Antimon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Antimon krystaller. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Posisjon i det periodiske systemet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Symbol | Sb | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etternavn | Antimon | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomnummer | 51 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe | 15 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Periode | 5 th periode | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Blokkere | Blokker s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementfamilie | Metalloid | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Kr ] 4 d 10 5 s 2 5 p 3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroner etter energinivå | 2, 8, 18, 18, 5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementets atomiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 121,760 ± 0,001 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomic radius (calc) | 145 pm ( 133 pm ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 139 ± 17.00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstilstand | ± 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet ( Pauling ) | 2,05 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksid | Svak syre | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringsenergier | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 re : 8.60839 eV | 2 e : 16,63 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3 e : 25,3 eV | 4 e : 44,2 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
5 th : 56 eV | 6. th : 108 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enkle kroppsfysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig tilstand | Fast | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Allotropisk i standardtilstand | Grå ( rombohedral ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre allotropes | Svart, gul, eksplosiv | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumisk masse | 6,68 g · cm -3 ( 20 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallsystem | Rombohedral | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hardhet | 3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Farge | metallgrå | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonspunkt | 630,63 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 1.587 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonsenergi | 19,87 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampningsenergi | 77,14 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar volum | 18,19 × 10 -3 m 3 · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massiv varme | 210 J · kg -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk Strømføringsevne | 2,88 x 10 6 S · m -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 24,3 W · m -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løselighet | bakke. i HCl + Br 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100.028.314 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EC | 231-146-5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Advarsel H351 , P202 , P281 , P308 + P313 og P405 H351 : Mistenkes for å forårsake kreft (angi eksponeringsvei hvis det er endelig bevist at ingen annen eksponeringsvei forårsaker samme fare) P202 : Ikke håndter før du har lest og forstått alle sikkerhetsforanstaltninger. P281 : Bruk nødvendig personlig verneutstyr. P308 + P313 : Ved påvist eller mistenkt eksponering: kontakt lege. P405 : Oppbevares låst. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
WHMIS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ukontrollert produktDette produktet kontrolleres ikke i henhold til WHMIS-klassifiseringskriteriene. Informasjon om 1,0% i henhold til listen over ingredienser Kommentarer: Den kjemiske identiteten og konsentrasjonen av denne ingrediensen må oppgis på sikkerhetsdatabladet hvis den er tilstede i en konsentrasjon som er lik eller større enn 1,0% i en produktkontroll. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transportere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Pulverisert tilstand :
60 : stoffer som er giftige eller som presenterer en mindre grad av toksisitet UN : 2871 : antimonpulver Klasse: 6,1 Label: 6,1 : Giftige stoffer Emballasje: Emballasje gruppe III : substanser med liten fare. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheter av SI & STP med mindre annet er oppgitt. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den antimon er den grunnstoff av ordenstall 51, Sb symbol. Det er et medlem av gruppen av piknikogener . Med egenskaper som ligger mellom de av metaller og ikke-metaller , er antimon, sammen med arsen , et metalloid av den femte hovedgruppe i det periodiske system. Det er et svakt elektropositivt element . Den elektronegativitet ifølge Pauling er av størrelsesorden 1,9, mens det av As er rundt 2.
Den enkle antimon legeme er en polymorf , giftig og kreftfremkallende metalloid , akkurat som arsen (som det ofte er forbundet, for eksempel i bly- baserte ammunisjon ).
Adjektivet antimonial beskriver en kropp eller materie som inneholder antimon.
Symbolet Sb, valgt for elementet av Berzelius , refererer til det latinske stibium , avledet av det greske στίμμι (ς) stimmi (s) eller στίββι stibbi, og betegner antimonial minerallegemer generelt, og stibnitt spesielt. Navnet antimon ville være en endring av den arabiske الإثمد al-'iṯmid, et lån fra den gamle egyptiske stim eller smdt gjennom koptisk eller gresk στίμμι stímmi.
Den stibnite er antimon trisulfide som intens krutt var kjent i oldtiden å understreke øyet eller som mascara , eller som et medikament for å behandle / forebygge øyeinfeksjoner og begrepet forble til denne bruken, selv om den første beskrivelsen av en forberedelse vises bare i et 1604 manuskript.
Den stibium som allerede kan utpeke den enkle metallisk grått legeme og stabil fra apotek, eller den opprinnelig antimon av mineralogists, er sikkert kjent siden IV E tusen BC. AD , spesielt babylonerne . Det er funnet en kaldeisk vase med rent antimon som stammer fra rundt fire tusen år f.Kr. Egypterne V e og VI e egyptiske dynastier brukte containere laget av kobber dekket med antimon for transport av vann.
I eldgamle tider kalte egypterne antimonet mśdmt . De hieroglyfer bare tillate å anta vokalene, men den arabiske tradisjonen tilsier at uttalen er mesdemet .
I det jeg st århundre e.Kr.. AD , Celsus og Plinius bruke begrepet Latin stibium, som betyr i praksis "skilt, merking (for eksempel rundt øynene)," forskeren Jöns Jakob Berzelius forkortet XVIII th århundre i Sb , og dermed blir det kjemiske symbolet for antimon. Plinius ville ha døpt malmen på denne måten, men med et skille mellom mannlige og kvinnelige former: hannen betegner sannsynligvis stibnitten (derfor antimon sulfid), den kvinnelige, beskrevet som overlegen, tyngre, lysere og mindre sprø, er sannsynligvis l metallisk antimon funnet naturlig. Plinius bruker også ordene stimi , larbaris , alabastre , så vel som platyoftalmos, dvs. "store øyne" på gresk, etter den kosmetiske effekten av kohl .
Mye senere var det kjent fra middelalderens alkymister som antimonium . Denne middelalderske latinske formen, bevist rundt 1050, har en usikker opprinnelse:
Fra antikken har det vært en liten utvinnende metallurgi av antimon; det fortsetter i middelalderen. Det er bedre kjent fra moderne tid.
Flere nylig, kjemikere XVIII th århundre kalt Mercury liv , eller Powder Algaroth den antimon smør fremskyndet av vann .
Se antimonstriden i:
Den isotop antimon 121 representerer 57 prosent av den beregnede vekt av antimon, er det det eneste isotop stabil, med antimon 123 .
Det er omtrent tjue radioaktive isotoper , hvis atommasser varierer fra 113 til 134. Blant disse isotoper som ikke er kjent, antimon 125 , et kunstig radionuklid brukt som en radioaktiv indikator, sporadisk til stede i miljøet, veldig lite studert., Bortsett fra på noen få forurensede industriområder.
Litteraturen nevner (bio) metylerte former ( ved lave konsentrasjoner), som kan være mer bioassimilerbare.
Hans kinetiske miljø er usikkert, men det virker veldig mobilt i jord og ikke veldig biotilgjengelig for planter. Det ser ikke ut til å bioakkumulere eller biomagnify i matnett .
I organismer ser det ut til at dets toksisitet er knyttet til dets affinitet for tiolgrupper (irreversibel binding til viktige enzymer). Dens mulige økotoksisitet er ikke kjent. Ifølge IRSN har "potensialet for trofisk overføring aldri blitt studert" .
Antimon 124 er en kilde til gammastråler . Assosiert med beryllium, har det blitt brukt til å avvike visse atomreaktorer.
Den Clarke beløper seg til mellom 0,7 og 0,2 ppm eller i gjennomsnitt 0,5 g per tonn. Antimon er et sjeldent element, ti ganger mindre vanlig enn arsen. Imidlertid er den til stede i over hundre mineraler.
Antimon finnes enda sjeldnere i naturen som et naturlig element , metallisk Sb referert til som naturlig antimon ofte med spor av arsen , jern og sølv . Dette mineralet legeres noen ganger med naturlig arsen , som stibarsen eller arite . Den breithauptite er en naturlig nikkel antimonide.
For livssyklusanalyser og frykt for uttømming av såkalte abiotiske ressurser, har antimon vært enheten siden 2004 for å kvantifisere råvareforbruk. Omdannelsen av rå mengder til deres antimonekvivalenter eller kg antimon involverer den totale mengden råmateriale tilgjengelig på jorden. Dermed er det estimater i milligram antimon per kilo, i milligram antimon per liter, etc., for å estimere sjeldenheten til en beskrevet enhet.
Antimon finnes lettest i form av sulfider, kombinert eller ikke assosiert med andre metaller ( bly , kobber , sølv ).
SulfiderDen berthierite fusjonerer lett med stibnite . For å skille dem er det nødvendig å angripe med kaliumhydroksid (KOH). Stibnitt reagerer lettere enn berteritt ved å produsere et gult belegg.
Den gudmundite er et sulfid av jern og antimon FeSbS av arsenopyritt gruppen. Den wakabayashilite [(As, Sb) 6 S 9 ] [As 4 S 5 ] er en kompleks sulfid As og Sb.
Det er en stor familie av antimensulfosalter som inneholder forskjellige metallelementer som bly , sølv , sink , kobber , etc. Det er bly som oftest er representert. Vi kan for eksempel sitere:
De oksyder er generelt farget.
Den atomradius av antimon er rundt 1,41 Å , den ligger mellom den for arsen 1.21 Å og som av vismut 1,62 Å . Ioniseringsenergien er også henholdsvis mellomliggende, 199 kcal / mol mellom 226 kcal / mol og 168 kcal / mol . De viktigste fysisk-kjemiske kriteriene, fra termodynamiske broer til entalpi av atomdannelse, bekrefter utviklingen av metalloid som mot det sanne metallet i den kjemiske forstanden av vismut. På grunn av sin dårlige polariserbarhet tilnærmer antimon imidlertid ofte arsen.
Bortsett fra grå eller halvmetallisk antimon, ganske lik grå arsen, eksisterer det enkle antimonlegemet i tre faste former, hvorav to er ustabile spesielt for varme (gul Sb 4 og svart) som gjenoppretter den stabile grå formen og et eksplosivt stoff.
Den raske kondensasjonen av antimondamp gir en ikke-metallisk gul form med en tetraedral struktur, dvs. Sb 4
Med et sølvhvitt og sprøtt utseende, den enkle kroppen Sb i metallic gråmed tetthet 6.7 er et skinnende halvmetall. Det sverter ikke i luft ved romtemperatur. Den leder varme veldig dårlig og strøm ganske dårlig. Den elektriske ledningsevnen er bare 4 % av den enkle metallkobberlegemet.
Svært sprø på grunn av den lave kohesjonsenergien ved korngrensene , kan den lett reduseres til fine pulver.
Denne stabile formen som består av makromolekyler hvis atomer er anordnet i et gitter trigonal bakgrunn over 630 ° C og koker ved ca. 1380 ° C . Den fordamper veldig sakte til hvitrød. Flytende antimon øker i volum når det stivner.
Det er løselig i konsentrerte og varme svovelsyre , salpetersyre og fosforsyrer . Det genererer deretter sakte det man antar å være antimonial syre , men som finnes i form av Sb (OH) 6 - antimonationer .
Uren antimon kan renses ved fusjon med natriumkarbonat eller Na 2 CO 3 (og muligens aktivt karbon).
Det danner lett legeringer med de viktigste vanlige metaller, inkludert bly , kobber eller edle metaller. Det regnes ofte som et herdende element i legeringer, som de som er basert på bly (Pb) og tinn (Sn). Med vismut danner den såkalte vismutantimonidlegeringer med forskjellige proporsjoner som har flere elektriske egenskaper.
Det danner også assosiasjoner med arsen .
Valensen av antimon i dets forbindelser kan være II, III, V og sekundært -III.
Antimon mister elektroner og danner Sb 3+ ioner , hydrolyseres til SbO + eller til og med utfelt til Sb (O {H) 2 + i et surt medium. V-valent antimon Sb, eller Sb (V), er på et energinivå 0,58 eV høyere enn Sb (III). Sb 2 O 5 oksider praktisk talt uoppløselig i sur løsning. Det er en moderat sterk oksidasjonsmiddel.
Enkeltkroppsantimonet eller Sb 0 (Sb ved null eller elementær oksidasjonstilstand) er bare på et energinivå 0,21 eV lavere enn Sb (III). Sb (-III) representert ved den antimonial hydrogen SBH 3stuper til - 0,51 eV med hensyn til Sb 0 .
Enkel kroppsantimon reagerer rødt med oksygengass . Amfotert oksid dannet Sb 2 O 3er flyktig. Det er et hvitt, krystallinsk pulver, uoppløselig i vann. Oppvarmet blir den gul, men avkjølt, blir hvit igjen. Octhedral senarmontite, i virkeligheten av kubisk nett, blir til en antimonblomst, i form av rombohedra (stabelen av symmetriplan C3) som er homolog til valentinitt.
Sb 2 O 3senarmontitt eller kubisk nettingkrystall → Sb 2 O 3antimonblomst ustabil Valentinite struktur medAntimon antennes spontant i klorgass . Den normalt dannes kloridet er et SbCl 5 -pentaklorid, Er, og det er nødvendig å varme dette legeme langsomt mot 200 ° C for å danne triklorid SbCl 3. Likevel, antimontriklorid kan oppnås med enkle legemer hvis temperaturen reguleres til 200 ° C . Det oppnås lett ved å reagere antimon med aqua regia , med et overskudd av saltsyre . Det er en fargeløs, myk og hygroskopisk masse, som bærer det karakteristiske vanlige navnet "antimonsmør".
Den antimontrifluorid kan også lett oppnås, og antimonpentafluorid.
Antimon reagerer varmt med de andre enkle halogener, brom og jod . med fluor får kjemikeren en fargeløs og flyktig kropp, antimon trifluorid SbF 3.
Antimonhydrid SbH 3er gassen fra "stibied hydrogen" eller antimonial hydrogen fra eldgamle, også kalt stibnite i analytisk kjemi. Denne giftige gassen, veldig ustabil, er et reduksjonsprodukt i et surt medium, oppnådd for eksempel ved å helle antimon i en syreoppløsning der sinkflis bobler, noe som får reaktivt hydrogen til å koke. Det er relativt oppnådd i mindre mengder enn arsin , men mye mer enn den mer ustabile vismutinen , hvis operasjonen gjelder henholdsvis de enkle kroppene arsen og vismut. Denne gassen eksisterer ikke i alkalisk løsning, den spaltes til Sb og hydrogen. Men dens eksoterme nedbrytning kan forekomme ved den minste eksitasjon i gassform:
2 SBH 3 ustabil gass → 2 Sb krystallpulver + 3 H 2 gass medAntimon er til stede i mange mineralforbindelser, ofte assosiert med bly , i form av oksider , sulfider , sulfoksider, oksyklorider ...
Antimonsyren HSb (OH) 6 er ukjent i praksis: det er bare antimonationen, for eksempel i natriumpyroantimonat NaSb (OH) 6 , fremdeles skrevet av konvensjonen Na 2 Sb 2 O 5 (OH) 2 . 5 H 2 O, kaliumpyroantimonat.
Antimontrisulfid Sb 2 S 3Ser ofte ut som langstrakte, gråsvarte krystaller med en skarp metallisk glans. Dette er den ortorombiske maskestibnitten til mineraloger. La oss nevne den røde (oransjerøde) amorfe allotrope formen av antimontrisulfid Sb 2 S 3, denne er relativt ustabil og en svak energiinngang, ikke bare termisk, forvandler den tilbake til den første grå-svarte krystallinske formen.
Så
Sb 2 S 3oransjerød, amorf, oppvarmet og rystet → Sb 2 S 3langstrakte gråsvarte krystaller av stibnittypen medSb er til stede i mange organometalliske forbindelser . Så det er acetater, tartrater, glukonater ...
I Marsh-testen oppløses ikke antimonspeilet som oppnås ved å spalte stibinert hydrogen (stibnitt) eller antimonhydrid på overflaten av glasset, av hypoklorittløsningen , i motsetning til speilet av arsen. Antimon i et surt medium reagerer med et hydrogensulfid eller med hydrogensulfidionen for å danne et uoppløselig oransje sulfid. Det er dette fargede bunnfallet som tidligere gjorde det mulig å bekrefte tilstedeværelsen av antimon.
Det er mulig å skille As og Sb som sulfider ved å selektivt oppløse Sb 2 S 3mer basisk i saltsyre og As 2 S 3surere i ammoniumkarbonat .
Mengden antimon i forskjellige medier kan kvantifiseres ved hjelp av forskjellige analysemetoder. For å skille antimon fra matrisen til mediet, er det vanligvis nødvendig å utføre fordøyelsen ved hjelp av en syre. I lys av den høye toksisiteten til antimon, tilbyr INRS to påvisningstjenester for antimonforbindelser i blod og urin, nemlig ICP-MS eller SAA-grafittovn.
Absorpsjonslinjene er intense i nær Ultra-Violet .
Antimon og de fleste av forbindelsene er veldig giftige eller giftige, og ofte irriterende for slimhinner og hud, til og med mage og tarm (etter inntak).
Hydrogenantimonidgass eller antimonhydrid har sammenlignbar toksisitet med arsin . Toleransegrensen i arbeidsatmosfæren er 0,5 mg / m 3 luft. Det finnes noen ganger i flaskevann (fra PET som frigjør det) og i drikkevann ; gitt sin toksisitet, Health Canada har utstedt en foreløpig standard for maksimal akseptabel konsentrasjon for drikkevann, som er 6 µg / L.
I Frankrike er det to toksikologiske ark på INRS-nettstedet :
Antimon ser ut til å være giftig for sædceller , genotoksisk ( klastogent ) og reprotoksisk . Da er embryoet , fosteret og den gravide kvinnen og barnet a priori mye mer sårbare enn den voksne når det gjelder risiko. Den " perinatale komponenten " i det nasjonale bioovervåkningsprogrammet fokuserte derfor på impregnering av gravide kvinner med antimon. I anledning oppfølgingen av en kohort på 4 145 gravide kvinner fra " Elf Cohort "; kvinner som fødte i Frankrike i 2011 , unntatt Korsika og TOM ), viste urinanalysen til 990 gravide kvinner tilstedeværelsen av antimon utenfor deteksjonsgrensene i 70% av urinprøvene som ble analysert ( geometrisk gjennomsnitt : 0,04 μg / L; med 0,06 μg / g kreatinin , dvs. et nivå nær gjennomsnittene som er funnet hos kvinner (gravide eller ikke, i Frankrike og i utlandet) under tidligere studier. impregnering av gravide med denne metalloiden øker med inntak av tobakk og med inntak av flaskevann) . I industrielle og urbane områder kan luften noen ganger være en kilde til forurensning ved doser som kan være problematiske for embryoet eller den gravide kvinnen.
Den enkle kroppen som er for sprø eller har katastrofale mekaniske egenskaper, brukes svært sjelden alene. Snarere er det et tilsetningsstoff . Det var til stede i "metal of Algiers", "metal of the Queen".
Det er således en hyppig komponent av legeringer, spesielt av metaller som bly (hardheten den øker med) som brukes i fremstillingen:
Antimon er til stede i et stort antall katalysatorer, for eksempel i visse pigmenter . Han har også forskjellige industrielle og medisinske jobber.
I form av Sb 2 O 3 oksid : det reduserer forplantningen av flammer i plast .
Det går også inn i sammensetningen av PET som en katalysator rest av den polymeriser reaksjon , bli en forurensning av vann for sin del som desorberes fra plast av flaskene.
De antimonoxyder kan produsere et glass ugjennomsiktig hvit.
Antimonforbindelser brukes i sammensetningen av mange glasurer . SbF 3 antimon trifluorider et strippemiddel eller et fluoreringsmiddel. Det brukes også i keramikk.
Antimon smør eller SbCl 3er et mellomprodukt i kjemien til antimon. Den Lewis-base anvendt ved fremstillingen av katalysatorene, reagenser for syntese av A-vitamin .
Sb 2 S 3 trisulfidkan brukes til å danne fyrstikkbelysningspastaer . Den brukes i pyroteknikk, så vel som i utviklingen av røde briller.
I antikken ble antimon brukt som kilde til emetisk medisin, og forbindelsene ble spesielt brukt i kosmetikk , slik som stibnitt som tidligere ble knust for å lage kål .
Kopper eller beholdere laget av Sb-baserte legeringer ble brukt til å bevare vin, hvorav noen komponenter reagerer med antimon for å danne giftige legemer med en kraftig emetisk effekt. Dermed kunne de rike romerske festene, etter å ha fått dem til å kaste opp, fortsette å sluke delikatessene, servert av deres slaver. Denne voldelige bruken gikk over i gresk-romersk medisin.
I 1566 forbød parlamentet i Paris bruk i medisin , et tiltak som fakultetet i Montpellier nektet å respektere.
De 30. juni 1658, Ludvig XIV ble utsatt for alvorlig matforgiftning under fangsten av Bergues i Nord. Mandag 8. juli mottok han de siste sakramentene, og vi begynte å forberede oss på arven hans. Men François Guénault (1586-1667), Anne av Østerrikes lege, ga ham en emetikum basert på antimon og vin , som kurerte ham "mirakuløst". Kongen autoriserte bruk av antimon til medisinske formål.
Dens forbindelser brukes til å kurere parasittiske sykdommer, slik som megluminantimonat for leishmaniasis hos mennesker og hunder.
På apotek er det stibia- salver som skal redusere smerte.
De viktigste antimonmalmene er i orden stibnitt Sb 2 S 3til stede i massive årer (kanskje mer enn 71 % av den direkte produksjonen), valentinitten Sb 2 O 3tidligere i Algerie), antimon (oxy) hydroksid Sb 2 O 4 . H 2 O. Utnyttelsen av andre oksider av antimon eller hydroksider av antimon er enda sjeldnere.
I 1990 var de viktigste antimon-gruvedriftene Kina, Russland, Sør-Afrika, Bolivia, Mexico, Canada og Australia.
Malmene hovedsak basert stibnite, men også kvarts eller andre helle rester er knust, beriket med flotasjon og deretter smeltet ved 550-600 ° C . En grå masse strømmer til bunnen av digelen fordi stibnitten eller antimon-trisulfidet er lett smeltbar. Den krystalliserer seg deretter i krystallinske nåler, denne massen kalles "rå antimon".
Metallet oppnås deretter ved å steke sulfider og / eller ved reduksjon via karbonmonoksid , operasjoner perfeksjonert av franske smelteverk under Belle Époque .
La oss først gi den eksoterme reaksjonen av steking i en roterende ovn:
Sb 2 S 3solid nålkrystall + 9 O 2 gass (luft) → 2 Sb 2 O 3fast pulver + 6 SO 2 svoveldioksydgass medDet blir fulgt av reduksjonen med kull (aktivt karbon) som foregår i en smelteovn, det vil si en ovn med rask oppvarmingsøkning. Her er den generelle reaksjonen:
2Sb 2 O 3fast pulveraktig krystall + 3 C trekull → 4 Sb avleiring i rombohedra + 3 CO 2 karbondioksydgassTil slutt gir vi stekereaksjonen i en gropeovn.
2 Sb 2 O 3pulverformig krystallfast + Sb 2 S 3fast krystall i nåler → 6 Sb avsetning i rombohedra + 3 SO 2 svoveldioksydgassRaffinering av antimon er typisk for halvmetaller. Det kan utføres ved sublimering eller ved sonefusjon.
Det er ofte et biprodukt fra raffinering eller metallurgi av bly, kobber og sølv. Men en ikke ubetydelig del av antimonet kan også gjenvinnes under behandling av avfall .
Antimon er en ikke-fornybar ressurs , produsert i følgende land:
Land | Tonn | % av totalt |
---|---|---|
Folkerepublikken Kina | 126.000 | 81.5 |
Russland | 12.000 | 7.8 |
Sør-Afrika | 5,023 | 3.3 |
Tadsjikistan | 3.480 | 2.3 |
Bolivia | 2.430 | 1.6 |
Totalt 5 land | 148 933 | 96.4 |
Total verden | 154.538 | 100,0 |
2003- tall , metall inneholdt i malm og kraftfôr, kilde: State of the World 2005
Kina produserte 87% av verdens forsyning i 2006.
Samlet produksjon, inkludert søppeloppsamling, var i 1990 allerede 90 000 t .
Under Belle Époque var Frankrike en av verdens ledende produsenter av antimon med Mayenne-stedene i Laval , Korsika i Ersa , Luri eller Meria , Auvergne i Massiac , Ouche eller Sianne-dalen , hvor grunnleggeren Emmanuel Chatillon forbedrer stekeprosessen, industriell metallurg Emmanuel Basse Vitalis rasjonaliserer utvinning og produksjon ... for ikke å nevne de algeriske gruvene til gruveselskapet Lucette .
Frankrike var dermed verdens ledende produsent av antimon mellom 1890 og 1910 takket være produksjonen av Compagnie des mines de La Lucette , eier av forekomster i Mayenne , nær Laval , og av antimongruvene i Auvergne .
I 2016 var Frankrike en nettoimportør av antimon, ifølge fransk toll. Gjennomsnittlig importpris per tonn er € 5500.
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 1. 3 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | ||||||||||||||||
1 | H | Hei | |||||||||||||||||||||||||||||||
2 | Li | Være | B | VS | IKKE | O | F | Født | |||||||||||||||||||||||||
3 | Ikke relevant | Mg | Al | Ja | P | S | Cl | Ar | |||||||||||||||||||||||||
4 | K | Den | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Eller | Cu | Zn | Ga | Ge | Ess | Se | Br | Kr | |||||||||||||||
5 | Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | CD | I | Sn | Sb | Du | Jeg | Xe | |||||||||||||||
6 | Cs | Ba | De | Dette | Pr | Nd | Pm | Sm | Hadde | Gd | Tb | Dy | Ho | Er | Tm | Yb | Lese | Hf | Din | W | Re | Bein | Ir | Pt | På | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | På | Rn | |
7 | Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Kunne | Er | Cm | Bk | Jf | Er | Fm | Md | Nei | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Cn | Nh | Fl | Mc | Lv | Ts | Og | |
8 | 119 | 120 | * | ||||||||||||||||||||||||||||||
* | 121 | 122 | 123 | 124 | 125 | 126 | 127 | 128 | 129 | 130 | 131 | 132 | 133 | 134 | 135 | 136 | 137 | 138 | 139 | 140 | 141 | 142 |
Alkali- metaller |
Alkalisk jord |
Lanthanides |
Overgangs metaller |
Dårlige metaller |
metall loids |
Ikke- metaller |
halogen gener |
Noble gasser |
Varer uklassifisert |
Actinides | |||||||||
Superaktinider |