Dijon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Våpenskjold |
Logo |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Land | Frankrike | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Region | Bourgogne-Franche-Comté ( prefektur ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling |
Côte-d'Or ( prefektur ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Arrondissement |
Dijon ( hovedstad ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Interkommunalitet |
Dijon Métropole ( hovedkontor ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ordfører Mandat |
François Rebsamen ( PS ) 2020 -2026 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Postnummer | 21000 (inkluderte også koden 21100 da byen hadde to distribusjonskontorer) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Felles kode | 21231 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Demografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hyggelig | Dijon | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommunal befolkning |
156.854 innbyggere. (2018 ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 3797 inhab./km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
tettbebyggelse befolkningen |
245.875 innbyggere. (2017) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontaktinformasjon | 47 ° 19 ′ 18 ″ nord, 5 ° 02 ′ 29 ″ øst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høyde | Min. 210 m Maks. 410 moh |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Område | 41,31 km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Urban enhet |
Dijon ( sentrum ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Attraksjon |
Dijon (sentrum) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valg | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling | Sentraliseringskontor med 6 kantoner | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lovgivende | Første , andre og tredje valgkrets | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geolokalisering på kartet: Bourgogne-Franche-Comté
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilkoblinger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettsted | dijon.fr | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dijon ( / d jeg . Ʒ ɔ / ) er en fransk kommune, fylket av avdelingen av Côte-d'Or og viktigste byen i regionen Bourgogne-Franche-Comté . Det ligger mellom Paris -bassenget og Rhônedalen , på Paris - Lyon - Middelhavsaksen , 310 kilometer sør -øst for Paris og 190 kilometer nord for Lyon .
Dens innbyggere , kalt Dijonnais , nummererte 156 854 i 2018. Den urbane enheten , som for sin del hadde 245 875 innbyggere, er den første tettstedet i regionen når det gjelder antall innbyggere. Byen er sentrum av en interkommunalitet, Dijon Métropole , som består av 23 kommuner og 253.638 innbyggere og et byområde på 387.382 innbyggere.
Historisk hovedstad i hertugdømmet Burgund , byen med hundre spir under Ancien Régime, arving til en rik historisk og arkitektonisk arv, Dijon er en turistby hvis appell er forsterket av regionens gastronomiske rykte . Byens historiske sentrum er den andre komponenten i klimaet i vinmarkene i Bourgogne , registrert siden 4. juli 2015 UNESCOs verdensarv .
Kongressens by, den burgundiske hovedstaden er også en grønn by med en viktig tertiær sektor, samt et regionalt økonomisk senter med et diversifisert stoff, med et tradisjonelt jordbrukssenter ( Dijonsennep , krem av solbær fra Dijon og kir , pepperkaker , Lanvin sjokolade , etc.) og en anerkjent farmasøytisk sektor.
Dijon er prefekturen i Bourgogne-Franche-Comté-regionen , og av departementet Côte-d'Or . Byen ligger i den nordlige enden av Côte des vins de Bourgogne, også kjent som " Route des Grands Crus ", som strekker seg fra Dijon til Beaune for sin del av Côte-d'Orienne.
Burgund -hovedstaden ligger i hjertet av et landskap bestående av to sammenstrømmende elver: Suzon , som krysser den fra nord til sør, og Ouche , sør for byen; i sør strekker "kysten" av vingårder som ga navnet til avdelingen. Det ligger 310 kilometer sør-øst for Paris , 190 nord-vest for Genève og 190 nord for Lyon .
Ligger på et jernbanekryss i Øst -Frankrike ( linjen Paris - Lyon - Marseille , veikryss til Besançon , Belfort , Nancy , Sveits , Italia (via jernbanetunnelen Fréjus og Simplon )), betjenes byen av en av de viktigste franske motorveiene noder ved veikrysset til motorveiene A6 , A31 , A36 og A39 .
“Dijon begynner i elveslette av Suzon, gravde i tertiær leire av” Plain “som strekker seg mye i øst” , følgende løpet av Saône . Sletten er faktisk en tektonisk grøft som ligger omtrent tjue kilometer fra Dijon, fylt av mergler og oligocene leire som når en geologisk høyde på 100 meter i Dijon.
Ahuy |
Asnières-lès-Dijon Bellefond |
Ruffey-lès-Echirey |
Fontaine-lès-Dijon Talant Plombières-lès-Dijon Corcelles-les-Monts |
Saint-Apollinaire Quetigny Chevigny-Saint-Sauveur |
|
Chenove |
Neuilly-Crimolois (ved et quadripoint ) Longvic |
Sennecey-lès-Dijon |
Panorama over vest for Dijon sett fra Philippe le Bon-tårnet .
Dijon og dens utkanter, som danner Dijon Métropole , skylder sin originalitet en typisk asymmetri, mellom de forskjellige dalene i sør på den ene siden ("vingårdenes" kyst) og de flate områdene i øst ( Saône- slettene ). Mot nord dominerer Langres -platået , den siste kanten av Paris -bassenget, sletten fra 100 til 150 meter over havet. Dijon er derfor i sentrum av en geografisk linje orientert nord-nordøst / sør-sørvest.
Den høyde varierer fra 250 til 500 meter NGF . Dijon er preget av mange bratte sider og ofte smale daler ("kammene" blir ofte omgjort til kommunale parker som Combe aux Fées og Combe à la Serpent ), hvorav den viktigste er Ouche- dalen i nord- øst for vidda. Resthauger, eller “dusker” i Dijon- dialekten , utgjør stedet for byene Talant og Fontaine-lès-Dijon med utsikt over byen.
Dijon er derfor sammen med tre hovedrelieffer:
Dijon krysses først og fremst av Burgundskanalen og to naturlige elver: Ouche og Suzon . Den første løper under åpen himmel mens den andre tar en serie underjordiske kanaler under krysset av Dijon. Raines-strømmen som går gjennom Arquebuse-hagen renner ut i Ouche . Dijon -tettstedet får omtrent 732 mm regn per år, og dette i gjennomsnitt 164 dager.
Den eneste vannveien i Dijon er Burgund-kanalen som forbinder Saône og Yonne, og som nå knapt brukes bortsett fra for glede.
Den generelle hydrografien flyter i retning av den alluviale sletten i Saône mot øst. Den inkluderer 527 kilometer rørledninger. Det er tre vanntabeller: Ouche alluvialt vannbord, Tille alluvialt vannbord og det sørlige Dijon vannbordet. Dette er de viktigste vannforsyningsreservene for Dijon Métropole . De videresendes av fire hovedmagasiner med en total kapasitet på nesten 95.000 m 3 .
De flom er den eneste store naturlige risiko (med jordskjelv, svært sjelden). Åtte av de tjueto kommunene Dijon Métropole (spesielt sentrum av Plombières-lès-Dijon samt Ahuy , Chenôve , Marsannay-la-Côte og Longvic ) er berørt av overløpet av Ouche-bassenget. Naturlige risikoprognoser er utviklet for å kontrollere disse farene. En policy for å forbedre vannkvaliteten er også blitt utplassert. Den er basert på to renseanlegg, en nylig lokalisert i Chevigny-Saint-Sauveur , den andre, eldre, i Longvic , og tar sikte på å overholde de økologiske standardene som er i kraft. Et program kalt “Eauvitale” ble lansert i 2005. I tillegg til å fjerne blyrør, har det som mål å redusere lekkasjer og moderate vannpriser for forbrukerne. Bygdens samlede forbruk utgjør 24 millioner m 3 årlig .
Raines strømmer gjennom Jardin de l'Arquebuse
Suzon- elven , stort sett underjordisk.
Den Ouche elva passerer gjennom den gamle General Hospital
The lake Kir
Dijon-tettstedet er en del av Morvano-Vosges-terskelen , mellom Paris-bassenget og Rhône-bassenget; i den sekundære tid (fra -265 til -65 millioner år), ble det hele regionen deretter neddykket mens i den tertiære tidsalder (fra -65 til -1.8 millioner år) den Uprising av Alps og Jura foldet avlastnings og dannet skyve mot nord-vest. De sedimentære massene ble deretter oppdelt i deler, feil, og dannet små daler og lokale hauger. Det ble også dannet en bruddlinje som strekker seg i nord-øst / sør-vest-retning, ledsaget av tilstøtende kalksteinsplatåer som er typiske for det burgundiske landskapet, og som grenser til sammenbruddet som ønsker Saône- sletten velkommen . I kvartæret (omtrent -1,8 millioner år) dannet erosjon sand og grus som danner alluvialslettene som krysses av elvene Suzon , Ouche og Raine.
Dijon og bymiljøet er hjemmet til tre hovedklasser av jord:
Dijon klima er oseanisk med en semi- kontinental tendens . Den oceaniske påvirkningen resulterer i hyppig regn i alle årstider (med likevel et maksimum om høsten og et minimum om sommeren) og skiftende vær. Den halvkontinentale påvirkningen resulterer i en månedlig termisk amplitude blant de høyeste i Frankrike ( 18 ° C mot 15 ° C i Paris ), kalde vintre, med relativt hyppige snøfall og varmere somre enn i Paris. Kysten, med tidvis voldsomme tordenvær . Det er denne halvkontinentale påvirkningen som gjør dyrking av vinstokker mulig i Côte-d'Or . Den vestlige fasaden til Dijon, med utsikt over kysten, er dermed området som er mest utsatt for sollys. Endelig er tåke spesielt til stede i Dijon, fuktigheten som kommer fra Lake Kir som fremhever formasjonen.
Den Météo-France stasjon er ca 7 km av veien sør-øst for sentrum av Dijon, i Longvic flyplassen .
By | Solskinn (h / år) |
Regn (mm / år) |
Snø (d / år) |
Tordenvær (d / år) |
Tåke (d / år) |
---|---|---|---|---|---|
Nasjonal median | 1,852 | 835 | 16 | 25 | 50 |
Dijon | 1.849 | 761 | 23.2 | 27.5 | 68 |
Paris | 1.662 | 637 | 12 | 17 | 8 |
Hyggelig | 2,724 | 733 | 1 | 27 | 1 |
Strasbourg | 1693 | 665 | 26 | 28 | 51 |
Brest | 1.530 | 1 210 | 7 | 12 | 76 |
Bordeaux | 2,035 | 944 | 3 | 31 | 69 |
Den laveste gjennomsnittstemperaturen er i januar, den høyeste i juli. Januar 1985 er godt under det normale med en gjennomsnittlig temperatur på - 4,2 ° C og et minimum gjennomsnittlig temperatur på - 7.7 ° C . 9. januar 1985, og temperaturen falt til - 21,3 ° C .
Den 24.07.2019 ble målt med en plate 39,5 ° C .
Måned | Jan. | Feb. | mars | april | kan | juni | Jul. | august | September | Okt. | Nov. | Des. | år |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gjennomsnittlig minimumstemperatur ( ° C ) | −0,8 | −0,4 | 2.4 | 4.9 | 9.1 | 12.3 | 14.5 | 14.3 | 10.9 | 7.4 | 2.8 | 0,3 | 6.5 |
Gjennomsnittstemperatur (° C) | 2 | 3.3 | 7.1 | 10.1 | 14.3 | 17.7 | 20.3 | 19.9 | 16 | 11.6 | 6 | 2.9 | 11 |
Gjennomsnittlig maksimumstemperatur (° C) | 4.8 | 7 | 11.8 | 15.2 | 19.5 | 23.2 | 26.1 | 25.6 | 21.1 | 15.7 | 9.2 | 5.6 | 15.4 |
Rekord kald (° C) dato for opptak |
−21.3 09.1985 |
−22 1929 |
−15.3 1931 |
−5.3 1931 |
−3.3 19381 |
0,8 02,1936 |
2.8 1922 |
4.3 1922 |
−1.6 1928 |
-4,9 25,2003 |
−10.6 1985.27 |
−20.8 1939 |
−22 1929 |
Record varme (° C) dato for registrering |
16.5 31.1948 |
21.1 27.2019 |
24.9 31.2021 |
29 17.1949 |
34.4 1922 |
37.3 27.2019 |
39.5 24.2019 |
39.3 12.2003 |
34.2 1926 |
28.3 1921 |
21.6 07.1955 |
17.5 1989/16 |
39.5 2019 |
Solskinn ( h ) | 63.9 | 94.4 | 151.3 | 185,4 | 212,3 | 239.1 | 248.3 | 233,6 | 181.3 | 117.2 | 67.8 | 54.2 | 1848.8 |
Nedbør ( mm ) | 57.4 | 43.8 | 48.3 | 58.2 | 86.6 | 68.1 | 66 | 60.1 | 64,5 | 70,9 | 73.2 | 63.4 | 760,5 |
hvorav antall dager med nedbør ≥ 1 mm | 10.9 | 8.5 | 9.7 | 9.7 | 11.3 | 9.2 | 8.2 | 7.7 | 7.9 | 10.1 | 11 | 11 | 115.3 |
hvorav antall dager med nedbør ≥ 5 mm | 4.1 | 3.2 | 3.1 | 3.8 | 5.6 | 4.4 | 3.8 | 3.9 | 4 | 5.1 | 4.6 | 4.4 | 50 |
Den Dijon vind rose viser en overvekt av ganske sterk vind fra nord til øst karakteristisk for vinteren bris og også fra sør. Gjennomsnittlig maksimal vindhastighet på over 80 km / t er i gjennomsnitt 4 dager per år.
I XVII th århundre , tidlig i styret til Louis XIV , ble Dijon koblet til Paris med buss ukentlig, som satte syv til åtte dager, avhengig av årstid, som forbinder de to byene. Senere, mer enn kanalen de Bourgogne , av beskjeden størrelse, var det jernbanen som førte til den industrielle utviklingen av Dijon. "Andre halvdel av XIX - tallet vil pålegge Dijon som et viktig jernbanenav" , ifølge André Gamblin. I løpet av første halvdel av XX th århundre, rollen av veien vokste, spesielt at av RN 6 som fremstår som en internasjonal rute i 1930, men gir mer vekt til byen Chalon-sur Saone . Etter krigen gikk motorveien (A6), deretter TGV Paris-Lyon, forbi Dijon og, med ordene fra André Gamblin, "ble Dijon bridle city" . Siden 1990-tallet har Dijon igjen etablert seg som et kommunikasjonsnav. A31 passerer nå gjennom Dijon og A39 har knyttet byen til Dole siden 1994 . Endelig har den østlige delen av Rhinen-Rhône TGV , som forbinder Dijon med Europa, vært i tjeneste siden 11. desember 2011.
VeierTre avkjørsler fra motorveien gir tilgang til byen: avkjørsel fra A31 ( Beaune - Dijon - Nancy - Luxembourg ), avkjørsel fra A38 (Dijon - A6 i Pouilly -en -Auxois ) og avkjørsel fra A39 (Dijon - Dole - Bourg-en-Bresse ).
Ringvei : Byen og bydelen har ringveien Dijon , 12 km lang i 2x2 baner, som ble utvidet med 6,5 km av Lino, åpnet i februar 2014 . Dermed omgår ringveien tre fjerdedeler av Dijon. Den forbinder Toison d'Or-området i nord, til Chenôve i sør, noe som gjør det mulig å koble til A31 . Mot vest fører A38 til Plombières-lès-Dijon , ved Kir-sjøen .
Byggingen av "Lino" (Nordvest Intercommunal Link) sørger for raskere trafikk fra Paris og vest, for å koble motorvei A38 til Toison d'Or-området. Linoen skal gjøre det mulig å avstoppe de indre bulevardene i byen og også sikre kontinuiteten i det nasjonale nettverket ved å koble motorveiene A38 og A31 . 6,5 km lang , vil den være i sin første fase i 2x1 baner, deretter i en andre fase i 2x2 baner. Den totale lengden på Dijon-ringveien skal være 18,5 km .
Tog transportTre TGV- linjer betjener Dijon: TGV Sud-Est , TGV Méditerranée og TGV Rhin-Rhône setter Dijon innen rekkevidde fra Paris ( 1 t 30 ), Roissy ( 1 t 51 ), Marseille ( 3 t 22 ), fra Lille ( 2 t 45 ), fra Montpellier ( 3 t 33 ), fra Besançon ( 25 min ) og fra Mulhouse ( 1 t 02 ). Jernbanestjerne : Tettheten til Dijons motorvei- og jernbanenett gir enkel og rask tilgang til de viktigste europeiske metropolene.
I tillegg til den nåværende Dijon-Ville sentralstasjonen , bør den fremtidige Porte-Neuve TGV-stasjonen tillate rundt 2025 å betjene byen uten å tette sentrum, den nåværende Dijon-Ville-stasjonen ligger nær Place Darcy , byporten til byen senter.
Dette prosjektet ville tillate byen å bli en jernbanestjerne samt en inngangsport fra Øst-Europa til Frankrike.
LufttransportDijon drar nytte av nærheten til Dole-Jura flyplass , en sivil infrastruktur som tar imot rundt hundre tusen passasjerer hvert år. Byen har også sin egen flyplass, Dijon-Bourgogne , som kun serverer forretningsflyvninger i fravær av vanlige kommersielle linjer. Siden 2014 har flyplassen blitt administrert av Dijon-Bourgogne lufthavn blandet union og drevet av det private selskapet SNC-Lavalin. Edeis overtok driften i 2016.
Fraværet av en stor flyplassstruktur forklares av nærheten til internasjonale flyplasser i Paris , Lyon og Basel - Mulhouse .
Nettverket har to trikkelinjer med en felles stamme mellom stasjonen og Place de la République (20 km rute ), hvor terminalene er:
T 1 : DIJON Gare - QUETIGNY Center
T 2 : DIJON Valmy - CHENÔVE Center
De to trikkelinjene kan utvides i fremtiden: linje T1 kan til slutt utvides til Fontaine-d'Ouche eller Talant og til den fremtidige forretningsparken Est-Dijon i Quetigny og Saint-Apollinaire eller Chevigny.
BussBussnettverket " Divia " inkluderer 30 faste linjer i tjeneste 5 t 30 til 20 h 30 , en nattlinje " Full Moon" 1 t 0 til 5 t 30 torsdag til lørdag og 15 skolelinjer "Bus Class '".
I tillegg er det gratis transport til sentrum, “City”, med mer enn 100 000 turer per måned; eller til og med DiviAccès som jobber etter samme prinsipp som en taxi med reservasjon og betaling for bevegelseshemmede .
Endelig signerte byen Dijon med Heuliez Bus og Barclays i 2012 kjøp av 102 hybridbusser . Den offentlig-private partnerskapsordren tilsvarer 61 leddbusser og 41 enkeltbusser, for 88 millioner euro. To toppmoderne produkter ble levert i oktober 2012, og de hundre andre vil bli tatt i bruk i første halvdel av 2013 . Dermed har nesten halvparten av bussnettet i Dijon blitt fornyet.
Selvbetjente syklerDivia-nettverket inkluderer også en gratis sykkeltjeneste , kalt “ DiviaVélodi ”. Den har 400 sykler fordelt på 40 stasjoner.
En hybridbuss fra Divia-nettverket ( Heuliez GX 427 med den nåværende Divia-leveransen)
Bybuss (med den gamle Divia -leveransen).
DiviAccès shuttle (med den gamle Divia livery).
DiviaVélodi stasjon (gammel generasjon (2008-2017)) Place du Théâtre .
Dijon er en bykommune. Det er faktisk en del av tette eller mellomstore kommuner, i betydningen av det kommunale tetthetsnettet til INSEE . Den tilhører den urbane enhet av Dijon , en intra-avdelinger tettbebyggelse gruppere sammen 15 kommuner og 245,875 innbyggere i 2017, hvorav det er en sentrums .
I tillegg er byen en del av tiltrekningsområdet i Dijon , som det er sentrum av. Dette området, som inkluderer 333 kommuner, er kategorisert i områder på 200 000 til mindre enn 700 000 innbyggere.
Reguleringen av kommunen, som gjenspeiles i databasen European Occupation biofysisk jord Corine Land Cover (CLC), er preget av viktigheten av kunstige områder (80,1% i 2018), en økning sammenlignet med 1990 (75%). Den detaljerte fordelingen i 2018 er som følger: urbaniserte områder (48,1%), industrielle eller kommersielle områder og kommunikasjonsnettverk (26,4%), dyrkbar jord (12,4%), kunstige grønne områder, ikke-jordbruks (4, 7%), skog (4,7%), busk- og / eller urteaktig vegetasjon (1,6%), gruver, deponier og byggeplasser (0,9%), innlandsvann (0,7%), avlinger permanent (0,6%).
Den IGN også gir et elektronisk verktøy for å sammenligne utviklingen over tid av arealbruken i kommunen (eller områder ved forskjellige skalaer). Flere epoker er tilgjengelig som antenne kart eller bilder: det kartet Cassini ( XVIII th århundre), kartet of Staff (1820-1866) og inneværende periode (1950 til stede).
I Dijon kan vi se et historisk sentrum (eller "hypercentre"), avgrenset av boulevarder i " haussmannsk " stil som forbinder de seks hovedtorgene ( sted Darcy , sted Saint-Bernard , sted de la République , sted du Trente-Octobre , sted Wilson og Place du Premier-Mai ), og de andre bydelene i byen. Bare senteret er en ivaretatt sektor .
Et annet belte med boulevarder omgir byen ved å koble de perifere distriktene, og de to beltene til boulevarder er forbundet med store veier, inkludert smugene i parken eller avenyen Victor-Hugo.
Byen Dijon er en av de første i Frankrike som har gjort sentrum til et beskyttet område. Den bestemte politikken gjenspeiles i rehabilitering og forbedring av sentrum, med utvikling av gangstier, beskyttelse av gamle bygninger, restaurering av historiske monumenter og offentlige bygninger.
Fra XIX th århundre, utvidelse av byen var ganske anarkistisk, og gjør seg selv ved å legge private boligfelt, uten koordinering. I 1884 var rådhuset fornøyd med å fikse bredden på de nye gatene til 12 meter.
Til slutt er veldefinerte distrikter sjeldne, bortsett fra bulevardene i Fontaine des Suisses og La Défense, bygget i 1882-1883 og Parc des Sports bygget i 1932-1933. En utviklingsplan ble skissert i 1890, men det var først i lovene fra 1929 og 1924, som gjaldt byer med mer enn 10 000 innbyggere, at det førte til opprettelsen av et offentlig kontor for HBM som ble HLM i 1926. Hagebyen av Bourroches, bygget i 1935, er en av prestasjonene.
På slutten av XVIII th århundre, ble den gamle byen Dijon omgitt av voller og bastioner. Rundt denne festningen strekket fem forsteder : Saint-Pierre, Saint-Nicolas, Saint-Michel, d'Ouche og Raines. Etter 1784 inkluderte forstaden Ouche den nye kanalhavnen, så i 1832 var Chartreuse de Champmol forlengelsen av forstaden Raines. Rundt 1840 ble to nye forsteder født : Saint-Bernard og Guillaume. Til slutt, i løpet av andre halvdel av XIX th århundre, befolkningen i disse syv forsteder dannet gradvis ytre bydeler, i et århundre, tidoblet området av byen.
Byen Dijon består av ni administrative distrikter som selv består av boligstrøk, som ligger i sentrum og nær sentrum, mer kommersielle distrikter og perifere distrikter som består av underavdelinger av eneboliger og store kollektive komplekser (barer i bygninger som er under renovering). De Grésilles og Fontaine-d'Ouche ZUPs , samt de av de nærliggende byene Chenôve , Quetigny og Longvic , blir nå redesignet. Junot økodistrikt, en tidligere militærbase, tar nå imot seks hundre nye boenheter etter en lang ombyggingsfase. Omtrent ti andre økologiske nabolag, som for tiden er under bygging, vil dukke opp fra grunnen av innen 2016.
Ved slutten av andre verdenskrig måtte Dijon i samsvar med statens direktiver sette opp soner som skulle urbaniseres i prioritet eller ZUP, to i antall. Den første, Grésilles-distriktet, ble gjennomført i 1949. Dette distriktet samler bygninger og "barer" av forskjellige typer på en forvirret måte. Distriktet ble forlatt av offentlige tjenester, og fra 2003 ble de gamle "barene" inkludert den berømte "Billardon" ødelagt og 660 nye boliger ble bygget, inkludert 105 i huseiendom, etter en husmodell. Fontaine d'Ouche ZUP ble bygget i 1967 på åssidene beplantet med de siste Dijon- vinstokkene , på en strengere plan, inkludert offentlige og lokale tjenester (barnehager, barnehager, nabolagsbibliotek, kjøpesenter), rundt den kunstige Kir-innsjøen , gravd i 1963-1964.
Lokalt i sentrum ble nabolagene ombygd på 1970- og 1980-tallet, i forskjellige arkitektoniske stiler. Dette er tilfellet for boligene på Montée de Guise, i enden av rue Berbisey, og de på boulevard Voltaire.
I lys av Rhine-Rhône LGV- prosjektet , planlegger byen å utvide og modernisere Dijon-Porte-Neuve-stasjonen i utkanten av hypercentret og spesielt nær fakultetene. Tog- og busstasjonen i sentrum ble ombygd i 2008. De gamle områdene må også ombygges, spesielt det som er kjent som Øst -Dijon forretningspark (“PAED”).
Tanneries -distriktet som ligger mellom Ouche, Tanneries -broen og jernbanelinjen, må gjennomgå en total ombygging innenfor rammen av den europeiske arkitekturkonkurransen " Europan ".
Forretningsområdet Clemenceau, sted Jean-Bouhey .
De fleste økonomiske sonene er fra 1960 -årene. I de siste årene har Dijon Métropole besluttet å programmere utvidelsen eller opprettelsen av nye "aktivitetssoner" i tettstedet, for eksempel:
Siden 2005 har byen opprettet et lokalt boligprogram ("PLH"), forsterket av et charter , og planlagt omstruktureringen eller byforlengelsen av byen. Nye nabolag utvikles for tiden innen tettstedet, som Junot-distriktet, en tidligere militær enklav, rehabilitert til et bolig- og kommersielt område. Boligmassen med lav husleie utgjorde dermed 23.200 i 2008, eller 18,6% av hovedboligene. Byen har dermed mobilisert 17,8 millioner euro fra egne midler til PLH.
Endelig har byen lansert ødeleggelsen av gamle militære veierettigheter, som vil bli erstattet av øko - distrikter . Hyacinthe Vincent-distriktet i stedet for det gamle militære sykehuset, Epirey på stedet for den gamle høyskolen og de sørlige distriktene, utvikles avenue Jean-Jaurès mot havnen i kanalen og det første øko-distriktet kjent som "Heudelet 26 ”skulle dukke opp fra bakken i begynnelsen av 2013. Målet er å tilby innbyggerne i Dijon boliger som er økonomiske, til og med positive i energi og med lavere økologisk fotavtrykk . Den "SEMAAD" ( 1 st mixed company of France sertifisert EMAS , som alle er sertifisert ISO 14001 ) kan være basert på en ny reguleringsplan , som kalles "Eco-PLU" for å legge til rette for etablering av øko-nabolag (slik at en urban tetthet oppveid av grønnere anlegg, et lavere antall biler, delte kjøretøyer og parkeringsplasser, mindre høydebegrensninger på ombygd ødemark osv. ).
“OnDijon” er et smart byprosjekt som ble innviet 11. april 2019.
Seks kontrollposter (PC Security, PC Municipal Police, Urban Supervision Center, PC Traffic, Allo Mairie og PC Neige) er nå samlet i et enkelt kommandopost delt med de 24 kommunene i Metropolis.
Denne enkeltstasjonen tillater fjernstyring av det offentlige rommet og tilhørende byutstyr ved hjelp av Internet of Things -enheter (kameraer, sensorer, etc. ). Denne tilkoblede cockpiten er bygget og administrert i 12 år fra 2019 av konsortiet som består av Bouygues Energies & Services (et datterselskap av Bouygues Construction), Citelum (et datterselskap av EDF -gruppen), SUEZ og Capgemini . "OnDijon" ble rangert i 2018 -vinnerne av Barcelona Smart City Fair.
Denne kontrakten representerer 105 millioner euro og er finansiert i fellesskap av byen Dijon, metropolen , Bourgogne-Franche-Comté-regionen og European Regional Development Fund (ERDF) .
En plattform åpen data (engelsk: open data ) gir alle data samlet fra utstyr og tilkoblet infrastruktur. En digital data- og brukscharter er utarbeidet for å sikre beskyttelsen av beboernes personlige data.
I følge kommunikasjonsdokumenter ønsker et viktig sted å bli gitt til innbyggerne. For eksempel, fra smarttelefonen i OnDijon -applikasjonen, kan innbyggerne rapportere en situasjon eller et problem på den offentlige motorveien, administrere sine administrative forespørsler eller optimalisere turene i metropolen.
Målene som er fremmet av Metropolis er som følger:
Men dette prosjektet er også gjenstand for kontrovers.
Prisen på kontrakten, 105 millioner euro, er et hovedanliggende for innbyggerne. Mangelen på avkastning etter en slik utgift får også kommunelagene skyld.
Kontraktens varighet, 12 år, gir frykt for at "OnDijon" vil bli foreldet hvis ny teknologi dukker opp i denne perioden. I 12 år vil de samme tjenesteleverandørene ha ansvaret for prosjektet. Dette reiser spørsmål om etterpå, når en ny anbudsutlysning vil bli organisert. Hvis metropolen bytter leverandør, vil spørsmål om kompatibilitet med et nytt system dukke opp.
Opprinnelsen og betydningen av navnet Dijon har vært mye diskutert. Det eldgamle castrumet ( castrum of Dijon ) er ifølge spesialister "et hellig marked" som navnet * Divio skulle indikere . Faktisk er navnet attestert i form locus Divionensis det VI th århundre og i Gregorius av Tours som nevner Divionense castrum og Divione , Digum den XIII th århundre. På middelalderens latin kalles byen generelt Divio ( genitiv : Divionis ).
Pierre Gras, tidligere hovedkurator for Municipal Library of Dijon, foreslår formodentlig en * Devomagus eller * Diviomagus sammensatt av de galliske magos (på gammelirsk : mag , "vanlig"), latinisert i magus som betyr "felt" eller "marked" " Og divio , som betyr "hellig". Den slutter “on” kommer ofte fra en evolusjon av -magus (for eksempel: Noyon kommer fra Noviomagus , Chassenon fra Cassinomagus ). Imidlertid, Albert Dauzat og Charles Rostaing , som baserer seg på de gamle formene, ser endelsen -onem i den og siterer Divion (kommune Pas-de-Calais) som et homonym . Navnet på Dijon er derfor avledet av en latinisering av det innfødte suffikset -o .
Dette keltiske navnet stammer bare fra romertiden, på samme måte som Autun tok på tidspunktet for den romerske erobringen, navnet Augustodunum . For Gérard Taverdet, professor i lingvistikk ved University of Burgundy , ville navnet Divio (eller noen ganger Dibio ) først ha brukt Suzon , den lokale elven, det vil si "den klare elven" eller "elven. Hellig" og ville da har blitt byens i henhold til en prosess som ofte er i toponymi .
Til slutt er bare den galliske roten divo- ("guddommelig") sikret. Dette ordet er nært beslektet med det latinske ordet deus ("gud"), og de divinus ("guddommelig"). Det galliske ordet må ha vært devos (les dēuos ), godt bevist i det urfolks antroponymiet: Devorix, Devonia, Deviatis, etc., så vel som i karakteristiske hydronymer Deva , Diva ( Dykkene ); Devona , Divona (la Divonne , la Dionne ). Det galliske begrepet divona er også forklart av Ausone : " Divona Celtarum lingua fons addite divis " . Den divo- variant av devo- er utvilsomt på grunn av det latinske innflytelse uten å være i stand til å utelukke en innfødt tema * diuo- . * Dēuo- fortsetter på gammelirsk ( dia ), gammelt walisisk ( duiu ), gammel kornisk ( duy ) og bretonsk ( doue : "gud").
Det er ikke noe reelt arkeologisk utgravningsarbeid angående byen Dijon. Det eksisterer ikke noe dokument relatert til yngre steinalder, mens den protohistoriske perioden hovedsakelig var gjenstand for etterforskning i utkanten av byen. En silo i det nåværende distriktet Grésilles, møbler fra bronsealderen nær distriktet Bourroches ble imidlertid funnet. Noen få husholdningsgjenstander, et fragment av en tallerken dekorert med innskårne geometriske ornamenter fra den hallstatiske perioden og en pinsett fra La Tène IIIs tid , har blitt avdekket i sentrum (rue du Tillot og rue du Château). To bøker kompilere tidligere funn i begynnelsen av XX th århundre: Compendium of Esperandieu (1911) og gamle inskripsjoner av Côte-d'Or Stone Lejay (1889).
Lentillières-området har gitt spor etter gamle neolittiske bosetninger , inkludert en begravelse som ligner på det midtre champagnebåndet. Dalen ville faktisk ha blitt investert lenge før den gallo-romerske tiden. Sammenløpet av veier i en fruktbar dal, vannet av Suzon og Ouche , tillater utvikling av en liten landsby.
Celtic Dijon Divio, er de sørlige metropolen av Lingons . En romersk vei går fra sørvestaksen til nordøst, og kommer fra Bibracte, deretter fra Autun mot Gray og Alsace, mens en annen går fra sørøst til nordvest, fra Italia til det parisiske bassenget . Dijon ble befestet i det nedre imperiet , av et innhegning som beskyttet et lite område på 10 hektar.
De eneste romerske bygningene som er igjen er et tårn i castrum , kjent som "det lille Saint-Bénigne-tårnet", og noen deler av innkapslingen til det nedre imperiet. Den romerske veien Chalon-sur-Saône - Langres er funnet på steder (i parken Colombière der den er synlig). Det går bort fra castrum . Denne ruten blir ofte betraktet av publikum og noen populariserere (som Abbé Claude Courtépée , forfatter av Description générale et particular du duché de Bourgogne ), feilaktig som en av de fire store romerske veiene ( Agrippa-veien ) sitert av den romerske historiker Strabo .
To andre ruter, den ene som kommer fra Saône -sletten og den som fører til Alsace, ble funnet. Fundamentene til kastrummet , en ti meter høy vegg, består delvis av statuer, statuer og andre gjenbrukte steiner fra en nekropolis . Visse stelae , i form av en obelisk, gir verdifull informasjon om etternavn og yrker til datidens innbyggere.
Den romerske Dijon har to nekropoliser , den ene strekker seg langs Chalon-Langres-veien, på de nåværende distriktene Cours du Parc opp til rue de Gray, den andre mot vest på posisjonene til bygningene i Saint-Bénigne , Saint- Philibert og Saint-Jean. Den siste begravelse i bruk ved II th århundre, fortsetter å bli brukt som en kirkegård til Louis XVI . Urfolkskulturer ble blandet med romerne: det ble funnet votive stelaer viet til Epona og Sucellos sammen med de offisielle tallene: Merkur , Juno , Hercules og Apollo . Oppdagelsen i 1598 av en gresk innskrift som siden har forsvunnet ser ut til å vitne om at en kult ble betalt til Mithra .
Den romerske muren blir unødvendig når man bygger et nytt stadion i XII - tallet, men ruten har blitt bevart og kjent.
I VI th århundre Gregorius av Tours gir den første skriftlige beskrivelsen av Divio og castrum :
“Det er et høyborg med veldig kraftige murer, midt i en veldig hyggelig slette; landene der er så fruktbare og fruktbare at etter å ha passert plogen på åkrene bare en gang, blir frøene sådd og en stor og rik høst følger. I sør er det Ouche-elven, som er veldig rik på fisk; på siden av akvilonen kommer inn i en annen liten elv [Suzon] som går inn ved en dør og strømmer under en bro og går ut av en annen dør; etter å ha vannet tårnet og kabinettet med den rolige bølgen, snur det møller foran døren med en fantastisk fart. Fire porter er plassert i verdens fire hjørner, og trettito tårn pryder hele innhegningen; veggen til denne ble bygget med fritt stein opp til en høyde på tjue fot og over i steinsprut; den er tretti fot høy og femten fot bred. Jeg vet ikke hvorfor denne lokaliteten ikke ble kalt en by. Hun har dyrebare kilder rundt seg. På vestsiden er det svært fruktbare åser fylt med vingårder som gir innbyggerne en så edel falerne at de forakter ascalon . De gamle forteller at lokaliteten ble bygget av keiseren Aurélien . "
Grégoire de Tours indikerer derfor at innhegningen har trettito tårn, hvorav det ene, delvis bevart, forblir synlig i 15 rue Charrue, i en liten gårdsplass. De fire dørene er: Porte aux-løver, Porte på Saint-Médard-siden, Porte du Vieux Château og Porte over Bourg. Tykkelsen på veggen, langt fra å nå 15 fot (4,50 m ), som angitt av Grégoire de Tours, ser ikke ut til å ha overskredet 2 meter.
Denne innhegningen er gjengitt i planene fra det XVII - tallet, gull, bare to dører ble funnet: Porte Vacange Chabot-Charny gate og Porte aux Lions gate. Tårnet til den lille Saint-Bénigne, som ligger mellom Amiral-Roussin og Rue Plough, ble stedet for tilbedelse på XV - tallet dedikert til helgenen, som skal ha blitt fengslet. Det er funnet spor etter en kvern i nærheten av rue des Bons-Enfants. Et tempel (det eneste i byen) ble avdekket under ødeleggelsen, på begynnelsen av XIX - tallet, det hellige kapellet ved siden av palasset til hertugene av Burgund (nåværende sted for Sainte-Chapelle).
Lingons og Lingonia i "Gaul av Late tikken" Biskopene av Langres midlertidig å etablere deres oppholdstid i Dijon etter at sekken av Langres av vand mellom 407 og 411 . Deres innflytelse tillot bygging av religiøse bygninger og spesielt en katedralgruppe bestående av tre bygninger: Saint-Étienne, Sainte-Marie og Saint-Vincent. I følge tradisjonen ble to basilikaer bygget av Saint Urban (nåværende Saint-Jean kirke).
Dijon blir deretter okkupert av burgunderne som blir beseiret av Clovis i 500 eller 501 . De araberne invaderte den i 725 mens normannerne ikke lyktes i 887 . Det var på denne tiden at de første tellingene av Dijon, Aimar, Eliran og Raoul dukket opp fra Robert-huset . I 1002 forpliktet far Guillaume de Volpiano seg til å gjenoppbygge Saint-Bénigne klosteret og klosteret (nåværende Dijon arkeologiske museum ). Han lot en rotunda oppføre i klosteret, og huset graven til evangelisten i Burgund, Saint Bénigne . Av dette monumentet, ødelagt i 1793, forblir underetasjen, kjent som krypten.
Tidlig på XI - tallet består Dijon av en sterk bymur omgitt av gallo-romersk , rester av det gamle kastrumet i Dijon , og en by som strekker seg til St. Bénigne-klosteret. Rundt omkring forsvant små grender, Dompierre, Trimolois, Charencey, Bussy og Prouhaut siden byen. Hertugene av Dijon regjerer da over regionen. I 1015 prøvde kong Robert II å erobre Dijonnais: han angrep først landsbyen Mirebeau-sur-Bèze og dens region, for deretter å beleire Castrum i Dijon. Men overfor den sterke motstanden fra biskopen i Langres, Brunon de Roucy, støttet av abbed i Cluny og greven i byen, gir han opp å gi angrepet. Året etter gjorde biskopens død ham i stand til å forhandle med sin etterfølger, Lambert de Vignory, avståelsen av fylket Dijon til kongen av Frankrike, i 1016. Byen ble med i hertugdømmet Burgund og ble dets hovedstad. På død Kongen av Frankrike i 1031 , hans sønn Henri Jeg er avkall Burgund og gir i begrenset Dijon og hertugdømmet Burgund til sin bror Robert jeg st . Dette markerer begynnelsen på tre århundrer med kapetisk styre i Dijon.
28. juni 1137 reduserte en stor brann Dijon til aske. The Dukes deretter gjenoppbygge et kabinett, mye bredere enn den forrige, som huser byen til XVIII th århundre. På slutten av XII - tallet og XIII - tallet er Dijon utsmykket med verdifulle monumenter: Sainte-Chapelle, General Hospital i Dijon , Notre Dame kirken, etc. I nærheten av hver port utvikles små byer, selv om byen aldri vokser mer enn grensene for innhegningen. Hertugene eier et slott, på stedet for det nåværende rådhuset i Dijon, og fremfor alt utøver en rettferdighet. I 1183 tillot hertug Hugues III utarbeidelse av et kommune- charter , oppbevart i kommunearkivene. Takket være dette charteret, som ble kopiert mye i andre byer i Burgund, ble hertugene rikere.
Sainte-Chapelle skylder konstruksjonen til et ønske fra hertug Hugues III. Fanget i en storm på vei til Det hellige land , lover han å bygge en kirke i nærheten av palasset hans dedikert til jomfruen og til Johannes evangelisten. Byggingen begynte i 1172. Innvielsen fant imidlertid ikke sted før 1500.
Dijon opplevde en strålende periode under de fire Valois -hertugene i Burgund , som regjerte fra 1363 til 1477 . Det er hovedstaden i hertugdømmet Burgund , en gruppe stater som strekker seg til Nederland. Sentrert om dette hertugdømmet forlenget den burgundiske staten deretter, i mer enn et århundre (1363-1477), med arv og ekteskap så langt som til Picardia , Champagne , Burgund, Nederland , Belgia , Germania , hertugdømmet Luxembourg , Alsace , Flandern og Sveits .
Hertug Philippe le Bold ( 1364 - 1404 ) var den første hertugen av Valois- dynastiet og overtok Dijon, etter ordre fra kongen, i 1363 . Han grunnla i Dijon sin dynastiske nekropolis, Charterhouse of Champmol , som han laget et kunstsenter. John the Fearless (1404- 1419 ) etterfulgte ham. The Duke Philip III Good (1419- 1467 ) ombygd hertugpalasset og etablerte i 1432 kapellet av palasset som sete for Ordenen det gylne skinn . Dijon er imidlertid ikke en folkerik by; fremdeles landlig og på grunn av epidemier, hadde den bare 13 000 innbyggere i 1474. Hertug Karl den modige (1467- 1477 ), som ikke bodde hele tiden i Dijon, mislyktes i kampen mot kongen av Frankrike og døde i slaget om Nancy mot hertugen av Lorraine René II , alliert med Louis XI . Den mektige burgundiske staten kollapset deretter, slik at Ludvig XI kunne annektere hertugdømmet 19. januar 1477.
Til tross for noen opprør mot kongen, underordnet Dijon seg sin autoritet. Louis XI beordret overføring til Dijon av parlamentet i Burgund , som var i Beaune. Han fikk også bygget et slott i Dijon , på stedet for det som nå er Place Grangier, for å våke over innbyggerne. Under et besøk i Dijon 31. juli 1479 bekrefter kongen høytidelig privilegiene til byen, i Saint-Bénigne kirken i Dijon. Hertuginnen Maria av Burgund ( 1457 - 1482 ), den gang tjue år gammel og eneste datter av hertug Charles den dristige , giftet seg med Maximilian I den første hellige romerske keiseren , som den bringer fylket Bourgogne med og eiendeler i Flandern til. Den traktaten Senlis av 1493 delt de to Burgundies og Dijon ble en grenseby. I 1513 håpet keiser Maximilian å gjenopprette hertugdømmet Burgund ved å sende en tropp bestående av 14 000 sveitsiske frankiske korps , 5000 tyskere og 2000 Francs-Comtois for å beleire Dijon. Guvernør Louis II av La Trémoille , som ble sendt for å forsvare byen, kan bare få beleirerne til å dra ved dyktig å spille på uenigheter mellom sveitserne og tyskerne og ved å love 400 000 ecu, hvorav bare en del vil bli betalt. Sveitserne opphevet beleiringen 13. september. Dijonnaisene etter å ha bedt inderlig for deres utfrielse, tilskrives beleirerne av mange til jomfruens forbønn, hvorav en statue, Notre-Dame de Bon-Espoir , bevart i Notre-Dame kirken , ble båret i prosesjon . Disse hendelsene beviste fastheten i følelsen til folket i Dijon for å tilhøre Frankrike. Etter denne hendelsen ble innhegningen forsterket av konstruksjonen av bastionene Saint-Pierre (1515), Guise (1547) og Saint-Nicolas (1558). Den borgerskapet utvikler også, som dokumentert av mange hoteller og hus fortsatt synlig. På XVI - tallet ble byen pyntet med stilen til den italienske renessansen importert av Hugues Sambin .
Den parlamentet i Burgund , overført fra Hôtel des Ducs de Bourgogne fra Beaune til Dijon, gjort byen til et parlamentarisk byen, der adelen av kappen bygget private herskapshus. Dijon led religiøse forstyrrelser fra 1530 til 1595. Etter motreformasjonen ble nye kirker og klosterkapeller bygget. En konge av Frankrike, François I er eller Henri IV , ville ha kvalifisert Dijon som " by med hundre tårn " på grunn av mangedoblingen av religiøse institusjoner (hovedsakelig jesuittene, Minimes, Karmelittene, Jacobines, Ursulines). Etter tilknytningen av Franche-Comté til kongeriket i 1678 , kan Dijon, som mister sin status som en grenseby, igjen utvide seg. Under administrasjon av fyrster av Condé og guvernører i Bourgogne blir byen forvandlet. En Place Royale, nå Place de la Liberation , har blitt satt opp foran det tidligere palasset for hertugene i Burgund ; den er designet som en setting for en rytterstatue av Louis XIV, støpt i 1690, men som ikke ble satt på plass før i 1725, da transporten var så vanskelig. Hertugpalasset, som ble kongens hjem, ble i seg selv forstørret og forvandlet til et palass for hertugene og statene i Burgund. Rue Condé, nåværende Rue de la Liberté , er gjennomboret. Prinsene i Condé skapte den store Parc de la Colombière og Castel de la Colombière knyttet til byen ved en allé beplantet med trær, Cours du Parc. Dette velstand fortsetter XVIII th århundre. Dijon ønsket velkommen til et juridisk fakultet i 1722 , deretter akademiet i 1725, som tildelte Jean-Jacques Rousseau den første prisen i konkurransen for sin tale om opprinnelsen og grunnlaget for ulikhet blant menn i 1750. Colleges of Medicine er spesielt kjent siden 1755 . Med en befolkning på 22 000 til 23 000 innbyggere er Dijon en gjennomsnittlig by i kongeriket. Den kommunale administrasjonen er basert på kommuner valgt og pålagt av dekretet fra statsrådet 20. april 1668 som fastsetter grunnloven for kammeret; for Pierre Gras er Dijon eksemplet på en provinsiell parlamentarisk kommune. I 1731 svarte pave Clemens XII positivt på de sekulære forespørslene til folket i Dijon som ønsket å ha sin egen biskop . Byen blir sete for et lite bispedømme mellom Langres , Autun og Besançon . Den første botaniske hagen ble opprettet i 1760. I 1766 ble det opprettet en tegneskole; i 1787 ble etableringen grunnlagt som skulle bli kunstmuseet. Tidenes industri (draperi, silke, forskjellige spinnerier) etablerte seg likevel bare med vanskeligheter.
Før den franske revolusjonen er Dijon en by der guvernøren i Burgund, prinsen av Condé, holder til, og hvor sesjonene i statene i Burgund holdes regelmessig. Bourgogne -parlamentet vekker tilstedeværelsen av en innflytelsesrik og velstående adelsdrakt. Institusjoner som fakultetene, akademiet, tegneskolen bidrar også til intellektuell aktivitet.
I 1789 flyttet Dijon også fra provinshovedstadens rang til avdelingskapital. de15. juli 1789, tar opptrederne slottet samt Saint-Nicolas-tårnet, uten direkte tilknytning til hendelsene i Paris.
Flere bemerkelsesverdige monumenter er ødelagt: Charterhouse of Champmol, rotunda Saint-Bénigne, en del av slottet Montmusard; andre ble skadet, for eksempel kirkene Saint-Bénigne og Notre-Dame, hvis portaler ble hamret. Klostre og klostre selges eller rives. Sainte-Chapelle forsvant i 1802. Bronsestatuen av Louis XIV som prydet Place Royale ble brutt i 1792; metallet brukes til å tjene penger eller kanoner. Den giljotin jobbet en stund på Place du Morimont, nå Place Émile-Zola.
I 1804 ble lycée og Law School opprettet, deretter i 1808 fakultetene Letters, Sciences, Law and Medicine. I 1814 kom de allierte, som kjempet mot Napoleon , inn i Dijon og okkuperte byen.
Utnyttelsen av kull og jern ved Le Creusot , ferdigstillelsen av Burgundskanalen og havnen i Dijon -kanalen i 1833 gjorde Dijon til en viss økonomisk betydning. Saint-Bernard-distriktet ble opprettet utenfor vollene. I 1840 ble vannforsyningsnettverket designet og implementert av ingeniør Henry Darcy innviet under administrasjon av Prefect Chaper for å kjempe mot uførhet; hygiene tillater da Dijon å blomstre mer (se Jardin Darcy ).
På 1840-tallet støttet borgermesteren Victor Dumay, hans kommunestyre og ingeniøren Henry Darcy vellykket ruten gjennom Dijon av jernbanelinjen Paris-Lyon-Marseille . Thunder delen i Dijon ble innviet en st juni 1851 av prins Louis Napoleon Bonaparte . Fra da av utviklet Dijon seg raskt: stasjonsdistriktet ble befolket og forstedene i nabolaget ble bygget. Napoleon III besøkte Dijon sammen med keiserinne Eugenie 23. og 24. august 1860.
I 1866, etter konkurranse, ble et utkast til byplan, inspirert av det Haussman gjorde i Paris, foreslått av arkitekten Henri Degré, og landmålerne Jetot og Bachet vedtok til tross for motvilje. Dijon hadde 42 000 innbyggere i 1872, den gjennomsnittlige økningen ble estimert til 1,5% mellom 1801 og 1872. Den steg deretter til 3,6% mellom 1872 og 1975.
Under den fransk-tyske krigen i 1870 fant tre kamper sted i Dijon. 30. oktober 1870 mobiliserte soldater og forsøk på å forsvare byen mot preussen . Uten artilleri må de overgi seg på slutten av dagen. 26. november 1870 kunne Garibaldi , i spissen for "Vosges -hæren" , ikke ta Dijon på nytt og måtte trekke seg tilbake. Men 23. januar 1871 vant franskmennene en seier mot tyskerne, og et pommerske flagg ble til og med erobret. Place du Trente-October og Avenue du Drapeau er en påminnelse om disse våpenstykkene. Til tross for alt var Dijon okkupert av den tyske hæren i omtrent åtte måneder. I 1899 mottok byen Legion of Honor for sin motstand.
Etter krigen fant stedet Dijon en strategisk rolle: brakker og et arsenal ble bygget, et sett med seks forter ble bygget som en del av Séré de Rivières -systemet . Fra 1850 til 1900, takket være den landlige utvandringen, gikk Dijon fra 30 000 til 70 000 innbyggere. Byen utviklet seg ved å utjevne vollene, erstattet av store boulevarder. Etter mye kontrovers ble slottet som ble bygget av Louis XI ødelagt fra 1891 til 1897. Flere offentlige og private fasiliteter ble bygget: Carnot videregående skole, Normal skole, skolegruppe, kirkegård, varehus som "Ménagère" rue de la Liberté, som åpnet i 1897, store hoteller, steder for tilbedelse. I forstedene stiger fabrikker: Pernot, Lachèze ... Byen betjenes av sekundære jernbanelinjer , avdelingsjernbanene til Côte-d'Or , fra 1888, og et urbane trikknett .
Ankomsten i 1904 av et radikalt , sosialistisk og antiklerisk flertall ledet av Henri Barabant ble preget av en kampanje for ”sekularisering av gatene”. For eksempel heter Place Saint-Pierre (nå Place Wilson ), Rue Sainte-Anne, Place Saint-Bernard, henholdsvis Place du Peuple, Rue du Chevalier de La Barre , Rue Étienne Dolet . Disse gatene vil gjenoppta sitt gamle navn noen tiår senere.
Den første verdenskrig forårsaket ingen arkitektoniske skader i Dijon, som deltok gjennom mat- og metallurgisk industri i krigsinnsatsen, under ledelse av ordføreren Charles Dumont . Under Gaston Gérard , borgermester fra 1919 til 1935 , gjenopptok byen sin utvikling. Mellomkrigstiden var preget av urbaniseringen av boligområder, for eksempel Val d'Or eller La Maladière, der den enorme kirken Det hellige hjerte stiger . Kommunen utvikler en idrettspark i Montmuzard. Okkupert 17. juni 1940 av den tyske hæren til det tredje riket , ble Dijon frigjort av franske tropper den11. september 1944og forlater prøven uten annen ødeleggelse enn stasjonen .
Etter krigen forble befolkningen stabil på rundt 100.000 innbyggere. Dijon er globalt en tertiær by, og det sosiale miljøet domineres av mellomledere og ansatte. Middelklassen vokser raskt og øker fra 34,3% av den yrkesaktive befolkningen i 1954 til 40,2% i 1975. Canon Kir , borgmester i Dijon fra 1945 til 1968, gir byen en kunstig innsjø som ble innviet i 1964. La kommune mangedobler offentlig tjeneste bygninger som i 1962 Bocage-sykehuset. Fra 1957 ble det også opprettet, på initiativ av rektor Marcel Bouchard, et stort campus i Montmuzard, på nesten hundre hektar. Med den økonomiske oppblomstringen til Trente Glorieuses dobler den urbaniserte overflaten av tettstedet seg for å møte boligmangelen. Grésilles-distriktet, Fontaine-d'Ouche ZUP er utviklet og satellittkommuner som Quetigny eller Chevigny-Saint-Sauveur øker. Etter at Félix Kir døde i 1968, sikret doktor Veillet hans arv i noen år, fram til 1971. På denne datoen ble Gaullisten Robert Poujade valgt , som hadde verv i tretti år, fra 1971 til 2001.
I 1977 belønnet det daglige Les Echos Dijon med tittelen den første økologiske byen med utviklingen i 1975, spesielt av parken Combe à la Serpent, den mest omfattende i byen.
Den Dijon Auditorium ble innviet den 20 juni 1998.
18. mars 2001 ble venstrekandidaten François Rebsamen valgt til ordfører i Dijon. Han har vært ordfører kontinuerlig siden den gang, bortsett fra i perioden april 2014 til august 2015 da han var arbeidsminister , sysselsetting , yrkesopplæring og sosial dialog under den første og andre regjeringen, Manuel Valls . I løpet av denne perioden er ordføreren hans første stedfortreder Alain Millot , inntil han dør av kreft, vil Rebsamen deretter gå tilbake til ordførerstillingen og trekke seg fra statsråd 2. juli 2015, og har alltid vært i embetet.
Byggingen av Elithis -tårnet , det første positive energibygget i Frankrike, ble fullført i 2009. Den nye trikken til Dijon ble tatt i bruk i slutten av 2012.
Fra 12. til 16. juni 2020 finner hendelser uten sidestykke sted i byens historie, selv om det foregikk lignende hendelser, men av mindre omfang i Nice , Rouen og Troyes . Gjennom samtaler lansert på sosiale nettverk, kommer medlemmer av det tsjetsjenske samfunnet i Frankrike fra hele Frankrike til Dijon, etter angrepet av en ung tsjetsjener som de skylder på nordafrikanske forhandlere i Grésilles- distriktet , som bringer dusinvis av tsjetsjenere, anslagsvis rundt 150 , for å lede en straffekspedisjon mot hele distriktet og Maghrebianerne som bor der, forårsake 3 netter med vold i byen noen ganger med krigsvåpen, deretter en siste natt med vold i Mail -distriktet i Chenôve , og etterlot 20 sårede, hvorav en var skudd. 17. juni lyktes imamen til Quetigny Mohamed Ateb å samle representanter for de to samfunnene og overtalte dem til å sette opp en "våpenhvile" mellom deres lokalsamfunn. Offentlige myndigheter blir kritisert av innbyggerne i Grésilles som beskylder dem for å ha forsinket 3 dager før de tok affære. Myndighetene som forsvarer seg fra enhver slapphet, fremkaller utilstrekkelig politistyrke før bidrag fra forsterkninger som har sikret byen. Åtte tsjetsjenere er tiltalt for kriminell forening og grov vold, og seks andre personer blir arrestert i politiet .
Territoriet til Dijon kommune er delt inn i seks kantoner . De fem første kantonene gjelder bare Dijon. Bare siste kanton inkluderer andre kommuner.
Canton | Innbyggere | Tilknyttede kommuner |
---|---|---|
Dijon-1 | 25,015 | |
Dijon-2 | 27 135 | |
Dijon-3 | 23.808 | |
Dijon-4 | 26 583 | |
Dijon-5 | 24 666 | |
Dijon-6 | 25,678 | Corcelles-les-Monts , Flavignerot |
Samfunnet i Dijon -tettstedet (COMADI), som i 2005 ble "Greater Dijon", dekker 22 kommuner. Dijon er dermed sentrum for et agglomerasjonssamfunn som har fortsatt å ekspandere, teoretisk sett dannet av 116 kommuner som tilhører omkretsen av Territorial Coherence Scheme (SCOT). Befolkningen var 251 802 innbyggere, og i 2009 (49% av d'Or Shore), inkludert 155 340 i Dijon selv, og er den 18 th urbane samfunnet i Frankrike. Siden en st januar 2015 "Grand Dijon" har blitt et bysamfunn da tilgang til metropolitan status under navnet " Dijon Metropolis " fra 28 april 2017.
Panoramautsikt over Dijon Métropole hovedkvarter , avenue du Drapeau.
Dijon er prefekturen til både departementet Côte-d'Or og regionen Bourgogne-Franche-Comté . Den BOUHIER hotellet i Lantenay er dens hovedkvarter. Det ligger bare noen få hundre meter fra bygningene til avdelingsrådet Côte-d'Or . Hovedkvarteret for regionrådet Bourgogne-Franche-Comté er i Besançon .
Avdelingsrådet i Côte-d'Or , rue Joseph-Tissot.
Instituttråd i Côte-d'Or, rue de la Préfecture.
Den prefekturet av Côte-d'Or og Bourgogne-Franche-Comté-regionen , sett fra rue de la Prefecture.
Ved frigjøringen gjorde høyresamvirket med Vichy-regimet sine representanter uberettigede. Så, ifølge Pierre Lévêque , vant de konservative, med Canon Kir , stemmesedlene i 1945-1946. Hjelpet av andre personligheter som Baron Thénard, eier av avisen Le Bien public , skulle Félix Kir okkupere den politiske scenen til han døde i 1968. Han ble gjenvalgt i 1953 , selv om han ikke var en gaullist , og at han til og med motsetter seg general de Gaulle . Under Den fjerde republikk er venstresiden i tilbakegang. Siden 1948 har den klassiske høyresiden faktisk hatt tre nestlederplasser av fem, de to senatorsetene , presidentskapet i Generalrådet og rådhusene i de største byene i avdelingen, inkludert Dijon. Kommunistpartiets innflytelse er moderat, rundt 15%. I mars 1959 ble Canon Kirs liste fullstendig gjenvalgt i Dijon så vel som i 1965 snevre, mot den gaullistiske høyresiden representert av Robert Poujade . Sistnevnte slår endelig kanonen i mars 1967 i parlamentsvalget . Félix Kir døde 25. april 1968 og hans første assistent, doktor Veillet, gjorde overgangen.
I mai 1968 , som i resten av Frankrike, fant streik og demonstrasjoner sted i Dijon. En av de viktigste nasjonale lederne, Jacques Sauvageot , kommer fra Det juridiske fakultet i Dijon. Byen opplevde da den største streiken i sin historie med titusenvis av arbeidere, ledere og tjenestemenn som hevdet en ny måte å drive virksomheter og administrasjoner på. Men i motsetning til de største byene i Frankrike, opplever ikke Dijon voldelige sammenstøt. Studenter og lærere blir raskt enige om reformen av universitetet. Bevegelsen gikk raskt tom for damp og mai måned endte med en stor demonstrasjon av støtte til general de Gaulle organisert av den konservative opinionen, flertallet i Dijon.
I 1971 ble Gaullisten Robert Poujade valgt til borgermester i Dijon og skulle være det i tretti år. I 1973 vant venstresiden 42,2% av stemmene mens de "uavhengige" (de konservative, i linjen til Canon Kir) ble feid bort. Venstresiden blir Sosialistpartiet i Dijon og spesielt i bydelen der, i løpet av få år, frem til 1978 , er dens progresjon rask. I mai 1981 ble tre sosialistiske kandidater valgt i Côte-d'Or , inkludert to fra hovedstadsområdet Dijon ( Roland Carraz i Dijon I og Hervé Vouillot i Quétigny). Hvis François Mitterrand vinner presidentvalget , oppnår han bare en veldig kort ledelse i Dijon, og de aller fleste landskommunene i Côte-d'Or er dominert av høyresiden.
Fra 1982 kontrollerte hun igjen generalrådet , ledet til 1988 av Robert Poujade, deretter av Henri Berger, deretter i 1994 av Louis de Broissia , direktør for offentlig velferd . I 1986 , den National Front oppnådd et betydelig gjennombrudd med 13,9% av stemmene. Likevel vant høyresiden alle plassene til varamedlemmer igjen i mars 1993 . Sosialistpartiet gjorde betydelige fremskritt i mars 1998 , da François Rebsamen ble valgt til generalråd i Dijon-V, med 51,5% av stemmene som ble avgitt mot den avtroppende rådmannen. Etter Robert Poujades beslutning om ikke å stille opp igjen, ble François Rebsamen valgt til ordfører i Dijon, til tross for en konservativ tradisjon, 18. mars 2001 , med 52,14% av stemmene mot 47,86% for sin motstander ( RPR ) Jean- François Bazin.
Oppsummering av nylige valgresultaterAvstemning | 1 st runde | 2 d sving | |||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 st | % | 2. nd | % | 3. rd | % | 4 th | % | 1 st | % | 2. nd | % | 3. rd | % | ||||||||
Kommunal 2014 | PS | 44,28 | UMP | 28.27 | FN | 12.70 | SE | 8.55 | PS | 52,84 | UMP | 34.02 | FN | 13.13 | |||||||
Europeisk 2014 | UMP | 20.37 | PS | 19.99 | FN | 18.84 | UDI | 9.99 | Enkelt tur | ||||||||||||
Regionalt 2015 | PS | 29.09 | LR | 27,93 | FN | 20.59 | JEG | 5.17 | PS | 43,54 | LR | 35,46 | FN | 20.99 | |||||||
Presidentens 2017 | EM | 27.31 | BIA | 21.89 | LR | 20,91 | FN | 14.52 | EM | 75,95 | FN | 24.05 | No 3 rd | ||||||||
Europeere 2019 | LREM | 25.56 | JEG | 16.72 | RN | 15.43 | LR | 9.07 | Enkelt tur | ||||||||||||
Kommunal 2020 | PS | 38,24 | Å handle | 19.90 | JEG | 15.09 | LREM | 8,80 | PS | 42,51 | Å handle | 34,84 | JEG | 21,63 | |||||||
Regionalt 2021 | PS | 29.99 | LR | 17.41 | RN | 16.19 | ØKO | 15.19 | PS | 52,74 | LR | 20,77 | RN | 16.06 |
Dijon rådhus sett fra Place de la Liberation .
Fra begynnelsen av middelalderen hadde byen Dijon en ordfører og en forsamling av kommunale magistrater, kalt "jurymedlemmer". Disse sorenskriverne ble bekreftet i 1187, da et kommunecharter ble gitt av hertug Hugues III . Allerede i 1192 tillot dette folket i Dijon å velge sin borgermester. Sistnevnte, assistert av et råd på tjue jurymedlemmer, administrerer rettferdighet direkte og tar en del av skatten. Til gjengjeld betaler byen 500 mars sølv per år til hertugen.
Under Charles VIII ved enden av det XV th -tallet, er funksjonen reformeres. Ordføreren tar tittelen “viscount maïeur”. Han er nå fritatt for bidrag mens kontoret hans har ansvaret og sistnevnte adler. Jurymedlemmer som hjelper tar tittelen "rådmenn" som formaliserer navnet usitée fra XIII - tallet, og antallet er redusert til seks. Viscount maïeur er valgt av folket tre dager før Saint-Jean , og investerte på Saint-Jean-dagen på torget i Saint-Philibert kirken. Fra 1669 fikk den viscount maïeur ha på seg "en lang kappe av hel satin, lilla i farge, foret med karmosinrød sateng, som en provost av kjøpmennene i Lyon , med hette av samme stoff og farge kantet med hermelin» For å skille seg ut fra lokalbefolkningen, ofte under seremonier. I 1692 ble funksjonen til viscount maïeur forvandlet til et kontor mens valget da bare var en bekreftelse på det kongelige valget som guvernøren gjorde i kongens navn.
Blant ordførerne som har markert byens historie, bør noen personligheter bemerkes:
Siden 2002 har byen Dijon fulgt en policy for å integrere økologi i byplanlegging. I 2007 vant byen " Marianne d'Or for the environment " med tittelen "the anti- CO 2 city ", utstedt av senatet for "Transportpolitikk inkludert for eksempel skyttelbusser i sentrum, naturgassbusser, sykkelstier, energipolitikk, med forbrenning av avfall blant annet, spesielt de som kommer fra CHU, geotermisk energi, vannpolitikk med behandling av slam ved rensestasjonen som vil bli innviet i midten av desember, uten å glemme å øke bevisstheten blant innbyggerne ” med ordfører fra François Rebsamen . Likevel relativiserer lokale foreninger for økologi dette, og peker på byens vilje til å utvikle den kommersielle flyplassen, og generere forurensning i karbondioksid . Byplanen kalt "Ecoplu" er ment å gjøre Dijon til en by i forkant av økologisk og evolusjonær integrasjon, innenfor rammen av bærekraftig utvikling .
Siden 2002 har Dijon Métropole faktisk viet 100 millioner euro til bærekraftig utvikling , uten å øke avgiften på husholdningsavfall, samtidig som det reduserer vannprisen.
På grunn av sin plassering som et kryssingspunkt i Frankrike, drar Dijon fordel av en tradisjon for utveksling, som har materialisert seg gjennom samarbeid med følgende byer
I 2017 hadde Dijon Métropole 253.638 innbyggere, inkludert 156.920 innbyggere for Dijon alene, som strakte seg over 41 km 2 . Byen utøver sin innflytelse over et stort landlig område som strekker seg over Côte-d'Or , Haute-Marne , Haute-Saône og Saône-et-Loire . I 2008 utviklet den seg og utviklet seg i hjertet av en tettbebyggelse med 238.056 innbyggere, et byområde på 371.798 innbyggere og et sysselsettingsområde på 420.222 mennesker.
Demografisk utviklingUtviklingen i antall innbyggere er kjent gjennom folketellinger som har blitt gjennomført i kommunen siden 1793. Fra 2006 publiseres den lovlige befolkningen i kommunene årlig av Insee . Folketellingen er nå basert på en årlig innsamling av informasjon, fortløpende om alle de kommunale områdene over en periode på fem år. For kommuner med mer enn 10 000 innbyggere finner folketellinger sted hvert år etter en prøveundersøkelse av et utvalg adresser som representerer 8% av boligene sine, i motsetning til andre kommuner som har en reell folketelling hvert år. Fem år
I 2018 hadde byen 156854 innbyggere, en økning på 2,52% sammenlignet med 2013 ( Côte-d'Or : + 0,65% , Frankrike utenom Mayotte : + 2,36%).
1793 | 1800 | 1806 | 1821 | 1831 | 1836 | 1841 | 1846 | 1851 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
20.760 | 18 888 | 22.026 | 22.397 | 25 352 | 24 817 | 26 184 | 27 543 | 32 253 |
1856 | 1861 | 1866 | 1872 | 1876 | 1881 | 1886 | 1891 | 1896 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
33 493 | 37 074 | 39.193 | 42,573 | 47 939 | 55,453 | 60 855 | 65 428 | 67.736 |
1901 | 1906 | 1911 | 1921 | 1926 | 1931 | 1936 | 1946 | 1954 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
71 326 | 74,113 | 76,847 | 78,578 | 83 815 | 90.869 | 96 257 | 100 664 | 112,844 |
1962 | 1968 | 1975 | 1982 | 1990 | 1999 | 2006 | 2011 | 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
135,694 | 145 357 | 151.705 | 140 942 | 146,703 | 149 867 | 151 504 | 151 672 | 155.090 |
2018 | - | - | - | - | - | - | - | - |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
156.854 | - | - | - | - | - | - | - | - |
Fordelingen av befolkningen i kommunen etter aldersgrupper er i 2017 som følger:
Menn | Aldersklasse | Kvinner |
---|---|---|
0,8 | 2.0 | |
6.0 | 8.9 | |
12.7 | 14.5 | |
16,0 | 15.9 | |
19.4 | 17.1 | |
30.1 | 28.5 | |
15.0 | 13.1 |
Menn | Aldersklasse | Kvinner |
---|---|---|
0,8 | 2.0 | |
7.0 | 9.7 | |
16.5 | 17.0 | |
20.0 | 19.4 | |
18.3 | 17.5 | |
19.9 | 18.6 | |
17.6 | 15.8 |
Den Dijon sysselsetting bassenget var 433,403 mennesker i 2015.
Dijon er en hovedsakelig tertiær by, med nesten tre fjerdedeler av arbeidstakerne ansatt i denne sektoren i 1994, det vil si betydelig mer enn i tilsvarende tettsteder. Dijon er også en administrativ by, hvor den offentlige tjenesten alene okkuperte en fjerdedel av arbeidsstyrken i 1994. De største arbeidsgiverne er faktisk sykehusene, SNCF og byen Dijon, samt universitetet. Den øvre tertiære sektoren er i seg selv ikke tilstrekkelig til å konkurrere med Paris eller Lyon.
Bygningen lider av sin eksentriske posisjon og konkurranse fra nærliggende store bysentre som Lyon , nord for Yonne og sør for Saône-et-Loire . Likevel er Dijon Métropole det første industrisenteret i Burgund , og har rundt tretti tusen arbeidsplasser. På 1950- og 1960 -tallet hadde bydelen stor nytte av desentralisering av parisiske og utenlandske selskaper (Thomson, Philips, Hoover) som praktisk talt alle stengte. Som alle store provinsbyer er Dijon spesielt opptatt av sosiale planer og økonomiske nedleggelser .
Når det gjelder kvantitative data, har Dijon en aktivitetsrate på 68,5% (landsgjennomsnitt: 69,7%) for en arbeidsledighet på 7% (landsgjennomsnitt: 8%) i 2007 og en aktivitetsrate på 73,2% i 2017. Videre er Dijon rangert 19 th student byen i Frankrike i 2012 og 17 th i 2020.
Byen Dijon har 12 videregående skoler (8 offentlige og 4 private), inkludert en internasjonal videregående skole (Charles-de-Gaulle internasjonale videregående skole); 17 høyskoler (12 offentlige og 5 private); 41 offentlige barnehager, 39 offentlige barneskoler og 10 private skoler under foreningskontrakt. Med de som tilbys av tettstedet og universitetet, har byen alle utdanningsstrukturer, på alle nivåer, i en stor kommune.
Liste over ungdomsskoler og videregående skoler i Dijon
Høyskoler
|
|
|
|
Videregående skoler
|
|
|
Offentlige barnehager
|
Offentlige barneskoler
|
15 institusjoner fra alle felt sammen med University of Burgundy nettverket for høyere utdanning som avdelingskampen Franco-Slavic Sciences Po, Burgundy School of Business (tidligere ESC Dijon-Bourgogne), skolen Agrosup Dijon , School National Greffes , Inter- regional School of Lawyers, Institute for the training of health executives, National School of Fine Arts , ESIREM engineering school blant andre.
University of BurgundyI 2011-2012 hadde universitetet mer enn 27 000 studenter. De aller fleste bygninger og ansatte er i Dijon, ved siden av grenene Chalon-sur-Saône , Auxerre , Le Creusot , Mâcon og Nevers . I tillegg til de tradisjonelle UFR -ene er visse komponenter unike i regionen, for eksempel Agrosup Dijon eller Jules Guyot University Institute of Vine and Wine of Oenology . Den nordamerikanske inspirerte campus ble opprettet i 1957 og dekker 150 hektar i Montmuzard-distriktet.
Den består også av flere University Institutes of Technology (IUT). Siden september 2012 har campus ikke bare blitt betjent av busslinjer, men også av T1-trikken. Den fortsetter å utvide seg mot Quetigny, med Regional House of Innovation som sin endelige utvikling.
Gjennom året er Dijon sete for mange kulturelle, folkloristiske og økonomiske hendelser.
Måned | Begivenhet | Emne | Antall utgaver (I 2015) |
---|---|---|---|
januar | Fritidsomfang | Turisme og fritid | 16 |
februar | Seremoniell | Bryllup | 15 |
Home Fair | Møbler og hjem | 30 | |
Studyrama | Opplæring og profesjonell integrasjon | 10 | |
mars | Apprentissimo | Opplæring og profesjonell integrasjon | 6 |
Immo d'Or | Eiendom | 12 | |
april | Tar CirQ ' | Circus festival | 7 |
Kan | Teater i mai | Teater | 43 |
Antikviteter og loppemarked | Antikviteter | 43 | |
Jazz i byen | Jazz | 26 | |
juni | Sykkelfestival | Sykkelturisme | 19 |
VYV Solidaritet | music festival | 1 (2019) | |
Estivade | Dans og assosiativ musikk | 41 | |
juli | Rheinland-Pfalz- dager | Fransk-tyske tradisjoner | 19 |
Jazz i hagen | Jazz | 5 | |
august | Vinfestivaler | Folkedans festival | 68 |
Jazz på stranden | Jazz | 9 | |
Skolekonsert | Konsert | 1. 3 | |
september | Animalia | Kjæledyr | 11 |
Velotour | Sykkelturisme | 10 | |
Rising Fest | Heavy metal festival | 6 | |
oktober | Dijon chips, | Loppemarked | 37 |
Convention .dijon // SAITEN | Manga og animasjon festival | 11 | |
Eventyr skjermer | Eventyr film festival | 24 | |
november | Dijon internasjonal og gastronomisk messe | Gastronomisk messe | 85 |
Dijon International Short Film Festival | Short Film Festival | 20 | |
desember | By 21 | Rettferdig for regionale beslutningstakere | 12 |
Måned | Begivenhet | Emne | Periodisitet | Neste utgave (nummer) |
---|---|---|---|---|
februar | Creativa | Kreative hobbyer | Biennalen | 2013 ( 7 th ) |
Dijon Biennale of Singular Art | Enestående kunstbiennale | Biennalen | 2016 ( 4 th ) | |
mars | Florissimo | Blomstershow | Quinquennial | 2015 ( 10 th ) |
september | Mekanisk musikkfestival | Organ Festival of Barbary | Treårig | 2015 ( 9 th ) |
oktober | BIAC of Dijon | International Biennial of Culinary Arts | Biennalen | 2015 ( 6 e ) |
november | Entreprissimo | Entreprenørskap | Biennalen | 2013 ( 6 th ) |
Dijon er vert for en SAMU , et universitetssykehus senter og flere klinikker: Sainte-Marthe klinikk, Drevon klinikk og andre i det nærliggende tettstedet. I de nye distriktene er det også et medisinsk senter som Medical Point, mens du venter på det fremtidige Valmy-senteret.
Den Dijon-Bourgogne universitetssykehus sentrum , det første selskapet i avdelingen med 7300 ansatte, er delt inn i to poler: François Mitterrand sykehuset, som ligger i nyere bygninger til øst for byen og Champmaillot geriatrisk senter nær Hollow of Hell. Generalsykehuset ble opprettet i 1204 av Eudes III, syvende hertug av Burgund. Den har bygninger oppført som historiske monumenter.
I 2002 sluttet Dijon seg til WHOs nettverk av friske byer , takket være etableringen av ulike programmer, spesielt for å forebygge avhengighet og kjønnssykdommer.
Dijon har også et medisinsk forskningssenter bestående av 15 forskere og 96 leger, samt et senter for bekjempelse av kreft, Georges-François Leclerc-senteret i samarbeid med University of Medicine.
Team | Sport | League | Stadion / beliggenhet |
---|---|---|---|
Dijon FCO | Fotball | Ligue 2 BKT | Gaston-Gérard stadion |
Dijon FCO (kvinner) | Fotball | D1 Arkema | Poussots stadion |
JDA | Basketball | Jeep Elite | Jean-Michel-Geoffroy Sports Palace |
Dijon stadion | Rugby | nasjonal | Marcel-Bourillot stadion |
Rugby DB for kvinner | Rugby | Elite 2 | Marcel-Bourillot stadion |
RC Dijon | Rugby | Gruppe C - Territorial Championship | Terrasson Stadium |
DBHB | Håndball | Herre D2 | Jean-Michel-Geoffroy Sports Palace |
JDAHand | Håndball | D1 hunn | Jean-Michel-Geoffroy Sports Palace |
DHC | Ishockey | Divisjon 2 | Trimolet skøytebane |
SCO Dijon | Veisykling | Nasjonalt 1 | Dijon Velodrome |
AS Fenris | Fotball | Regionalt 1 | Marcel-Bourillot stadion |
DUC Baseball | Baseball | Regional | Dijon University Campus |
Sportsentusiaster har tilgang til mange infrastrukturer, stadioner, gymsaler, tennisbaner, svømmebassenger, skøytebane, bowlingbaner, treningsbaner i byparker, hestesentre, Jacques Laffite Dijon-Bourgogne golfbane i Norges-la-Ville eller til og med motorkretsen Dijon-Prenois (en Burgundy Grand Prix som ble organisert lokalt i 1927).
Åpningen i 2010 av det olympiske svømmehallen i Dijon gjør det mulig å være vert for konkurranser på høyt nivå. En dykkegrop lar deg trene lokale dykkermestere .
Siden 2007 har byen startet oppussingen av Gaston-Gérard stadion . Til slutt vil kapasiteten være 22 000 seter. Til slutt, byen Dijon innviet sin klatring gym Cime Altitude 245 på en st april 2010.
Etter modellen av Paris Plage har rådhuset i Dijon bygget en strand og fritidsfasiliteter ved sjøen rundt innsjøen Kir. "Dijon Plage" ønsket 100 000 besøkende velkommen i 2008. Dette systemet utfyller de 4 offentlige svømmebassenger, Carrousel, Les Grésilles, Fontaine-d'Ouche og det olympiske svømmebassenget.
I umiddelbar nærhet av Place de la République og aktiv fra 1989 til 2002, har den berømte nattklubben L'An-Fer , som spesialiserer seg på elektronisk musikk , vært vertskap for mange internasjonale artister gjennom årene og deltatt i etableringen av den franske touch- stilen . DJ Laurent Garnier var spesielt bosatt der i løpet av første halvdel av 1990 -tallet.
Byen Dijon er vert for hovedkontoret til to hovedavdelte skriftlige medier, Le Bien-offentlige Les Dépêches og Dijon l'Hebdo . Le Bien offentlige Les Dépêches , den historiske avdelings daglig av Côte-d'Or , har eksistert siden 1868. Den ble trykket i 50.000 eksemplarer i 2007, men kontinuerlig nedgang i lesertall stopper ikke: i 2016, var det trykt i 41 110 eksemplarer, inkludert 36 850 i totalt betalt opplag. Dijon l'Hebdo er en gratis lokal nyhetsavis opprettet i 2013 av Jean-Louis Pierre, tidligere sjef for Voo Tv, en lokal subsidiert tv-kanal siden avviklingen.
France 3 Bourgogne , den lokale grenen til den nasjonale redaksjonen til France 3 tilknyttet France Télévisions, har sine studioer i Dijon.
Ulike andre skriftlige og gratis medier blir publisert i Dijon, hovedsakelig med kulturelle nyheter. Blant dem kan vi spesielt sitere Journal de Libertés-Culture , et månedlig blad viet til menneskerettighetsnyheter; Magma Magazine , kulturmagasin, TV-NET-BOURGOGNE , en kulturell web-TV som ble lansert i 2002 av Lionel Vigneron og kvartalsmagasinet Sparse siden oktober 2012.
Lokale radioerSeks uavhengige lokale radiostasjoner sendes i Dijon. Fem av dem er klasse A . Den eldste er Radio Campus Dijon (92,2 MHz), en student og kulturell tilknytning radio opprettet i 1983. Radio VTI (106,3 MHz) ble deretter opprettet i 1991 som en assosiativ og flerkulturell radio. Den sluttet å kringkaste i 2012 etter avviklingen av foreningen "Voix de l'Immigré" som var dens eier.
I 1991 begynte RCF i Burgund (88,3 MHz), en av de lokale radiostasjonene til den kristne radiogruppen, å kringkaste. Den jødiske temaassosiative radiostasjonen Radio Shalom Dijon (97,1 MHz) ble opprettet i 1993. De siste lokale radioene stammer fra 2008 med Radio Cultures Dijon (100,0 MHz), kulturforeningsradio og K6FM (101,6 MHz), rent Dijon kategori B- radio , kommer også i 2008.
To regionale radioer dekker byen: Fréquence Plus (95,4 MHz), som sender i Bourgogne-Franche-Comté , og France Bleu Bourgogne (98,3 MHz), stasjon for France Bleu- nettverket til Radio France . Sistnevnte er den første radiostasjonen i Côte-d'Or. Chérie FM (102,5 MHz), Virgin Radio (87,9 MHz), Fun Radio (90,7 MHz) og Nostalgie (97,5 MHz) radioer sender lokale eller regionale samtaler.
Digitale medierI tillegg til tradisjonelle digitale medieplattformer, har Dijon også nytte av utelukkende nyhetsmedier. Jondi.fr er dermed en kulturell agenda for byen og Infos-Dijon.com en generell media med lokale og regionale nyheter. Andre nettmedier har forsvunnet de siste årene: Den eldste, gazetteINFO.fr, var et datterselskap av ukebladet La Gazette de Côte-d'Or, men hadde en dedikert redaksjon atskilt fra morselskapet. Den andre, Dijonscope, var til14. mai 2013, dato for avviklingen, den første regionale dagsavisen som har status som nettredaktør. Den ble opprettet den1 st August 2009 og er basert i Dijon.
Folket i Dijon har tilbedelsessteder for de viktigste religionene: kristendom , jødedom , islam .
KristendommenDet store antallet katolske kirker i Dijon gjenspeiler den lange katolisismen i byen. Det går tilbake, ifølge tradisjonen, St. Benignus , som har evangelisert Dijon II th århundre . Under Ancien Régime tjente de mange kirker og kapeller Dijon til kallenavnet til byen med hundre spir .
KatolisismeSåvidt katolisismen er opptatt av , det erkebispedømmet Dijon er en del av kirkeprovins i Dijon . Området til Dijon kommune er delt inn i elleve menigheter. Opprettelsen av bispedømmet Dijon stammer fra 1731. Siden gjenopprettelsen av Langres bispedømme i 1823, er territorialgrensene for bispedømmet Dijon grensene for departementet Côte-d'Or. Foruten St. Bénigne -katedralen , har Dijon tjue kirker og kapeller bygget mellom XIII th og XX th århundre.
De viktigste tilbedelsesstedene i byen:
Andre kapeller
Gamle steder for tilbedelse i byen:
Den protestantiske tilbedelsen feires i Dijon protestantiske kirke i Dijon , boulevard de Brosses, dedikert i 1898.
Den ortodokse kristendommen feires i Dijon på tre tilbedelsessteder. To ortodokse kirker av bysantinsk tradisjon er vert for steder som er lånt ut av bispedømmet:
Et koptisk-ortodoks samfunn (patriarkatet i Alexandria) feirer liturgien i Chapelle Saint-Jean le Théologien i Dijon , 14 aveny Aristide-Briand.
JødedommenDet jødiske samfunnet feirer israelittisk tilbedelse i henhold til den sefardiske riten , på synagogen i Dijon , bygget fra 1873 til 1879.
islamDet islamske samfunnet i Dijon har tre moskeer: En-Nour, El-Imân og Al-Kheyr.
Andre kristneVekst Dijon XX th tallet er knyttet til sin rail hub beliggenhet på Paris-Lyon-Marseille, fra linjene som fører til Besançon, Belfort, Nancy, Italia og Sveits. Boomen i handelen favoriserte en industri som i ettertid virket overraskende variert i midten av århundret: metallurgi (tråd- og valseverk, jernbaneutstyr, sykluser og motorsykler, maskinverktøy, presisjonsmekanikk, meieri og produksjonsutstyr. Slakteri), næringsmiddelindustri (sennep, kjeks, sjokolade, pepperkaker, solbær), lærverk (sko, sekker), klær, elektrisk utstyr, presisjonsoptikk, tobakkproduksjon, såpefabrikker, farmasøytisk industri, byggematerialer, musikkinstrumenter. Som andre steder har veien siden detronisert jernbanen, industrien er i tilbakegang, og det er snarere tertiær sektor som utvikler seg, fra 62% av den yrkesaktive befolkningen i 1954 til 67,5% i 1975. På Dijon -sletten er det store avlinger : hvete, bygg, raps og sukkerroer.
Sektor | Antall | Prosentdel | Sektorendring siden 1999 |
---|---|---|---|
Jordbruk | 196 | 0,22% | -82,12% |
Industri | 6,810 | 7,54% | -11,21% |
Konstruksjon | 4,407 | 4,88% | + 28,22% |
Handel og tjenester | 41 584 | 46,03% | + 15,66% |
Sosial sektor | 37,339 | 41,33% | + 11,91% |
Total | 90 336 |
I 2009, median husholdningsinntekt skatt er 19 716 €, som deretter plasserer Dijon 7434 th plass blant de 31 827 kommuner med mer enn 50 husstander i metropolitan Frankrike.
Avgift | Felles sats | Interkommunal sats | Avdelingssats | Regional sats |
---|---|---|---|---|
Boligskatt (TH) | 21,53% | - | 7,49% | - |
Eiendomsskatt på bygde eiendommer (TFPB) | 26,37% | - | 12,26% | 3,65% |
Eiendomsskatt på ubebygde eiendommer (TFPNB) | 83,59% | - | 26,57% | 9,17% |
Bidrag til næringseiendom (CFE) | - | 24,09% | - | - |
I 2004, 2005 og 2007 var Dijon i tre år "den mest attraktive byen i Frankrike", ifølge magasinet L'Entreprise , i kategorien tettsteder på 200 000 til 500 000 innbyggere. 40% av europeiske motorveistrømmer og 65% av franske strømmer passerer gjennom Dijon-korridoren, en obligatorisk passasje til resten av Sør- og Sentral-Europa. Dijons arbeidsstyrke er i gjennomsnitt mer kvalifisert enn i de fleste andre regioner. Dijons økonomiske soner er hovedsakelig ZI de Longvic og ZAE Cap-Nord Toison d'or / Saint-Apollinaire. Dijon alene har 11 ZA i ferd med å utvikle eiendommer.
Fire sektorer er spesielt godt representert i Dijon, elektro-elektronikk, mekanikk, agrifood og kjemi-apotek. Opprettelsen av Vitagora- konkurranseklyngen rundt smak, ernæring, matinnovasjon og helse, understreker Dijons tilbøyelighet til å sette opp prosjekter med reelle utsalgssteder gjennom en dynamisk og strategisk tilnærming, som skyldes et sterkt partnerskap mellom alle økonomiske aktører, byen, Dijon Métropole og Universitetet.
Den Universitetet i Burgund er den ledende forskning arbeidsgiver i regionen, som med sine 1900 lærer-forskere, forskere, ingeniører og teknikere, er i stand til å gripe inn i de mest ulike sektorer. Andre skoler i hjertet av byen har et godt nasjonalt rykte, Sciences Po Dijon (gren av Institutt for politiske studier i Paris ), Higher National Institute of Agronomic Sciences, Food and the environment (Agrosup), Dijon Business School (ESC) og Graduate School of Materials Research Engineers (ESIREM), alle medlemmer av Conférence des grandes écoles , National School of Grafts, notarierskolen, National School of Fine Arts eller National Conservatory of Music, Dance and dramatisk kunst. Disse eiendelene gjør Dijon -metropolen til det første området for liv og sysselsetting i Burgund.
Den ledende industrisektoren i Dijon når det gjelder arbeidsplasser er elektrisk konstruksjon og elektronikk, som i 2003 hadde rundt 3200 ansatte. Deretter kommer den mekaniske industrien, som sysselsetter rundt 3000 mennesker, som vi kan legge til rundt 1200 mennesker som arbeider innen metallurgi (inkludert SEB ) og 1200 andre innen plast- og gummiindustrien. Tidligere rik og mangfoldig (Cycles Terrot , Lapierre , derailleurs Simplex ...) Dijon -mekanikk er først og fremst fokusert på billeverandører, påvirket av offshoring , men ikke utelukkende, som det fremgår av aktivitetene til Technical Center for Mechanical Industries Dijon. Bygningen drar også fordel av tilstedeværelsen av laboratorier og produksjonsenheter for industrielle apotek , hovedsakelig Sanofi , Urgo og Fournier , som sysselsetter totalt 2100 personer, med forsknings- og utviklingsaktivitet som involverer laboratorier fra University of Burgundy og mindre aktører, som Oncodesign ( forskning på kreftbehandlinger ). Den historisk viktige optikksektoren (særlig med Hermagis- SOM-Berthiot ), er fremdeles representert av Essilor (korrigerende linser), Nachet (mikroskoper) og Sagem (severdigheter, periskoper).
Byens symbol, mat- og smakssektoren har nylig blitt organisert rundt Vitagora "konkurranseklyngen" , og utnyttet det internasjonale gastronomiske bildet av Bourgogne og Dijon, historisk i forkant av agro-matindustrien. Klyngen samler "ferdighetsplattformer" med fokus på agronomi , jordvitenskap og planter, emballasje, kjemikalier og logistikk . Byen er vuggen til flere symbolske selskaper i denne sektoren, som sjokoladeprodusenten Lanvin , absorbert av Nestlé , krydderprodusenten Amora Maille , absorbert i 2000 av Unilever , hvis historiske fabrikk ble stengt i juli 2009 eller den gamle. Merkevare av Pernot-informasjonskapsler.
Dijon er hovedkvarter for morselskapene til flere store brennevinsgrupper som Lejay-Lagoute eller Boudier, produsenter av crème de cassis. Tetra Pak har hatt en emballasjeenhet der siden 1971, en av gruppens største og mest innovative i Europa.
Hovedkontoret til Autoroutes Paris-Rhin-Rhône ligger i Saint-Apollinaire , i en forstad til Dijon.
Den turisme spiller en betydelig rolle i økonomien i Dijon. Turistinteressen til byen hviler hovedsakelig på rikdommen i den historiske arven og på nærheten av vinkysten. Dermed har gamlebyen tre av de ti mest besøkte monumentene i Côte-d'Or i 2004, året da Dijon Museum of Fine Arts ble besøkt av mer enn 210 000 besøkende. Bygda har nesten 500 restauranter og flere hotellsoner ( Toison d'Or , sentralstasjonsdistrikt, etc.). Tre store sektorer kan skilles i Dijon: kulturturisme (museer, monumenter, festivaler og kulturelle arrangementer), gastronomisk og vinturisme (selv om det er mindre utviklet enn i Beaune ), og næringsturisme (konferansesenter og tilpassede hotellrestauranter).
Likevel viser 2008- tallene som ble registrert av INSEE en nedgang på 0,5% i turistaktiviteten, med en belegg på hotellsenger 7 poeng lavere enn den nasjonale gjennomsnittssatsen. Utenlandske kunder vil være spesielt mangelfulle (-1,6%).
Byen Dijon ligger i hjertet av Burgund, og er oppført på listen over vinproduserende kommuner i Frankrike . Faktisk, i sitt geografiske område, kan AOC- viner produseres : Bourgogne aligoté , Bourgogne , Bourgogne passe-tout-korn , Coteaux-bourguignons (tidligere Bourgogne grand-Ordinary), Crémant de Bourgogne og Sparkling Burgundy . Redusert til en vedlikeholdslading av urbanisering og phylloxera , Dijon bare hadde noen få vintreet tomter på slutten av XX th århundre, som ligger i nabolaget til Valendons begrense Chenôve (den Montrecul ). I 1981 ble et 32 hektar stort tomt plantet på nytt i Marcs d'Or, en tidligere kjent betegnelse av hertugene av Bourgogne, i Fontaine d'Ouche-distriktet . Dette er det første plottet som blir gjenplantet av byen Dijon, som ønsker å gjenopplive kulturen til vintreet på dets territorium. Denne første plantasjen ble fulgt av kjøpet i november 2013 av 8 hektar på Cras-platået (kommunene Dijon, Plombières-lès-Dijon og Corcelles-les-Monts ). Domenet er tenkt å strekke seg til 50 ha drevet av byen Dijon, med ambisjoner om å skaffe betegnelsen "Côte de Dijon" fra INAO .
Dijon har et av de første beskyttede områdene i Frankrike, som dekker et område på 97 hektar, med fredede og bemerkelsesverdig godt bevarte monumenter. Internasjonalt anerkjent har arven blitt bygget gjennom århundrene, og fortsetter å bli bygget i dag, med offentlige bygninger som Zénith eller Auditorium eller høyteknologiske bygninger som Elithis-tårnet . Den "gamle Dijon" eller det historiske sentrum har utallige gamle hus, parlamentariske hoteller, borgerlige hus, men også mer beskjedne boliger, som gir sjarmen til gatene i sentrum. For det meste stammer disse monumentene fra middelalderen . Utførelser av den XIX th århundre, type "Haussmann" fullføre denne Dijon arv.
Opprettelsen av et beskyttet område, gradvis reparasjon av de fleste historiske husene og utviklingen av en gågate som har vokst konstant siden 1970 -tallet , tillater innbyggere i Dijon og dagbesøkende å dra nytte av denne rike arven som passer inn i avdelinger og regional turisme , rundt vin og middelalderarv.
Flere symboler kjennetegner byen Dijon, den mest kjente er uglen hvis eventyr er fortalt i en barneeventyr på fire språk (fransk, engelsk, tysk og esperanto ) som vant prisen for årets ungdom i 2017.
Uglen til Notre-Dame de Dijon kirken .
Den Guillaume port på Darcy .
Den Philippe le Bon Tower i palasset til hertugene av Burgund .
Den Jacquemart av Notre-Dame de Dijon kirke .
Den bjørnen Pongpong (reproduksjon), hage Darcy .
Fontenen "Le vendangeur" eller "Du Bareuzai" plasserer François-Rude
Det arkitektoniske mangfoldet i Dijon er frukten av en lang historie. Byen teller dermed i sentrum av gatene kantet av middelalderske bygninger som har utviklet seg innenfor de gamle grensene til Castrum av Dijon med romersk arv. Byen gikk tom for plass, og etter ødeleggelsen av vollene dukket det opp nye distrikter.
Religiøs arkitektur er også veldig representert. Dijon ble tilnavnet "Golden City" av en konge av Frankrike, Francis jeg st eller Henry IV ; dette uttrykket brukes fortsatt av og til. Faktisk punkterer religiøse bygninger sentrum. Det mest representative monumentet fra middelalderen i Dijon var klosterkirken Saint-Bénigne, ombygd fra 1001 av Guillaume de Volpiano . Fra den romanske treetasjes rotunda , ødelagt i 1793, gjenstår det lavere nivået som ble restaurert på 1860-tallet og kalt krypten til Saint-Bénigne. Den eneste religiøse bygningen fra den romanske perioden, som har holdt seg nesten intakt i Dijon, er Saint-Philibert-kirken. Notre-Dame, XIII th -tallet, er representativ for den gotisk Burgund. Et senere gotisk arbeid er det som ble utført av Claus Sluter ved portalen til Church of the Charterhouse of Champmol og ved brønnen til Moses . Den sivile arkitekturen i middelalderen er representert av hertugens gamle palass, gjenoppbygd av Philippe le Bon , dominert av Philippe le Bon-tårnet, og av de mange middelalderske bindingsverkshusene og herskapshusene til velstående borgerlige.
Flamsk og italiensk arkitektur inspirerte deretter Dijon -kunstnere. Hugues Sambin tolker den italienske renessansestilen i Dijon. Saint-Michel kirken ble ombygd fra 1499, og fasaden er typisk for renessansestilen . På XVII - tallet og XVIII - tallet tegnet to store domstolsarkitekter, Jules Hardouin-Mansart og Jacques V Gabriel , en del av sentrum av byen. Den første skapte Place Royale foran det tidligere hertugpalasset, som han ombygde. Gabriel fortsetter dette arbeidet. Private hoteller gjenspeiler arkitekturen i XVII th og XVIII th århundrer, som Hotel Vogue ( 1610 ), hotellet Chartraire Montigny eller Bouhier hotel Lantenay (nå prefekturet ).
Dijon var dypt preget av arkitekturen av XIX th århundre. Nyklassisisme er representert av teatret, startet under imperiet og fullført i 1828, etter planer av Jacques Cellerier . Det dekkede markedet, som stammer fra 1873 - 1875 , er et eksempel på metallisk arkitektur. Distriktene presenterer en "Hausmannian" -arkitektur, som Place Darcy og de tilstøtende gatene, eller de som grenser til de viktigste boulevardene som Boulevard de Brosses, Rue Devosge, Boulevard Carnot, Place Wilson. Den synagogen ble bygget fra 1873 til å 1879 ; det protestantiske tempelet fra 1896 til 1898 . Til slutt har Dijon nylige bemerkelsesverdige bygninger, for eksempel Church of the Sacred Heart, i romano-bysantinsk stil, bygget fra 1933 til 1938 , Sainte-Bernadette-kirken, bygget i betong, plast og aluminium fra 1959 til 1964 , konferansesenteret og sportssenter.
I 2005 ble merket "Heritage XX th century" tildelt ti burgundiske bygninger, inkludert to i Dijon: Messner-villa fra 1912 - 1913 utført av Joseph Parmentier street Jardel, og St. Bernadette-kirken fra 1960 - 1964 hvis arkitekt er Joseph Belmont. Kirken, som ligger i Grésilles-distriktet, er et av de tidligste eksemplene på religiøs arkitektur etter Vatikanrådet II . Til slutt har Dijon moderne bygninger bygget av kjente arkitekter. Konferanse- og utstillingssenteret fra 1955, Auditorium bygget i 1998 av Architectonica Miami, og Elithis-tårnet bygget i 2009 av Arte-Charpentier. Fremtidige prosjekter, spesielt angående Clemenceau-distriktet, er også preget av moderne arkitektur. Setet til det nye rektoratet (Marbotte Plaza) er signert Rudy Ricciotti. Disse prestasjonene er fremfor alt økologiske og bruker bærekraftige materialer.
The Palace of the Dukes og statene Burgund har plassert Museum of Fine Arts siden 1787 . I XIX th århundre rådhuset er det også installert. Overfor palasset ligger Place de la Liberation i form av en halvcykel, designet av Jules Hardouin-Mansart i 1680 . Det ble renovert i 2006: belegningssteinene ble erstattet av steinheller og tre fontener, bestående av vannstråler og lys, ble satt på plass. Slottet vitner om Dijons fortid under hertugene. Den inkluderer: tårnet i Bar, et tidligere tårn i Brancion bygget av Philippe le Bold i 1365 ; hertugens kjøkken, bygget av Philippe le Bon i 1433 ; Philippe le Bon-tårnet, opprinnelig Terrassetårnet, som dateres fra 1455 , som fungerte som vakttårn og hus, og hvis trapp har 316 trinn.
Den Saint-Bénigne katedralen , bygget i XIII th og XIV th århundrer, husene i sin krypten , de eneste restene av en rotunde romansk ødelagt i 1792, restene av graven til selvtitulerte martyr , evangelist i Burgund. Bygningen, tidligere klosterkirken til Saint-Bénigne-klosteret , var omgitt av bygninger som den tidligere benediktinske hybelen gjenstår, der det arkeologiske museet nå ligger.
Den Saint-Philibert kirke i Dijon ligger noen få meter sør-øst for Saint-Bénigne katedralen. Det er gjenkjennelig ved sitt klokketårn i stein. Hun tjente i XIX th århundre saltlager, spise vekk fra steinen av bygningen. I veldig dårlig strukturell tilstand ble den stengt fra 1979 til 2011 .
Den Vår Frues kirke , den XIII th århundre mesterverk av gotisk Burgund, er unikt i fransk gotisk arkitektur. Den huser statuen av Vår Frue av det gode håp. Den vestlige fasaden har mange gargoyles som er dekorert tilbake til XIX - tallet av syv parisiske billedhuggere. Begynnelsen på det sørlige tårnet støtter Jacquemart , en klokke med fire automater. Det nærliggende antagelseskapellet er dekorert med antagelsen av Jean Dubois, men er ikke åpent for publikum. Folket i Dijon har skikken å kjærtegne uglen som er hugget på støtten til et kapell i Notre-Dame. Ifølge legenden ville en kjærtegn av venstre hånd på hjertesiden bringe lykke til.
Tidligere Art Deco -varehus " Au Pauvre Diable ", rue de la Liberté .
University of Burgundy , rue Chabot-Charny.
Haussmann- bygninger på Place Darcy .
Haussmannske bygninger rue Lamonnoye.
Haussmannian bygning på Place Darcy .
Art Nouveau- bygninger på avenyen Victor-Hugo.
Bygninger i Haussmann-stil på Boulevard de Sévigné.
Bygge Neo-Haussmann sted Auguste Dubois.
Bortsett fra det berømte hertugpalasset og Burgundstatene som nå huser Museum of Fine Arts og rådhuset, er det i Dijon et rettferdighetspalass , et tidligere parlament i Burgund. Byggingen, startet i 1518, ble fullført i 1522. Bygningen huser for tiden lagmannsretten. De andre jurisdiksjonene er blitt overført til den moderne bygningen i rettsbyen, boulevard Clemenceau.
Det tidligere klosterpalasset Saint-Bénigne er et uferdig palass som bare venstre fløy ble bygget fra 1767 til 1770 av Claude Saint-Père. Denne nyklassiske stilen ble denne bygningen et bispepalass og deretter National School of Fine Arts i Dijon: ENSA Dijon Art & Design .
Herregårdene i Dijon representerer fire århundrer med arkitektonisk evolusjon og vitner om tilstedeværelsen av et aristokrati, et stort borgerskap og en parlamentarisk adel, fra middelalderen til revolusjonen. Over hundre hoteller ble bygget bemerkelsesverdige individer i Dijon den XV th århundre til revolusjonen av store parlamentariske eller borgerlige familier. De fleste av disse boligene, som alle stiger i sentrum, er hovedsakelig konsentrert rundt palasset til hertugene og statene i Bourgogne og tinghuset. Renessansen markerte med sin stil to typer bygninger, herskapshus og store borgerlige hus. I det XVII - tallet ble modellen av hotellet mellom hage og hage på moten i Paris, gradvis pålagt i Dijon. Til slutt stadier klassisismen en arkitektur av symmetri og måling. Salongene åpner ut mot blomsterhager i fransk stil. Denne stilen hersket i Dijon i to århundrer der mange herskapshus ble bygget.
Blant disse mest kjente herskapshusene i Dijon:
Liste over private herskapshus i Dijon
|
Monumenter og turiststeder:
Ekte middagstid i Dijon | Jan. | Feb | mars | Apr | Kan | juni | Jul | august | Syv | Okt | Nov | Des |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
den 1 st | 12:43 | 12h54 | 12h52 | 13:44 | 13:37 | 13:38 | 13:44 | 13:46 | 13:40 | 13:30 | 12:24 | 12:29 |
De 10 | 12:47 | 12h54 | 12:50 | 13:41 | 13:36 | 13:39 | 13:45 | 13:45 | 13:37 | 13:27 | 12:24 | 12:33 |
den 20 | 12h51 | 12h54 | 12:48 | 13:39 | 13:36 | 13:41 | 13:46 | 13:43 | 13:33 | 13:25 | 12:26 | 12:38 |
Dijon er en by i blomst som har fått fire blomster med Grand Prix- utmerkelse i 2007 i konkurransen mellom byer og landsbyer i blomst . Byen har mange parker og offentlige hager, både i sentrum og i utkanten, for 745 hektar grønne områder, eller i gjennomsnitt rundt 50 m 2 per innbygger.
Blant disse grønne områdene er den mest varierte den botaniske hagen til Dijon arquebus . Det er en botanisk hage med rundt 3500 arter av botaniske planter fra Bourgogne og rundt om i verden . Den består av en offentlig hage , et arboretum , en rosehage , et museum for naturhistorie og etnologi og et planetarium . Ved porten til det historiske sentrum er Darcy hagen , en ett hektar offentlig hage i neo-renessansestil , ligger på Place Darcy i sentrum av byen, dedikert til Dijon hydraulikk ingeniør Henry Darcy ( 1803 - 1858 ).
Byen Dijon har altså omtrent tjue parker, hvorav de viktigste er:
Men også Toison d'Or- parken, Clemenceau-parken, Argentières-parken, Drapeau-parken, Combe Saint-Joseph-parken, Combe Billenois, Fontaine d'Ouche-parken, naturparken Combe à la Serpent, Combe Persil park, Larrey castle park, Grésilles park, Motte-Giron park.
I 2007 viet byen rundt 54 millioner euro til kultur, av et samlet budsjett på rundt 250 millioner euro. Auditoriet med eksepsjonell akustikk, de åtte museene - helt gratis med unntak av Magnin-museet - inkludert det for kunst , som er blant de første i Frankrike etter viktigheten av samlingene, teatrene og salene, strukturer som La Vapeur , som avdekker nye talenter, kunstgallerier, kinoer, kommunale biblioteker, musikkonservatoriet, drama og dans, parker og hager, et planetarium og et nytt mediedistrikt mellom distriktene er de viktigste eiendelene i Dijons kulturarv.
Dijon har mange museer med viktige regionale samlinger, installert i prestisjetunge historiske monumenter.
Den Dijon Museum of Fine Arts , plassert i palasset til hertugene av Burgund , huser gravene til Dukes Philippe le Fet og Jean sans Peur så vel som viktige samlinger med svært varierte temaer (historie av Burgund, oldtidens Egypt, renessanse, moderne kunst ).
Det arkeologiske museet okkuperer en del av det tidligere klosteret Saint-Bénigne og har gjenstander fra regionale utgravninger.
The Museum of Life Bourguignonne Perrin Puycousin eksponerer etnografiske arv av Burgund, med rekonstruksjoner av scener fra dagliglivet, tidligere Dijon butikker XIX th århundre og et galleri av kjente barn Dijon.
Den museum for hellig kunst , plassert i den tidligere kirken av Bernardines , presenterer interessant liturgiske samlinger og et stykke mesterlig skulptur: Visitation, fra klosteret med samme navn ødelagt under revolusjonen.
Den botaniske hagen i Arquebus samler Natural History Museum of Dijon , Planetariet og den botaniske samlinger av Jardin de l'Arquebuse.
The Rude Museum , som ligger i en del av den gamle Saint-Etienne kirke, huser avstøpninger av ulike statuene ved Dijon billedhugger François Rude .
Den Magnin-museet er et statseid som ligger i det tidligere Magnin familien herskapshus.
Et internasjonalt kjent samtidskunstsenter er tilstede i Dijon, Le Consortium . Det ledes av foreningen Le Coin du Miroir, opprettet i 1977. Konsortiumsbygningen ble renovert og forlenget av den japanske arkitekten Shigeru Ban (også arkitekten for Centre Pompidou Metz og etter å ha mottatt Pritzkerprisen 2014 ). mer enn 4000 m 2 . Målene er produksjon og formidling av moderne verk, berikelse av den offentlige arven på dette feltet og opplæring i kunst så vel som i tankene i dag.
Den Frac Bourgogne , som ligger i hjertet av Dijon som ligger overfor Halles, er for tiden ledes av Astrid Handa Gagnard og har en samling av verker av samtidskunstnere på nesten 680 stykker.
Til slutt vil Dijon være fra 2021 med en av de fire byene i gastronomi . Dette prosjektet er en av de fire forpliktelser som staten må på plass, inkludert i forvaltningsplanen definert i 2011, etter inskripsjon av gastronomiske måltid av den franske som en immateriell kulturarv for menneskeheten , av fransk misjons. Kulturarv og matkulturer (MFPCA). Prosjektet ble offisielt lansert 19. juni 2013 i form av et nettverk av Cities of Gastronomy, som samlet Dijon, Lyon , Paris-Rungis og Tours . Hver by vil ha sin egen særegenhet: Cité de la gastronomie de Dijon vil være referansesenteret for dyrking av vinstokker og vin . Prosjektet, til en verdi av 200 millioner euro, vil bli utført på det tidligere General Hospital .
Dijons viktigste forestillingshall er Zénith , med en maksimal kapasitet på 7800 da den ble åpnet i 2008. En utvidelse på 1200 seter har blitt gjennomført siden sommeren 2012, slik at Zénith har en kapasitet på 9 000 seter og derfor blir den tredje Zénith i Frankrike.
Siden 1998 har byen Dijon disponert Auditorium , et kollektivt verk av de store arkitektfirmaene Arquitectonica og Bougeault - Walgenwitz. Denne moderne bygningen anses å være en av de beste europeiske arenaene når det gjelder akustikk. Den har 1600 seter. Siden 2002 har han dannet Dijon Opera med Grand Théâtre . Dette historiske stedet, innviet i 1828 på stedet av Sainte-Chapelle , tilbyr 692 seter i et praktfullt rom i italiensk stil.
La Vapeur er et kulturanlegg helt viet til moderne musikk . Strukturen ble opprettet i 1995 og driver to konsertsaler og syv øvingsstudioer. Renoverings- og utvidelsesarbeider ble lansert i august 2016, og den nye Vapeur åpner 7. februar 2018 med sine to konsertsaler: den store med 1200 sitteplasser, et andre mer intimt rom for 230 tilskuere.
Den Dijon-Bourgogne Theater , også kjent som “Parvis Saint-Jean” er et teater som opptar forlatte Saint-Jean kirken , i det historiske sentrum av Dijon. Det er et nasjonalt dramasenter og ble innviet i 1980. Det store rommet har plass til 280 personer siden Benoît Lambert siden 2013 . Det har også et annet mindre rom, Jacques Fornier-rommet, som ligger i rue d'Ahuy.
Byen eier og forvalter tre kommunale teatre:
Den Dijon regional AMK , også kalt Jean-Philippe-Rameau vinterhage , er en regional vinterhage , en kunstnerisk utdannelse etablissement som tilbyr tre spesialiteter; musikk, koreografi og drama. Den har tre forestillingshaller, hvorav den ene er i annekset.
På campus ved University of Burgundy er det Mansart -teatret med en kapasitet på 204 seter og Atheneum på 49 seter. Disse to stedene for kulturelle opplevelser er viet til ung skapelse. Scenene er vert for en rekke kunstneriske praksiser som dans, sirkus, musikk, teater ...
Byen Chenôve, som er en del av Dijon Métropole, har også en forestillingshall bygget som et italiensk teater; Cedar. Består av et modulrom med 692 seter og 1100 seter / stående, en tilstøtende orkestersal, dansesaler osv.
Dijon hadde også et stabilt sirkus, Cirque Tivoli , ødelagt i 1935.
Parvis Saint-Jean Theatre (tidligere Saint-Jean kirke )
Alcazar eller Alcazar-Kursaal, som var et musikksal opprettet i 1870 rue des Godrans, er stedet for den første filmprojeksjonen i Dijon i 1896.
Hovedstadsområdet i Dijon har tre kinoer, inkludert to multiplexer (Le Darcy, l'Olympia og Cap Vert).
Den eldste av disse er Cinéma Le Darcy , bygget i 1914 og kalte den gang "Darcy Palace"; den har 6 screeningsrom.
Den største multiplexen i byen, Kapp Verde, har 12 teatre. Den ble født i oktober 1999 i byen Quetigny . Det er det eneste kinokomplekset i hovedstadsområdet Dijon som ikke ligger i Dijon kommune.
Den andre multipleksen , Olympia, med 10 skjermer, ble innviet i desember 2007 i stedet for den tidligere Gaumont of EuroPalaces, som hadde stengt noen måneder tidligere.
Dijon har også en Art House- kino , Eldorado Cinema med 3 små rom.
Byen Dijon hadde også tre andre kinoer:
Hvert år siden 1992 , i oktober eller november, har Dijon International Adventure Film Festival blitt arrangert , organisert av "Ecrans de l'Aventure" som presenterer et bredt utvalg av utforsknings- og eventyrfilmer.
Siden 1995 har også Dijon International Short Film Festival blitt arrangert , mer generelt kalt "window festival on short", viet til kortfilmer og organisert av "Plan9" -foreningen.
Byen har et regionalt filmbibliotek av Bourgogne Jean-Douchet (med navnet Jean Douchet ), grunnlagt i 2004 av foreningen AdKamera. Dedikert til minnet om kino, fungerer det for å ivareta og bevare alle former for kino, og deltar i definisjonen og formidlingen av verdens kinohistorie. Ledet av Sylvain Vereycken, bevarer den mer enn 12 000 filmer og 65 000 ikke-filmdokumenter.
Den kommunale bibliotek av Dijon er et nettverk av åtte hoved biblioteker, men også en bokbuss som reiser hver dag i uken i byen. Champollion mediebibliotek, som ligger i det rehabiliterte distriktet Les Grésilles, er det nyeste og mest moderne. Saint-Etienne-kirken er et tidligere nedlagt tilbedelsessted som for tiden huser et kommunalt bibliotek siden flyttingen av Dijon handelskammer og industri til forretningsbyen Clemenceau i 2007. Heritage and Study Library har den rikeste skriftlige arven i regionen.
Champolion-biblioteket
Mansart bibliotek
Canal Port Library
"La Nef" bibliotek
Byen Dijon var en del av uttrykket for gallo-romanske språk . Men franske har fullstendig erstattet den lokale misvisningen som likevel opprettholdes inntil XIX th århundre i en forstad, og særlig i distriktene gjennom en patois er takknemlig for hans to særegen. På den ene siden, dette Lyonnais språket beholder en karakteristisk vokabular fortsatt brukes i Côte-d'Or og knyttet til kulturen i vin som “bareuzai” betegner winegrower. Aksenten er også gjenkjennelig, hos eldre mennesker, ved å rulle "r" og ved å forlenge visse fonemer som "eu" og "a". Den ellipse av visse stavelser er også mye brukt, som i "le kennel", uttales "le chnil". Vi kan også merke den spesifikke uttalen av "x" (ene) som er bevart i stedsnavn som Auxerre, Auxois eller Auxonne. Denne aksenten brukes ikke lenger av Dijonnais, men noen ganger vedvarer den i regionen.
I populærkulturen er Dijon kjent for sennep , solbær som crème de cassis er laget med, som er en del av oppskriften på kir , byens berømte aperitiff. En rekke gastronomiske spesialiteter er også forbundet med Dijon, for eksempel: Burgund snegler , persille skinke , Burgund trøffel , biff bourguignon , gougères , egg i meuretter eller til og med kylling Gaston Gérard , pepperkaker og nonnettene . I motsetning til hva mange tror, er burgunderfonduen av sveitsisk opprinnelse. Dette navnet refererer på den ene siden til ostefondue og på den andre siden til opprinnelsen til Charolais -kjøtt, Burgund.
Dijon ønsker hovedstaden i gastronomi nasjonale og internasjonale omdømme takket være stjernen restauranter og gourmet eller med internasjonal matmesse og ( 6 th of France) som bringer sammen hver høst hundretusener av mennesker til messeområdet. Denne hendelsen ble initiert av ordfører Gaston Gérard i 1921 og lokalt kalt "messen", og setter hvert år et annet land i søkelyset, og er ment å fremme Burgund-kultur og savoir-vivre over hele verden. Dijon er også vert for alle oddetallsbiennaler for kulinariske kunster: BIAC.
Gjennom hotellskolene, et landbruksopplæringsanlegg med sin teknologiske hall, Jules-Guyot University Institute of Vine and Wine , Grandes Écoles som AgroSup og Burgundy School of Business (med School of Wine & Spirits ), kan Dijon vurderes som en by for opplæring i matvarehandel. I tillegg ser byen Bourgogne École Ferrandi satt opp der innen 2018. Samtidig er det stjernekokken Thierry Marx som i mars 2017 kunngjorde åpningen av sin kokkeskole i hjertet av regionen. Dijon metropolis.
Dijon har også en tendens til å bli anerkjent som en by for jordbruksforskning med University of Burgundy som har den eneste Unesco- stolen i verden som spesialiserer seg i studiet av kulturen og tradisjonene til vin eller med INRA, ved Centre des taste and food sciences , i Vitagora -konkurransekraftklyngen og snart i Bretenière agropolis hvor mer enn 400 forskere jobber med morgendagens smak, helse, ernæring, landbruk og mat.
Til slutt vil Dijon i slutten av 2021 være utstyrt med en av de fire gastronomistadene, og vil utgjøre referansepolen for kulturen av vintreet og vinen .
Interiør i Maille-butikken i Dijon.
Boutique Mulot & Petitjean , Place Bossuet.
Dijon Métropole ønsker flybase 102 velkommen i byen Longvic i den sørlige perimetrien i Dijon . Dette var lenge den for Cigognes jaktskvadron som ble popularisert av The Adventures of Tanguy og Laverdure , hvorav flere eventyr finner sted i Dijon og regionen. Den 1/2 Cigognes fighter skvadron venstre for Luxeuil flybase 116 i løpet av sommeren 2011. Etter dette avgang, de viktigste enhetene igjen på basen var Air Force Command ansatte, Squadron 2/2 Côte d'Or flyr på Alpha Jet og Commando CPA 20 , ekspertisessenter for den franske hæren for MASA-oppdrag (Aktive tiltak for luftfartssikkerhet) som består i å plassere snikskyttere i helikoptre med sikte på å fange opp alle lavhastighetsfly (flyklubben, ULM, helikoptre osv. ) og muligens ødelegge det etter ordre fra statsministeren. Stengt i 2014 ble den oppløst i 2016 og ga vei til en National Gendarmerie- skole .
Kaserne og andre militære bygningerI kjølvannet av nederlaget 1870-1871 ble byen Dijon valgt til å utgjøre en andre linje militærplass i forsvaret "Séré de Rivières" , mellom Langres og Lyon , bak Besançon . Et sett med seks forter omringet derfor storbyområdet Dijon mellom 1875 og 1883, som ble lagt til noen redobber og batterier, men også, selv innenfor kommunegrensene, et arsenal og pulvermagasiner. Denne posisjonen ble aldri brukt, de ble ikke brukt under de to siste verdenskonfliktene. Det militære holdet er derfor viktig for Dijon kommune. I løpet av de siste to århundrene har Dijon huset flere brakker, kalt "kvartaler" eller "brakker" ifølge de okkuperende militære enhetene. Ofte installert opprinnelig i gamle klostre i det gamle Dijon, så på slutten av XIX th tallet og begynnelsen av XX th århundre, på steder bygget spesielt inkludert Avenue Flag, Dijon garnison ble truffet av den moderne omorganisering av hærene. På slutten av XX th århundre, ble de fleste bygninger overført til en annen bruk. Bare Vaillant-brakka beholder betydelig aktivitet. Personalet har lenge vært plassert i et tidligere herskapshus i sentrum: Hotel d'Esterno, rue Monge. Arsenalet, livsoppholdet (håndtering) og pulvermagasiner integrert i det defensive systemet i byen utvidet det militære holdet sør for byen. Gendarmeriet, som tidligere var plassert i sentrum, okkuperer nå Joffre-distriktet nordøst i byen. Til slutt hadde Dijon et militærsykehus, kalt Hyacinthe-Vincent , hvis aktivitet opphørte i 1998.
Siden 2005 har de forskjellige nettstedene i denne gruppen mistet sin militære bruk: de fleste blir rehabilitert. De tidligere Heudelet -brakkene har huset hovedkvarteret til Dijon Métropole siden 2005 . Siden av den tidligere Junot-brakken har blitt omgjort til et boligområde siden 2007. På stedet for militærhospitalet, hvis bygninger siden er fullstendig revet, har det blitt bygget et nytt boligområde siden 2012, helt fotgjengerfelt. Halvparten av sosiale boliger , for en bolig planlagt i 2015. Militærstedene i Dijon-Sud for deres del kommer "innenfor rammen av en større utviklingsstudie som spesielt vil se etableringen av et økodistrikt de neste årene " .
Enheter som har garnisonert i DijonI middelalderen ble født i Dijon Hugues Aubriot (1320-1382), finansminister for kong Charles V, provost i Paris, byggherre av Bastillen. Hovedstaden i hertugdømmet Burgund som nådde sitt høydepunkt, Dijon er fødestedet til Jean sans Peur (1371-1419), Philippe le Bon (1393-1467) og Charles the Bold (1433-1477).
Fra renessansen ble mange fremtredende representanter for kunst og bokstaver født i Dijon, for eksempel forfatterne Étienne Tabourot (1547-1590) og Bossuet (1627-1704), Jacques Cazotte (1719-1792), Virginie Ancelot ( 1792-1875) ), Saint Jeanne de Chantal (1572-1641), komponistene, Jean-Marie Rousseau (?-1774), Jean-Philippe Rameau (1683-1764) og Claude Balbastre (1724-1799), filologen Charles de Brosses (1709 -1777), dikterne Alexis Piron og Aloysisus Bertrand (1807-1841 - selv om han ble født i Italia, tilbrakte Bertrand sin ungdom i Dijon og flere ganger feiret byen i sin Gaspard de la Nuit ), skulptørene Thibaud Maistrier (1629-1678) , François Rude (1784-1855), François Jouffroy (1806-1882), Mathurin Moreau (1822-1912) og Auguste Moreau (1834-1917), prefekt i Paris Nicolas Frochot (1761-1828), ingeniør Charles Joseph Minard (1781-1870) oppfinner av datagrafikk, stedfortreder Claude Basire (1764-1794), utopisk sosialist Étienne Cabet (1788-1856), en tid stedfortreder for Côte-d'Or og forfatter av Voyage en Icarie , oppfinner av Blue Guides Adolphe Joanne (1813-1881), filosofene Maurice Blondel (1861-1949) og André Lalande (1867-1963), forfatter av Vocabulaire of filosofi , forskere: hydraulikkingeniøren Henry Darcy , ingeniøren Gustave Eiffel (1832-1923), Hippolyte Fontaine , utvikler av dynamoen , Jacques Théodore Saconney , divisjonsgeneral og vitenskapsmann (luftfotografering og meteorologi).
For samtiden: Canon Kir (1876-1968), borgermester i Dijon, skuespillerinnerne Amélie Diéterle (1871-1941), Claude Jade (1948-2006) og Marlène Jobert (født i 1940), François Rebsamen (født i 1951) ordfører i Dijon og tidligere arbeidsminister , Anne Lauvergeon (født i 1959), tidligere president i Areva .
Mer nylig har sportsjournalisten og TV-programlederen Denis Brogniart (født i 1967), skuespilleren Alban Lenoir (født i 1980), musikerne Yves Jamait (født i 1960) og Damien Saez (født i 1977), forfatteren Julien Roturier ( født 1978), olympisk judomedalje Cyrille Maret (født 1987), elektronisk musikkartner Vitalic (født 1976), fotballspiller Enzo Basilio (født 1994) og pornoskuespillerinne pornografisk Luna Rival (født i 1997) ble født eller bodde i Dijon.
Jean-Philippe Rameau (1683-1764), komponist.
François Rude (1784-1855), billedhugger.
Gustave Eiffel (1832–1923), ingeniør og industri.
Amélie Diéterle (1871-1941), førstepremie for sang og musikkteori ved konservatoriet i Dijon, skuespillerinne.
Claude Jade (1948–2006), skuespillerinne.
Blazon : "Gules, til sjefspartiet: til den første Azure sådd med fleur-de-lis Or og til en kompongrense Argent og Gules, til den andre bandasjerte Or og Azure av seks stykker og en grense gules. " |
Våpenet til Dijon har utviklet seg over tid. Fram til 1391 var de "vanlige kuler". På denne datoen fikk hertugen av Burgund Philippe II the Bold kokken tilført fargene til hertugen av Burgund. Våpenskjoldet ble avskaffet under revolusjonen. Under første Empire skyldes Dijon en ny våpenskjold: "party på en st av Azure, gull vintre, til grensen compony av sølv og rødt; 2. bandasjerte Or og Azure, en grense Gules, en høvding Gules belastet med tre bier Eller som er av de gode byene i Empire ” . Under restaureringen gjenopptok byen våpenskjoldet fra før 1789. Da Dijon mottok Legion of Honor 21. mai 1899 fra hendene til republikkens president Émile Loubet , ble korset, uten bånd, lagt til feltet av gules. Siden 1962 har dekorasjonen blitt plassert under våpenskjoldet, og igjen gjeninnført våpenskjoldet fra Philippe le Bolds tid.
Våpenskjold fra Dijon til 1391.
Dijons våpenskjold fra 1391 til 1789.
Våpenskjold under det første imperiet .
Våpenskjold i bruk fra 1899 til 1962.
: dokument brukt som kilde til denne artikkelen.