I lingvistikk er et kreolsk språk (på engelsk : kreolsk ; på spansk : criollo ; på portugisisk : crioulo ) et språk som har blitt innfødt i et samfunn, men som opprinnelig stammer fra en pidgin . En kreolsk er et språk som er så komplekst og like rikt som ethvert annet morsmål. På den annen side er en pidgin et forenklet, dårlig og relativt ustabilt språk som tjener til å lette kommunikasjonen mellom forskjellige populasjoner. Pidgin blir omgjort til kreolsk når det blir talt innfødt og permanent av en befolkning. Det er denne permanente bruken som beriker og kompliserer de kreolske språkene. For eksempel kan vi vurdere at det engelske språket i middelalderen var en kreolsk basert på et germansk underlag og et romersk bidrag.
Dermed fødte det språklige samholdet mellom afrikanske bosettere og deporterte som var slaver i Karibia , Louisiana og Det indiske hav de såkalte kreolske språkene. Det er mange kreoler med indoeuropeiske leksikale baser , spesielt fra engelsk, portugisisk og nederlandsk for de mest utbredte, men også basert på andre språkfamilier, for eksempel malaysiske kreoler .
Et 'kreolsk språk', eller bare kreolsk, er et språk som har utviklet seg fra forenkling og blanding av forskjellige allerede eksisterende språk over en relativt kort periode. Selv om ideen virker som den for et blandet eller hybrid språk, er kreolene ofte preget av en tendens til å systematisere deres arvelige grammatikk (eksempel: ved å eliminere uregelmessigheter eller ved å regulere bøyningen av uregelmessige verb). Som ethvert språk er kreolene preget av et grammatikksystem, har et stabilt og omfattende ordforråd og tilegnes av barn som morsmål. Disse tre egenskapene skiller et kreolsk språk fra en pidgin. De créolistiques eller créologie , er studiet av kreolsk språk, og så er underkategorier av lingvistikk. Noen som deltar i denne studien kalles en kreolist.
Det nøyaktige antallet kreolske språk er ikke klart. Disse er generelt basert på europeiske språk som engelsk og fransk på grunn av europeisk kolonisering og den atlantiske slavehandelen som begynner kort tid etter. Med forbedringen av skipsbygging og navigering, måtte handelsmenn lære å kommunisere med mennesker over hele verden, og den raskeste måten å gjøre det på var å lage en pidgin, eller et forenklet språk som ble tilpasset. Kreolske språk stammer delvis fra disse pidgins. I tillegg til kreoler som har europeiske språk som base, er det for eksempel kreoler som er basert på arabisk , kinesisk og malaysisk . Kreolen med det største antallet høyttalere er haitisk kreolsk , med nesten tretten millioner morsmål, etterfulgt av Tok Pisin med rundt fire millioner, de fleste andrespråklige.
Det kreolske språket eller betegnelsen av kreolsk er ikke eksklusivt for det fransktalende Karibien.
Det kreolske språket er fra en samtale Regional. Den skiller seg fra en øy til en annen uten en presis regel, veldig livlig avhengig av periode, og stammer fra en transformasjon av fransk, engelsk, spansk, afrikansk språk eller Kalinagos- språket, til og med andre språk i kolonitiden æra (minoritet og begrenset til statusen som "hemmelig" språk i slave- og kolonisystemet). Kreolsk, som i utgangspunktet var en pidgin (jf. Forskjellene mellom en pidgin og en kreol ) ble morsmålet til etterkommere av slaver og ved utvidelse av befolkningen i den aktuelle regionen. Ordene som er lånt fra basisspråkene har faktisk gjennomgått et sett med modifikasjoner (fonetisk, semantisk osv. ) Som gir dem sin egen identitet, men noen ganger lar dem gjenkjennes av morsmålets høyttalere.
Det finnes flere typer kreoler. I det franske karibiske området består dette språklige kommunikasjonsmidlet av ord av forskjellig opprinnelse, men har en syntaks, en grammatikk og en konjugasjon basert på modellen for språkene i Vest- og Sentral-Afrika http: / /creoles.free.fr/ Cours / afrique.htm .
Du bør vite at begrepet kreolisering først og fremst kommer fra et kolonialnavn. Kreolisering tilsvarte akklimatisering til det nye miljøet til den nylig deporterte slaven. Den Creole henvise til europeisk opprinnelse født i en koloni, ordet egentlig ment kreolisering integrering av kultur og skikker av den dominerende, dvs. her kreolsk, ved slave.
Språklig sett er kreolisering en sosio-etnisk prosess som er identisk med prosessen med pidginisering. Denne prosessen involverer et overordnet språk som representerer språket til en sosioøkonomisk dominerende minoritet, og minst ett substratspråk som snakkes med et stort flertall. Visse forskjeller, både sosio-etniske og språklige, skiller faktisk ikke prosesser fra kreolisering og pidginisering.
For eksempel er haitisk kreol sosiohistorisk med fransk superstrate (kolonifransk basert på populær fransk i Paris).
Flere hypoteser er fremmet for å forklare genereringen av en kreol.
Ifølge en av dem, spesielt forsvaret av Thomason & Kaufman, så vel som av Singler, er kreolisering bemerkelsesverdig for sin hurtighet. Knapt 10 til 20 år er nok, noe de ser på som en brutal språklig forandring. Prosessen foregår over en eller to generasjoner, eller 25 år, etter den regionale etableringen av samfunnet.
I følge en annen hypotese, spesielt forsvaret av DeGraff , Fournier og Wittmann, er tilblivelsen av en kreol et rent sosiohistorisk faktum og utgjør ikke et unntak fra teoriene om universell grammatikk og språklig endring .
I likhet med dialekter som krever full språkstatus, har visse bevegelser også til hensikt å formalisere kreolsk.
I grunnleggende leksikalske tysk
Engelsk leksikalsk
Arabisk leksikalsk
Spansk leksikalsk
Kongo leksikalsk
Malaysisk leksikalbasert
Nederlandsk leksikalsk
fransk | Haitisk kreolsk | Guadeloupe kreolsk | Guyanesisk kreolsk | Martinikansk kreolsk | Reunion Creole | Mauritian kreolsk |
---|---|---|---|---|---|---|
meg jeg | mwen, kart | mwen, en | mo | mwen, mann | mwin, moin, mi, amwin, amoin | mo, mwa |
dere dere | eller / oumenm | Var du | til, eller | eller, wou, eller menm | eller, twé, toué, atwé, atoué, ti, vou, vi, | til, twa |
han hun | li / limenm | jeg, li | jeg, li | li, i, li menm | li, lu, ali, alu | li |
vi | nou / noumenm | vi | vi | nou, nou menm | nou, ni, naken | vi |
du | nou / noumenm, zot | zòt | zòt | zot, zot menm | zot, or, vi et vou (høflighet) | zot, eller (høflighet) |
dem, de, de | yo / yomenm | yo | du | yo, yo menm | Azot, banna, bann-la, zot, zot-tout | zot, ban la |
vann | dlo | dlo, agwé | dilo, d'lo (kort form) | dlo | dolo, delo, dlo | dilo |
Jord | latè | latè | latè (-a) | latè | ter | seinere |
å drikke | bwe | bwe | bwe | bwè, brè | bwar drikke | bwoar |
himmel | syel | syel | syel-a | syel | syel, siel | lesiel |
dag | spille | spille | spille | spille | skur dag | lizour |
spise | manje | manje | manje | manje | manzé, manje | manse |
kvinner | fanm | fanm | fanm, mann, madanm | fanm, madanm, machè | fanm, madanm | familie, fru |
Mann | nonm, monchè, misyé, boug, neg | flytte, nei | boug, nese, wonm | boug, nonm, misyé, neg | boug, bononm, zonm, méssié, missié | zom, misié, bolom, lom, boug |
vil | vle | vee | de | de | vé, veu, | le, oulé |
Brann | forskjell | difé | difé | difé | dofé, dfé | difé |
høy | gran | gwan, gran | gran | gran | gran | gran |
natt | lannwit | lannwit ( lyden t ) | lannwit ( lyden t ), soukou | lannwit ( lyden t ), nwèssè | nwit, nuit ( lyden t ), fénoir | lanwit ( lyden t ) |
liten | synd, synd | ti, piti, toupiti, toupit | piti, ti, toupiti | ti, synd, synd | ti, pti | piti, ti, tipti |