Den antifon Salve Regina er et katolsk bønn dedikert til Jomfru Maria . Opprinnelig en antifon for prosesjonen , fikk den flere bruksområder både i liturgien og i kulturen. Til tross for den offisielle bruken for det siste kontoret, kompliser eller vesper , blir det veldig ofte sunget på slutten av feiringen. Det er en av de mest populære salmene siden middelalderen, som er illustrert av et stort antall legender.
| Latin | fransk |
|---|---|
| Salve, Regina, Mater misericordiæ, vita dulcedo et spes nostra, salve. Ad te clamamus, exsules filii Evæ. Ad te suspiramus, gementes og flentes i hac lacrimarum valle. Eia ergo, advocata nostra, illos tuos misericordes oculos ad nos converte. Og Jesum benedictum fructum ventris tui, nobis, post hoc exsilium, ostende. O clemens, o pia, o dulcis Jomfru Maria. |
Hils, o dronning, |
I likhet med mange middelalderske tekster har ikke den kjente salmen sin blitt identifisert. I dag vurderer de fleste forskere i økende grad at forfatteren ikke var en bestemt karakter.
Det som fortsatt er sikkert er at det var en lokal liturgi, og som ikke stammer fra den gamle romerske riten som ble praktisert i Roma og dens omgivelser. Sangen er ikke funnet i den gamle romerske sangen som ble brukt i Vatikanet eller i den eldste gregorianske samlingen på grunnlag av denne eldgamle riten. I fravær av definitive dokumenter er det fortsatt vanskelig å identifisere opprinnelsen i dag. Den eldste dateringen er et dekret som ble fordømt i 1135 ved klosteret Cluny .
Legendene var imidlertid så rike og rikelige at det er nødvendig å undersøke de gamle manuskriptene, med sikte på å finne opprinnelsen.
Viktig adopsjon av den andre cistercianske liturgiske reformen på 1100-talletJustert beskrivelser, de eldste manuskripter som inneholdt teksten går tilbake bare XII th århundre. Det er sannsynlig at den eldste komplette poengsummen er den for Nasjonalbiblioteket i Frankrike , New Latin Acquisitions (NAL) 1412. Denne cistercianske antifonaren , som ble kopiert rundt 1175, ga allerede antifonen Salve Regina til kantikelen Magnificat av vespers av flere Marian høytider: Nativity of Mary [254] ; Bebudelse [255] ; Rensing [256] ; men også tilskrevet Benedictus of the lauds for the Assumption [257] og dens oktav [258] . Allerede veldig viktig bruk, fordi det var antifon for de to bibelske salmene, som er de mest fremtredende, til fordel for de to viktigste emnene. Dette betyr at denne antifonen hadde en høyere verdighet i cistercienseren . Salve Regina ble med andre ord sunget på toppen av disse hovedtjenestene.
Nyere studier ( Chrysogonus Waddell (1984/2007) og Alicia Scarcez (2011)) antyder at dette manuskriptet er frukten av den andre cistercianske liturgiske reformen som ordens overordnede overlot ledelsen til den berømte Saint Bernard of Clairvaux († 1153) . I stedet for de arkaiske ambrosiske salmene , som var blitt adoptert av den første reformasjonen under fader Etienne Harding († 1134), fremmet Saint Bernards team nye salmer. Derfor ble forfatteren av Salve Regina ved en feil tilskrevet Saint Bernard. Imidlertid lei han aldri et mesterverk av poesi.
I tillegg presenterer cistercienserversjonen en eldre tekst. Det endte som O clemens o pia o dulcis Maria alleluia . Først ser vi Salve, Regina misericordiæ .
Eldre Cluny ClueDen Salve Regina ble nevnt i en eldre dokument. Og dette tyder på at dens opprinnelse var prosesjons antifon . Siden 1135, ved dekret fra abbed Pierre den ærverdige , som var en annen reformator, sang munkene i klosteret Cluny antifonen hvis begynnelse var Salve Regina , under opptellingen . På den tiden hadde dette klosteret enorm innflytelse, som det såkalte andre Roma . I dag er det det eldste vitnesbyrdet som støttes av et pålitelig manuskript, med en nøyaktig dato. Det er fortsatt ingen skillevegg bevart i Cluny, fordi alle manuskriptene gikk tapt etter undertrykkelsen av dette klosteret i 1791, med unntak av noen få manuskripter som ble oppbevart andre steder. I disse Clusian-prosesjonene blir det ikke funnet noen notasjon som forhindrer studier. Faktisk utførte hans munker denne prosesjonen av antagelsen godt, utenat og uten poengsum.
Med denne tidslinjen må flere attribusjoner kastes. Hun spesifiserer at den hypotetiske forestillingen, som ble tildelt Saint Bernard ved Basilica of Our Lady of Avioth , ikke var skapelsen av salmen. Fordi bruken av Salve Regina blant cistercienserne ikke kunne integreres før etter abbedet Etienne Hardings død i 1134. Revisjonen av sangbøkene ble utført mellom 1142 og 1147. Likeledes besøk av Saint Bernard kl. den Notre-Dame-de-l'Assomption-et-Saint-Etienne de Speyer fant ikke sted før 1146. Denne katedralen hadde en legende: det ville være Saint Bernard, som la til utrops Ô clemens! oh pia! oh dulcis . Ettersom utropet finnes i et eldre manuskript, kan ikke denne legenden støttes lenger.
Men det må understrekes at St. Bernard var, til denne salmen, en stor promotor fra XII - tallet som teologisk kommentator mest utpreget av den hellige jomfruen i dette århundret. Derfor var cisterciensernes rolle veldig viktig for formidling.
Tre legender tilSaint Bernard var ikke den eneste kandidaten. Siden middelalderen diskuterte vi tre viktige figurer for forfatteren. De var Hermann Contract , Benedictine, samt to biskoper, Pierre de Compostelle og Adhémar du Puy-en Velay.
På grunn av mangel på ledetråder støttes ikke tilskrivningen for Hermann Contract († 1054) lenger, hvis den var veldig diffust i XIX E- tallet. I virkeligheten fikk prisen ikke vises før slutten av XV th århundre i kronikk av Jacopo Filippo Foresti for året 1049.
Det som fortsatt er gåtefullt er Guillaume V Durand , biskop av Mende , som tildelte forfatteren til Pierre (helgen Pedro de Mezonzo † 1003), biskop av Santiago de Compostela : “Petrus compostellanus Episcopus auctor est antiphonæ: Salve Regina [259] ” ( c.1286). I 1297 fulgte Riccobaldo da Ferrara dette rådet i sin Historia universalis . Hvis i 1903 Eladio Oviedo Y Arce, spansk teolog, hadde foretrukket denne tilskrivelsen, ble konklusjonen ikke akseptert. Det er rart å salmer Spania av sin tid mens den nye generasjonen av salmen med skjønnheten av litterære sammensetning, Salve Regina var et eksempel ikke dukket opp på XII th århundre.
En annen legende er Adhémar de Monteil († 1098), biskop av Puy-en-Velay og en flott figur av korstoget . Forutsatt at katedralen Notre-Dame du Puy-en-Velay har en stor plakett der den fulle teksten er den for Tridentine- versjonen , mangler denne attribusjonen også et definitivt manuskript. Denne kommer fra kronikken til Aubry de Trois-Fontaines . Dette var hans forfatterskap som dateres fra 1241 til år 1130: Saint Bernard ville ha lyttet for første gang til antifonam av Podio ( du Puy ) ved Saint-Bénigne klosteret i Dijon . Det som favoriserer denne tilskrivningen er kontinuiteten med bruken i Cluny, som kan respektere og tilfredsstille kronologien.
Opprinnelse i AquitaineAttribusjonen for Puy-en-Velay, som fortsatt er mulig, ble rettet og avklart av Marie-Noël Colette i 1990. Den antyder opprinnelsen fra Aquitaine antifon. Pierre Grelot hadde allerede i 1977 foreslått denne opprinnelsen.
Faktisk ble det eldste manuskriptet til Cîteaux , som er nevnt ovenfor, nasjonalbiblioteket i Frankrike NA latin 1412, notert i neumes aquitaines. Andre eldste manuskripter kommer også fra Aquitaine, eller i det minste knyttet til Frankrike.
I samme bibliotek oppdaget Marie-Noël Colette et manuskript som kan være nær prototypen. Dette Latin manuskript datert 944 XII th århundre og ble brukt ved klosteret St. Gerald av Aurillac , på den tiden et datterselskap av Cluny. Sammensetningen er forskjellig fra cistercienserversjonen, som en prosessjonsantifon , som Cluny spesifiserte. Teksten hans var også annerledes: spesielt i begynnelsen Salve Regina, vite dulcedo , som forblir unik i alle manuskriptene, og til slutt, O clemens, o pia, o celi Regina :
Salve reginaI følge synopsis syntes denne sammensetningen å unngå repetisjon. Dette ville være grunnen til at verset Ad te clamamus exules filii eve er funnet som et tillegg på slutten av notasjonen, men den nøyaktige årsaken er ukjent. I motsetning til sin tekst som forteller litt musikalsk komposisjon av denne versjonen har en sannsynlig opprinnelse i bevegelsen nova Cantica som skilte hele Aquitaine XII th århundre, spesielt på grunn av dens sammensetning modus ERs . Videre skal det bemerkes at noen musikalske karakterer av dette manuskriptet finnes i manuskripter fra Le Puy, som senere ble kopiert. Dette antyder at Le Puy-verkstedet også hadde sin viktige rolle. I følge Marie-Noël Colette ser korstoget ut til å forbli motivet for komposisjon, i henhold til den musikalske tonen som manifesterer en situasjon med nød.
Oppsummert, hva dette manuskriptet indikerer, er at prosessjonsantifonen Salve Regina ble kopiert, ifølge dateringen av denne, mellom 1067 og 1135. Teksten var ikke den originale komposisjonen eller den endelige, men en mellomversjon. De musikalske egenskapene til denne versjonen antyder at komposisjonen absolutt ble utført under påvirkning av verkstedet til klosteret Saint-Martial i Limoges . Den hypotetiske evolusjonen er:
Dette er studiene som favoriserte opprinnelsen til Salve Regina mellom Le Puy og Saint-Martial. Siden da, mangel på nye kilder, er det ikke oppnådd mer detaljert identifikasjon.
Regelen for menigheten Cluny Regelen om menigheten Cluny av Abbé Pierre le Venerable [ Statuta congregis cluniacensis ] (1135)Petri Venerabilis , abbatis cluniacensis noni, Statuta congregisis cluniasensis
LXXVI.
Statutum est ut antiphona de sacra Matre Domini facta, cujus principium est, Salve, Regina, misericirdiæ , in festo Assumptionis ipsius, dum processio fit, a conventu cantetur: et insuper in processionibus, quæ a principali ecclesia Apostolorum, ad ejusdem matris Virginis eccles mer fiunt, exceptis illis sanctorum festivitatibus, i quibus mos antiquus exigit, ad eosdem sanctos relevantia decantari.
Causa instituti hujus flykter fra nulla alia, quam summus et maximus amor, ab omni rationali creatura, quibuscunque modis rationabiliter fieri potest, exhibendus post auctorem omnium matri auctoris universorum [ les online ] .
"Vedtekter n ° 76
Det er nødvendig at praktiseringen av antifon komponert for den hellige Guds Mor bli reist, hvorav Incipit er Salve Regina, misericordiæ , i favør av festen for Assumption av mor, og la det være i prosesjon , i fellesskap med samfunnet. Den samme bruken må gjøres under prosesjonene som skal foregå, i henhold til den gamle skikken, utført fra apostlenes hovedkirker til kirken viet til denne jomfru moren, unntatt under helligdager som den eldgamle bruken spesifiserte for at vi må synge deres egne salmer til minne om. "
På slutten uttrykte abbeden sitt motiv for liturgisk reform, noe som kan forklare hvorfor den nye salmen Salve Regina ble valgt i Cluny-liturgien:
"Dette dekretet har ingen annen grunn enn den høyeste og enorme kjærligheten som enhver fornuftig skapning, og med alle midler den med rimelighet kan gjøre det med, må gi, etter forfatteren av alt gods, til den som var mor til Forfatter av alt godt. "
Dateringen av disse vedtektene, som fortsatt er det eldste offisielle vitnesbyrdet, er veldig viktig for Salve Regina . Noen forskere insisterer på året 1146 i stedet for 1135. Sistnevnte, 1135, blir bekreftet med et kort datert 29. januar 1136 av pave Innocentius II , Benediktiner, som autoriserte far Peter den ærverdige til å ekskommunisere de som ville nekte disse vedtektene. Som et resultat ble antifonen nøyaktig praktisert.
Chronicle of Aubry de Trois-Fontaines Chronica of Aubry de Trois-Fontaines [ Chronica Albrici monachi Trium Fontium ] (1241)Anno 1130. Cum beatus Bernardus quadam die venisset apud Divionem et hospitalatis fuisset de nocte in abbatia sancti Benigni quam semper dilexit, eo quod mater eius ibi sepulta est, audivit ante orologium circa altare ab angelis antiphonam Salve regina etc. dulci modulatione decantari. Primo credidit fuisse conventum et dixit abbati die sequenti: Optime decantastis hac nocte antiphonam de Podio circa altare beate Virginis. Dicebatur autem antiphona av Podio, eo quod Naymerus Podiensis episcopus eam , fecerit, et inventum est, quod illa hora, quando antiphona audita est, adhuc conventus dormiebat; og extunc cum frequenter ad memoriam antiphonam illam reduceret, audivit eam etiam, ut vulgatum est, circa altare beate Virginis in Claravalle decantari. Unde in quodam generali capitulo Cisterciensi veniam suamacceptit, quatenus hec antiphona ab omni ordine reciperetur, quod et factum est.
I år 1130 kom Saint Bernard til Dijon og mottok gjestfrihet der i klosteret Saint-Bénigne. Han elsket alltid dette klosteret, fordi det var stedet moren hans ble begravet. Nå om natten hørte helgenen døgnet rundt englene som sang og modulerte forsiktig Salve Regina . Bernard trodde først at det var sangen til munkene i klosteret, og neste dag sa han til abbeden: i går sang du antiphone ( sic ) av Le Puy veldig godt rundt alteret til den salige dame. Jomfruen . De sa antifon av Le Puy, fordi Haimarus, biskop av Le Puy, hadde laget det; og det skjedde at klosteret fortsatt sov i timen for denne sangen. Siden den tid kom antifonen ofte tilbake til minnet om helgenen. Han hørte det igjen ( ut vulgatum est ) rundt den hellige jomfruens alter i Clairvaux. Derfra kom det at han, i et generelt kapittel av Cîteaux, ba om mottak av antifonen i hele rekkefølgen, som ble gjort.
Denne teksten indikerer på den ene siden visjonen om Saint Bernard der englene sang Salve Regina rundt et alter nær graven til moren hans, Saint Aleth . På den annen side ble tilskrivelsen av forfatteren til Adhémar de Monteil laget av Aubry de Trois-Fontaines selv og ikke av Saint Bernard. Fra hvor det skal bemerkes at det ble utført hundre og førti år etter at biskopen av Puy døde, et vitnesbyrd holdt veldig sent. Det er spesielt nyere studier i henhold til pålitelige manuskripter som favoriserer tilskrivning av denne kolonnen (se ovenfor). Autorisasjonen av ordren var ingen ringere enn antifonæren innenfor rammen av den andre cisterciensereformen, oppnådd rundt 1147.
Ingenting var offisielt i den romerske riten, så antifonen Salve Regina ble brukt med frihet under Marian-høytider. De var fødselsdagen til Maria og dens oktav, kunngjøringen , den ulastelige unnfangelsen , renselsen av Maria , stemmekontoret etter renselsen eller antagelsen om Maria og dens oktav.
Når det gjelder den lokale liturgien og dens praksis i bispedømmene, var den første offisielle avgjørelsen den av provinsstyret i Peñafiel i Spania, holdt i 1302, ifølge hvilken hver kirke ble bedt om å synge Salve Regina etter fullføringen . I andre land hadde ikke beslutningen fra dette rådet umiddelbar virkning for bispedømmene. Vi måtte vente på motreformasjonen .
Provinsirådet for Peñafiel [ Concilium apud Pennam Fidelem ] (1302)Ex codice Bibliotheca Vallicellana , og altero Mondex arenfi, ad cujus fidem hoc concilium edidit Cardinalis de Aguirre († 1699).
“Concilium apud Pennam Fidelem a Tolerance provinciæ præsulibus celebratum, anno Domini MCCCII. "
Canon XII. Fra Salve Regina cantanda.
Vare cum humana fragilitas propter sui corruptem vivere nequeat absque culpa; testante Hieronymo, res contra naturam pæne sit, ut sine peccato aliquis vivat; og lapsi per peccatum, solum, post Dominum, recursum habeant ad vitæ dulcedinem sanctam Virginem gloriosam; Quam tenemur omnes requirere tamquam Matrem Misericordiae, cum hymnis og canticis gloriosis: IDEO india Suae laudis praeconium duximus taliter ordinandum ut singulis diebus post completorium cantetur Salve Regina i qualibet ekklesia, alta voce cum Versu, Ora pro nobis og orationibus, slippe inn våre famulos tuos ; gjenstand, Ecclesiæ tuæ ; og pro summo Pontifice oratio , Deus omnium fidelium ; og pro Rege nostro oratio , Quasumus omnipotens Deus [ les online ] .
Artikkel XII. Salvre Regina å synge.
En mann som er så skjør, er heller ikke i stand til å leve uten å begå synd. Vitnesbyrdet til den hellige Jerome av Stridon var res contra naturam pæne sit, ut sine peccato aliquis vivat [260] (hvis man lever uten synd, er det nesten i strid med [menneskelig] natur). For barn som har syndet, er den eneste hjelpen derfor ved å følge vår Herre [Jesus Kristus] selv å hylle livet til den søte, hellige og herlige jomfruen, som vi bekrefter som en barmhjertig mor, med strålende salmer og salmer. Fra hvor vi konkluderte, til ære for denne strålende jomfruelige jomfruen, om å be om å synge høyt, hver dag etter fullførelsen, Salve Regina i alle [menighetene] kirker, med verset Ora pro nobis og stemmelsen Concede nos famulos tuos . I tillegg er dette bønnene Ecclesiæ tuæ , så vel som for den suverene Pontiff Deus omnium fidelium og for vår konge [av Castilla ] Quasumus omnipotens Deus .
Det skal bemerkes at begrepet matrem misericordiæ (barmhjertighetens mor) allerede ble brukt i denne teksten, hvis bruken i antifonen dukket opp senere. Dessuten er dogmen til barmhjertighetsmoren, opprinnelig fra den bysantinske kirken, veldig gammel. Se artikkelen Sub tuum presentidium .
Sangen Salve Regina økte absolutt populariteten. Den National Library of France beholder sin oversettelse til romantikk språk . Dette er en kunstnerisk bok som forfatter var Matfre Ermengau [261] ( XIV th århundre). Hvis denne salmen var nøyaktig frukten av teologien som hadde blitt utviklet i middelalderen, kom dens bruk veldig raskt inn i populærkulturen. Samtidig XIV th århundre, Dante Alighieri , i mellomtiden, gjorde en fin harmoni mellom de to. Den guddommelige komedie forteller i sangen til skjærsilden VII, 82: «Jeg så, sittende på gresset og på blomstene, sjeler som sang Salve, Regina . " [262] . De som synger det, er de "eksilte barna til Eva" i "tåredalen", et skriftsted inspirert av antifonen.
Når det gjelder sangen, er det logisk at det er en høytidelig komposisjon, med nok ornamentikk (se ovenfor, Partitur ) på grunn av disse fremtredende Marian-høytider. I middelalderen er det minst tre versjoner. Versjonen som finnes i Hartkers Antiphonary brukes til transkripsjonsreferanse [263] . Sangboka var reservert for klosteret Saint-Gall , et benediktinerkloster og sentrum for gregoriansk sang. Hvis manuskriptet er veldig gammelt (ca. 1000), er dette ark 10 en senere innsetting av XII e århundre eller neste århundre. Og dette er det eldste vitnesbyrdet om Salve Regina i trope med tre strofer, som også forblir et enkelt eksempel som en antifon av Magnificat for kunngjøringen i trope. På slutten merker vi et tillegg, o dulcis maria . Vi ser, selv i dette manuskriptet, en suksessiv komposisjon, som starter fra en prototype. Hva Ordenen på Cîteaux brukte forble annerledes, der karakteristikken ved omarbeid er tydelig. Den Zwettl Abbey i Østerrike holder et godt eksempel [264] . Hver ordre holdt sin egen tradisjon. Noen få klostre i England praktiserte en ny melodi mens de britiske cistercienserne brukte versjonen av Sarum under innflytelse av gregorianeren. Vi finner en bestemt sammensetning i Worcester F160- manuskriptet , en antifonar kopiert rundt 1230 og allerede kunngjør Petit-kontoret, daglig, de Sainte Marie. Kort sagt, i motsetning til gammel gregoriansk sang, manglet denne antifonen ensartethet. Imidlertid var det en av sangene til den nye generasjonen, født i en dynamisk bevegelse for liturgien.
Før de fire Marian- antifonene ble adoptert inn i den romerske riten , valgte fransiskanerne dem til deres timers liturgi . Det var på tidspunktet for det generelle kapittelet, som ble avholdt i Metz i 1249 , at deres dekret vedtok denne praksisen til Alma Redemptoris Mater , Ave Regina , Regina cæli og Salve Regina .
Med sine studier på Sarums ritual forklarte Sally Harper denne utviklingen av bruk. I middelalderen besto de fleste prosesjonene av tre scener: I. fra kor til fokus ( i eundo ); II. i fokus eller sentrum ( statio ); III. gå tilbake til koret ( i redeundo ). Den siste fasen var ofte viet en skytshelgen. I Salisbury var det prosesjonen for den hellige jomfruen, skytshelgen for katedralen. Så ble disse Marian-antifonene, til minne om Saint Mary, vanlige for andre bruksområder, særlig vesper eller compline , med denne votive funksjonen. I Sarums rite finnes de samme Marian-antifonene både i prosesjonen og i andre sangbøker. Dermed inneholdt en prosesjon publisert i 1502 fire antifoner: Salve regina , Regina cell , Nesciens mater og Ave regina celorum mater regis . Men utelatelsen av en overskrift i denne delen indikerer at bruken av disse var friere. Gitt at riten til Sarum var en ny rite under Vilhelm erobrer , er det mulig at den samme utviklingen ble notert med etableringene på kontinentet, dens opprinnelse.
Ensyklisk brev fra generalminister Jean de Parme (1249)Frater Johannes (Jean de Parme), generalis minister , ministro, custodibus et gardianis hybernie ......
...... preter id solum ordinarium missalis , gradualis ac breviarii quod a fratre haymone, sancte recordationis foregående meo, pio correctum est studio et per sedem apostolicam approbatum et confirmmatum postea nihilominus per generale capitulum , noscitur continere, nichil omnino in cantu vel littera sub alicuius festi seu devotionis obtentu in hympnis sive responsoriis vel antiphonis seu prosis aut lectionibus aut alis quibus Ordinis illa scribi antequam per Generelt capitulum recepta fuerint, modo aliquo permittatis, beate Tamen Virginis antiphonis, videlicet Regina Celi, Alma Redemptoris mater, Salve Regina Misericordiae Ave Regina celorum at innlegget completorium diversis cantentur temporibus og officio beati anthonii quo de ipso Melius ordinetur, tantum exceptis. ......
...... [i Metz ,] anno domini m ° cc ° xlviij ° (= 1248, sic 1249; enten ved kopifeil eller datert før påske).
Kilde:
Théophile Desbonnets († 1988), Un rituel franciscain de 1458, Dole Bibliothèque municipale [manuskript] 49 *, publisert i Archivum franciscanum historicum: periodica publicatio trimestris cura pp. Collegii D. Bonaventuæ , bind 65, s. 411 - 414, 1972
*: Dole 49- manuskriptet består av Jomfrukontoret, to salvere og prekesamlinger ( Archivum franciscanum historicum , tome 80, s. 309, 1987). Siden fransiskanerne ikke holdt sine avgjørelser før konstitusjonene i Narbonne (1260), er det et manuskript som er kopiert to hundre år senere. Forskerne anser imidlertid dette som en ganske pålitelig tekst. Merk at den hellige Anthony av Padua ble kanonisert i 1232, året etter hans død.
Når det gjelder godkjenningen av salmen Salve Regina av pavene, er historien før kontrareformasjonen fortsatt problematisk. På den ene siden var det tilskrivning fra kronikere og historikere, uten konkrete referanser. På den annen side var tapet og glemselen av pavelige opptegnelser betydelig. Spesielt de som ble holdt i pavens palass i Avignon til 1441, inkludert dokumenter fra Roma, gikk mye tapt uten å bli fraktet til Roma, til tross for ordren til Eugene IV . Det er vanlig at det i 1713, Jean Grancolas har presentert sin tvil, avslører at det ikke er breviaret inneholder Salve Regina før 1520. Denne tvilen ble rimelig fordi fra XIII th århundre, var den romerske breviaret ganske mye brukt både til den romerske kontor og til og med blant fransiskanerne som ikke nølte med å adoptere dem.
Den eldste autorisasjonen, som fortsatt er hypotetisk, er den fra pave Gregor IX , vanligvis datert 1239. Først ble tilskrivelsen utført sent av Sigonius († 1584) og av Bzovius († 1637) med henvisning til Johannes Nauclerus († 1510), ukritisk. Charles Le Couteulx fulgte etter rundt 1690. Deretter nevnte kardinal Prospero Lorenzo Lambertini, fremtidig pave Benedikt XIV († 1758), på sitt kontor for festene til den hellige jomfru Maria, den dekreterende Conquestus av Gregory IX. Nylige studier viser at denne kardinal-teologen Lambertini var, som ansvarlig for den hellige ritualesamfunnet , en utmerket spesialist innen hagiografi . Denne kvalitetsforfatteren tilskrev bare Gregory IX institusjonen for Marian-høytider. For Salve Regina mangler det fortsatt direkte kilde fra Gregory IX.
En annen tilskrivelse er den av de fire Marian-antifonene til Clemens VI i 1350. Flere dokumenter nevnte, fremdeles sent, en brevkasse som ble publisert i Venezia i 1521, som ville presentere regelverket for disse fire endelige antifonene . I likhet med tilfellet med Gregory IX, er det en stor vanskelighetsgrad å identifisere denne brevveien. Således registrerer ikke Central Institute of the Unique Catalog i Italia noe romersk bryggeri som ble trykt i Venezia i 1521. Hvis det er en dominikansk bryggeri ifølge instituttet og Breviarium of Camera secundum morem Romanæ Ecclesiæ, Venetiis 1521 presentert av noen forfattere, ingen forskere i dag snakker om disse brevbøkene. Fremfor alt skal det bemerkes at før 1576 inneholdt ingen brevbok som ble brukt i Spania de fire siste antifonene til fordel for Compline. Det var enestående og alltid Salve Regina som ble sunget hele året i de spanske bispedømmene. Adopsjonen av de fire antifonene dateres ikke der før etter kontrareformasjonen , etter publiseringen av den romerske brevhuset av Pius V i 1568.
Oppsummert, angående disse to suverene pafene, er det ingen opprinnelige missjoner. Vi må unngå å konkludere.
Annales ordinis cartusiensis ab anno 1084 ad annum 1429 av Charles Le Couteulx (rundt 1690) (henvisning usikker)Det er en kronikk av munken Charles Le Couteulx for historien om hans karthusianske orden . Kapittel V i året 1239 ble viet salmen Salve Regina med ganske mye detaljer. Men det er en skrift laget rundt 1690, som samler flere kronikker.
JESU CHRISTI annus 1239
V. Antiphona SALVE REGINA da vår INTER recepta
cum scriptis armisque Friderici Imperatoris crudeliter Gregorius Papa [IX] exagitaretur ad conciliandum Sibi Divinum numen per Beatae Mariae Virginis patrocinium, instituit ut i Ecclesia præcellens og devotissima Antiphona Salve Regina caneretur, certisque adderetur divini Officii Horis . Hanc vero salutationem sive precationem Multi ante anis, sæculo videlicet undecimo, ab Hermanno Contracto compositam plerique volunt, tillates at Durandus ejus autorem statuat Petrum Compostellanum . .....
[ifølge Abraham Bzowski († 1637)]
..... Nam et ante tempora Gregorii IX, canticum istud i Germania og Gallia certis divinæ rei Horis recitatum fuisse scribit abbas Urspergensis. Præfatus vero Gregorius illud per omnes orbis totius ecclesias decantari presepit. .....
[ifølge Arnold Wion († c. 1610), Lignum vitæ, ornamentum et decus Ecclesiæ , kapittel 105 (1595)]
[ les hele teksten online på latin ]
NB 1 - Kommentar fra James Hogg:
Som historiker oppfyller ikke Le Couteilx alle kriteriene som kreves i dag fra tekstredaktører, men i det store og hele er hans tekster trofaste kopier av originalene til hans disposisjon, med mange minimale staveendringer. En god del av originalene forsvant under den franske revolusjonen.
NB 2 - I følge notatet til publikasjonen i 1888, vil dette være en kopi av teksten til Abraham Bzowski († 1637) og resten. Å innrømme at dette var en trofast kopi av Le Couteulx, Bzowskis tekst (på latin Bzovius), var faktisk et sitat fra Johannes Nauclerus († 1510) uten referanse, og derfor manglet sikkerhet.
NB 3 - Armand Jamme siterte i 2016 en studie av Guyotjeannin (2003). Blant de pontifiske missivene som ble sendt mellom 1305 og 1378 og som er bevart i europeiske arkiver, er 90% også funnet i bibliotekerne til Holy See. Imidlertid er de som berører fra 1198 til 1304 (før pontifikatet til Clement V ), bare 32% funnet i Vatikanet. Vi kan ikke utelukke muligheten for at brevet fra Gregory IX eksisterte og da var tapt. Når det gjelder Clement VI , er tilskrivningen mindre pålitelig, fordi hans teori teoretisk sett må finnes i de pontifiske arkivene med 90% sjanse. Uansett er en henvisning av denne tiden uten Vatikanregistrering ikke sikker på grunn av forfalskningene.
Den gamle bruken forble fortsatt. Dermed, for turen til det indre av en kirke i Zürich , gjorde dominikanerne sin prosesjon med denne antifonen. Bruken var ikke tilfeldig, fordi alle de dominikanske munkene hadde fått privilegiet av overbærenhet med den høytidelige prosesjonen som ble utført etter komplinasjonen . Favorittsang, bruken av den ble forsterket. I kapellene innviet til den hellige jomfruen var det hyppig i benediktinerklosteret Einsiedeln : hver lørdag og alle Marian-høytider i fastetiden ; før høsten til apostlene , til Johannes døperen , til Epifanie , til St. Meinrad av Einsiedeln , til St. Michael , til St. Cross , til alle hellige , til himmelfart , til langfredag og fødselsdagen . Et manuskript fra Puy-en-Velay har dessuten en spesiell bruk til minne om den avdøde. Det skal bemerkes at prosessjonsversjonen beholdt en eldre stil, med teksten Salve, regina misericordiæ , som et gammelt manuskript indikerte.
Blant mange Marian-antifoner hadde denne en spesiell rolle. Den Salve Regina ble ansett for å ha en mektig kraft mot onder. Dominikanerne brukte den ikke i begynnelsen av grunnleggelsen. Men ved å merke seg flere mirakler på Jourdain de Saxe , bestemte ordren seg for å bruke det til prosesjonen til Compline . Fordi i Bologna ble flere munker av ordenen utsatt for den onde ånden, nemlig djevelen. Antifonen som ble sunget til komplisen i prosesjon var et åndelig våpen. På samme måte ba vi til den hellige jomfruen mens vi sang Salve Regina for å unngå torden. Det vil si at den ble sunget da faren som truet menn utviklet seg, spesielt om natten når frykten vokste, og ba om beskyttelse av Notre Dame ( Odon Vallet understreker at det latinske begrepet salve også har den hilsende betydningen i den farlige situasjonen. , akkurat slik som korstoget). På Puy-en-Velay i det XVI th århundre, de sang nasjonalsangen, i stedet, med glede, på kontoret til ingen i dag i like før nyttårsaften .
Praksisen av Salve Regina utviklet spesielt i regionen i middelalderen Flandern . For, fra XIII th århundre, grunnlaget for religiøse institusjoner dedikert til Vår Frue var rikelig. De var fremfor alt et av de første brorskapene . Hver kveld og hele året i Notre Dame-kapellene ble Salve Regina i polyfoni sunget både i Brugge og i Antwerpen , etter vesper , under en spesiell feiring, kalt Lof (eller kontor for Salve ), og en slags tilbedelse. I 1362 ble det første marianske brorskapet som praktiserte den polyfoniske Salve Regina grunnlagt i Brussel , ved katedralen Saint-Gudule . Praksisen trengte prester, cantors , organist og altergutter , samt noen ganger solister. Dette flotte kontoret som la merke til denne regionen var mulig, takket være en økonomisk utvikling som var knyttet til produksjonen av luksusark, hvor de rike produsentene og handelsmennene utelukkende var medlemmer av broderskap. Så polyfonisk komposisjon blomstret for salmen Salve Regina . Denne praksisen er fremdeles observert i XVI th århundre Antwerpen.
Denne praksisen med Salve- kontoret ble introdusert i Spania på 1480-tallet, utvilsomt under påvirkning av House of Habsburg som styrte disse to forskjellige regionene. Men det skal bemerkes at Royal Chapel of Castile også utførte dette kontoret.
Innrømmer at Salve Regina alltid er en av de fire Marian-antifonene, det var og er salmen par excellence. Vi kjenner faktisk ikke til noe manuskript, som for eksempel musikkavdelingen 34 i Bayerische Staatsbibliothek i München . Dette manuskriptet består utelukkende av tjueen Salve Regina i polyfoni . En av de fire luksusbøkene fra Pierre Alamires berømte verksted som er oppbevart i dette biblioteket, ville manuskript 34 ha blitt gitt på 1520-tallet. Merkelig nok er det ingen spor at det ble brukt i liturgien. Derfor flere hypoteser. Forskeren som hadde undersøkt det, Aaron James, konkluderte i 2014 med at det ville være en gave fra Habsburgs hus til fordel for hertugen av Bayern Vilhelm IV († 1550). Kort fortalt var det en antologi, som hadde blitt kopiert spesielt, ellers akkurat som CD-en i disse dager. Det var derfor et bevis på populariteten til denne antifonen.
Men det er fortsatt viktig er at det er en rik samling av Salve Regina , komponert av femten bestemte komponister, samt syv anonyme komposisjoner, fra fransk-flamske skolen hvorfra Huset Habsburg nytte for sin domstol. Som en beskyttelse . Virkelig rik, den første komposisjonen er motetten av Josquin des Prés . (Det er sannsynlig at korset † etter Josquins navn på folio 1v betydde at den avdøde komponisten nylig var død (1521), i henhold til vanlig praksis i denne workshopen; derfor hyllet manuskriptet til Josquin ved å plassere arbeidet sitt på begynnelse.) Det er fem moteter av seks av Pierre de la Rue , som forblir unike i alle arkivene. Dessuten er de fleste av verkene fra mindre kjente komponister. Nå, for eksempel, et annet arbeid oppdaget av Laurentius de Vourda (eller Vorda) hvis manuskriptet 34 har to Salve motetter var hans påske Mass, som manuskriptet er holdt i Vatikanet apostoliske bibliotek og fra sixtinske kapell . Det ser ut til at Jean Lebrun var i tjeneste for det kongelige kapellet under Ludvig XIIs regjeringstid . Valget av verk var ikke tilfeldig. Variasjonen av musikalske former er enorm, mellom enkle harmoniseringer og utviklede og fulle polyfonier. Det er et uunnværlig manuskript for studien.
Etter Trent-rådet favoriserte den liturgiske reformen innenfor rammen av motreformasjonen definitivt utøvelsen av marian tilbedelse. Fordi protestantene nektet dogmen til Guds mor. Mer presist, den katolske kirken formaliserte og integrerte i 1571 med et motu proprio av Pius V , utøvelsen av Officium Parvum Beatæ Virginis (liten bok av den hellige jomfruens kontor), som erstattet Horæ Beatæ ( Beatissimæ ) Mariæ Virginis . Dette kontoret, som inneholdt de fire Marian- antifonene , var allerede adoptert i det romerske bryggeriet i henhold til Tridentine-ritualet i 1568. Dermed finnes Marian-antifonen Salve Regina på side 150, på slutten av Compline , i Breviarium romanum publisert. i 1674 under pontifikatet til Clement X , og som ble brukt i Vatikanets basilika [265] . Teksten ble for første gang offisielt løst. I Spania, hvor komponister var lojale mot kontrareformasjonen, var effekten øyeblikkelig. I deres verk ble ordet mater lagt til i begynnelsen ( Salve Regina, mater misericordiæ ) mens semperen på slutten ble slettet ( O dulcis Virgo [semper] Maria ), de som respekterte brevveien til Pius V.
Det romerske bryggeriet i 1568 ba, og frem til det i 1911, om å synge de siste antifonene ved vesper i stedet for å komplisere , hvis dette kontoret var det siste av dagen, som fortsatt er praksis til nå.
Dessuten fremmet denne offisialiseringen sammensetningen av teksten Salve Regina i polyfoni . Absolutt, før Tridentine-ritualet ble etablert, var motettene ifølge denne teksten allerede mange. Men etter denne adopsjonen var og er Salve Regina offisielt i bruk i Vatikanet. De som gjelder de eldste manuskriptene, er de fra Vatikanets apostoliske bibliotek fra arkivet til Det sixtinske kapell : Heinrich Isaac [266] og Jacques Arcadelt [267] .
Fra det XVII - tallet multipliserte kirken avlatene fra perspektivet til å fremme utøvelse av bønner fra de troende. For Salve Regina var det pave Pius VI som ga dem overbærenhet på hundre dager med et dekret datert 5. april 1786. For dette var det nødvendig å resitere Salve Regina om morgenen til ære for Jomfru Maria. samt salmen Sub tuum presentidium om kvelden.
Da ble Salve Regina obligatorisk, ved et nytt dekret av 6. januar 1884 fra Leo XIII , på slutten av hver lave masse . Den italienske regjeringen hadde faktisk bedt Vatikanet i 1870 om å forlate Leonine City , som Pius IX hadde nektet. Disse såkalte Leonine-bønnene, inkludert Salve Regina , som hadde som mål å oppnå forsvar for Guds mor og Saint Michael , ble holdt til Vatikanrådet II .
Når det gjelder det musikalske domenet, var antifonen Salve Regina preget av sitt rike repertoar av barokkmusikk . På listen er det mange komposisjoner, og det var hovedsakelig store italienske komponister som forlot mesterverkene. Tvert imot opplevde tiden med romantisk musikk sin nedgang i komposisjon, bortsett fra noen få viktige katolske komponister som Joseph Haydn , Franz Liszt , Charles Gounod , som fortsatte å berike det liturgiske repertoaret.
Melodien til antifonen Salve Regina in monody , som for tiden er i bruk i liturgien [268] , er ikke autentisk gregoriansk. I 1893 uttalte den gregorianske sangen Review bare fra St. Benedict-ordenen. Melodien var i bruk på XVII - tallet med noen sangbøker fra menigheten Saint-Vanne og St. Hydulphe , som ble etablert i Lorraine . I tillegg var det en spesiell tillatelse til bruk gitt av overordnet general, som ble registrert i menigheten Saint-Maur . Det skal bemerkes at verkstedet til klosteret var i det XVII - tallet, det viktigste sentrum for den neo-gregorianske sangen.
I dag ble melodien funnet i en sangbok, utgitt i Paris i 1634. Det er en musikalsk slettesang . Denne sjangeren, som ble brukt i dur eller mindre modus i stedet for de gregorianske modusene, var populær, mer egnet for moderne ører.
Mer presist ble boka utgitt etter en liturgisk reform i Frankrike under Ludvig XIIIs regjeringstid . Med dette i tankene ble Society of the Oratory of Jesus grunnlagt. Forfatteren av Salve Regina er fortsatt strengt ukjent, til tross for omslaget på denne sangboken. Det er faktisk mulig at den sanne komponisten, ifølge Hardels mening, var en første mester i King of Music , hvis identifikasjon fortsatt er umulig. Trykt som forfatter på forsiden, François Bourgoing , innfødt i Bourges , kom inn i denne ordren 26. november 1616. Under den andre generalforsamlingen var han ansvarlig for å omarbeide liturgiske sanger for sin ordre. Hvis det er mulig at han hadde komponert flere verk selv, ville boka være et resultat av omarbeiding. Omorganisering, fordi poengsummen er den for vanlig, mindre musikalsk. Saint-Maur-verkstedet kan være opprinnelsen, med en notasjon nærmere poengsummen vår, som vi imidlertid ikke har funnet.
Uansett var det en fremtredende publikasjon, som var offisiell med privilegiet til kongen, som satte pris på disse såkalte fedrene med den vakre sangen . Derfor antar vi innflytelsen fra gallikanismen . Mens bruken av den gamle teksten Salve, Regina misericoriæ fremdeles forble, nølte ikke denne versjonen med å vedta begynnelsen på teksten Salve Regina, mater misercordiæ , som ble løst i 1568 med den romerske brevhuset til Pius V. Contemporary, men utvilsomt mindre liturgisk. Baron Du Taya observerte at passasjen Jesum benedictum som ligger på toppen av melodien, forhindrer kroppens tilbøyelighet. Klosterversjonen er tvert imot med de mest grunnleggende tonene tilpasset denne tilbøyeligheten av respekt.
Det skal bemerkes at Ludvig XIII nådde Salve Regina nøyaktig . Etter fødselen av Dauphin Louis, den fremtidige Ludvig XIV , ba han de religiøse om å resitere Litanieene i Loreto og Salve Regina hver kveld og hylde den hellige jomfruen (se også nedenfor).
Etter Vatikankonsil , bruk av denne Marian antifon forblir i Calendarium Concilii Vatikankonsil , formelt annonse Completrium , for kontoret til Comp .
Imidlertid, med sin popularitet, blir antifonen ofte sunget på slutten av en katolsk feiring, både for masse og for kontoret, spesielt for vespers . Det blir utført, noen ganger fra den første vesper av festen for Den hellige treenighet til kontoret til ingen på lørdag før den første søndagen i advent ifølge tradisjonen, noen ganger hele året. Kalenderen for de fire antifonene ble faktisk mer og mer valgfri, og det er Salve Regina , den mest berømte og berømte, som fremdeles forblir i praksis.
I mai 2021 la vi merke til en illustrert bruk. I løpet av denne måneden ble det gjennomført en syklus kalt Marathon of Prayer , i henhold til intensjonen til pave Frans som ønsker en slutt på Covid-19-pandemien . Med rosenkransen , bedt hver kveld, ble antifonen Salve Regina og litaniene i Loreto nesten alltid holdt, selv om Regina cæli normalt blir sunget i henhold til den liturgiske kalenderen. Det er sannsynlig at det apostolske brevet Rosarium Virginis Mariæ av Johannes Paul II (datert 16. oktober 2002) gir forklaringen på denne praksisen: “Hvordan bli overrasket over behovet følt av sjelen, på slutten av denne bønnen der hun hadde den intime opplevelsen av Marias morskap, å lovsynge jomfru Maria, enten det er den fantastiske bønnen til Salve Regina eller Litanie of Loreto ? Det er kronen på en indre reise, som har ført de troende til en levende kontakt med mysteriet til Kristus og hans aller hellige mor ”(artikkel 37, begynnelse og slutt ). Dette er den teologiske forklaringen den polske paven ga til fordel for Salve Regina, alltid plassert på slutten av Marian-feiringen.
I dag er den tradisjonelle monody-antifonen så høyt verdsatt og elsket (som Marathon of Prayer avslørte) at etableringen av moderne musikk med denne teksten ikke blomstrer.
Landsbyen Roncesvalles som ligger på veien til Saint-Jacques er illustrert av legenden knyttet til salmen Salve Regina . I følge denne legenden, da en hjort med grener kronet med lys dukket opp om en natt, sang englene Salve Regina . Ledet av dette miraklet oppdaget vi en statue av Jomfru Maria nær en fontene, som ble englenes fontene . The Royal Collegiate of Roncesvalles er fremdeles viet til denne Guds mor da grunnlaget falt sammen med salmen Salve Regina i XII - tallet. Men Élie Lambert mente at legenden ville ha blitt registrert senere. Det er derfor en stele til minne om denne hendelsen. Legenden utviklet seg. Martín d'Azpilcueta († 1586), lærd lege, skrev at på lørdager ble Salve Regina sunget i dalen Roncesvalles av englene. Denne fremtredende teologen hadde mottatt vanen med Roncesvalles orden på en Marian-fest, og et år senere utøvde han sitt yrke på samme fest.
Den Korsika , som Queen of Heaven er skyts, vedtatt i 1735 offisielt sangen nasjonal Dio Vi Salvi Regina , etter uavhengigheten. Denne kommer fra Salve Regina . Bruken er frem til nå, så vel for større religiøse seremonier som for store politiske eller sportsbegivenheter, etter en kulturbevegelse i årene 1970. Det frankofoniske samfunnet av kristne radioer teller av samme grunn et program på Korsika, Radio Salve Regina .
Siden Jomfru Maria er skytshelgen for USA og Mexico , for katolske samfunn i disse landene, er bruk på engelsk og spansk oversettelse historisk hyppig. I motsetning til salmen på Korsika, var teksten aldri den offisielle nasjonale salmen, men som en religiøs salme blir den formelt brukt i liturgisk felt og i religiøs skikk, som begravelser. I den historiske sammenhengen ble bruken i Latin-Amerika , inkludert Mexico, fremmet av spansk eller portugisisk skikk, spesielt utøvelsen av verk i polyfoni , som ble komponert av mange spanske og portugisiske musikere. Katedralene holder mange poeng der, inkludert komponister som var innvandrere, som Hernando Franco , Pedro Bermúdez , Gaspar Fernandes .
Et privat amerikansk universitet heter Salve Regina University . Denne, som Jomfru Maria er skytshelgen, ble grunnlagt og regissert av Sisters of Mercy , og holder sitt motto Maria Spes Nostra , inspirert av antifonen.
Engelsk og spansk versjon|
Engelsk versjon : Hagl, hellige dronning, barmhjertighets mor, Til deg gråter vi, fattige forviste barn av Eva;. (Uttalt på slutten :) ℣: Be for oss, o hellige Guds mor. |
Spansk versjon: Dios te salve, Reina y Madre de Misericordia, vida, dulzura y esperanza nuestra, Dios te salve! A ti Llamamos los desterrados hijos de Eva. En ti suspiramos. gimiendo y llorando in este valle de lágrimas. Ea, pues, Señora, abogada nuestra, vuelve a nosotros esos tus ojos misericordiosos; y después de este destierro muéstranos a Jesús, fruto bendito de tu venezre. Oh clemente, oh piadosa, oh dulce Virgen María! (Uttalt på slutten :) ℣ : Ruega por nosotros, Santa Madre de Dios. ℟ : Para que nos hagamos dignos de alcanzar las promesas de Cristo. Amen. |
I et verk av Bartolomé Bermejo , Altarpiece of the Virgin of Montserrat (circa 1485), ser vi teksten til Salve Regina på boka båret av en munk, som faktisk var abbed Giuliano della Rovere, tidligere pavelig legat i Avignon og fremtidig pave Julius II . Reglene for klosteret Montserrat , kopiert rundt 1500, indikerte at denne antifonen skulle utføres hver dag etter messen. På Compline ble øvelsen høytidelig utført vekslende mellom koret og orgelet. Dette verket er bevart i katedralen i Acqui Terme .
I. Alterpunktet til jomfruen av MontserratGoossen van der Weyden , en samtid av Bermejo, laget rundt 1490 Triptych of the Salve Regina , som inneholder tekstene til Salve Regina og Ave Maria . The Museum of Fine Arts i Tournai holder det.
II. Salve Regina triptykonSe delen i populærkultur .
I filmen Le Gendarme et les Extra-terrestres (1979) blir denne sangen sunget av søsterkoret i en scene der De Funès er i klosteret (og De Funès begynner så å synge en passasje fra Requiem).