffer besøkende.
I middelalderen , utseendet og frigjøring av et herredømme Bourbon pro- capétienne innenfor et område på plassering nord for Auvergne vil gjøre vedtakelsen av språket i olje av sistnevnte på bekostning av oksitansk . Fremveksten av et Bourbonnais-fyrstedømme vil se langue d'oïl komme lenger sør, noe som fører til en geografisk utvikling av dialektene. Dermed er den nåværende avdelingen i Allier delt inn i en oksitansktalende sørlig halvdel, men fransk på språket, og i den nordlige halvdelen en Bourbonnais oïl-talende, men preget av et okkitansk underlag.
Sterkt knyttet til endringer i språklige områder, beholdes en nåværende avgrensning mellom Bourbonnais du Croissant - også kjent som oc - og oïl.
Oljesiden
Halvparten av Oïl - som er knyttet til langue d'oïl og resten av bærdialektene - begynner fra en linje Hérisson / Saint-Pourçain-sur-Sioule / Lapalisse . Fra et historisk synspunkt, strengt tatt opprinnelig dannet i regionen av herrene i Bourbon rundt Bourbon-l'Archambault , Souvigny og Moulins før de spredte seg til resten av den nordlige halvdelen av Bourbonnais deretter.
Oc side
Det oksitanske området av halvmåne i Allier er også delt inn i to deler fra en Montluçon / Chantelle / Vichy-linje . Den første delen dekker et vestlig tredje rundt Montluçon og dal Cher som taler Marche som nord for Creuse . Den andre delen dekker de østlige to tredjedeler hvor vi snakker "Arverno-Bourbonnais" ( Limagne Bourbonnaise med Gannat og Vichy , deretter Montagne Bourbonnaise ), "Auvergnat" av overgang med Bourbonnais d'Oïl. Innflytelsen fra langue d'oïl i denne regionen skjedde veldig tidlig på de oksitanske dialektene, ikke bare på grunn av utvidelsen av seigneury av Bourbon, men også tilstedeværelsen av en seigneury i hendene på grevene av Champagne mellom Huriel og Hérisson. den XII th århundre.
Arpitansk side
De siste byene sør-øst for Allier, øst for Bourbonnaise-fjellet , som noen ganger kalles Bourbonnais Forez, er historisk knyttet til naboen Forez og møter Lyonnais hvis språk de har delt siden middelalderen.
Denne regionen inkluderer kommunene Saint-Pierre-Laval , Saint-Nicolas-des-Biefs , Laprugne , La Chabanne og Lavoine .
I denne delen vil studien være viet til å snakke om oïl du Bourbonnais.
Bourbonnais d'oïl tar opp et stort antall karakteristiske trekk ved å snakke om det populære språket til oïl før revolusjonen (- iau i stedet for - eau , oué i stedet for oi osv.) Mens det viser et ganske lite antall. Spesifikke fonetiske evolusjoner ( i sammenligning med andre virkelig differensierte varianter av oïl som Norman eller Picard ). Dette kommer av det faktum at Bourbonnais ligger i hjertet av det språklige opprinnelsesområdet til det nåværende franske språket, det vil si dialektene i provinsene Loire, Bourbonnais og Berry (Bourbonnais d'Oïl deler dessuten det meste av dens trekk med dialektene i disse provinsene som Touraine eller Orleans , men på en enda mer spesiell måte med Berry ).
Bourbonnais ord | Fransk ekvivalent | Bourbonnais ord | Fransk ekvivalent | Bourbonnais ord | Fransk ekvivalent | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
florerer | stor kvantitet | slipe | ødelegge, knuse, rive | anouer (s) | drikke skjevt, kvele | ||
aluchon eller arluchon | barn med svak eller til og med syk konstitusjon | legge til | å melke | på forankret | skjermet | ||
arcandier | rascal trickster | artoupan | mistenkelig person, rar | bachât | gris og grisekar | ||
baraille | tvist | barbitra | skrevet lang og kjedelig | bauge | stor bag | ||
belet | lam | bergot | hornet. Ikke forveksles med vesonen (drone) | berzin, berzine | sint, sint, deprimert | ||
arbeid | klær | biaude | stor bluse | kriminelle | føde | ||
bisiot | grunneier noen ganger også bonde | bounhoume | bonde | Børs | pengepung, lommebok | ||
bourric (den endelige -c er stille) | esel (dyr) | bousson | bunt, rotete haug med klær, knusing | bredin | enkeltsinnet (jf. den ubrente saint-menoux ) | ||
brelotter | riste | kakrot | toppen av hodet | hore | dukke | ||
varm | nattlys | cheux | i | chetit (fem. chetite ) | liten, dårlig | ||
cobi | Tyrkia | skitten | skitten | cros | dam | ||
å henge ut | oftere brukt i uttrykket "det daler" for å forstå i følgende betydning "solen treffer hardt" | décaniller (kjent) | dø | skjemme bort | rive | ||
drille | diaré | vraket | løsrevet, slumret | skrape | rake | ||
erme | problem, komplikasjon | figot | Brann | gassou | plaske rundt | ||
gibalbouser | rote | gibalbousé (å være) | smurt (eks: al har for mye drukket, al er tot gibalbousé ) | gouble | gå i et vannhull | ||
gounelles | underkjoler | gourgandine | lett jente | frosk | liten hoppe (si guernouillat) | ||
jau (fra latin gallus ) | kuk | rakker | bakgårdskatt | maskerade | skjemme bort | ||
dø | skjemme bort | ouaille | sau | oyas (oyasse) | skjære | ||
regn | å regne | sladder | støy, opprør | posen | plastpose | ||
gyter | dårlig liv jente | Forsikre | suge | reparere | tinker | ||
taillon | kile av frukt | spor | hekk | tuniaud | dum, ute av stand | ||
verpi | huggorm | z-øyne (kjent) | øye | adauber | ordne, reparere |
I denne delen er studien viet den oksitansktalende regionen Bourbonnais og dens del der Arverno-Bourbonnais blir talt ”, observert i byen Busset , kantonen Cusset . Bourbonnais-ord er transkribert i klassisk oksitansk skrift .
Arverno-Bourbonnais ord | Fransk ekvivalent | Arverno-Bourbonnais ord | Fransk ekvivalent | Arverno-Bourbonnais ord | Fransk ekvivalent | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
abonda [florerer] | overflod, fortjeneste | abrasar [abrasâ] | ødelegge, knuse, rive | aije [ajge] | vann | ||
arcandeir [arcandji] | rascal, trickster, målløs | (a) arian | verdiløs gjenstand | (i) arpion | tær | ||
presenning | trau, trau | (ta) baralhe | Argumentere | beire [bajr] | å drikke | ||
bargeir, bargeira [barji, barjire] | gjeter, gjeterinne | bauge / boge [bawge] | stor bag | belon [belou] | sau | ||
bisbilha [krangling] | tvist | bisiau | liten vind, nordavind | bralhe [braye] | bukse | ||
bulha [buille] | grøt | brelot | enkle sinn | brugiere [bregire] | lyng | ||
cacoela [cacouelle] | beholder (gryte, kasserolle) | å sette på | å velge | chancha [chantcho] | brødskive | ||
chamina [ch'mina] | peis | coanar [couana] | skrik som en and | å lage [crajre] | tro | ||
cusina [cusino] | kokt | cros, craus [cro, crao] | hull, hul | dalhir [daïir] | raskt | ||
desgobilhar [degobillâ] | Å spy | di [di] | finger | desgelar [déalâ] / desgautar [déautâ] | Tine opp | ||
doçament [dousamin] | sakte | esbolhaer, esgoeraer [ebouélaer, egoueraé] | å knuse | (dårlig) encarat [encarâ] | dårlig vasket, dårlig humør | ||
endreit [endreï] | i lov | figò [figo] | grenbrann, bål | Fiolat [fiola] | Full | ||
fromatge | ost | gadolha [gadouillo] | søle | Genti [ginti], genta [gintà] | vakker pen | ||
goera [gouère] | pai | golhar [gouillâ] | legg vann i skoene dine | golharda [gouyarde] | billhook | ||
gota [slipp] | brandy | ora [ouro] | time | jau [jô] | kuk | ||
dag | dag | las [legg] | den (feminine) | lo [lou (hvis det følgende ordet begynner med en konsonant-ex: lou figo; ellers: "i", enten ordet er maskulin eller feminin-ex: i arpion, i auilles)] | den (maskuline) | ||
meidia [maïde] | middagstid | masiblaer [maziblé] | sikte | melhor [meïou] | bedre | ||
momen [moumin] | øyeblikk | novie [noviaeu], novia [novia] | brudgom brud | oalhe [ouaille] | sau | ||
ausiau [ozio] | fugl | pleuie [pleuie] | regn | komfyr [pouéla] | komfyr | ||
quauque n-un [quoque nun], quauque n-una [quoque nune] | noe noe | avaudar | å lage støy, å røre opp ting | saveir dau bon [savaïr do bon] | avlaste, forbedre | ||
sinlhar | Villsvin | sorchia [sortchà] | exit | tabasar [tabaza] | slå, slå | ||
treuia [treuilla] | purke | voiatge [voïatge] | tur | volan [wantan] | sigd | ||
verpi | huggorm |
Flere store skriftsystemer kan brukes til å skrive språkene til halvmåne - inkludert alle de fra Bourbonnais - fordi de kan assimileres med de to store språklige familiene, langue d'oc og langue d'oïl, og derfor bruker deres skript. Disse stavemåtene oppmuntres av forskergruppen om språkene til Crescent ( CNRS ):
De nåværende tekstene kommer fra bøker skrevet av forfatterne av historiografien fra XIX - tallet .
Ajaçe av Gaiete
Overgangstekst mellom Arverno-Bourbonnais og Bourbonnais d ' Oïl tatt i 1904 av Paul Duchon i byen Varennes-sur-Allier . Stavemåten som er brukt er den franske som Paul Duchon brukte. Det gjør det mulig å transkribere funksjonene til både oc og oïl i denne snakk om overgang:
"Vé landsbyen Montoudre, kjent som en teurau som det er boés for en kostnad og pra de fault, fort-tarrains og fôrt-tarrines, ser du sykehuset til Gayette? Eller é bin-n-aisant har vère dret-là: Ion que é, a virker en villadze. Eller en retrett før de gamle sykehusene. Men det er ikke nødvendig å tro at jeg ble bygget på esqueprê pre blitt unhne boéte à varmine. San unhne oïasse, tok et skritt ned. Eller essô en vakker tsâquiau som en dame bin ritse habitô. I fartøyene pusher sarvantes alle dzours av pitsiés, fourtsettes og bowlinghall; damen avô tzôzi jentene pu hounêtes i landet, og dzamais presoune acorpées epoker av vilje. Unhne de ieux z'aute fjernetô unhne oïasse at en cheti gâavô degniâ i brantses dou tsâgne. Ion at der omfavnet maufesanene. "Hei! li avô sier nakke gâ bin fûtâ, eller te pourterâ bounheûr. Og li douni. Sarvanten fjernet bare oïassen; Han lærte å snakke. Dagen etter et bidrag informerte damen hva avô av ardzentriun; Jeg savnet en nål. Tretzi ødelegger henne som avô randzâ fartøyene: eller til og med sarvante med oïasse. Det gjør fangten og spørsmålet: Din vakre sier at hvor det ikke var, condanhne og omfavnet i maufesans tsâgne. Han sa døende, den savante pauren: "Kalv det som kostet meg min oïasse som gir meg pourter bounheûr!" Et år senere, mens takreparasjonen av dou tsâquiau-taket, under en flis, fant taktekkeren predukølen. Hodet ut, Toïasse empourtô i samme stopp et stykke penger som venô å ta. Forsiden på den sier til damen som opptrer Tsagrine: "Paure sarvante, at jeg har drept!" », Som disi. To år senere gjorde wing sin tsâquiau og dens medlemskap i Varennes, Montoudre, Boucé, Montaigu, Rondzères, Landzy, Saint-Dzerand, Crétsy, Sanssat og omegn. Dette er hva Dzôzé fortalte meg, den gamle gamle ulvemeneû som døde der, men seksti år, og som verden gir bekymring. "
Gròle e rainard
Tekst til Marche i området Montluçon (mellom Commentry og Néris-les-Bains ). Lokal versjon av fabelen om La Fontaine Le Corbeau et le Renard . Teksten her er ikke transkribert til fransk og skriver med en transkripsjon fra XIX - tallet The agrôle and rena :
“I 1850 snakket betchio med bekymrede mennesker; v'la c'quo disève: Un jou d'hivia, som ikke passer for biau, The agrole era juchade at the end of a baliviau The era known daut moutade, Pa fere his dinâ som aye forberedt. Embéi un groua cheese vainhiu fra Chambéra Rena depeu treis jous som ikke har brød, berørte seg umiddelbart mens han klemte. Hei, bonjou lady note, kan du gå for det? Hela! qué se innhold for å se deg chia n'zote! Og finn deg så gente embé quo nail mantiau! Presoune de le boux har ikke en slik biau! Votés solies er laget av piau så fin som den er, og hyler at D ikke har noen pyntede pindus til sin sjølinje. Ar sé é du lyttet til å si iune chansou And cregus, yes my foué, quou ére the nightingale Si zère chabretère, by avi vote game E 'doniau, é n'jure, the meta of my tail. Aggrolen som æra fortryllet av å skryte av Pa li douna aubaden begynte å couana, Hans froumage tumlet ned fra munnen til renâ, Alle forble su-daut le bé bada. Min andre, li dissé, mens jeg migrerer pengene sine, ikke si'a ikke så dyse en annen co. "
I filmen La Soupe aux choux bruker noen karakterer mer eller mindre standard fransk som er blandet med linjer, svinger, ord og Bourbonnaise d'Oïl-fonetikk.
Blant dem finner vi: ”Agas derfor! " (Det vil si " se på det! " ), Eller til og med den sterke bruken av " y bourbonnais " som er ingen ringere enn transponering til regional fransk av det nøytrale pronomenet " zo " som eksisterer så mye i dialektene til Croissant (Marche og Arverno-Bourbonnais) enn i Arpitan .
“Vi fant Occitan, i sin Auvergne-form, sør i hertugdømmet Bourbonnais - regionen Montluçon , Gannat , Vichy . [...] "
" Marchois: interne varianter (seksjon)"
" Vest for Allier, med Ébreuil og Gannat , overlapper de litt over Bourbonnais [...] Det er for enkelhets skyld at vi bruker dette begrepet [av Auvergnat], for i alle fall kan Auvergnat ikke betraktes som en autonom språklig enhet. "